BIOS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Phoenix BIOS.

BIOS (Basic Input-Output System) er et program som er lagret på en brikke i en datamaskins hovedkort og kjøres når den blir slått på. BIOSens primære oppgave er å forberede maskinvaren, slik at annen programvare (fortrinnsvis operativsystem) lagret på ulike media (disketter, harddisk, CD-er) kan lastes, kjøres og ta kontroll over datamaskinen. Denne prosessen er kjent som «booting» eller «oppstart». Under oppstarten identifiserer og kontrollerer BIOS forskjellige enheter som til sammen utgjør en datamaskin.

Termen BIOS brukes kun i PC-er, mens det i andre typer datamaskiner ofte kalles boot monitor, boot loader eller boot ROM.

Navnet BIOS er et akronym, men det kan også være et ordspill på det greske ordet βίος, som betyr liv.

Hvordan BIOS starter[rediger | rediger kilde]

Når man slår på en datamaskin, blir BIOS kjørt fra det innebygde flashminnet. Lykkes hovedkortets såkalte POST-test (fra engelsk: Power-on self-test), som sjekker systemets integritet, dekomprimerer programmet seg og legges i maskinens hovedminne, slik at det kan kjøres derfra. Deretter sjekker BIOS at den nødvendige maskinvare er koblet til. (Dette kan for eksempel være RAM og grafikkort).

BIOS som firmware[rediger | rediger kilde]

BIOS blir noen ganger kalt firmware eller fastvare, fordi den er en integrert del av en datamaskin. Før 1990 lå BIOS i ROM-brikker, og kunne ikke endres. Etterhvert som BIOS ble stadig mer komplisert, og nødvendigheten for oppdateringer vokste, ble BIOS-programvaren lagret på såkalte EEPROM, eller flash-minnebrikker. Fordelen med slike brikker er at de kan oppdateres av brukeren. Fordi en feil under BIOS-oppdatering, eller i selve oppdateringen, kan føre til permanent havari, har enkelte hovedkort også en ekstra BIOS, kalt «Dual BIOS», som benyttes om den primære BIOSen ikke kan leses eller benyttes. Maskinvarefabrikanter utgir stadig BIOS-oppgraderinger for å oppgradere sine produkter, øke kompatibilitet og/eller fjerne bugs.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Begrepet BIOS ble oppfunnet av Gary Kildall og dukket først opp i CP/M-operativsystemet i 1975. CP/M-maskinene hadde vanligvis bare en enkel bootloader i ROM. Senere versjoner av CP/M, samt Concurrent CP/M, Concurrent DOS, DOS Plus, flerbruker-DOS, System Manager og REAL/32 kom med en XIOS (Extended Input/Output System) i stedet for BIOS. De fleste versjoner av DOS brukte en fil ved navn "IO.SYS", "IBMBIO.COM", "IBMBIO.SYS" eller "DRBIOS.SYS", kalt DOS BIOS, som er en analogi til CP/M BIOS.

Noen Sun og PowerPC-baserte datamaskiner bruker åpen firmware for dette formålet.