LibreOffice

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
LibreOffice
LibreOffice
LibreOffice
Åpningsvindu i LibreOffice 3.6.3
Utvikler The Document Foundation
Utgitt 25. januar 2011
Nyeste versjon 4.3.0[1] (30. juli 2014; 46 dager siden (2014-07-30))
Operativsystem Ulike GNU/Linux-distribusjoner, Apple Mac OS X, Microsoft Windows, Ulike BSD-distribusjoner
Skrevet i C++ og Java
Type Kontorpakke
Lisens GNU Lesser General Public License v3[2]
Nettside libreoffice.org

LibreOffice er et gratis kontorprogrampakke med åpen kildekode utviklet av The Document Foundation, en sammenslutning av ulike programvareaktører og uavhengige programvareutviklere. Organisasjonens mål er å skape en opphavsrettsfri og leverandøruavhengig kontorpakke basert på åpne dokumentformater (ODF). LibreOffice inneholder alle vanlige kontorpakkeprogrammer som programvare til tekstbehandling, regneark, presentasjoner, databaser, grafikk og matematiske formler, og er kompatibel med andre kjente pakker som Microsoft Office og Apache OpenOffice. LibreOffice ble lansert i 2011 og hadde en estimert brukerbase på nærmere 20 millioner innen september samme år.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet LibreOffice er et hybridord bestående av ordet «libre», som på ulike romanske språk betyr frihet, og som er ment å etablerer en referanse til fri programvare, og det engelske ordet «office» (kontor) som beskriver programvarens funksjonsområde.

Historie[rediger | rediger kilde]

LibreOffices røtter kan spores tilbake til kontorprogrampakken StarOffice som ble utviklet av det tyske programvarefirmaet StarDivision i 1986.[3][4] Star Division ble kjøpt opp av amerikanske Sun Microsystems i 1999. I 2000 bestemte Sun seg for å frigjøre kildekoden til StarOffice i håp om at en med hjelp fra det åpne programvareutviklingsmiljøet kunne skape en reell konkurrent til Microsoft Office som på den tiden i praksis hadde monopol på kontorprogravare. Dermed etablerte man den veldedige organisasjonen OpenOffice.org (OOo) og inviterte andre IT-firmaer til å være samarbeidspartnere.

I 2001 hadde allerede programvarepakken blitt lastet ned over en million ganger, før den var ferdigstilt. Dermed var suksessen sikret. Første ferdige versjon ble lansert i 2002.[3] Programvarepakken ble raskt også inkludert som standard i de fleste større distribusjoner av GNU/Linux-baserte operativsystemer.

Utover midten på 2000-tallet ble imidlertid stadig flere av programvarepartnerne, blant annet Ximian (senere kjøpt opp av Novell), SUSE, Debian GNU/Linux og Ubuntu stadig mer misfornøyde med treghet i OOo-systemet når det gjaldt å implementere rettelser og forbedringer foreslått av dem selv. Sun ble anklaget for å være tilbakeholdne med å implementere endringer de ikke sto bak selv, for å gjøre det lettere for seg selv å selge kommersielle produkter basert på kildekoden om ønskelig.[5]

Dette ga opphav til prosjektet Go-Open Office (Go-oo) der ulike firmaer og organisasjoner samarbeidet om å utgi rettelser til Ooo så snart en ny versjon av OOo kom. Dette utviklet seg etterhvert til at en tok kildekoden til OOo og gjorde betydelige endringer i den før en redistribuerte hele pakken på nytt - i praksis en egen, OOo-basert kontorprogrampakke.[6] Denne versjonen ble levert med de fleste større GNU/Linux-distribusjonene, uten at brukerne selv var klar over forskjellen - siden den fortsatt ble distribuert under samme navn.

I 2010 ble imidlertid Sun kjøpt opp av Oracle. Dette førte til at man blant de uavhengige utviklerne i OOo begynte å bekymre seg for at Oracle enten ville legge ned OOo-prosjektet eller stramme inn på lisensbetingelsene, noe de allerede hadde gjort med et annet åpent prosjekt som stammet fra Sun, OpenSolaris. En forsøkte dermed å komme Oracle i forkjøpet ved å etablere en ny organisasjon, The Document Foundation (TDF) for å utvikle en ny kontorprogrampakke basert på OOo, og så inviterte man Oracle som samarbeidspartner. [7][8][9][10]

Oracle nektet imidlertid deltakelse i prosjektet, og sparket alle medlemmer fra styret i OOo som også satt i TDF under anklage om interessekonflikt. Dermed gikk de fleste av utviklerne i OOo over til TDF og tok med seg mange av programvarepartnerne. Siden flere av disse allerede utviklet sin egen variant av OOo gjennom Go-oo falt det naturlig å slå sammen de to prosjektene og LibreOffice ble lansert i 2011.[11][12] Det falt dermed også naturlig for de fleste, større GNU/Linux-distributørene, som allerede distribuerte Go-oo, å fortsette med LibreOffice - deriblant Linux Mint, Ubuntu, og Fedora.[13][14][15][16]

