Myrra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Myrra
Myrratreet

Myrra er saft av Commiphora-arter og Burseraceae. Treet vokser i Arabia og Afrika. Sekretet er svettet ut av barken og tørret i luft. Utseende er gulbrune eller rødbrune, uregelmessige, sprø korn eller klumper av vekslende størrelse. Deres overflate er dekket av hvit-gult støv. Bruddet er hvelvet, fettglinsende, gulbrunt til rødbrunt, ofte med matte, hvite årer og lysere flekker. Tynne stykker er gjennomskinnelig. Lukten er aromatisk; smaken er bitter, rivende.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ifølge myten skal myrraen ha fått sitt navn etter prinsessen Myrrha som var datter til kong Cinyras. Denne prinsessen ble så grepet av forbudt kjærlighet at hun flyktet til Arabia der hun sank ned i en dyp sorg. Venus forvandlet henne til det treet som bærer hennes navn og som ennå gråter tårer, den bitre men rennende og helsebringende myrraen. Egypterne hentet myrra fra landet Punt, sør for Egypt og brukte det til balsamering av sine døde. Myrra nevnes ofte i Bibelen f.eks. i første Mosebok 37:25[1] . Dette viser at den var en betydelig handelsvare allerede for 3500 år siden. Den ble brukt i israelittenes hellige smurning[2], til parfyme og røkelse og inngikk i den drikk en gav de dødsdømte.

Bruk av myrra[rediger | rediger kilde]

Myrratinktur

Grekerne brukte myrra og røkelse. I Apollotempelet i Miletus i år 243 f. Kr. var der gull- og sølvkar, virak, myrra, kanel og andre krydder. Dioskorides beskriver flere ulike sorter myrra, men tilrår bare at den brukes som er frisk, lett, ensfarget men hvite striper i bruddet. Den skal også være bitter i smaken, velluktende og skarp. Plinius beskriver en spesiell myrra som er samlet uten inngrep i treet, og som inngikk i israelittenes tempelrøkelse. Også i Koranen blir myrra nevnt. Myrra ble brukt mot et stort antall sykdommer. Den ble brukt alene og i blanding med andre legemiddel både til inntaking og til inngniding, i blanding med ”kvikkemelk” til øyensalve, til munnvann, mot dårlig lukt i armhulene, til tygging ved dårlig ånde og til snusing mot snue osv. En myrratinktur ble brukt for å få fortgang i fødselen, for å fremkalle menstruasjon og mot lammelser ved slagtilfeller. Myrra ble også brukt som tannpulver og tanntinktur. Selv om undersøkelser av myrraens virkninger mangler, ble den brukt som hostestillende middel og stimulerende middel.

Den tredje gaven Jesusbarnet fikk av De vise menn var myrra.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • ^ 1.mos. 37:25 , 25 Så satte de seg ned for å få seg mat. Da de så opp, fikk de øye på en karavane med ismailitter, som kom fra Gilead. De førte gummi, balsam og harpiks med seg på kamelene sine og var på vei til Egypt.
  • ^ 2.mos. 30: 23, 23 Ta krydder av beste slag: 500 sekel fin myrra, halvparten så mye eller 250 sekel velluktende kanel, 250 sekel kalmus 24 og 500 sekel kassia, alt etter helligdommens vekt, og dessuten en hin olivenolje. 25 Av dette skal du lage en hellig salvingsolje, en kryddersalve, slik som salveblanderne gjør det. En hellig salvingsolje skal det være.
  • Lindgren, John: Läkemedelsnamn Lund 1918,