Hopp til innhold

Versjoner av Fedora: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ranværing (diskusjon | bidrag)
Autopatruljerte
200 492 redigeringer
Ranværing (diskusjon | bidrag)
Autopatruljerte
200 492 redigeringer
Linje 2 427: Linje 2 427:
}}
}}
*{{Kilde bok
*{{Kilde bok
| ref=Negus2009
| ref=Negus2009A
| forfatter=Negus, Christopher
| forfatter=Negus, Christopher
| utgivelsesår=2009
| utgivelsesår=2009
Linje 2 439: Linje 2 439:
}}
}}
*{{Kilde bok
*{{Kilde bok
| ref=Negus2009
| ref=Negus2009B
| forfatter=Negus, Christopher
| forfatter=Negus, Christopher
| utgivelsesår=2009
| utgivelsesår=2009
Linje 2 535: Linje 2 535:
}}
}}
*{{Kilde bok
*{{Kilde bok
| ref=Petersen2013
| ref=Petersen2013A
| forfatter=Petersen, Richard Leland; Haddad, Ibrahim
| forfatter=Petersen, Richard Leland; Haddad, Ibrahim
| utgivelsesår=2003
| utgivelsesår=2013
| artikkel=
| artikkel=
| redaktør=
| redaktør=
Linje 2 545: Linje 2 545:
| isbn=978-1-93628-063-6
| isbn=978-1-93628-063-6
| id=ISBN 19-362806-3-9
| id=ISBN 19-362806-3-9
}}
*{{Kilde bok
| ref=Petersen2013B
| forfatter=Petersen, Richard Leland
| utgivelsesår=2013
| artikkel=
| redaktør=
| tittel=Beginning Fedora Desktop: Fedora 18 Edition (Expert's Voice in Linux)
| side=
| forlag=Apress; 1. utgave, 11. november 2013
| isbn=978-14-302656-2-7
| id=ISBN 14-302656-2-0
}}
}}
*{{Kilde bok
*{{Kilde bok

Sideversjonen fra 6. nov. 2015 kl. 19:48

Fedora
Nyeste versjon23
Nyeste beta-versjon23 Betautgave (22. september 2015)
PlattformX86-32, x86-64, PowerPC, IBM POWER, Intel Itanium, SPARC, PA-RISC, MIPS, z/Architecture, ARM AArch64
SkrivebordsmiljøGNOME, KDE, Xfce, LXDE, LXQT, Sugar, MATE, Cinnamon, Enlightenment
OS-familieGNU/Linux
KjerneMonolittisk kjerne
Nettstedfedoralinux.org
Last nedhttps://getfedora.org/nb/workstation/download
ForgjengerRed Hat Linux

Versjoner av Fedora er en oversikt over ulike versjoner av operativsystemet og Linux-distribusjonen Fedora. Fedora blir utviklet av Fedora Project og sponset av Red Hat. Den er etterfølgeren til Red Hat Linux. Den er også den frie versjonen av det kommersielle operativsystemet Red Hat Enterprise Linux (RHEL), som er selskapets offisielle operativsystem.

Fedora oppdateres med nye versjoner hver 6.-12. måned. Brukerstøttens varighet for den enkelte versjon varierer mellom 11 og 18 måneder. De som ønsker et mer stabilt system, kan heller velge RHEL. Det går 2–3 år mellom versjonene, og hver versjon har 10–13 års kundestøtte. Noe lignende gjelder Linux distribusjonen Ubuntu; den oppdateres ofte, men lanseres i egne Long Time Support (LTS)-utgaver for de som ønsker mer stabilitet.

De seks første versjonene var delt i Fedora Core og Fedora Extras. Den første delen bestod av operativsystemet og andre basisprogrammer som ble vedlikeholdt av programvareutviklere hos Red Hat. Fedora Extras var en programpakke med fri programvare som ikke var utviklet av Red Hat.[a][1] I versjon 7 ble de slått sammen til ett produkt under navnet Fedora.

Første versjon ble lansert 6. november 2003. Den 23. versjon ble lansert 3. november 2015.

Grafiske brukergrensesnitt

Den første versjon av Fedora benyttet distribusjonen XFree86 4.3.0. Dette var en fri implementasjon av vindussystemet X. Under mesteparten av 1990-årene frem til like etter århundreskiftet var dette prosjektet kilden til de fleste innovasjoner innenfor vindussystemet X.

Vindusbehandleren Awesome for vindussystemet X.
Foto: Magnus Manske

I februar 2004 ble ansvaret for vindussystemet X overført fra Open Group til X.Org Foundation, og samtidig ble det også fri programvare under en ny lisens. Den 18. mai 2004 ble versjon 2 av Fedora lansert med vindussystemet X, versjon 11 release 6.7 (X11R6.7). Denne er stadig blitt oppgradert, og versjon 23 kommer sammen med versjon 11, release 7.7 (X11R7.7).

X.Org Server versjon 1.0.1 ble lansert i versjon 5. Versjon 23 av Fedora benytter versjon 1.18.0 av X.Org Server.

I tillegg har tre ulike vindusbehandlere for vindussystemet X vært tilgjengelige for Fedora. Openbox ble lansert i versjon 1, og har fulgt versjonene frem til versjon 23. Awesome har fulgt Fedora siden versjon 8. En tredje vindusbehandler for Fedora er Ratpoison.

I versjon 22 begynte Red Hat overgangen til Wayland, og denne versjonen hadde eksperimentell støtte for versjon 1.7. Wayland er både raskere og enklere enn vindussystemet X, og ble lansert for å erstatte dette. Versjon 23 leveres med Wayland versjon 1.9.

GNOME har vært standard skrivebordsmiljø siden begynnelsen. Også KDE har vært med siden begynnelsen som et alternativ. I tidens løp har flere andre fulgt med distribusjonen som et alternativ: Lettvektsmiljøet Xfce har vært med siden versjon 3, lettvektsmiljøet LXDE og Sugar utviklet for barn siden versjon 10, MATE og Cinnamon siden versjon 18, Enlightenment siden versjon 20 og LXQT siden versjon 22.

Arkitekturer

Primære

Primære datamaskinarkitekturer for bruk av operativsystemet er de offisielle plattformene til Red Hat.[2] Selskapet støtter eller har støttet:

Fedora 13 på en Genesi Efika MX smartbok med ARM Cortex-A8 32-biter mikroprosessor
Foto: Cesar Cardoso (1. juli 2011)
  • PowerPC var en primær arkitektur fra versjon 4 til og med versjon 12. Den kom i to forskjellige utgaver for henholdsvis 32-biter PowerPC G3 og 64-biter PowerPC G5. Den er ikke lenger en offisiell plattform.
  • 64-biter ARM AArch64 har vært en primær arkitektur siden versjon 20.

Fedora for de primære arkitekturene er ment for flertallet av brukerne. De blir ikke lansert før oppdagede funksjonelle feil i testutgavene er rettet.

Sekundære

I tillegg har Fedora for sekundære arkitekturer gjennomgått sine egne utviklingslinjer. Disse distribusjonene er ment for motiverte utviklingsteam innenfor den aktuelle arkitektur. Kjente feil kan derfor forekomme i lanseringer, ettersom det forutsettes at kompetente programmerere blant brukerne vil kunne rette dem.

  • Siden versjon 15 har PowerPC og IBM POWER vært sekundære arkitekturer. Støtten for 32-biter PowerPC G3 og PowerPC G4, såvel som POWER1 og POWER2, opphørte i versjon 18. 64-biter utgaven støtter ikke POWER3 eller POWER4 lenger; minstekravet er POWER5. Versjon 18 innførte flere optimaliseringer for POWER7.
  • Versjon 9 kom i en utgave for Intel Itanium; det er ikke kommet senere versjoner for denne arkitekturen.
  • Versjon 11 for Hewlett Packards Precision Architecture (HP PA-RISC) kom aldri lenger enn til pre-alpha stadiet.
  • Red Hat Linux hadde flere versjoner for SPARC; bortsett fra en utgave for versjon 12 har ikke dette vært en sekundær arkitektur i Fedora.
  • 32-biter ARM fra versjon 12 til 15 og videre fra versjon 17 til 19.
  • Siden versjon 14 har IBM z/Architecture vært sekundær arkitektur.
  • MIPS ble støttet som en sekundær arkitektur i versjon 11, 12 og 13. Fra versjon 21 har det på nytt vært en sekundær arkitektur.

Fedora Core 1 «Yarrow»

Fedora Core 1 sammen med GNOME 2.4
Foto: Koman90

Dette var den første versjonen av Fedora. Den ble lansert 6. november 2003, under kodenavnet Yarrow.[3][4][5] Den var basert på Red Hat Linux versjon 9.[6] Red Hat opphevet støtten for denne versjonen den 20. september 2004.[7]

Fedora Core 1 ble levert sammen med versjon 2.4.19 av Linux-kjernen.

GNU Compiler Collection (GCC) versjon 3.2.3 fulgte også med, deriblant den frie C-kompilatoren GNU C og det frie C-standardbiblioteket GNU C Library (Glibc) versjon 2.3.2.

Vindussystemet X (X11R6.6) var ennå ikke fri programvare, men var proprietær programvare som var eid av Open Group. Red Hat benyttet derfor klonen XFree86 4.3.0.

Fedora Core 1 ble levert sammen med to skrivebordsmiljøer: GNOME 2.4 og K Desktop Environment (KDE) 3.1.4.[3]

Fedora Core 1 var beregnet på x86-arkitekturen, og kom i to utgaver: En 32-biter og en 64-biter versjon. 32-biter utgaven var beregnet på Intel 80386 eller høyere. De to eneste 64-biter x86 mikroprosessorer på denne tiden var AMD Opteron og AMD Athlon 64.

Fedora Core 2 «Tettnang»

Denne versjonen ble lansert 18. mai 2004, med kodenavnet Tettnang.[8][9] Support opphørte den 11. april 2005.[10]

Fedora Core 2 med GNOME 2.6.
Foto: Mewtu

Det var tre store nyheter i denne versjonen. Den første var at Linux-kjernen var oppgradert fra 2.4.19 til 2.6.4.[8] Dette var en større oppgradering på flere områder; for nyhetene i versjon 2.6 henvises det til en egen artikkel. Den andre nyheten var at vindussystemet X endelig var blitt fri programvare, med etableringen av X.Org Foundation. Fedora kunne derfor gå bort fra det frie alternativet XFree86, og ble lansert med revisjon 11, release 6.7 (X11R6.7) av vindussystemet X.[8]

Den tredje store nyheten var at Core 2 ble distribuert i en egen versjon med sikkerhetsrutiner (SELinux), utviklet av den amerikanske etterretningsorganisasjonen National Security Agency.[11][12] Sikkerhetsrutinene var i utgangspunktet slått av fordi de radikalt påvirket måten operativsystemet kjørte på.[11]

Ellers ble Fedora Core 2 levert sammen med GCC versjon 3.3.3 og glibc versjon 2.3.3.[8] GNOME var oppdatert til versjon 2.6 og KDE til 3.2.2.[8] I tillegg var denne versjonen forsynt med Xfce 4.0.0, et lettvekts skrivebordsmiljø som fungerte som et alternativ.[8]

Den støttede arkitekturen var fortsatt x86, i 32-biter og 64-biter utgaver. Intel Pentium 4 («Prescott»-utgaven) var i mellomtiden blitt lansert som en 64-biter konkurrent til AMD Athlon64.

