Fedora (Linux)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fedora
Fedora
Skallet til Fedora 15 (Lovelock)
Skaper Red Hat
Utvikler Brukernettverk
Utgitt 5. november 2003
Nyeste versjon 21 (9. desember 2014)
Plattform x86-32, x86-64, PPC
Skrivebordsmiljø GNOME og KDE
OS-familie GNU/Linux
Type Skrivebord
Kjerne Linux-kjernen
Lisens GNU GPL og andre
Nettside fedoraproject.org

Fedora (uttales /fɨˈdɔːrə/), tidligere kalt Fedora Core, er en Linux-distribusjon – et operativsystem basert på Linux-kjernen som leveres sammen med en rekke generelle programpakker. Fedora benytter seg av pakkeformatet RPM Package Manager, blir utviklet av Fedora Project og blir sponset av Red Hat. Fedora Project er et brukernettverk, og har som målsetning å være ledende i utviklingen av fri og åpen programvare.[1][2][3]

Fedora er den frie versjonen av det kommersielle operativsystemet Red Hat Enterprise Linux (RHEL), som også utvikles av Red Hat. Mens RHEL er selskapets offisielle operativsystem, er Fedora mer åpen for påvirkning utenfra og oppdateres langt oftere. Fedora og RHEL er begge etterfølgerne til Red Hat Linux, som Red Hat sluttet å videreutvikle etter lanseringen av versjon 9 den 31. mars 2003.

Utviklingen foregår via såkalt upstreaming, som betyr at en forandring foretas i selve kildekoden i stedet for å leveres som en patch. Dette sørger for at oppdateringene alltid er tilgjengelige for alle distribusjonene av programvaren.[4]

Den raske oppdateringen av systemet, gjør at versjonene av Fedora har en relativt kort levetid. Den enkelte versjon vedlikeholdes i inntil en måned etter at neste versjon er lansert. Med et tidsrom på 6 måneder mellom nye versjoner, gir dette en vedlikeholdsperiode på 13 måneder for hver versjon.[5] Ettersom datamaskiner og deres tilbehør gjennomgår en stadig utvikling, er den korte levetiden en fordel. Den gjør at Fedora stadig oppdateres med nyere programvare som tar hensyn til nyere maskinvare. Fedora er derimot uegnet i former for produktutvikling hvor det kreves stabilitet. Et eksempel er innebygde systemer hvor langvarig støtte og vedlikehold er mer viktig enn å holde tritt med de siste utgavene av programvare. Til det siste formålet har Red Hat utviklet RHEL, og de to operativsystemene utfyller på denne måten hverandre. Programmer som utvikles til Fedora blir da også etter hvert integrert i RHEL.

Fedora lanseres primært i utgaver for 32-bit og 64-bit x86-arkitektur. 32-bit utgavene var opprinnelig basert på i386. I versjon 11 ble systemet oppdatert til i586 og i versjon 12 til i686. I tillegg opererer Red Hat også med sekundære arkitekturer.[6] Fedora for de primære arkitekturene er ment for flertallet av brukerne, og blir ikke lansert før oppdagede funksjonelle feil i testutgavene er opprettet. Fedora for de sekundære arkitekturene er bare ment for motiverte utviklingsteam innenfor den aktuelle arkitektur. Kjente feil kan derfor forekomme i lanseringer, ettersom det forutsettes at kompetente programmerere blant brukerne vil kunne rette dem. PowerPC var en primær arkitektur fra versjon 3 til versjon 13, da den ble sekundær.[7] Den 17. juli 2008 uttale Linus Thorvalds, opphavsmannen bak Linux-kjernen, at han benyttet Fedora på grunn av dets gode støtte for Power-PC arkitekturen, som han foretrakk på denne tiden.[8]

Andre sekundære arkitekturer for Fedora er MIPS, SPARC, PA-RISC, s390x og ARM.[6]

I følge en rapport fra DistroWatch i juni 2011, er Fedora den tredje mest populære Linux-distribusjonen, bare overgått av Ubuntu og Linux Mint, og den mest populære RPM-baserte Linux-distribusjonen.[9]

