Nettskyen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nettskyen eller bare skyen (fra engelsk cloud computing) er en betegnelse for alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på tjenere («servere») i eksterne tjenerparker tilknyttet internett, også kjent som skytjenester.

Markedsutvikling[rediger | rediger kilde]

Markedsundersøkelseselskapet IDC har estimert at verden vil produsere 180 zettabyte (ZB) i 2025, opp fra om lag 10 ZB i 2015 og 44 ZB i 2020. Både private og offentlige virksomheter har i økende grad sett behov for alternativer til å selv investere i, og vedlikeholde, egne databehandlings- og lagringsbehov for denne enorme mengden data. Dette gir fleksibilitet og stordriftsfordeler, og har samtidig bidratt til vekst innenfor markedet for lagring og behandling av data.[1]

Ifølge IT-selskapet Cisco vil antallet store («hyperscale») datasentre globalt øke fra 259 i 2015 til 485 innen 2020, og store datasentre vil stå for 53 pst. av all datatrafikk i datasentre innen 2020. Analyseselskapet Gartner forventer at det globale markedet for skytjenester kommer til å vokse med 18 pst. i 2017, fra 209 milliarder USD i 2016 til 247 milliarder USD i 2017. Estimert marked i 2020 er 383 milliarder USD, en økning på 55 prosent fra estimatene fra 2017. Vi ser en liknende utvikling i Norge, der stadig flere foretak bruker skytjenester. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kjøper 48 prosent av foretak med minst 10 ansatte skytjenester i 2017. Dette er en økning fra 40 prosent i 2016 og 29 prosent i 2014. Statlige virksomheter bruker skytjenester mer enn næringslivet, og store foretak bruker skytjenester i større grad enn mindre foretak.[1]

Konsept og varianter[rediger | rediger kilde]

Tjenerparkene i nettskyen er laget for dynamisk skalering ved kapasitetsbehov og brukeren betaler vanligvis for faktisk bruk. Amazon, Google og Microsoft tilbyr for eksempel tjenerkapasitet i nettskyen på timesbasis.

Selv om det er utstrakt skepsis mot å flytte virksomhetskritiske bedriftstjenere ut til en ekstern leverandør i nettskyen, forventes det at nettskyen vil påvirke både IT-bransjen og bruken av IT i stor grad i tiden fremover ettersom den gir en lovende kombinasjon av kostnadseffektivitet og fleksibilitet. Istedenfor å måtte kjøpe maskinutstyr selv, kan bedrifter leie kapasitet ved behov.

Tjenester i nettskyen kommer i flere varianter:

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Infrastructure as a service (IaaS)[rediger | rediger kilde]

Eksempler på leverandører av IaaS:

Platform as a service (PaaS)[rediger | rediger kilde]

Eksempler på leverandører av PaaS:

Software as a service (SaaS)[rediger | rediger kilde]

Eksempler på leverandører av SaaS:

Betalingsmodeller[rediger | rediger kilde]

  • Prosessortid (time)
  • Datalagring (GB/måned)
  • Båndbredde (GB/måned)
  • Per utført tjeneste som f.eks. forsendelse av faktura hos SendRegning.no
  • Per reklameeksponering (annonsører betaler for bruken av tjenesten, f.eks. via Google Adwords)

Bruk av nettskyen i Norge[rediger | rediger kilde]

Eksempler[rediger | rediger kilde]

  • VG Nett bruker tjenester i nettskyen til å sende fotballkampene direkte på internett via servere i USA.[2]
  • Programmer eller mobilapplikasjoner som bruker bruker nettskyen til å koble klinikker med pasienter og forenkle blant annet timebestilling og reseptbehandling.

Sikkerhetsvurderinger[rediger | rediger kilde]

Nasjonal sikkerhetsmyndighet anbefaler nasjonal kontroll over viktige skytjenester og advarer mot at mange samfunnskritiske funksjoner bruker skytjenester levert fra utlandet.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Norge som datasenternasjon (pdf)» (PDF). Nærings- og fiskeridepartementet. 2018 – via regjeringen.no. 
  2. ^ «VG sender Tippeligaen fra USA». Tu.no (norsk). 17. mars 2009. Besøkt 20. januar 2022. 
  3. ^ Solheim, Simon (25. september 2020). «NSM bekymra for bruk av utanlandske skytenester». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 20. januar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]