Fedora Core 3 «Heidelberg»

Denne versjonen ble lansert 8. november 2004 under kodenavnet Heidelberg.[13][14][15] Den hadde support frem til 16. januar 2006.[16]

Fedora Core 3 med GNOME 2.8
Foto: Rbuj

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.9.[13]

GCC var oppgradert til versjon 3.4.2,[13] mens standardbiblioteket (glibc) fortsatt var i versjon 2.3.3.[13]

Vindussystemet X var oppdatert til versjon 6.8 (X11R6.8).[13][14] GNOME var oppdatert til versjon 2.8[13][14] og KDE til 3.3.0.[13][14] Xfce 4.0.0 ble fortsatt som et alternativ.[13]

SELinux ble også satt som standard, der brukeren selv eksplisitt måtte velge om sikkerhets-prosedyrene skulle være like strenge som i versjon 2.[13][14] Operativsystemlasteren LILO (Linux Loader) var erstattet med GRUB (Grand Unified Boot Loader).[13] Andre nyheter var støtte for indisk skrift, multimedieavspilleren Helix Media Player, og nettleseren Mozilla Firefox 1.0.[13][17] Det var også den første versjon som tilbød tilleggspakken Fedora Extras.[17]

Den underliggende arkitektur var x86 i 32-biter og 64-biter utgaver.

Fedora Core 4 «Stentz»

Fedora Core 4 ble lansert 13. juni 2005, med kodenavnet Stentz.[18][19] Support opphørte 7. august 2006.[20]

Fedora Core 4 med GNOME 2.10 og bakgrunnsbildet Clearlooks theme.
Foto: UWCTransferBot

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.11.[18]

GCC var oppgradert til versjon 4.0.0,[18] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.3.5.[18]

Vindussystemet X var oppdatert til versjon 6.8.2 (X11R6.8.2).[18] GNOME var oppdatert til versjon 2.10[18] og KDE til 3.4.[13] Xfce var oppgradert til versjon 4.2.2, men var flyttet til Fedora Extras.[21]

Core 4 hadde bakgrunnsbildet Clearlooks theme, som var inspirert av Red Hat Bluecurve theme,[21] og ble levert sammen med versjon 2.0 av OpenOffice.org,[21] såvel som den mikrokjernebaserte virtualiserings-monitoren Xen.[21] SELinux ble også forbedret, med mer enn 80 nye sikkerhetsmekanismer.[21]

Den underliggende arkitekturen var x86, i 32-biter og 64-biter utgaver; men i tillegg ble det levert to utgaver for PowerPC, en utgave for 32-biter PowerPC G3 og en utgave for 64-biter PowerPC G5.[21]

Fedora Core 5 «Bordeaux»

Fedora Core 5 med GNOME 2.14 og bakgrunnsbildet Fedora Bubbles.
Foto: Torax
Fedora støttet 32-biter PowerPC G3 og 64-biter PowerPC G5 som primære arkitekturer fra versjon 4 til versjon 12.
Foto: Henriok

Denne versjonen ble lansert 20. mars 2006, med kodenavnet Bordeaux.[22][23][24][25] Support opphørte 2. juli 2007.[26]

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.16.[22]

GCC var oppgradert til versjon 4.1.0,[22] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.4.[22]

Vindussystemet X var oppdatert til versjon 7.0 (X11R7.0).[22] GNOME var oppdatert til versjon 2.14[22] og KDE til 3.5.1.[22] Xfce versjon 4.2.3.2 var tilgjengelig gjennom Fedora Extras.[22]

Dette var den første utgaven av Fedora som erstattet LinuxThreads med Native POSIX Thread Library. Det førstnevnte var en lenge avlegs Linux-implementasjon og en klone som var blitt beholdt av kompatibilitetshensyn.[27]

Det var også første utgaven av Fedora som inkluderte Mono og verktøy bygd med det slik som søkesystemet Beagle, fotohåndteringsprogrammet F-Spot og notisblokken Tomboy.[22]

Pakkesystemet Yellow dog Updater, Modified (yum) ble også introdusert, for installering, oppgradering, konfiguering og fjerning av programvare fra en datamaskin.[22] Denne versjonen ble levert sammen med OpenOffice.org 2.2.[22]

Core 5 introduserte bakgrunnsbildet Fedora Bubbles.[27][25][28]

Slik tilfellet var i forrige versjon, kom også versjon 5 i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86, og 32-biter og 64-biter for PowerPC.[27]

Fedora Core 6 «Zod»

Denne versjonen ble lansert 24. oktober 2006, og hadde kodenavnet Zod.[29][30] Support opphørte 7. desember 2007.[31] Denne versjonen var svært populær. I januar 2007 hadde den passert 1 million nedlastinger,[32] og i mars samme år 2 million nedlastinger.[33]

Fedora 6 med GNOME 2.16. AIGLX og Compiz er aktivert og viser en halvtransparent Nautilus.
Foto: Tene~commonswiki

Kodenavnet er hentet fra General Zod i tegneseriene om Supermann.[34]

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.18.[29]

GCC var oppgradert til versjon 4.1.1,[29] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.5.[29]

Vindussystemet X var oppdatert til versjon 7.1 (X11R7.1).[35] GNOME var oppdatert til versjon 2.16,[35] mens KDE var oppdatert til 3.5.4.[35] Xfce 4.3.2.2 var fortsatt tilgjengelig i Fedora Extras som et valg.[35]

Denne versjonen introduserte støtte for vindusbehandleren Compiz og AIGLX (en teknologi som muliggjør GL-akselerte effekter).[29][35] Programmet Smolt gjorde det mulig for brukere å informere utviklere om hvilken type maskinvare som brukerne benyttet.[35] Mozilla Firefox 1.5 ble standard nettleser,[35] og Openoffice.org 2.2 var standard kontorprogramvare. I denne versjonen ble bakgrunnsbildet Fedora Bubbles erstattet av Fedora DNA.

Slik tilfellet var i forrige versjon, kom det fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86, og 32-biter og 64-biter for PowerPC.[35]

Fedora 7 «Moonshine»

Denne versjonen ble lansert 31. mai 2007, og hadde kodenavnet Moonshine.[36][37] Support opphørte 13 juni 2008.[38]

Fedora 7 med bakgrunnsbildet Flying High.
Foto: Magnus Manske
Fedora 7 innlogging.
Foto: Reiskeks~commonswiki

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.18.[36]

GCC var oppgradert til versjon 4.1.2,[39] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.6.3.[39]

Vindussystemet X var oppdatert til versjon 7.2 (X11R7.2).[39] GNOME var oppdatert til versjon 2.18,[39] mens KDE var oppdatert til 3.5.6.[39] Xfce var igjen del av distribusjonen og ble levert i versjon 4.4.1.[39]

Bakgrunnsbildet Fedora DNA var erstattet av Flying High.[39] Openoffice.org 2.2 og nettleseren Mozilla Firefox 2.0 ble levert sammen med distribusjonen.[39] Rask brukersvitsjing var fullt integrert som standard.[39] Det var flere oppdateringer av SELinux, deriblant et nytt setroubleshoot verktøy for debugging av SELinux sikkerhetsvarslinger, og et nytt omfattende system-config-selinux verktøy for detaljoppsett.[39]

Den største forskjellen mellom Fedora Core 6 og Fedora 7 var at Fedora Extras var slått sammen med Fedora Core til èn programvarepakke.[36] Programmer som Pungi, Live CD Creator og Revisor sørget for at brukeren kunne inkludere programmer fra en hvilken som helst tredje part.[36]

Der var tre offisielle spins tilgjengelige for Fedora 7:[39]

  • Live, i to versjoner, en med GNOME og en med KDE. Live-versjonen kunne kjøres fra CD-ROM, uten å installeres på harddisken.
  • Fedora. En DVD som inkluderte alle større programvarepakker i denne versjonen.
  • Everything. Inkluderte og installerte alt via Yellow dog Updater, Modified (yum) over internett.

Fedora 7 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.

Fedora 8 «Werewolf»

Denne versjonen ble lansert 8. november 2007 under kodenavnet Werewolf.[40][41] Support opphørte 7. januar 2009.[42]

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.23.1.[43]

Fedora 8 med GNOME 2.20 og bakgrunnsbildet Infinity
Foto: Nyat
Skrivebordet i den russiske versjonen.
Foto: Magnus Manske

GCC ble levert i versjon 4.1.2 liksom i Fedora 7,[43] men standardbiblioteket (glibc) var oppgradert til versjon 2.6.90.[43]

Vindussystemet X ble levert i versjon 7.2 (X11R7.2) liksom i forrige versjon.[43] GNOME var oppdatert til versjon 2.20,[43] og KDE til 3.5.8.[43] Xfce ble levert i versjon 4.4.1, liksom i Fedora 7.[43][44]

Fedora 8 inkluderte bakgrunnsbildet Infinity, som kunne forandres i løpet av dagen for å reflektere dagens klokkeslett, og et nytt skrivebordstema kalt Nodoka. [43]

Noen av nyhetene i Fedora 8 var:[43]

  • PulseAudio – en lyd daemon som lar ulike programmer styre lyden. Fedora var den første Linux distribusjonen som hadde programmet som standard.[43]
  • system-config-firewall – en nytt verktøy for konfigurering av brannmuren som erstattet system-config-securitylevel i tidligere utgaver.
  • Codeina – et verktøy som veiledet brukere til å kjøpe kodeker fra Fluendo; den kunne erstattes med GStreamer fra Livna som er gratis.
  • IcedTea – et prosjekt som hadde som mål å tilføre Fedora OpenJDK-funksjonalitet.
  • NetworkManager – raskere og sikrere nettverksforbindelser.[43]
  • Bedre sikkerhet gjennom bruk av GNOME Keyring.
  • Bedre skjermoppløsning over trådløse lokale datanett.
  • Bedre D-Bus integrasjon.
  • Bedre støtte for bærbare datamaskiner – forbedringer av kjernen for å redusere batteriers påkjenning, fjerne jobber fra bakgrunnsproprammet Cron når man kjørte med batteri, og flere drivere for trådløse nett.

Fedora 8 ble levert i tre forskjellige spins:[43]

Det integrerte utviklingsmiljøet Anjuta 2.1.1.2. Anjuta fulgte med Fedora 8 Developer spin.
Foto: Snirda

Den 13. februar 2008 ble det lansert et nytt Live-CD spinn med Xfce, for 32-biter og 64-biter x86.[45]

Fedora 8 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.