Siste versjon er Fedora 21, som ble lansert den 9. desember 2014.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er selskapet Red Hat som står bak distribusjonen Fedora Core. Opprinnelig het Red Hats distribusjon «Red Hat Linux». Sommeren 2002 lanserte de en ny kommersiell variant som heter «Red Hat Enterprise Linux». Dette var ingen stor suksess, blant annet fordi den kommersielle og frie (gratis) utgaven var for lik. Begge distribusjon ble utgitt av Red Hat. Sommeren 2004 bestemte de seg for å legge ned «Red Hat Linux» og lage en ny distribusjon som var mer åpen for påvirkning utenfra, og som hadde mye raskere oppdateringsfrekvens enn de tidligere distribusjonene. Det var en del og fram og tilbake om navn, samarbeidspartnere og hvordan man skulle «åpne opp» distribusjonen. Det endte med at man slo sammen gamle «Red Hat Linux» og Fedora Linux Project, som fikk navnet Fedora Project, som gir ut distribusjonen Fedora Core. I realiteten er imidlertid Fedora Core ganske lik «Red Hat Linux», da det meste av utvikling og avgjørelser fremdeles gjøres av Red Hat. Fedora Core danner også grunnlaget for «Red Hat Enterprise Linux», f.eks. er versjon 4 av «Red Hat Enterprise Linux» basert på «Fedora Core 3».

Fedora Core, Fedora Extras og Fedora[rediger | rediger kilde]

Første versjon ble lansert den 5. november 2003 under navnet Fedora Core.[10] Den bestod av operativsystemet og andre basisprogrammer som ble vedlikeholdt av programvareutviklere hos Red Hat.[10] Under lanseringen av tredje versjon den 8. november 2004[11][12] ble det også lansert en programpakke kalt Fedora Extras. Den bestod av fri programvare som ikke nødvendigvis var blitt utviklet av Red Hat.

Ved lanseringen av versjon 7 den 31. mai 2007, ble Fedora Core og Fedora Extras slått sammen til én programvarepakke med navnet Fedora.[13]

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Som de fleste andre store Linux-distribusjoner, finnes Fedora i versjoner for 32-bit x86 og 64-bit x86 prosessorer. Fedora finnes også i en versjon som kjører på PowerPC.

Installasjon[rediger | rediger kilde]

Fedora kan lastes ned som en Live-CD eller en installasjons-DVD. Fedora er veldig enkel å installere og kan fint installeres på en separat partisjon ved siden av andre operativsystemer, for eksempel Windows XP. En full installasjon med alle pakkene på cdene eller dvden kan bruke over 8 GB.

Pakkehåndtering[rediger | rediger kilde]

Linux-distribusjonen benytter seg av pakkesystemet Yellow dog Updater, Modified (YUM) for å installere og oppdatere pakkene sine.

Fordeler og ulemper[rediger | rediger kilde]

Fedora er et nybegynnervennlig Linux-operativsystem. For noen er det en ulempe at mye hjelp og bruksanvisninger bare finnes på engelsk.

Versjonene av Fedora har kort levetid. Dette er en ulempe for brukere som ønsker en «varig» distribusjon som vedlikeholdes med jevne mellomrom.

Den korte levetiden er også en fordel. Datamaskiner og deres tilbehør gjennomgår en stadig utvikling – nye prosessorer, nye minnetyper, nye skjermkort, og nye former for periferiutstyr. På grunn av sin korte levetid har versjonene av Fedora nyere programvare, og er bedre tilpasset nyere maskinvare enn distribusjoner som satser på stabilitet (f.eks Debian).

Versjoner[rediger | rediger kilde]

