Andreaskors
Andreaskors, eller X-kors er et kors med diagonale armer formet som et X. Det har fått sitt navn etter apostelen Andreas, som ifølge legenden døde som martyr på et slikt kors. Andreaskors forekommer som skrifttegn i mange kulturer, i kunst og dekorasjoner, i heraldikk, flaggvesen, bumerker, logoer og andre kjennetegn.
Andreaskors inngår også som en del av den synlige konstruksjonen (avstiving) i norske stavkirker.
Andreaskors i flagg, våpenskjold og bumerker [rediger]
I flagg kan vi se den enkle form av andreaskorset i et ensfarget diagonalkors på ensfarget bunn, men det finnes flere variasjoner av denne formen. Blant andreaskors i flagg er Russlands orlogsflagg, som har et blått andreaskors på hvitt, og Skottlands flagg, som har et hvitt andreaskors på blå bakgrunn. I britisk språkbruk omtales gjerne kun det hvite diagonalkorset på blå bunn som andreaskors, mens denne begrensningen ikke gjelder utenfor Storbritannia. Det som britene ville kalle «St.Patrikskors», det vil si rødt diagonalkors på hvit bunn, kalles i andre land for andreaskors. For eksempel har Alabama andreaskors.
I Norge fører Krødsherad kommune gult eller gull andreaskors på blå bunn som flagg og våpenskjold. Slektsvåpenet til den norske – og opprinnelig skotske – slekten Christie, har i gull skjold et svart andreaskors fulgt av fire femoddete svarte stjerner.
Andreaskors forekommer blant nasjonalflagg for selvstendige stater. Jamaica fører gult andreaskors i kombinasjon med svart og grønt, mens Burundi har et hvitt andreaskors mot grønn og rød bakgrunn, men her er det også en hvit stjerneprydet skive i midten. Tidligere førte Seychellene et hvitt andreaskors på blå og rød bunn, men dette er ikke lenger i bruk.
I noen flagg kombineres andreaskorset med det ordinære gjennomgående korset, «georgskors» i britisk terminologi. Storbritannias og Baskerlands flagg er eksempler på dette, og også Russlands og Estlands orlogsgjøs.
I bumerker er andreaskorset formet av to skrått krysslagte streker (også kalt «staver»), og denne figuren blir også kalt et «kryss». Denne bumerkefiguren er en grunnform og har ofte tillegg av flere streker som er like lange eller kortere. Et kryss som består av tre staver ligner både runen Hagl og sammenstillingen av I og X som finnes brukt som symbol for navnet Jesus Kristus.
Litteratur [rediger]
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987
- Jan Raneke (redaktør): Nordisk heraldisk terminologi, Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990)
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
Andre land
- Poul Bredo Grandjean: Dansk Heraldik, København 1919 (bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet)
- Le Baron Stalins: Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch, Paris 1952
- Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
- Whitney Smith: Flags through the ages and across the world, McGraw-Hill Book Co,Maidenhead 1975
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981,side 18 (saltire)
- Carl-Alexander von Volborth: The Art of Heraldry, Dorset 1987
- Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige,Lund 2001
Galleri [rediger]
-
Skottlands flagg består av et hvitt andreaskors på blå bakgrunn
-
Våpenskjold for Krødsherad kommune med gjennomgående andreaskors
-
«Svevende» andreaskors i skjoldet til den tyske kommunen Bestwig,Nordrhein-Westfalen