Fedora 9 «Sulphur»

Denne versjonen ble lansert 13. mai 2008 under kodenavnet Sulphur.[46][47] Support opphørte 10. juli 2009.[48]

Fedora 9 med KDE 4 og bakgrunnsbildet Waves.
Foto: Typhoner~commonswiki
Fedora 9 med KDE 4.
Foto: Magnus Manske
Fedora 9 hadde Intel Itanium som sekundær arkitektur.
Foto: Ysangkok

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.25.[49]

GCC var oppgradert til versjon 4.3,[49] mens standardbiblioteket (glibc) var oppgradert til versjon 2.7.[49]

Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.3 (X11R7.3).[49] GNOME var oppgradert til versjon 2.22.[49] Den virkelig store nyheten i denne versjonen var en ny hovedversjon av KDE; den ble levert sammen med KDE 4.0.3[49] og med dette et nytt brukergrensesnitt. Xfce var oppgradert til versjon 4.4.2.[49]

Fedora 9 introduserte bakgrunnsbildet Waves; liksom Infinity i Fedora 8 endret det utseende i løpet av dagen for å reflektere klokkeslettet.[49]

  • OpenJDK 6 hadde erstattet IcedTea.[50]
  • PackageKit var inkludert som en front-end til yum, og som standard pakkehåndteringsverktøy. Pup og Pirut var fortsatt tilgjengelige som alternativer.
  • One Second X tillot vindussystemet X å utføre en kaldstart fra kommandolinjen på omkring et sekund; en tilsvarende lukking av X kunne gjøres tilsvarende raskt.[51]
  • Upstart ble introdusert som en event-basert erstatning for /sbin/init

Mange forbedringer i installasjonsprogrammet Anaconda;[49] deriblant støtte for endring av størrelse av filsystemene ext2, ext3 og NTFS, og muligheten til å skape og innstallere Fedora til krypterte filsystemer.
Mozilla Firefox 3.0 beta 5 var inkludert i denne utgaven, med gratis oppdatering til 3.0
Perl 5.10 var inkludert.
Datavedvarenhet i USB images.[52]
Flere fonter for kinesiske, japanske, indiske, nepalesiske og thailandske skrifttegn ble også inkludert.

Fedora 9 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC. Linuxkjernen var oppgradert til å støtte 1. generasjon Intel Core i3/i5/i7 (Nehalem) mikroprosessorer.[53]

Fedora 9 for den sekundære arkitekturen Intel Itanium ble lansert 1. juli 2008[54] for 64-biter Intel Itanium. Utviklingen av Fedora for denne sekundære arkitekturen stoppet opp; det er ikke planer (per versjon 23) å komme med noen ny versjon.

I november 2008 hadde Fedora mer enn 9.5 millioner brukere.[55]

Fedora 10 «Cambridge»

Denne versjonen ble lansert 11. november 2008 under kodenavnet Cambridge.[56][57][58] Support opphørte 18. desember 2009.[59]

Fedora 10 med bakgrunnsbildet Solar.
Foto: Nyat

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.27.[60]

GCC var oppgradert til versjon 4.3.2,[60] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.9.[60]

Vindussystemet X ble fortsatt levert i versjon 7.3 (X11R7.3) liksom i Fedora 9.[60]

Skrivebordsmiljøene i Fedora 10 var:[60]

  • GNOME 2.24
  • KDE 4.1.3
  • Xfce 4.4.3
  • LXDE 0.3.2.1. Dette lettvekts skrivebordsmiljøet var en nyhet i versjon 10.
  • Sugar 0.82.9. Også dette skrivebordsmiljøet utviklet for barn, var en nyhet i Fedora 10.

Bakgrunnsbildet var endret til Solar.[60]

Den største nyheten var det journalførende filsystemet ext4 med støtte for harddisker på inntil 1 exbibyte (EiB) og filstørrelser på inntil 16 tebibyte (TiB).[60]

Fedora 10 introduserte nettbasert pakkeinstallasjon tilsvarende dem man finner i Linux Mint, den grafiske oppstartsfremviseren Plymouth,[60] som erstattet den tidligere Red Hat Graphical Boot. Distribusjonen ble levert sammen med OpenOffice.org 3.0,[60] PERL 5.10[60] og Mozilla Firefox 3.0.[60] Den hadde også forbedret støtte for webkamera.

Fedora 10 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.

Fedora 11 «Leonidas»

Denne versjonen ble lansert 9. juni 2009 under kodenavnet Leonidas.[61] Support opphørte 25. juni 2010.[62]

Fedora 11 med GNOME 2.26 og bakgrunnsbildet Birds.
Foto: Whriden
Fedora 11-13 fantes i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS.
Foto: ZyMOS-Bot
Eclipse på KDE 4.2.4. Skjermbilde fra Fedora 11.
Foto: Shooke

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.29.4.[63]

GCC var oppdatert til versjon 4.4.0,[63] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.10.1.[63]

Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.4 (X11R7.4) og X.Org Server 1.6.[63]

Skrivebordsmiljøene for Fedora 11 var:[63]

  • GNOME 2.26
  • KDE 4.2.4
  • Xfce 4.6
  • LXDE 0.3.2.1
  • Sugar 0.84

Bakgrunnsbildet var endret til Birds.[63]

ext4 var blitt standard filsystem,[64] og det var raskere oppstart, på enkelte systemer så lite som 20 sekunder.[63]

Fedora 11 hadde eksperimentell støtte for filsystemet Btrfs (B-tree file system) – etterfølgeren til ext4. Det kunne aktiveres med kommandoen IcantbelieveitsnotBTR ved oppstart.[63] Utviklingsverktøyet Eclipse 3.4.2 fulgte med,[63] såvel som NetBeans 6.5[63] og det objektorienterte programmeringsspråket Python 2.6.[63]

Gjennom fprint fikk systemet tilgang til fingeravtrykkgjenkjenning.[63] Gjennom driveren nouveau kunne man foreta modus-setting av NVidia skjermkort.[63] OpenOffice.org 3.1 fulgte med Fedora 11.

Fedora 11 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.

32-biter utgaven for x86 hadde fått en oppgradering. Istedet for at Intel 80386 var minste felles multiplum, var operativsystemet rekompilert på Intel Pentium for å dra nytte av denne prosessorens superskalære egenskaper (to heltallsinstruksjoner per klokkepuls).[63]

Fedora 11 fantes i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS.[65] Den støttede arkitekturen var 32-biter mips32r2, little endian, o32 ABI.[66]

Den 29. februar 2009 startet arbeidet med å skape en sekundær versjon av Fedora for Hewlet Packards Precision Architecture (HP PA-RISC).[67] Prosjektet kom aldri lenger enn til pre-alpha stadiet, og er idag dødt.[67]

Fedora 12 «Constantine»

Denne versjonen ble lansert 17. november 2009 under kodenavnet Constantine.[68][69][70][71][72] Support opphørte 2. desember 2010.[73] Red Hat Enterprise Linux 6 og andre derivater er basert på Fedora 12.

Fedora 12 med GNOME 2.28
Foto: Rbuj
Fedora 12 hadde SPARC som sekundær arkitektur.
Foto: ZyMOS-Bot

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.31.5.[74]

GCC var oppgradert til versjon 4.4.2,[74] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.11.0.[74]

Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.5 (X11R7.5).[74]

Skrivebordsmiljøene for Fedora 12 var:[74]

  • GNOME 2.28
  • KDE 4.3.3
  • Xfce 4.6.1
  • LXDE 0.4.2
  • Sugar 0.84

ext4 var nå brukt også i bootsektoren.[74]

Det ble gjort mange forbedringer på virtualisering, med en kjernebasert virtuell maskin og verktøy som libvirt og libguestfs.[74] NetworkManager var forbedret til å håndtere bredbånd[74] og systemet hadde støtte for Blåtann.[74]

Fedora 12 hadde forbedret webkamera-støtte, gjennom programmet Cheese,[74] og forbedret video-kodek gjennom Theora versjon 1.1 for Ogg.[74] Lydstøtten var forbedret, og Fedora 12 hadde et automatisk rapportverktøy for programvarefeil (abrt).[74] Nytt var også et moblin-grensesnitt,[74] og den nye kompresjonalgoritmen xz.[74] Fedora 12 hadde også eksperimentell støtte for ATI Technologies R600/R700 skjermkort.[74]

Nytt var også skriptspråket SystemTap 1.0 med Eclipse-integrasjon,[74] NetBeans 6.7,[74] PHP 5.3[74] og Rakudo Perl 6.[74]

RAID swapping på Fedora 12.
Foto: DrJolo

Fedora 12 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.

32-biter utgaven for x86 hadde fått enda en oppgradering. Istedet for at Intel Pentium var minste felles multiplum, var operativsystemet rekompilert på Intel Pentium Pro (i686/P6) for å dra nytte av denne prosessorens treveis superskalære egenskaper (to heltallsinstruksjoner og en flyttallsinstruksjon).[74]

Fedora 12 fantes i en sekundær versjon for SPARC.[75] Arkitekturen som var valgt ut var 64-biter SPARC versjon 9, men i 32-biter modus. Det betyr at mikroprosessoren kjørte Fedora, ved hjelp av sin bakoverkompatibilitet.[75] Fedora 12 for SPARC støttet SPARC versjon 8, og var en videre utvikling av Aurora SPARC Linux som støttet SPARC versjon 7.[75]

Utviklingen av Fedora for denne sekundære arkitekturen stoppet opp; det er ikke planer (per versjon 23) å komme med noen ny versjon.

Også Fedora 12 fantes i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS.[65] Den støttede arkitekturen var 32-biter mips32r2, little endian, o32 ABI.[76]

Fedora 13 «Goddard»

Denne versjonen ble lansert 25. mai 2010 under kodenavnet Goddard.[77][78][79] Support opphørte 4. juni 2011.[80]

Fedora 13 med GNOME 2.30 og bakgrunnsbildet Rocket trails.
Foto: Antonio Lopez
Fedora 13 på arabisk.
Foto: Christopher Forster
Skjermbilde av QuickSynergy på Fedora 13.
Foto: Vulpecula

Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.33.3.[81]

GCC var oppgradert til versjon 4.4.4,[81] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.11.2.[81]

Vindussystemet X kom i versjon 7.5 (X11R7.5), liksom i Fedora 12.[81]

Skrivebordsmiljøene for Fedora 13 var:[81]

  • GNOME 2.30
  • KDE 4.4.2
  • Xfce 4.6.1
  • LXDE 0.5.0
  • Sugar 0.86.

Bakgrunnsbildet var endret til Rocket trails.

Blant nyhetene var automatisk skriver-driver innstallasjon,[81] automatisk språkpakke-innstallasjon,[81] endringer i bruker-konto verktøyet,[81] fargehåndtering for å kalibrere skjermer og scannere,[81] eksperimentell 3D støtte for NVIDIA skjermkort,[81] en ny måte å innstallere Fedora over internett på[81] og SSSD autentifisering for brukere.[81]

Andre nyheter var oppdateringer av Network File System (NFS),[81] inkludering av Zarafa Open Source edition,[81] Btrfs 0.19,[81] SystemTap 1.1,[81] Boost C++ Library 1.39,[81] Python 3.0,[81] Glasgow Haskell Compiler 6.21,[81] Eclipse 3.5.1,[81] støtte for hele Java EE 6 spesifikasjonen i Netbeans 6.8,[81] integrasjon av PulseAudio i KDE[81] og nytt kommandolinje-grensesnitt for NetworkManager.[81]

Fedora 13 kom i to utgaver: 32-biter i686/P6 og 64-biter for x86.