Nr. Kodenavn Lansert Støttet inntil Linux-kjerne GCC Glibc X GNOME KDE Xfce
1 «Yarrow» 5. november 2003 20. september 2004 2.4.19 3.2.3 2.3.2 XFree86 4.3.0 2.4 3.1.4
2 «Tettnang» 18. mai 2004 11. april 2005 2.6.4 3.3.3 2.3.3 X.Org 6.7.0 2.6 3.2.2
3 «Heidelberg» 8. november 2004 16. januar 2006 2.6.9 3.4.2 2.3.3 X.Org 6.8.0 2.8 3.3.0
4 «Stentz» 13. juni 2005 7. august 2006 2.6.11 4.0.0 2.3.5 X.Org 6.8.2 2.10 3.4
5 «Bordeaux» 20. mars 2006 2. juli 2007 2.6.16 4.1.0 2.4 X.Org 7.0 2.14 3.5.1
6 «Zod» 24. oktober 2006 7. desember 2007 2.6.18 4.1.1 2.5 X.Org 7.1 2.16 3.5.4
7 «Moonshine» 31. mai 2007 13. juni 2008 2.6.21 4.1.2 2.6.3 X.Org 7.2 2.18 3.5.6
8 «Werewolf» 8. november 2007 7. januar 2009 2.6.23.1 4.1.2 2.6.90 2.20 3.5.8
9 «Sulphur» 13. mai 2008 10. juli 2009 2.6.25 4.3 2.7 X.Org 7.3 2.22 4.0.3
10 «Cambridge» 11. november 2008 18. desember 2009 2.6.27 4.3.2 2.9 2.24 4.1.3
11 «Leonidas» 9. juni 2009 25. juni 2010 2.6.29.4 4.4.0 2.10.1 X.Org 7.4 2.26 4.2.4 4.6
12 «Constantine» 17. november 2009 2. desember 2010 2.6.31.5 4.4.2 2.11.0 X.Org 7.5 2.28 4.3.3 4.6.1
13 «Goddard» 25. mai 2010 4. juni 2011 2.6.33.3 4.4.4 2.11.2 2.30 4.4.2
14 «Laughlin» 2. november 2010 8. desember 2011 2.6.35.6 4.5.1 2.12.1 2.32 4.5.2 4.6.2
15 «Lovelock» 24. mai 2011 26. juni 2012 2.6.38.7 4.6 2.13.0 X.Org 7.6 3.0 4.6.2 4.8.0
16 «Verne» 8. november 2011 12. februar 2013 3.1.0 4.6.2 2.14.0 3.2.1 4.7.3
17 «Beefy Miracle» 29. mai 2012 30. juli 2013 3.3.4 4.7.0 2.15.0 3.4.1 4.8.3
18 «Spherical Cow» 15. januar 2013 14. januar 2014 3.6.11 4.7.2 2.17.0 X.Org 7.7 3.6.1 4.9.5 4.10.0
19 «Schrödinger's Cat» 2. juli 2013 6. januar 2015 3.9.6 4.8.1 2.17.0 X.Org 7.7 3.8.2 4.10.5 4.10.0
20 «Heisenbug» 17. desember 2013 3.12.5 4.8.2 2.18.0 X.Org 7.7 3.10.1 4.11.0 4.10.0
21 9. desember 20141 3.17.6 4.9.0 2.19.0 X.Org 7.7 4.10.0
22 19. mai 2015
De som står med rød bakgrunn blir ikke vedlikeholdt, de i grønn blir vedlikeholdt og de i gul er under utvikling. Informasjonen til de i gult er tildels spekulativt.
Datamaskinarkitekturer:
32-bit x86-arkitektur: i386 (versjonene 1-10), i586 (versjon 11), i686 (versjon 12-20)
64-bit x86-arkitektur (AMD64, EM64T) (versjonene 3-20)
PowerPC (versjonene 4-13)

