Skolelinux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skolelinux
Utvikler Skolelinux team
Utgitt 20. juni 2004
Nyeste versjon 7.1+edu0 (28. september 2013[1])
Nyeste beta-versjon 8.0+edu~alpha0 (27. oktober 2014[2])
Plattform IA-32, x86-64
Type Linux, Skrivebord, KDE, Gnome, LXDE, Xfce, Mate
Lisens Fri programvare
Nettside www.skolelinux.org
Last ned

Skolelinux er en Linuxdistribusjon, basert på Debian, spesiallaget for grunnskolen.[3] Målet med Skolelinux-prosjektet er å sikre at elevene har dataprogram på sitt morsmål med et driftskonsept som er tilpasset og klargjort for sentralisert drift. Det følger med et opplegg for realistisk innføring og bruk av fri programvare i skolehverdagen. Hensikten er å gi universal tilgang til IKT og hindre digitale klasseskiller. Derfor brukes fri programvare fordi det også gir elever med interesse for teknologi og språk en mulighet til å skape sin egen framtid med full tilgang til alle delene dataprogram består av. En undersøkelse i 2012 viser at Linux-skoler har 36% høyere PC-dekning enn landsgjennomsnittet.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Skolelinux-prosjektet ble startet 2. juli 2001 av 25 datafolk som mislikte at norske skolebarn, neste generasjons databrukere blir opplært som konsumenter av kontorprodukter, framfor å bli produsenter av fremtidens teknologiske løsninger. Da må elevene ha full tilgang til alle deler av dataprogrammene, uten kunstige begrensninger som hindrer bruk. Prosjektet ble knyttet til organisasjonen Linux i skolen da denne ble opprettet 16. juli 2001. Bjerke videregående skole i Oslo var sentral i utviklingen av Skolelinux. Fra år 2000 innførte skolen bruk av officepakken StarOffice. Dette gjorde skolen interessant for Linux. Fra 2001 ble skolen hovedarena for utviklingsprosjektet Skolelinux.[5]

På årsmøtet 16. oktober 2004 ble det besluttet å skifte navn til «Fri programvare i skolen», også kjent under akronymet FRISK. Prosjektet er siden drevet av mange frivillige som arbeider på felter som programmering, oversetting og kontakt med omverdenen. Over 130 programmerere bidrar aktivt i prosjektet med utvikling, tilpassing og oversetting. Skolelinux har forgreninger til Debian-edu og organisasjoner i Spania, Tyskland, Latvia og Brasil.

Utgivelser og priser[rediger | rediger kilde]

Den 20. juni 2004 kom den første stabile versjonen av Skolelinux. Den fikk kodenavnet «Venus» fordi den ble utgitt i noenlunde samme tidsrom som Venuspassasjen den 8. juni 2004. Skolelinux er utgitt i følgende versjoner siden da med nyeste først:

Skolelinux-prosjektet og deltagere i prosjektet har vunnet flere priser for sin innsats:

  • 2003 – NUUG-prisen for fremme av fri programvre
  • 2004 – Beste nye Linux-distribution -- Linux New Media
  • 2006 – Rosing-prisen for beste studentprosjekt for utviklingen av Stopmotion
  • 2006 – Rosing sin språkpris for oversetting av OpenOffice.org til bokmål og nynorsk
  • 2007 – Prisen for fremme av fri programvare i Skandinavia fra FSCONS[6]

Støtte[rediger | rediger kilde]

En rekke organisasjoner, myndigheter og selskapet har støttet program-dugnaden med Skolelelinux:

  • IBM har stilt opp med lokaler til utviklersamling og bygg-tjener
  • Intel har sponset bygg-maskin
  • Utdanningsdepartementet har delfinansiert forprosjektrapporten og driftshåndbok etter ITIL-standardn
  • Fornyingsdepartementet har sponset utviklersamlinger, testutstyr og maskinvare
  • Qt hos Nokia har sponset utviklersamlinger og veiledning
  • Google gjennom Google Summer of Code. Prosjekt for å korte ned oppstartstiden på Debian Edu

Teknisk[rediger | rediger kilde]

Skolelinux baserer seg på et tynnklientsystem der alle programmene kjøres gjennom nettverket fra en tjener. Kontorprogrampakken OpenOffice.org er en viktig del av av programvaren som følger med Skolelinux. Andre programmer som er viktig er nettleserne Iceweasel som er den samme som Firefox, skrivebordsmiljøet KDE er standard med valgfri bruk av GNOME og LXDE. Det følger med kraftig system for sentralisert drift med katalogverktøyet GOsa, automatisk installasjon av klientmaskiner over nettverket og verktøy for å blokkere tilgang til Internett, noe som er nødvendig ved enkelte skoleprøver.