Støtten for 32-biter og 64-biter for PowerPC forsvant som primær arkitektur i denne utgaven. I versjon 15 dukket de igjen opp som sekundære arkitekturer.

Også Fedora 13 fantes i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS.[65] Den støttede arkitekturen var 32-biter mips32r2, little endian, o32 ABI.[76]

Dette var siste versjon for 32-biter MIPS.[76] Støtte for 32-biter og 64-biter MIPS mikroprosessorer ble tilføyd som en sekundær arkitektur i versjon 21.

Fedora 14 «Laughlin»

Denne versjonen ble lansert 2. november 2010 under kodenavnet Laughlin.[82][83][84][85] Support opphørte 8. desember 2011.[86]

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 2.6.35.6.[87]

GCC var oppgradert til versjon 4.5.1,[87] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.12.1.[87]

Vindussystemet X kom i versjon 7.5 (X11R7.5) liksom i forrige versjon.[87]

Fedora 14 med GNOME 2.32 og bakgrunnsbildet Final splash.
Foto: Ibrahim-saeed

Skrivebordsmiljøene for Fedora 14 var:[87]

  • GNOME 2.32
  • KDE 4.5.2
  • Xfce 4.6.2
  • LXDE 0.5.0
  • Sugar 0.90

Bakgrunnsbildet var endret til Final splash.[88]

Blant nyhetene var for utviklere var:[87]

Siden versjon 14 har IBM z/Architecture vært en sekundær arkitektur.
Foto: TreyGeek~commonswiki

Ellers inneholdt Fedora 14 systemhåndteringsverktøyet impiutil[87] og en preview av GNOME Shell i versjon 3.0 av GNOME.[87]

Fedora 14 kom i to utgaver: 32-biter i686/P6 og 64-biter for x86.

Fedora 14 var den første versjonen som hadde IBM System z9 (s390x) som sekundær arkitektur.[91] Denne stormaskinen fra IBM er basert på z/Architecture, en 64-biter arkitektur som ble lansert i slutten av 2000, og som er bakoverkompatibel med IBM System/360, IBM System/370 og IBM ESA/390.

Fedora 15 «Lovelock»

Denne versjonen ble lansert 24. mai 2011 under kodenavnet Lovelock.[92][93][94][95] Support opphørte 26. juni 2012.[96]

Fedora 15 med GNOME 3.0 og bakgrunnsbildet Nightingale.
Foto: Magnus Manske
Fedora 15 med KDE 4.6.2.
Foto: Funkruf
Xfce 4.8.2 som kjører på Fedora 16
Foto: Dcirovic

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 2.6.38.7.[97]

GCC var oppgradert til versjon 4.6,[97] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.13.0.[97]

Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.6 (X11R7.6).[97]

Den største nyheten i denne versjonen var versjon 3.0 av GNOME, med sitt nye grafiske brukergrensesnitt GNOME Shell.[97][98] GNOME gikk fra den tradisjonelle skrivebordsmetaforen til en mer abstrakt visning; dette var omdiskutert, som vi skal se.

Andre skrivebordsmiljøer for Fedora 15 var:[97]

  • KDE 4.6.2
  • Xfce 4.8.0
  • LXDE 0.5.0
  • Sugar 0.90

Bakgrunnsbildet var endret til Nightingale.[99]

Ansvaret for oppstart ble overtatt av systemd,[97] og erstattet Linux init – en oppstartsprosess som var arvet fra UNIX System V og Berkeley Software Distribution (BSD).[97]

Mesa ble erstattet av LLVMpipe.[97] Støtte for dynamiske brannmurer ble innført gjennom firewalld.[97] Applikasjonen BoxGrinder, for å skape instanser (grinding) under virtualisering, var vedlagt.[97] Fedora 15 hadde også programvaren PowerTOP 2.x for måling av datamaskinens elektriske forbruk.[97] Consistent Network Device Naming ble innført, og erstattet den gamle Linux standarden EthX.[97]

Fedora 15 hadde bedre støtte for krypterte hjemmekataloger.[97] Kontorpakken Openoffice.org var ikke lenger fri programvare, og skulle utvikle seg videre til Apache Openoffice; i Fedora 15 var den blitt erstattet av LibreOffice,[97] som også var en utløper av Openoffice.org.

Blant nyhetene for utviklere i Fedora 15 var:[97]

Fedora 15 kom i to utgaver: En for 32-biter P6/i686 og en for 64-biter x86. Grafikkdriveren var oppgradert fra 2.12 til 2.14 og støttet grafikkprosessoren i 2. generasjon Intel Core i3/i5/i7 (Sandy Bridge) mikroprosessorer.

Fedora 15 ble lansert i to utgaver for 32-biter og 64-biter PowerPC og POWER.[100]

Den 27. juli 2011 lanserte Red Hat Fedora 15 for den sekundære arkitekturen IBM System z9.[101]

Fedora 16 «Verne»

Denne versjonen ble lansert 8. november 2011 under kodenavnet Verne.[102][103] Support opphørte 12. februar 2013.[104]

Fedora 16 med GNOME 3.2.1 og bakgrunnsbildet Jules Verne
Foto: Elisonniven
Installasjonsprogrammet Anaconda.
Foto: SF007
Fil:GNU screenshot.png
Teksteditoren Emacs.
Foto: Gronky

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 3.1.0.[105]

GCC var oppgradert til versjon 4.6.2,[105] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.14.0.[105]

Vindussystemet X ble levert i versjon 7.6 (X11R7.6), liksom i Fedora 15.[105]

Bakgrunnsbildet var endret til Jules Verne.[106]

Følgende skrivebordsmiljøer fantes for Fedora 16:[107]

  • GNOME 3.2.1
  • KDE 4.7.3
  • Xfce 4.8.0
  • LXDE 0.5.5
  • Sugar 0.90

ext4 driveren ble nå også brukt på ext2 og ext3 filsystemer.[105]

GRUB2 ble standard operativsystemlaster.[105] Maskinvareabstraksjonen HAL daemon ble erstattet av programmene udisks, UPower og libudev.[105] Virtualisering ble forbedret gjennom nettskyprogrammene OpenStack og Aeolus Conductor.[105] Ellers inneholdt Fedora 16 nettskyprogrammene Condor Cloud, HekaFS og Pacemaker.[105] Det ble innført et felles brukergrensesnitt for rapportering av problemer i programmer og mekanismer.[105] Unix brukeridentifaktorer og gruppeidentifikatorer ble benyttet for å identifisere opp i mot 999 systemkontoer.[105]

Ellers inneholdt distribusjonen følgende nyheter for utviklere:[105]

Fedora 16 kom i to utgaver: 32-biter for P6/i686 og 64-biter for x86.

Den 23. desember 2011 ble Fedora 16 lansert i to utgaver for 32-biter og 64-biter PowerPC og POWER.[108]

Den 15. desember 2011 lanserte Red Hat Fedora 16 for den sekundære arkitekturen IBM System z9 [109]

Fedora 17 «Beefy Miracle»

Denne versjonen ble lansert 29. mai 2012 under kodenavnet Beefy Miracle.[110][111][112][113][114][115] Support opphørte 30. juli 2013.[116]

Fedora 17 med GNOME 3.4.1
Foto: Magnus Manske
LXDE har lenge vært et alternativt lettvekts skrivebordsmiljø på Fedora.
Foto: Dacoldone

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 3.3.4.[117]

GCC var oppgradert til versjon 4.7.0,[117] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.15.0.[117]

Vindussystemet X ble levert i versjon 7.6 (X11R7.6), liksom i Fedora 16.[117]

Fra versjon 1 til 14 var Openoffice.org standard kontorprogramvare.
Foto: Rolf meyer

Følgende skrivebordsmiljøer ble levert sammen med distribusjonen:[117]

  • GNOME 3.4.1
  • KDE 4.8.3
  • Xfce 4.8.0
  • LXDE 0.5.5
  • Sugar 0.90

Blant nyhetene var en ny filsystem-struktur, hvor flere ting ble flyttet til /usr.[117] Mobile harddisker ble flyttet til /run/media i henhold til forandringer i udisks.[117] Tjenester ble nå liggende under private temp katalogen, for å forbedre sikkerheten.[117] systemd-logind erstattet ConsoleKit, og ga forbedringer i multisetekonfigurasjoner.[117] libvirt sandbox ble inkludert;[117] Virtual Machine Manager støttet nå USB.[117] Nytt var også integrert støtte for Unified Extensible Firmware Interface,[117] et ny firmware som Intel lanserte i 2005 for x86 og Intel Itanium og som erstattet BIOS fra den opprinnelige IBM Personal Computer og kompatible datamaskiner.

Blant nyhetene for utviklere i distribusjonen var:[117]

Fedora 17 kom i to utgaver, for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86. Grafikkdriveren var oppdatert til å støtte grafikkprosessoren i 3. generasjon Intel Core i3/i5/i7 mikroprosessorer (Ivy Bridge).

Den 14. juni 2012 ble Fedora 17 lansert for 32-biter og 64-biter PowerPC og POWER.[118]

Den 29. juni 2012 lanserte Red Hat Fedora 17 for den sekundære arkitekturen IBM System z9.[119]

Fedora 18 «Spherical Cow»

Denne versjonen ble lansert 15. januar 2013 under navnet Spherical Cow.[120][121] Support opphørte 14. januar 2014.[122]

Fedora 18 med GNOME 3.6.1
Foto: Rezonansowy
Siden Fedora 18 er skrivebordsmiljøet MATE blitt et alternativ til GNOME
Foto: Aweasd
Siden versjon 15 har LibreOffice vært standard kontorprogramvare. Her betaversjonen av LibreOffice 5.0 Writer.
Foto: Amitie

Linuxkjernen var oppgradert til 3.6.11.[120]

GCC var oppgradert til versjon 4.7.2, og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.17.0.[120]

Vindussystemet X ble oppgradert til versjon 7.7 (X11R7.7).[120]

Følgende skrivebordsmiljøer ble levert sammen med Fedora 18:[120]

  • GNOME 3.6.1
  • KDE 4.9.5
  • Xfce 4.10.0
  • LXDE 0.5.5
  • Sugar 0.90
  • MATE 1.4. Dette var nytt i Fedora 18
  • Cinnamon 1.6.7. Dette var også nytt i Fedora 18

Da GNOME forlot skrivebordsmetaforen i versjon 3.0, møtte dette kritikk fra mange hold. Resultatet var de nye skrivebordsmiljøene MATE og Cinnamon som var basert på GNOME 2, men som gjennomgikk sin egen utvikling ved siden av GNOME.

Fedora 16 hadde bedre offline systemoppdatering ved å bruke systemd og PackageKit.[120] Videre var det støtte for UEFI sikker oppstartsprosess (kopibeskyttelse i maskinvaren).[120] Videre fulgte det nye installasjonsverktøyet FedUp med distribusjonen.[120] Installasjonsprogrammet Anaconda var oppdatert,[120] og firewalld erstattet system-config-firewall som standard.[120] Støtten for 256 fargers dataskjermer ble standard.[120]

Fedora 18 hadde bedre støtte for Active Directory gjennom FreeIPA versjon 3.[120] NetworkManager hadde bedre støtte for HotSpot.[120] Og det var bedre støtte for nettskyen gjennom programmer som Eucalyptus,[123] Heat og OpenStack Folsom.[120][123]

Blant nyhetene for utviklere var det følgende i distribusjonen:[120]

Fedora 18 kom i to versjoner for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86.