1 Fedora Release 21 Schedule

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Fedora Core 1 var basert på Red Hat Linux 9. Vindussystemet X var ennå ikke fri programvare, men var eid av Open Group. Red Hat benyttet derfor klonen XFree86.
  • Fedora Core 3 erstattet operativsystemlasteren (boot-loader) LILO med GRUB. Andre nyheter var støtte for Indiske språk, multimedieavspilleren Helix Media Player, og nettleseren Mozilla Firefox. SELinux ble også levert i en utgave, der brukeren selv eksplisitt måtte velge om sikkerhets-prosedyrene skulle være like strenge enn i versjon 2. Fedora Core 3 var første versjon som inkluderte Fedora Extras.
  • Fedora Core 4 var første versjon som ble distribuert i en egen utgave for datamaskiner basert på PowerPC mikroprosessorer. Versjon 2 av OpenOffice.org ble også levert sammen med Core 4. Utseende-messig innførte Core 4 det såkalte Clearlooks theme, som var inspirert av Red Hat Bluecurve theme. Core 4 introduserte også datamskin-monitoren Xen. SELinux ble også forbedret, med mer enn 80 nye sikkerhets-mekanismer.
  • Fedora Core 5 erstattet tidligere LinuxThreads med Native POSIX Thread Library. LinuxThreads var en klone av det sistnevnte, som var blitt fri programvare. Native POSIX Thread Library gjør det mulig å kjøre POSIX lettvekts-prosesser («tråder»). En annen nyhet var programvaren mono (utviklet av Novell), og verktøy som var basert på det: søkesystemet Beagle, F-Spot og notisblokken Tomboy. Det ble også introdusert en programvare, kalt Yellow dog Updater, Modified, for installering, oppgradering, konfiguering og fjerning av programvare fra en datamaskin. Core 5 introduserte også Fedora Bubbles visuelle kunst.
  • Fedora Core 6 introduserte støtte for Compiz og AIGLX (et program som muliggjør GL-akselererte effekter). Programmet Smolt gjorde det mulig for brukere å informere utviklere om hvilken type maskinvare som brukerne benyttet. Mozilla Firefox ble standard nettleser, og OpenOffice.org 2.0 ble fortsatt levert sammen med distribusjonen. I denne versjonen ble Fedora Bubbles erstattet av Fedora DNA visuelle kunst.
  • Fedora 7 ble Red Hats pakkebrønn Core og brukernettverkpakkebrønnen Fedora Extras til én pakkebrønn. Nye programmer som pungi, livecd-creator og revisor gjør det mulig å lage brukertilpassede varianter av Fedora som også kan inkludere programmer fra tredjeparter. Det er tre offisielle «spins» av Fedora 7; Live, to Live-CD-er (én for KDE og én for GNOME), Fedora, én DVD som inneholdt de mest brukte pakkene, og Everything, som var en nettverksinstallasjons-CD. Selv om Fast User Switching (å bytte mellom brukere av samme PC uten avlogging og pålogging) var mulig i tidligere versjoner, ble det fullt intergrert og påslått som standard i Fedora 7.
  • Fedora 8. Nyheter i Fedora 8 var blant annet programmet PulseAudio, som er en nisse som kjører i bakgrunnen og lar brukeren styre lyden i forskjellige programmer. Fedora 8 er den første Linux-distribusjonen som innfører dette som standard. Fedora 8 kom også med et nytt konfigurasjonsprogram til brannmuren kalt System-config-firewall, og et program kalt CodecBuddy som veileder brukere fra proprietære og patentbeskyttede formater til åpne formater. I tillegg var også IcedTea inkludert som er en fri erstatter av Java, og en ny kunstnerisk utforming av skjermbildet, Infinity, hvor bakgrunnsbildet forandres i løpet av dagen for å reflektere dagens klokkeslett.
  • Fedora 9 kom med et forbedra installasjonsprogram, som nå hadde mulighet til å endre størrelsen på partisjoner med filsystem ext2, ext3 og NTFS. Pakkebehandleren PackageKit var standard til yum, mens Pup og Pirut fortsatt var tilgjengelige som alternativer. One Second X sørga for at oppstarten og avsluttinga av vindussystemet X ble redusert. OpenJDK erstatta IcedTea som fri Java. Flere fonter for kinesiske, japanske, indiske, nepalesiske og thailandske skrifttegn ble også inkludert.
  • Fedora 10 kom med et nytt grafisk tema kalt Solar, nettbasert pakkeinstallasjon tilsvarende den man finner i Linux Mint, raskere oppstart ved hjelp av Plymouth som erstatta den tidligere Red Hat Graphical Boot, bedre nettkamerastøtte, det grafiske grensesnittet Sugar, og støtte for filsystemet ext4.
  • Fedora 11 ble lansert med det grafiske temaet Birds. ext4 er nå blitt operativsystemets standardiserte filsystem. Versjon 11 leveres også med en eksperimentell utgave av BTRFS som aktiveres av IcantbelieveitsnotBTR under oppstart. Oppstarten av systemet er betydelig raskere. Brukeren blir også gitt muligheten til å benytte Xfce 4.6.1 som et alternativ til GNOME og KDEX11R7.4. Ellers blir den levert sammen med en driver med åpen kildekode, hvor modusen til grafikk-prosessorer fra nVidia kan settes, X Server 1.6, Eclipse 3.4.2, Netbeans 6.5, Python 2.6 og OpenOffice.org 3.1.0.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Red Hat, Inc.:What is the Fedora Project?, 23. juni 2011
  2. ^ Slashdot: Fedora Project Leader Max Spevack Responds, 18. august 2006
  3. ^ Red Hat, Inc.: Objectives, 22. desember 2010
  4. ^ Paul W. Frields: Fedora 9, fedora-announce-list.redhat.com (fedora-announce-list), 12. mai 2008
  5. ^ Red Hat, Inc.: Fedora Release Life Cycle, 7. september 2011
  6. ^ a b Red Hat, Inc.: Fedora Architectures, 6. august 2007
  7. ^ Red Hat, Inc.: Fedora 13 announcement, 25. mai 2010
  8. ^ Richard Morris: Linus Torvalds, Geek of the Week, simple-talk, 17. juli 2008
  9. ^ [1]
  10. ^ a b Red Hat, Inc.: Fedora Core 1 Release Notes, 5. november 2003
  11. ^ Red Hat, Inc.: Fedora Core 3 x86 Release Notes, 8. november 2004
  12. ^ Red Hat, Inc.: Fedora Core 3 x86_64 Release Notes, 8. november 2004
  13. ^ Red Hat, Inc.: Fedora 7 Release Notes, 31. mai 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]