I tillegg følger mange andre programmer som er tilpasset skolefagene i kjemi, fysikk og matematikk. Skolelinux 6.0 har oppgraderte utgaver av OpenOffice.org, Iceweasle, GCompris og KDEedu. Det følger nå med over 100 faglig-pedagogiske programmer oversatt til mer enn 50 språk. I tillegg til svært effektiv drift med tynnklienter og diskløse arbeidsstasjoner, får man også profil for bærbare med støtte for sentral pålogging, også utenfor skolens datanett. Man får mer støtte for nyere maskinvare og støtten for USB-enheter er utvidet.

Med bare noen få grep kan en lærer uten driftskompetanse sette opp hele skolenettet med diskløse arbeidsstasjoner. Diskløse arbeidsstasjoner gir full utnyttelse av nyere datamaskiner med tilgang til CD/DVD-rom, minnepenn og lyd. Programmene lagres på tjenermaskinen. Derfor vil driftskostnadene fortsatt være lave med halvtykke klienter.

Arbeidsmetoder[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av Skolelinux drives i all hovedsak over Internett med periodevise utviklersamlinger i helgene. Alle er invitert til å bidra til prosjektet med oversetting, testing, dokumentasjon og program-utvikling. Det er vanligvis fra 4-8 slike utviklersamlinger i året, samt en del samlinger organisert av friprog-samfunnet i andre land.

Skolelinux har vært pionerer med utviklersamlinger i friprog utviklersamfunn, noe som har påvirket KDE, Ubuntu og andre frie prosjekter og organisere såkalte kodesprinter (Code Sprints eller Developers' Summit på Engelsk). Skolelinux har også vært først ute med å beskrive styringsmodellen gjørokrati for fri programvare som utvikles av frie utviklersamfunn. Det betyr at den eller de som bidrar til prosjektet, også bestemmer retningen utviklingen skjer i forhold til prosjekt-målsetningene.

Prosjektet samarbeider i praksis oppstrøms til de originale friprog-prosjektene som er med i Skolelinux. F.eks. sendes oversettelser og feilrettinger oppstrøms til prosjekter som KDE, LibreOffice, Firefox, Gnome og en rekke andre programpakker i Skolelinux. Det å jobbe oppstrøms har vært verdigrunnlaget til Skolelinux fra starten. Begrunnelsen er de enorme fordelene dette gir for brukere av fri programvare, da endringene kommer alle brukere til fordel. Forbedringene i Skolelinux blir ikke låst tilbake nedstrøms.

For å sikre effektiv deling av bidragene til Skolelinux, har man tatt i bruk de mest moderne verktøy og løsninger for feilretting, kodehåndtering og kommunikasjon. Versjonskontroll over Internett, Wiki-er, e-postlister og lynmeldinger er i flittig bruk. Skolelinux innførte slike verktøy flere år før dette ble vanlig blant store IT-selskap som Google, IBM og Nokia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Debian Edu / Skolelinux Wheezy — a complete Linux solution for your school». Debian Edu. 28. september 2013. Besøkt 29. oktober 2014. 
  2. ^ «First Jessie based Debian Edu released (alpha0)». Debian Edu. 27. oktober 2014. Besøkt 29. oktober 2014. 
  3. ^ Haugnes, Gunhild (25. juli 2001). «Dugnad for gratis programvare». Aftenposten.no. Besøkt 5. mai 2013. 
  4. ^ Computerworld: Linux-skoler har flere pc-er per elev, besøkt 8. april 2012
  5. ^ Skolelinux: Forventningene til Skolelinux, besøkt 12. september 2010
  6. ^ «Skolelinux wins the Scandinavian Free Software award». FSCONS. 7. desember 2007. Besøkt 5. mai 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]