Den 22. januar 2013 ble Fedora lansert for 64-biter PowerPC og POWER mikroprosessorer.[124] Utgaven for 32-biter PowerPC G3 og PowerPC G4, såvel som POWER1 og POWER2 opphørte i versjon 18.[124] 64-biter POWER3 og POWER4 ble heller ikke støttet lenger.[124] 64-biter utgaven krevde minimum PowerPC G5 og POWER5`og var optimalisert for POWER7.[124]

Den 23. januar 2013 ble Fedora 18 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[125]

Fedora 19 «Schrödingers Cat»

Denne versjonen ble lansert den 2. juli 2013 under kodenavnet Schrödinger's Cat.[126][127] Support opphørte 6. januar 2015.[128] Red Hat Enterprise Linux versjon 7 var basert på denne utgaven.

Fedora 19 med GNOME 3.8.2.
Foto: יוסף אור
Skrivebordsmiljøet Cinnamon har vært et alternativ til GNOME siden Fedora 18
Foto: Ek0892

Linuxkjernen var oppgradert til 3.9.6.[126]

GCC var oppgradert til versjon 4.8.1, mens standardbiblioteket (glibc) fortsatt ble levert i versjon 2.17.0.[126]

Vindussystemet X ble levert i versjon 7.7 (X11R7.7), liksom i Fedora 18.[126]

Følgende skrivebordsmiljøer fantes for Fedora 19:[126][129]

  • GNOME 3.8.2
  • KDE 4.10.5
  • Xfce 4.10.0
  • LXDE 0.5.5
  • Sugar 0.98.7
  • MATE 1.6
  • Cinnamon 1.8
Den populære teksteditoren Vim.
Foto: AzaToth

Blant nyhetene var mange forbedringer i installasjonsprogrammet Anaconda,[126] og en helt ny installasjonsprosess.[126] Programvaren Checkpoint/Restore In Userspace (CRIU) ga støtte for applikasjonsdrevne sjekkpunkter.[130] RPM Package Manager var oppdatert til versjon 4.11,[126] og distribusjonen inneholdt et nytt Developers Assistant tool.[126] Det var tallrike forbedringer av firewall og systemd.[126] Fedora 19 hadde forbedret nettskystøtte, deriblant bedre kompatibilitet med Amazon Elastic Compute Cloud.[126]

I tillegg fulgte relasjonsdatabasen MariaDB med Fedora 19. Dette er et fritt alternativ til MySQL.[126][129]

Blant nyhetene for utviklere var det følgende i distribusjonen:[126]

Fedora 19 kom i to utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86.

Den 3. juli 2013 lanserte Red Hat Fedora versjon 19 for 64-biter PowerPC og POWER.[131]

Den 16. juli 2013 ble Fedora 19 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[132]

Fedora 20 «Heisenbug»

Denne versjonen ble lansert 17. desember 2013 under kodenavnet Heisenbug.[133][134][135] Support opphørte 23. juni 2015.[136]

Fedora 20 med GNOME 3.10.1
Foto: Barsic.Plus
Fedora 20 med skrivebordsmiljøet Enlightenment E18 0.18.
Foto: Funkruf
Bourne Again Shell (bash]
Foto: Iketsu

Linuxkjernen var oppgrader til versjon 3.12.5.[133]

GCC var oppgradert til versjon 4.8.2,[133] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.18.0.[133]

Vindussystemet X kom i versjon 7.7 (X11R7.7), liksom i Fedora 18 og 19.[133]

Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 20:[133]

Ellers ble gnome-packagekit erstattet med det nye applikasjons-installasjonsprogrammet GNOME Software.

Den nettbaserte databasen Django ble levert i versjon 1.6.1.[137]

For utviklere var det følgende nyheter i distribusjonen:[133]

Fedora 20 kom i to utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86. Grafikkdriveren var oppdatert til å støtte grafikkprosessoren i 4. generasjon Intel Core i3/i5/i7 mikroprosessorer (Haswell). En ny primær arkitektur i denne versjonen var ARM-prosessoren Aarch64.

Den 19. desember 2013 lanserte Red Hat Fedora 20 for 64-biter PowerPC og POWER.[138]

Den 8. januar 2014 ble Fedora 20 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[139]

Fedora 21

Fedora 21 var den første versjonen uten et kodenavn, og ble lansert 9. desember 2014.[140][141]

Fedora 21 med GNOME 3.14.2.
Foto: Shishirdasika
Fedora 21 med GNOME Shell, LibreOffice, Mozilla Firefox og en del applikasjoner.
Foto: Phabio menezes
Fedora 21 på portugisisk, med filbehandleren Nautilus.
Foto: Phabio menezes
Vindusbehandleren Openbox for vindussystemet X.
Foto: Attys

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 3.17.6.[140]

GCC var oppgradert til 4.9.0,[140] og standardbiblioteket (glibc) til 2.20.0.[140]

Vindussystemet X ble fortsatt levert i versjon 7.7 (X11R7.7).[140] Fedora 21 hadde eksperimentell støtte for Wayland 1.6.[141]

Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 21:[140][141]

  • GNOME 3.14.2
  • KDE 4.14.3
  • Xfce 4.10.0
  • LXDE 0.8
  • Sugar 0.102.0
  • MATE 1.8
  • Cinnamon 2.4
  • Enlightenment E19 0.19.1

Fedora 21 hadde forbedret støtte for nettskyen, blant annet gennom oppgraderinger av OpenStack til versjon 2014.2.[142] Databasedrevne nettsider, ble støttet av Django 1.7.1.

For utviklere var det følgende nyheter i distribusjonen:[140]

Fedora 21 kom tre spesialiserte utgaver: Workstation, Server og Desktop.[143]

Fedora 21 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686, 64-biter x86 og ARM-prosessoren Aarch64. Grafikkdriveren var oppdatert til å støtte grafikkprosessoren i 5. generasjon Intel Core i3/i5/i7 mikroprosessorer (Broadwell).

Den 13. januar 2015 lanserte Red Hat Fedora 21 for 64-biter PowerPC og POWER.[144]

Fedora 21 kom i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS. To arkitekturer ble støttet: 32-biter MIPS32 Release 2, little endian, o32 ABI, og 64-biter MIPS64 Release 2, little endian, n64 ABI.[145]

Den 18. desember 2014 ble Fedora 21 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[146]

Fedora 22

Utdypende artikkel: Fedora 22

Fedora 22 var også uten et kodenavn og ble lansert 26. mai 2015.[147][148][149][150]

Fedora 22 med GNOME 3.16.0 og Mozilla Firefox.
Foto: Neukrate
Versjon 0.9 av skrivebordsmiljøet LXQT fulgte med Fedora 22. Her et skjermbilde av LXQt 0.7.
Foto: KAMiKAZOW
Vindusbehandleren Ratpoison.
Foto: Gwern
Advanced Linux Sound Architecture (AlsaMixer 1.0.14).
Foto: Bernard Ladenthin

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.0.4.[147]

GCC var oppgradert til versjon 5.1,[147] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.21.0.[147]

Fedora 22 ble levert sammen med systemd 219[151][150] og Mesa 10.5.4.[148]

Denne versjonen ble lansert sammen med versjon 7.7 av vindussystemet X (X11R7.7),[147] men i tillegg hadde Fedora 22 eksperimentell støtte for Wayland 1.7.[147]

Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 22:[147][148][149]

  • GNOME 3.16.0, med totalt 33 525 forandringer.
  • KDE Plasma 5.3.0
  • Xfce 4.12.0.
  • LXDE 0.9.1.
  • Sugar 0.104.1.
  • MATE 1.8.2.
  • Cinnamon 2.4.
  • Enlightenment E19 0.19.3.
  • LXQt 0.9.0, som er en versjon av LXDE skrevet i Qt i stedet for GTK+, og som er en sammenslåing av skrivebordsmiljøene LXDE-Qt og Razor-qt.

DNF erstattet Yellow dog Updater, Modified (yum) som standard pakkeprogram.[148][152][153]

Ellers fulgte følgende programmer med: Firefox 38.0.1, LibreOffice 4.4.3.2, Shotwell 0.22.0, Rhythmbox 3.2.1, Transmission 2.84 og Empathy 3.12.10.[148]

For utviklere var det følgende nyheter i distribusjonen:[147]

Fedora 22 kom i tre spesialiserte avarter: Workstation, Server og Desktop.

Fedora 22 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686, 64-biter x86 og ARM-prosessoren Aarch64.

Den 2. juni 2015 lanserte Red Hat Fedora 22 i en sekundær versjon for 64-biter PowerPC og POWER.[154]

Den 30. juni 2015 kom Fedora 22 i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS. To arkitekturer ble støttet: 32-biter MIPS32 Release2, little endian, o32 ABI, og 64-biter MIPS64 Release2, little endian, n64 ABI.[145]

Den 6. juni 2015 ble Fedora 22 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[155]

Fedora 23

Denne versjonen har heller intet kodenavn og ble lansert 3. november 2015.[156][157][158] Beta-utgaven ble lansert 22. september 2015.[159][160]

Fedora 23 med GNOME 3.18.1.
Foto: Funkruf
Fedora 23 Worktation, finsk utgave.
Foto: Kekmon

Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.2.5.[161]

GCC var oppgradert til versjon 5.2, og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.22.0.

Fedora 23 ble levert sammen med systemd 222 og Mesa 11.0.3.

Denne versjonen ble lansert sammen med versjon 7.7 av vindussystemet X (X11R7.7), men i tillegg hadde Fedora 23 eksperimentell støtte for Wayland 1.9. Wayland er fortsatt ikke standard.

Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 23:

  • GNOME 3.18, med totalt 25 112 oppdateringer
  • KDE Plasma 5.4.0
  • Xfce 4.12.0
  • LXDE 0.99.0.
  • Sugar 0.106.1.
  • MATE 1.10.0
  • Cinnamon 2.6.13
  • Enlightenment E19 0.19.7
  • LXQT 0.10.0

Blant de aksepterte endringene er:[162]

Fedora 24

Denne versjonen har heller intet kodenavn og er forventet lansert 17. mai 2016.[163]

Utvalgt programvare

Nedenfor vises versjonsnumrene til et utvalg av populære systemverktøy og applikasjoner som har fulgt med de ulike versjonene av Fedora.[150]

Nr. Systemd GRUB Bash BIND CUPS DHCP ALSA e2fsprogs Mesa Python Perl OpenSSL
1 0.93 2.05b 9.2.2-P3 1.1.19 3.0pl2 1.34 2.2.3 5.8.1 0.9.7a
2 0.94 2.05b 9.2.3 1.1.20 3.0.1rc12 1.0.3a 1.35 2.3.3 5.8.3 0.9.7a
3 0.95 3.0 9.2.4 1.1.22 3.0.1 1.0.6 1.35 2.3.4 5.8.5 0.9.7a
4 0.95 3.0 9.3.1 1.1.23 3.0.2 1.0.9rc4 1.37 2.4.1 5.8.6 0.9.7f
5 0.97 3.1 9.3.2 1.1.23 3.0.3 1.0.11rc2 1.38 6.4.2 2.4.2 5.8.8 0.9.8a
6 0.97 3.1 9.3.2 1.2.4 3.0.4 1.0.12 1.39 6.5.1 2.4.3 5.8.8 0.9.8b
7 0.97 3.2 9.4.0 1.2.10 3.0.5 1.0.14rc3 1.39 6.5.2 2.5 5.8.8 0.9.8b
8 0.97 3.2 9.5.0a6 1.3.3 3.0.6 1.0.15 1.40.2 7.0.1 2.5.1 5.8.8 0.9.8b
9 0.97 3.2 9.5.0b2 1.3.7 4.0.0 1.0.16 1.40.8 7.1 2.5.1 5.10.0 0.9.8g
10 0.97 3.2 9.5.1b2 1.3.9 4.0.0 1.0.18 1.41.3 7.2 2.5.2 5.10.0 0.9.8g
11 0.97 4.0 9.6.1b1 1.4.0b2 4.1.0 1.0.20 1.41.4 7.5 2.6 5.10.0 0.9.8k
12 0.97 4.0 9.6.1-P1 1.4.1 4.1.0p1 1.0.21 1.41.9 7.6 2.6.2 5.10.0 1.0.0b3
13 0.97 4.1 9.7.0-P1 1.4.3 4.1.1 1.0.23 1.41.10 7.8.1 2.6.4 5.10.1 1.0.0
14 10 0.97 4.1 9.7.2-P2 1.4.4 4.2.0 1.0.23 1.41.12 7.9 2.7 5.12.2 1.0.0a
15 26 0.97 4.2 9.8.0-P1 1.4.6 4.2.1-P1 1.0.24 1.41.14 7.11 2.7.1 5.12.3 1.0.0d
16 36 1.99 4.2 9.8.1 1.5.0 4.2.3 1.0.24 1.41.14 7.11 2.7.2 5.14.1 1.0.0e
17 44 2.0b4 4.2 9.9.0 1.5.2 4.2.4rc1 1.0.25 1.42 8.0.2 2.7.3 5.14.2 1.0.0i
18 195 2.00 4.2 9.9.2-P1 1.5.4 4.2.4-P2 1.0.26 1.42.5 9.0.1 2.7.3 5.16.2 1.0.1c
19 204 2.00 4.2 9.9.3-15.P2 1.6.2 4.2.5 1.0.27.1 1.42.7 9.2 2.7.5 5.16.3 1.0.1e
20 208 2.00 4.2 9.9.4-18.P2 1.7.0 4.2.5 1.0.27.2 1.42.8 9.2.3 2.7.5 5.18.1 1.0.1e
21 216 2.02beta 4.3 9.9.6 1.7.5 4.3.1 1.0.28 1.42.11 10.3.3 2.7.8 5.18.4 1.0.1j
22 219 2.02beta 4.3 9.10.2-5.P4 2.0.2 4.3.2 1.0.29 1.42.12 10.5.4 2.7.9 5.20.2 1.0.1k
23 222 2.02 4.3 9.10.3 2.1.2 4.3.3 1.0.29 1.42.13 11.0.3 3.4.3 5.22.0 1.0.2
24
Nr. FreeType GIMP Httpd Openbox PHP Postfix Vim VLC X.Org Server
1 2.1.4 1.2.5 2.0.47 3.1.1 4.3.3 2.0.11 6.2 0.7.0
2 2.1.7 2.0.1 2.0.49 3.1.1 4.3.4 2.0.18 6.2 0.7.1
3 2.1.9 2.0.5 2.0.52 3.2 4.3.9 2.1.5 6.3 0.8.1
4 2.1.9 2.2.7 2.0.54 3.3.1 5.0.4 2.2.2 6.3 0.8.5
5 2.1.10 2.2.10 2.2.0 3.3.1 5.1.2 2.2.8 6.4 0.8.5 1.0.1
6 2.2.1 2.2.13 2.2.3 3.3.1 5.1.6 2.3.3 7.0 0.8.6.1 1.1.1
7 2.3.4 2.2.14 2.2.4 3.4.4 5.2.2 2.3.6 7.0 0.8.6c 1.3.0.0
8 2.3.5 2.4.0rc3 2.2.6 3.4.4 5.2.4 2.4.5 7.1 0.8.6e 1.3.0.0
9 2.3.5 2.4.5 2.2.8 3.4.6.1 5.2.5 2.5.1 7.1 0.9.5.1 1.4.99.901
10 2.3.7 2.6.2 2.2.10 3.4.7.2 5.2.6 2.5.5 7.2 0.9.6 1.5.3
11 2.3.9 2.6.6 2.2.11 3.4.7.2 5.2.9 2.5.6 7.2 1.0.0.0.0.11 1.6.1.901
12 2.3.9 2.6.7 2.2.13 3.4.7.2 5.3.0 2.6.5 7.2 1.0.2 1.7.1
13 2.3.11 2.6.8 2.2.15 3.4.11.2 5.3.1 2.7.0 7.2 1.0.6 1.8.0
14 2.4.2 2.6.11 2.2.16 3.4.11.2 5.3.3 2.7.6 7.2 1.1.9 1.9.0
15 2.4.4 2.6.11 2.2.17 3.4.11.2 5.3.6 2.8.7 7.3 1.1.13.3 1.10.1
16 2.4.6 2.6.11 2.2.21 3.5.0 5.3.8 2.8.7 7.3 2.0.0 1.11.1
17 2.4.8 2.8.0rc1 2.2.22 3.5.0 5.4.1 2.9.6.2 7.3 2.0.4.5 1.12.0
18 2.4.10 2.8.2 2.4.3 3.5.0 5.4.9 2.9.6.3 7.3 2.0.5.1 1.13.0
19 2.4.11 2.8.4 2.4.4 3.5.0 5.5.0 2.10.3.1 7.3 2.0.10.1 1.14.1
20 2.5.0 2.8.8 2.4.6 3.5.2 5.5.6 2.10.5 7.4 2.1.2.1 1.14.4
21 2.5.3 2.8.14 2.4.10 3.5.2 5.6.2 2.11.3 7.4 2.1.4.5 1.16.1
22 2.5.5 2.8.14 2.4.12 3.6.1 5.6.9 3.0.2 7.4 2.2.1.6 1.17.1
23 2.6.0 2.8.14 2.4.16 3.6.1 5.6.15 3.0.4 7.4 2.2.0.1 1.18.0
24
Nr. OpenSSH OpenJDK Samba postgreSQL MySQL MariaDB Thunderbird Firefox Openoffice.org LibreOffice
1 3.6.1p2 3.0.0 7.3.4 3.23.58 1.1.0
2 3.6.1p2 3.0.3 7.4.2 3.23.58 1.1.1
3 3.9p1 3.0.8p1 7.4.6 3.23.58 0.8 0.10.1 1.1.2
4 4.0p1 3.0.14a 8.0.3 4.1.11 1.0.2 1.0.4 1.9.104
5 4.3p2 3.0.21b 8.1.3 5.0.18 1.5 1.5.0.1 2.0.2
6 4.3p2 3.0.23c 8.1.4 5.0.22 1.5.0.7 1.5.0.7 2.0.4
7 4.5p1 3.0.25 8.2.3 5.0.37 2.0.0.9 2.0.0.3 2.2.0
8 4.7p1 3.0.26a 8.2.5 5.0.45 2.0.0.11 2.0.0.8 2.3.0
9 5.0p1 6b09 3.2.0pre3 8.3.1 5.0.51a 2.0.0.14 3.0b5 2.4.0
10 5.1p1 6b12 3.2.4 8.3.4 5.0.67 2.0.0.17 3.0.4 3.0.0
11 5.2p1 6b14 3.3.2 8.3.7 5.1.32 3.0b2 3.54 3.1.0
12 5.2p1 6b16 3.4.2 8.4.1 5.1.39 3.0b4 3.5.4 3.1.1
13 5.4p1 6b17 3.5.2 8.4.3 5.1.45 3.0.4 3.6.3 3.2.0
14 5.5p1 1.6.0 3.5.5 8.4.5 5.1.51 3.1.4 3.6.10 3.3.0
15 5.6p1 1.6.0 3.5.8 9.0.4 5.5.10 3.1.10 4.0.1 3.3.2
16 5.8p2 1.6.0 3.6.0 9.1.1 5.5.14 7.0.1 7.0.1 3.4.3
17 5.9p1 1.7.0 3.6.5 9.1.3 5.5.23 12.0.1 12.0 3.5.2
18 6.1p1 1.7.0 4.0.0 9.2.1 5.5.28 17.0.1 17.0.1 3.6.3
19 6.2p2 1.7.0 4.0.6 9.2.4 5.5.31 17.0.6 21.0 4.1.0b2
20 6.3p1 1.7.0 4.1.1 9.3.1 5.5.33a 24.1.0 25.0 4.1.3
21 6.6.1p1 8u25 4.1.12 9.3.5 10.0.14 31.7.0 33.1 4.3.2
22 6.8p1 8u45 4.2.1 9.4.2 10.0.20 38.1.0 38.0.1 4.4.3
23 7.1p1 8u60 4.3.1 9.4.5 10.1.8 38.3.0 41.0.1 5.0.2
24

