Terpentin
Terpentin er en gjennomsiktig, tregtflytende og sterkt luktende væske som fås ved å destillere harpiks fra furutrær. Den består av terpener, da spesielt som bisykliske monoterpener.
Terpentin blir benyttet som et løsningsmiddel for oljemaling og lakk, og som råmateriale i kjemisk industri. Stoffet er også løsningsmiddel for voks i polisher, vannfast sement, rengjøringsmiddel, desinfeksjonsmiddel, gummi, tekstiler og mer.
Historie[rediger | rediger kilde]
Ordet terpentin kommer fra Gresk terebinthine (via tysk og latin) og var navnet på treet som terpentinet opprinnelig kom fra ved destillasjon av harpiks.[1]
Terpentin har blitt anvendt medisinsk i uminnelige tider.
Tidlig på 1900-tallet ble terpentin brukt som lampeolje som en billig erstatning for hvalolje. Mest brukt utendørs på grunn av den sterke lukten.[2]
Produksjon[rediger | rediger kilde]
En av de tidligste kildene til terpentin var terpentintreet Pistacia terebinthus, et tre som vokser i middelhavsregionen.
Terpentin fås ved destillasjon av harpiks fra diverse furuarter: strandfuru (Pinus pinaster), aleppofuru (Pinus halepensis), sumpfuru (Pinus palustris), virakfuru (Pinus taeda), gullfuru (Pinus ponderosa) med flere.
Når man bruker furutrær i produksjon av kjemisk papirmasse med sulfatprosessen, får man terpentin som biprodukt. Dette blir ofte brent på bruket for energiproduksjon.
Anvendelser[rediger | rediger kilde]
Det er to industrielle hovedanvendelser av terpentin: løsemiddel og kilde til råvarer for organisk syntese. Som løsemiddel har det blitt erstattet av billigere mineraloljebaserte løsemidler.
- Terpentin har meget gode tørkeegenskaper og er derfor mye brukt til malings- og lakkeringsfortynner. I løpet av en tre timers malingsøkt har 80–90% av terpentinen fordampet. Den benyttes også til å fortynne andre produkter til rett viskositet og til å vaske malingsutstyr.
- I parfymeindustrien har terpentin blitt anvend som utgangspunkt for syntese av diverse luktstoffer.
- Pinener som kamfer, linalool, terpinol og geraniol blir vanligvis lagt fra terpentin.
- Kolofonium fås som destillasjonsrest ved destillasjon av harpiks. Det består av en blanding di- og triterpener. Det anvendes til å smøre fiolinbuer og som råvare i kjemisk industri.
- Terpentil anvendes også som lukttilsetting i rengjørings- og sanitærprodukter, da det har en «antiseptisk lukt».
Medisinsk eliksir[rediger | rediger kilde]
Terpentin har blitt anvendt blant annet til sårbehandling, behandling av lus, og som inhaleringsmiddel mot nese- og halsproblemer. Terpentin finnes fortsatt i diverse produkter som anvendes i naturmedisin.
Selv om innvortes bruk er uvanlig i dag, ble terpentin tidligere (smaksatt med søtstoffer) anvendt mot parasitter som f. eks. bendelorm og på grunn av sin antatt antiseptiske og vanndrivende egenskaper som en generell vidunderkur.[3][4]
Farer[rediger | rediger kilde]
Terpentin er et organisk løsemiddel og gir mange av de samme skader som andre løsemidler. Dampen kan irritere hud og øyne, skade lungene og åndedrettsystemet i tillegg til sentralnervesystemet. Det kan forårsake nyresvikt ved inntak. Terpentin er også ekstremt brannfarlig.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Barnhart, R.K. (1995). The Barnhart Consise Dictionary of Etymology. New York: Harper Collins. ISBN 0062700847.
- ^ Charles H. Haswell. «Reminiscences of New York By an Octogenarian (1816 - 1860)».
- ^ «Rural Life in the United States: Home Remedies». American Memory Timeline. The Library of Congress. 2002. Besøkt 22. februar 2008.
- ^ Delbert Trew (15. juni 2007). «Coal Oil was Useful All-Purpose Home Remedy». Texas Escapes. Blueprints For Travel, LLC. Besøkt 22. februar 2008.