I løpet av det første året etter at første uferdige versjon ble tilgjengelig i september 2010, og et halvår etter lanseringen i januar 2011 ble LibreOffice lastet ned 7.5 millioner ganger og hadde en anslått brukerbase på 15-20 millioner personer.[17] I juni 2011 kunngjorde Google, SUSE, Red Hat, Free Software Foundation, Software in the Public Interest og Freies Software Deutschland at de ville stille seg bak prosjektet og bidra med en utvikler til staben i TDF hver.[18]

Inkluderte programmer[rediger | rediger kilde]

LibreOffice inneholder de samme delene som OpenOffice.org og tilsvarende programmer til Microsoft Office:

Komponent Beskrivelse
LibreOffice 3.3.1 Writer Icon.png Writer Et Program for tekstbehandling med lignende funksjoner som Microsoft Word eller WordPerfect.[19]
LibreOffice 3.3.1 Calc Icon.png Calc Et program for å behandle regneark, tilsvarer Microsoft Excel eller Lotus 1-2-3. Det inkluderer noen unike funksjoner, som et system for å automatisk definere en serie med diagram, basert på informasjon brukeren har tilgjengelig.[20] LibreOffice Calc har fortsatt funksjonen «Solver», men denne er noe annerledes enn den som finnes i OpenOffice.org.
LibreOffice 3.3.1 Impress Icon.png Impress Et program for å skape bildepresentasjoner som ligner Microsoft Powerpoint. Presentasjoner kan eksporteres som SWF-filer, noe som gjør at man kan vise dem på datamaskiner der Adobe Flash er installert.[21] LibreOffice Impress inkluderer også overgangseffekter i 3D.
LibreOffice 3.3.1 Base Icon.png Base Et program for å opprette og behandle databaser, som tilsvarer Microsoft Access. I tillegg lar LibreOffice Base brukeren forberede skjemaer og rapporter som gir enkel tilgang til dataen for sluttbrukere. Det kan brukes som et grensesnitt mot forskjellige databaser, som inkluderer Access-databaser (JET), ODBC-datakilder, ogMySQL eller PostgreSQL.[22]
LibreOffice 3.3.1 Draw Icon.png Draw Et program for å skape vektorgrafikk og et verktøy som ligner Microsoft Visio. Det er kompatibelt med tidligere versjoner av CorelDRAW. Det inneholder en rekke stiler for å kunne opprette tegninger og flytkart. Det inneholder også funksjoner for som ligner funksjonene til Scribus og Microsoft Publisher.[23]
LibreOffice 3.3.1 Math Icon.png Math Et program for å opprette og redigere matematiske formler. Programmet bruker en variant av XML for å lage formler, i forhold til spesifikasjonene til OpenDocument-formatet. Disse formlene kan inkluderes i andre dokumenter, som de som lages med Writer eller Calc, ved å sette dem inn i det aktuelle dokumentet.[24]

LibreOffice kan også importere og behandle PDF-filer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Versjonsnotat
  2. ^ «GNU LGPL License». The Document Foundation. Besøkt 15. juli 2012. 
  3. ^ a b OpenOffice.org History and Milestones (Apache)
  4. ^ Hillesley, Richard (6. juli 2011). «OpenOffice – splits and pirouettes». The H online. Heinz Heise. Besøkt 9. mai 2012. 
  5. ^ Reviewed July 7, 2008, Der Standard interview with Michael Meeks
  6. ^ Go-oo download
  7. ^ The Document Foundation (28. september 2010). «OpenOffice.org Community announces The Document Foundation». documentfoundation.org. Arkivert fra originalen 30. september 2010. Besøkt 9. november 2011. 
  8. ^ Collins, Barry. «OpenOffice group breaks away from Oracle». PC Pro. Besøkt 9. november 2011. 
  9. ^ Clarke, Gavin. «OpenOffice files Oracle divorce papers». The Register. Besøkt 9. november 2011. 
  10. ^ Paul, Ryan. «Document Foundation forks OpenOffice.org, liberates it from Oracle». Ars Technica. Besøkt 9. november 2011. 
  11. ^ «Your Office Suite». Go-oo. Arkivert fra originalen 9. november 2011. Besøkt 9. november 2011. 
  12. ^ Florian Effenberger (25. januar 2011). «The Document Foundation launches LibreOffice 3.3». Blog.documentfoundation.org. Besøkt 16. november 2011. 
  13. ^ «Features/LibreOffice». fedoraproject.org. Besøkt 2. april 2011. 
  14. ^ «Linux Mint 11 "Katya" released». The H. Heinz Heise. 26. mai 2011. Besøkt 29. mai 2011. 
  15. ^ «openSUSE 11.4 Will Be First To Roll Out With LibreOffice». opensuse.org. 7. mars 2011. Besøkt 18. mai 2011. 
  16. ^ «Features/Office applications». ubuntu.com. Besøkt 3. mai 2011. 
  17. ^ Iain Thomson. «On its first birthday, LibreOffice has reason to celebrate». Besøkt 28. september 2011. 
  18. ^ Noyes, Katherine (20. juni 2011). «Google Throws Its Weight Behind LibreOffice». Linux Line (PC World). Besøkt 14. oktober 2011. 
  19. ^ LibreOffice Writer
  20. ^ LibreOffice Calc
  21. ^ LibreOffice Impress
  22. ^ LibreOffice Base
  23. ^ LibreOffice Draw
  24. ^ LibreOffice Math