Oppsummering

Farge Mening
Rød Gammel utgave; ikke støttet lenger
Gul Gammel utgave; fortsatt støttet
Grønn Gjeldende utgave
Blå Fremtidig utgave
Nr. Kodenavn Lansert Støttet inntil Linux-kjerne GCC Glibc X/
Wayland 		GNOME KDE1) Xfce
1 «Yarrow» 6. november 2003 20. september 2004 2.4.19 3.2.3 2.3.2 XFree86 4.3.0 2.4 3.1.4
2 «Tettnang» 18. mai 2004 11. april 2005 2.6.4 3.3.3 2.3.3 X.Org 6.7.0 2.6 3.2.2 4.0.0
3 «Heidelberg» 8. november 2004 16. januar 2006 2.6.9 3.4.2 2.3.3 X.Org 6.8.0 2.8 3.3.0 4.0.0
4 «Stentz» 13. juni 2005 7. august 2006 2.6.11 4.0.0 2.3.5 X.Org 6.8.2 2.10 3.4 4.2.2
5 «Bordeaux» 20. mars 2006 2. juli 2007 2.6.16 4.1.0 2.4 X.Org 7.0 2.14 3.5.1 4.2.3.2
6 «Zod» 24. oktober 2006 7. desember 2007 2.6.18 4.1.1 2.5 X.Org 7.1 2.16 3.5.4 4.3.2.2
7 «Moonshine» 31. mai 2007 13. juni 2008 2.6.21 4.1.2 2.6.3 X.Org 7.2 2.18 3.5.6 4.4.1
8 «Werewolf» 8. november 2007 7. januar 2009 2.6.23.1 4.1.2 2.6.90 X.Org 7.2 2.20 3.5.8 4.4.1
9 «Sulphur» 13. mai 2008 10. juli 2009 2.6.25 4.3 2.7 X.Org 7.3 2.22 4.0.3 4.4.2
10 «Cambridge» 11. november 2008 18. desember 2009 2.6.27 4.3.2 2.9 X.Org 7.3 2.24 4.1.3 4.2.4
11 «Leonidas» 9. juni 2009 25. juni 2010 2.6.29.4 4.4.0 2.10.1 X.Org 7.4 2.26 4.2.4 4.6
12 «Constantine» 17. november 2009 2. desember 2010 2.6.31.5 4.4.2 2.11.0 X.Org 7.5 2.28 4.3.3 4.6.1
13 «Goddard» 25. mai 2010 4. juni 2011 2.6.33.3 4.4.4 2.11.2 X.Org 7.5 2.30 4.4.2 4.6.1
14 «Laughlin» 2. november 2010 8. desember 2011 2.6.35.6 4.5.1 2.12.1 X.Org 7.5 2.32 4.5.2 4.6.2
15 «Lovelock» 24. mai 2011 26. juni 2012 2.6.38.7 4.6 2.13.0 X.Org 7.6 3.0 4.6.2 4.8.0
16 «Verne» 8. november 2011 12. februar 2013 3.1.0 4.6.2 2.14.0 X.Org 7.6 3.2.1 4.7.3 4.8.0
17 «Beefy Miracle» 29. mai 2012 30. juli 2013 3.3.4 4.7.0 2.15.0 X.Org 7.6 3.4.1 4.8.3 4.8.0
18 «Spherical Cow» 15. januar 2013 14. januar 2014 3.6.11 4.7.2 2.17.0 X.Org 7.7 3.6.1 4.9.5 4.10.0
19 «Schrödinger's Cat» 2. juli 2013 6. januar 2015 3.9.6 4.8.1 2.17.0 X.Org 7.7 3.8.2 4.10.5 4.10.0
20 «Heisenbug» 17. desember 2013 23. juni 2015 3.12.5 4.8.2 2.18.0 X.Org 7.7 3.10.1 4.11.0 4.10.0
21 9. desember 2014 3.17.6 4.9.0 2.20.0 X.Org 7.7 3.14.2 4.14.3 4.10.0
22 26. mai 2015 4.0.4 5.1.0 2.21.0 Wayland 1.7/
X.Org 7.7 		3.16.2 5.3.0 4.12.0
23 3. november 2015 4.2.5 5.2.0 2.22.0 Wayland 1.9/
X.Org 7.7 		3.18.1 5.4.0 4.12.0
24 17. mai 2016

1) De 21 første versjonene av Fedora benyttet forskjellige versjoner av KDE Software Compilation. Versjon 4.14.3 (november 2014) var siste versjon av denne. KDE ble i desember 2014 splittet opp i tre deler: KDE Applications, KDE Frameworks 5 og KDE Plasma 5. For versjon 22 av Fedora og utover følger denne tabellen versjonsnumrene til KDE Plasma.

Se også

Noter

Type nummerering
  1. ^ Fedora Extras var en programvarepakke som i sin opprinnelige form ble levert sammen med Red Hat Linux 8.0 og 9.

