Mikrokontroller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En mikrokontroller er en programmerbar prosessor som benyttes i elektroniske kontroll- og målesystemer. Foruten en 8-bits, 16-bits eller 32-bits prosessor, inneholder mikrokontrolleren en ROM eller flash-RAM med styringsprogram, samt en rekke andre periferienheter som for eksempel AD-omsetter, teller, UART og pulsbreddemodulator. På denne måten kan mikrokontrolleren effektivt brukes til å implementere digital styringslogikk, AD-omsetting, motorstyring og andre funksjoner som ellers måtte realiseres med et utall diskrete komponenter.

Mikrokontrolleren programmeres gjerne i Assembler eller C. Basic og Java blir også benyttet. Det ferdige programmet overføres til mikrokontrollerens interne minne. C og Assembly er vanligst å bruke da disse språkene er laget for å prossesere hurtig.

De største produsentene av mikrokontrollere i dag er Freescale, Maxim, NXP, Texas Instruments, Microchip og Atmel. Det finnes i tillegg mange andre aktører på markedet.

Ellers er ARM en utbredt standard der det finnes brikker fra alle de overnevnte produsenter med forskjellig tilbehør og funksjoner. ARM er også arkitekturen i Intel Freescale som mange kjenner fra PDA'er. ARM brikker går fra å være mikrokontrollere og helt opp til spekter av prossessorer. Fordel med å lære seg ARM arikitektur er at man fort kan finne en kraftigere eller litt annerledes brikke og beholde kunnskapen man har lært seg.