Referanser

  1. ^ Extras/Old/RepositoryLayout, Fedora Project, 24. mai 2008
  2. ^ Red Hat, Inc.: Fedora Architectures, 6. august 2007
  3. ^ a b Red Hat, Inc.: Fedora Core 1 Release Notes, 5. november 2003
  4. ^ Red Hat (6. november 2003). «Announcing Fedora Core 1». Besøkt 18. oktober 2007. 
  5. ^ Niall C. Brady: Getting to Know Fedora Core 1, OSnews. 7. november 2003
  6. ^ Joe 'Zonker' Brockmeier: A look at Fedora Core 1, LWN.net, 29. oktober 2003
  7. ^ Fedora Core 1 (Yarrow), Endadget, 2015
  8. ^ a b c d e f Red Hat (18. mai 2004). «Presenting Fedora Core 2». Besøkt 18. oktober 2007. 
  9. ^ Ladislav Bodnar: An Early Look at Fedora Core 2, LWN.net, 18. februar 2004
  10. ^ Fedora Core 2 (Tettnang), engadget.com, 2015
  11. ^ a b Red Hat (18. mai 2004). «Fedora Core 2 Release Notes». Besøkt 19. oktober 2007. 
  12. ^ Ladislav Bodnar: Security-Enhanced Fedora Core 2, LWN.net, 14. januar 2004
  13. ^ a b c d e f g h i j k l Red Hat (8. november 2004). «Announcing the release of Fedora Core 3». Besøkt 18. oktober 18 2007.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  14. ^ a b c d e Joe 'Zonker' Brockmeier: What's coming in Fedora Core 3, LWN.net, 22. september 2004
  15. ^ Annelie Gullberg: Windows girl goes Fedora, august 2005
  16. ^ Fedora Core 3 (Heidelberg), engadget.com, 2015
  17. ^ a b Red Hat (8. november 2004). «Fedora Core 3 Release Notes». Besøkt 19. oktober 2007. 
  18. ^ a b c d e f Red Hat (13. juni 2005). «The Amazing Fedora Core 4!». Besøkt 18. november 2007. 
  19. ^ Thom Holwerda: REVIEW: A Cold Look at Fedora Core 4, TuxTops, 1. juli 2005
  20. ^ Fedora Core 4 (Stentz), engadget.com, 2015
  21. ^ a b c d e f «Fedora Core 4 Release Notes». Red Hat. 13. juni 2005. Besøkt 18. november 2007. 
  22. ^ a b c d e f g h i j k Red Hat (20. mars 2006). «Announcing the release of Fedora Core 5». Besøkt 18. oktober 2007. 
  23. ^ Fedora Project: Announcing the release of Fedora Core 5, 20. mars 2006
  24. ^ Distribution Release: Fedora Core 5, DistroWatch.com, 20. mars 2006
  25. ^ a b Fedora Core 5, free-bees.co.uk, 12. april 2006
  26. ^ Fedora Core 5 (Bordeaux), engadget.com, 2015
  27. ^ a b c Red Hat (20. mars 2006). «Fedora Core 5 Release Notes». Besøkt 18. oktober 2007. 
  28. ^ Fedora Core 5 - Images, free-bees.co.uk, 12. april 2006
  29. ^ a b c d e Fedora Project (24. oktober 2006). «Announcing Fedora Core 6 (Zod)». Besøkt 14. juli 2015. 
  30. ^ Fedora Core 6, free-bees.co.uk, 21. november 2006
  31. ^ Fedora Core 6 (Zod, engadget.com, 2015
  32. ^ Sean Michael Kerner: Fedora 6 Crosses Million Mark, InternetNews.com, 8. januar 2007
  33. ^ Sean Michael Kerner: Fedora Core 6 Linux Eclipses 2M User Mark, 7.mars 2007
  34. ^ Red Hat (24. oktober 2006). «Fedora status report: Announcing Zod». Besøkt 18. oktober 2007. 
  35. ^ a b c d e f g h Fedora Project (24. oktober 2006). «Fedora Core 6 Release Notes». Besøkt 18. oktober 2007. 
  36. ^ a b c d Fedora Project (31. mai 2007). «Announcing Fedora 7 (Moonshine)». Besøkt 7. november 2007. 
  37. ^ Red Hat launches Fedora 7 Linux, UKFast, 1. juni 2007
  38. ^ Fedora 7 (Moonshine), engadget.com, 2015
  39. ^ a b c d e f g h i j k Fedora Project (31. mai 2007). «Fedora 7 Release Highlights». Besøkt 18. november 2007. 
  40. ^ Red Hat (8. november 2007). «Fedora Project Release Schedule». Besøkt 16. juli 2015. 
  41. ^ Ashlee Vance: Fedora 8 spins into action. For the Electronic Labs buff in you, The Register, 10. november 2007
  42. ^ Fedora 8 (Werewolf), engadget.com, 2015
  43. ^ a b c d e f g h i j k l Red Hat (7. november 2007). «Fedora 8 Release Summary». Besøkt 16. juli 2015. 
  44. ^ Rahul Sundaram: Announcing Fedora 8 Xfce Spin, 13. februar 2008
  45. ^ Rahul Sundaram (13. februar 2008). «Announcing Fedora 8 Xfce Spin». Fedora Project. Besøkt 16. juli 2015. 
  46. ^ Jesse Keating (13. mai 2008). «The Prophecy of the 9 comes true (Fedora 9 walks the earth!)». Fedora Project. Besøkt 17. juli 2015. 
  47. ^ Scott Gilbertson :Fedora 9 - an OS that even the Linux challenged can love. Plenty of muscle for hardcore nerds too, The Register, 12. mai 2008
  48. ^ Fedora 9 (Sulphur), engadget.com, 2015
  49. ^ a b c d e f g h i «Fedora 9 Release Notes». Fedora Project. 13. mai 2008. Besøkt 17. juli 2015. 
  50. ^ Wade, Karsten (13. mars 2008). «OpenJDK in Fedora 9!». redhatmagazine.com. Besøkt 27. juli 2015. «Thomas Fitzsimmons updated the Fedora 9 release notes source pages to reflect that Fedora 9 would ship with OpenJDK 6 instead of the IcedTea implementation of OpenJDK 7. Fedora 9 (Sulphur) is due to release in May 2008.» 
  51. ^ «One Second X». Fedora Project. 24. mai 2008. 
  52. ^ «How to create and use Live USB—FedoraProject». Fedoraproject.org. Besøkt 27. juli 2015. 
  53. ^ Vivek Gite: Linux Support For Intel Core i7 (Nehalem) Processors, 3. oktober 2008
  54. ^ Red Hat: Release notes for F9 on ia64, 1. juli 2008
  55. ^ Sean Michael Kerner: Red Hat Fedora Claims It's the Leader in Linux, InternetNews.com, 21. november 2008
  56. ^ «Fedora 10 Release Schedule». Fedora Project. 24. september 2008. Besøkt 27. juli 2015. 
  57. ^ John Oates: Fedora 10 alpha code is go. Calling all testers, The Register, 6. august 2011
  58. ^ Scott Gilbertson: Rock-solid Fedora 10 brings salvation to Ubuntu weary. Next RHEL looking good, The Register, 25. november 2008
  59. ^ Fedora 10 (Cambridge), engadget.com, 2015
  60. ^ a b c d e f g h i j k «Fedora 10 Feature List». Fedora Project. 11. november 2008. Besøkt 27. juli 2015. 
  61. ^ «Red Hat Fedora 11 Focuses on the Linux Desktop». internetnews.com. 28. april 2009. Besøkt 27. juni 2015. 
  62. ^ Fedora 11 (Leonidas), engadget.com, 2015
  63. ^ a b c d e f g h i j k l m n «Release Notes for Fedora 11». Fedora Project. Besøkt 15. juni 2009. 
  64. ^ Scott Gilbertson: Fedora 11 leaps into filesystem unknown. Data vanishes along the way, The Register, 9. juni 2009
  65. ^ a b c Red Hat: Fedora MIPS, 14. juli 2015
  66. ^ Red Hat: Test Release: Fedora 11 (Obsoleted), 5. mai 2010
  67. ^ a b Red Hat: Fedora Parisc, 25. februar 2011
  68. ^ «Announcing Fedora 12». Red Hat. 17. november 2009. Besøkt 27. juli 2015. 
  69. ^ Fedora 12 debuts after Halloween slippage, The Register, 17. november 2009
  70. ^ Fedora 12 polishes Linux for netbooks. RHEL power management, The Register, 20 oktober 2009
  71. ^ Scott Gilbertson: Fedora 12 - it's a horse, not a camel. Design by committee makes good, The Register, 19. november 2009
  72. ^ Dan Goodin: Users howl as Fedora 12 gives root to unwashed masses. Breaks Unix 'zero-assumption' trust model, The Register, 19.november 2009
  73. ^ Fedora 12 (Constantine), engadget.com, 2015
  74. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Red Hat: Release Notes for Fedora 12, 17. november 2009
  75. ^ a b c Red Hat: Fedora SPARC, 13. juni 2015
  76. ^ a b c Red Hat: Test Release: Fedora MIPS Repositories, 14. juli 2015
  77. ^ Fedora 13 Is Set To Premiere Today Phoronix, 25. mai, 2010
  78. ^ Timothy Prickett Morgan: Fedora tempts fate with Apollo 13 beta. Houston, we have no problem, The Register, 13. april 2010
  79. ^ Scott Gilbertson: Fedora 13 – Linux for Applephobes. Polish without the Ubuntu, The Register, 25. mai 2010
  80. ^ Fedora 13 (Goddard), engadget.com, 2015
  81. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w Fedora Project: Fedora 13 Release Notes Fedora Project, 25. mai 2010
  82. ^ Fedora 14 Officially Released With New Features Phoronix, 2. november, 2010
  83. ^ Fedora gets nips and tucks with 14 release, The Register, 2. november 2010 (artikkel av Timothy Prickett Morgan)
  84. ^ Fedora 14 FeatureList Fedora Project, 2. november 2010
  85. ^ Timothy Prickett Morgan: New project leader wears the Fedora. Taking over for 'Laughlin' 14 release, The Register, 29. juni 2010
  86. ^ Fedora 14 (Laughlin), engadget.com, 2015
  87. ^ a b c d e f g h Red Hat: Release Notes for Fedora 14, 2. november 2010
  88. ^ Red Hat: F14 Artwork, 22. oktober 2010
  89. ^ Scott Dowdle: Taking SPICE for a Spin, Montana Linux, 17. november 2010
  90. ^ Red Hat: Fedora 14 talking points, 1. november 2010
  91. ^ Red Hat: Fedora s390x, 5. juni 2015
  92. ^ «Alpha version of Fedora 15 released - The H Open: News and Features». H-online.com. 8. mars 2011. Besøkt 30. april 2013. 
  93. ^ «Fedora 15 Released – Includes Dynamic Firewall, GNOME 3 Among Other Features». Digitizor.com. 24. mai 2011. Besøkt 30. april 2013. 
  94. ^ LLVMpipe Gallium3D Is Used In Fedora 15 Phoronix, 10. mars 2011 (artikkel av Michael Larabel)
  95. ^ «Fedora 15 Boosts Linux Security». eSecurity Planet. 20. mai 2011. Besøkt 30. april 2013. 
  96. ^ Fedora 15 (Lovelock), engadget.com, 2015
  97. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Red Hat: Release Notes for Fedora 15, 24. mai 2011
  98. ^ Scott Gilbertson: Fedora 15: More than just a pretty interface. GNOME emerges from last century, The Register, 24. mai 2011
  99. ^ Red Hat: F15 Artwork, 20. mai 2011
  100. ^ Sharkz: Installing Fedora 15 for PPC on an IBM Power machine, 9. mai 2011
  101. ^ Dan Horák: Fedora 15 for IBM System z 64bit official release, 27. juli 2011
  102. ^ Phoronix (8. november 2011). «Red Hat Releases Fedora 16 "Verne"». 
  103. ^ Scott Gilbertson: Fedora 16: Linux home for lost Ubuntu GNOMEs. What lies beneath the Jules Verne submarine art?, The Register, 4 otober 2011
  104. ^ Fedora 16 (Verne), engadget.com, 2015
  105. ^ a b c d e f g h i j k l Red Hat: Release Notes for Fedora 16, 8. november 2011
  106. ^ Red Hat: F16 Artwork, 11. april 2012
  107. ^ Scott Gilbertson: Fedora 16: A GNOME lover's paradise. Verne triumphs over rough edges, The Register, 17. november 2011
  108. ^ Red Hat: Previous Fedora for Power Releases, 11. juni 2015
  109. ^ Dan Horák: Fedora 16 for IBM System z 64bit official release, 15. desember 2011
  110. ^ Phoronix. «Fedora 17 Released With Its Quirky Announcement». Besøkt 29. mai 2012. 
  111. ^ Matthew Garret (2. mai 2012). «Anatomy of a Fedora 17 ISO image». 
  112. ^ «Fedora 17 on Macbook Air Native EFI Boot». 3. mai 2012. 
  113. ^ Red Hat: F17 release announcement, 18. september 2012
  114. ^ Iain Thomson: Users decide Fedora 17 will be 'Beefy Miracle' Beta of Fedora 16 gives faster booting and better GNOME, The Register, 12. oktober 2011
  115. ^ Distribution Release: Fedora 17, DistroWatch.com, 29. mai 2012
  116. ^ Dennis Gilmore: Fedora 17 End of Life, LWNnet.com, 31. juli 2013
  117. ^ a b c d e f g h i j k l m Red Hat: Release Notes for Fedora 17, 8. november 2011
  118. ^ Red Hat: Fedora 17 PPC release notes, 27. juni 2012
  119. ^ Dan Horák: Fedora 17 for IBM System z 64bit official release, 29. juni 2012
  120. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Red Hat: Release Notes for Fedora 18, 15. januar 2012
  121. ^ Katherine Noyes: Five notable new features in Fedora Linux 18 'Spherical Cow', PCWorld, 15. januar 2013
  122. ^ Marius Nestor: Fedora 18 Reached End of Life, Upgrade to Fedora 20, Softpedia, 14. januar 2014
  123. ^ a b Timothy Prickett Morgan: Cloud-building Fedora 18 goes into beta OpenStack and Eucalyptus included, OpenShift on the way, The Register, 27. november 2012
  124. ^ a b c d Red Hat: Fedora 18 for PPC64 Release Announcement, 25. januar 2013
  125. ^ Dan Horák : Fedora 18 for IBM System z 64bit official release, 23. januar 2013
  126. ^ a b c d e f g h i j k l m Red Hat: Release Notes for Fedora 19, 2. juli 2013
  127. ^ Distribution Release: Fedora 19, DistroWatch, 2. juli 2013
  128. ^ Chris Roberts: Fedora 19 End of Life: January 6th, 2015, Fedoramagazine, 15. desember 2014
  129. ^ a b c Neil McAllister: Fedora 19 lands in beta with updates for devs, cloud OpenShift Origin stack now bundled by default, The Register, 28. mai 2013
  130. ^ Red Hat (15. februar 2013). «Fedora 19 features: checkpoint restore». 
  131. ^ Red Hat: Fedora 19 for PPC64 Release Announcement, 3. juli 2013
  132. ^ Dan Horák :Fedora 19 for IBM System z 64bit official release, 16. juli 2013
  133. ^ a b c d e f g Red Hat: Release Notes for Fedora 20, 17. desember 2013
  134. ^ Josh Boyer: Release Name process ended, 2. oktober 2013
  135. ^ Robyn Bergeron: Results of Fedora 20 Release Name Voting, 3. september 2013
  136. ^ Marius Nestor: Fedora 20 "Heisenbug" Reached End of Life, Please Upgrade to Fedora 22 Linux, Softpedia, 23. juni 2015
  137. ^ Scott Gilbertson: DJANGO UNCHAINED: Don't let 'preview' apps put you off Fedora 20 Dear Fedora peeps: Why, oh why, oh why?, The Register, 23. desember 2013
  138. ^ Red Hat: PowerPC/F20 PPC release announcement, 19. desember 2013
  139. ^ Dan Horák :Fedora 20 for IBM System z 64bit official release, 8. januar 2013
  140. ^ a b c d e f g Red Hat: Release Notes for Fedora 21, 9. desember 2014
  141. ^ a b c Gavin Clarke: Old hat: Fedora 21 beta late than never... and could be best ever. An alternative to mobile-obsessed Ubuntu, The Register, 6. november 2011
  142. ^ Jason Baker: 6 new things Fedora 21 brings to the open source cloud, The Register, 9. januar 2015
  143. ^ Scott Gilbertson: Fedora 21: Linux fans will LOVE it - after the install woes. Purrs like a beauty once you get her running, The Register, 18. desember 2014
  144. ^ Red Hat: PowerPC/F21 PPC release announcement, 13. januar 2015
  145. ^ a b Red Hat: Fedora MIPS, 14. juli 2015
  146. ^ Dan Horák :Fedora 21 for IBM System z release, 18. desemer 2014
  147. ^ a b c d e f g h Red Hat: Release Notes for Fedora 22, 26. mai 2015
  148. ^ a b c d e Andrew: Fedora 22 Released, See What`s New [Workstation ], webuptd8.org, 25. mai 2015
  149. ^ a b Matthew Miller: Fedora 22 is here!, 26. mai 2015
  150. ^ a b c Fedora, DistroWatch, 24. september 2015
  151. ^ 6 big changes coming to Fedora 22. Systemd, Python 3, and Docker deployments are a few changes under consideration for Fedora 22, InfoWorld, 26. januar 2015
  152. ^ Scott Gilbertson: Fedora 22: Don't be glum about the demise of Yum – this is a welcome update, The Register 31. mai 2015
  153. ^ Giles: Yum vs DNF (changed in Fedora 22), StackEnchange.com, Unix & Linux, 22. juni 2015
  154. ^ Red Hat: Fedora 22 for Power, 2. juni 2015
  155. ^ Dan Horák :Fedora 22 for IBM z Systems is here!, 6. juni 2015
  156. ^ Red Hat: Fedora 23 Schedule, 23. oktober 2015
  157. ^ Silviu Stahie: Fedora 23 Reaches Gold, Launches on November 3, Softpedia News, 31. oktober 2015
  158. ^ J.A. Watson: Fedora 23: A walk through my favorite Linux installer - Anaconda, ZDNet.com, 2. november 2015
  159. ^ Steven J. Vaughan-Nichols: Fedora 23 beta ready for testing. The next version of Red Hat's community Linux, Fedora, is now in beta., Linux and Open Source, 23. september 2015
  160. ^ Development Release: Fedora 23 Beta, DistroWatch, 22. september 2015
  161. ^ Brian Fagioli: Fedora 23 is here -- download the free Linux-based operating system now, Betanews, 3. november 2015
  162. ^ Red Hat: Fedora 23 Accepted System Wide Changes Proposals, 6. august 2015
  163. ^ Releases/24/Schedule, Fedora Project, 24. september 2015

Eksterne lenker

Litteratur




Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Versjoner_av_Fedora&oldid=14893314»