Apache OpenOffice
| Apache OpenOffice | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
 |
|||||
 OpenOffice.org |
|||||
| Skaper | Sun Microsystems | ||||
| Utvikler | Sun Microsystems, Oracle Corporation, brukernettverk og Apache Software Foundation | ||||
| Utgitt | 30. april 2002 | ||||
| Nyeste versjon | 3.4 (8. mai 2012) | ||||
| Operativsystem | Multiplattform | ||||
| Type | Kontor | ||||
| Lisens | ASL 2.0 (versjon 3.3 og tidligere under LGPL) | ||||
| Nettside | no.openoffice.org | ||||
| Last ned | |||||
Apache OpenOffice (AOO), er en kontorprogramvare som inneholder tekstbehandlingsprogram, regneark, presentasjonsprogram, tegneprogram og et databaseprogram. AOO er fri programvare, og distribueres av Apache Software Foundation under Apache-lisensen. Det betyr at både programmet og dets kildekode kan lastes ned gratis, og privatpersoner eller bedrifter kan selv gjøre endringer eller reparere feil. Kildekoden er skrevet i C++ og Java.
AOO benytter ODF som sitt primære dokumentformat. Dette er en ISO-standard som blant annet er tatt i bruk av offentlig sektor i Norge og EU for utveksling av digitale dokumenter. I tillegg støttes formatene til Microsoft Office og en rekke andre kontorprogrammer. AOO er multiplattform programvare, tilgjengelig for mange forskjellige operativsystemer, deriblant Microsoft Windows, Mac OS X, Linux, Solaris, FreeBSD, NetBSD og OpenBSD.
Innhold |
Historie [rediger]
Apache OpenOffice og OpenOffice.org har sin opprinnelse i kontorprogramvaren StarOffice. Denne ble opprinnelig utviklet av StarDivisjon, men ble oppkjøpt av Sun Microsystems i august 1999. Den 19. juli 2000 frigjorde Sun Microsystems kildekoden til StarOffice under navnet OpenOffice.org. Formålet var å redusere den dominerende markedsandelen til Microsoft Office ved å tilby et fritt, åpen og høykvalitets alternativ. Første versjon av OpenOffice.org ble lansert i 2002. StarOffice ble samtidig videreført som et kommersielt produkt, med egne proprietære tilleggskomponenter, og de to programpakkene blir fremdeles utviklet i tett samarbeid.
Den 27. januar 2010 ble Sun Microsystems kjøpt opp av Oracle, og de fortsatte utviklingen et drøyt år før de i april 2011 besluttet å legge ned sin satsning på OpenOffice og donere prosjektet til Apache Software Foundation.[1] I mai 2012 utga Apache den første ASL-lisensierte versjonen[2], og byttet samtidig offisielt navn fra OpenOffice.org til Apache OpenOffice.[3] Tidligere hadde programpakken vært lisensiert under den mer restriktive lisensen LGPL.
Tidligere har programpakken også blitt distribuert i egne utgaver for OS/2, OpenVMS og IRIX.[4]
Oversikt [rediger]
Apache OpenOffice-prosjektet søker «å som et brukernettverk, lage den ledende internasjonale kontorprogramvarepakken som vil kjøre på alle store plattformer og gi tilgang til all funksjonalitet og data gjennom åpene komponentbaserte API-er og XML-baserte filformater.»[5]
Apache OpenOffice søker å konkurrere med Microsoft Office og emulerer dets utseende og opplevelse der hvor det er passelig. Apache OpenOffice kan lese og skrive de fleste filformatene som kan finnes i Microsoft Office, og har mange andre bruksmuligheter, som er en essensiell egenskap med programvarepakken for mange brukere. Apache OpenOffice er i stand til å åpne eldre versjoner av Microsoft Office-formater og skadede filer som Microsoft Office selv ikke klarer å åpne.[6]
De primære plattformene som Apache OpenOffice rettes mot er Microsoft Windows, MacOsX, Linux og Solaris. Det er også porteringer tilgjengelig eller under utvikling mange andre Unix-like operativsystemer, slik som FreeBSD.[7]
En utgave av «Federal Computer Week» listet OpenOffice.org som en av «de fem stjernene av åpenkildekode-produkter.»[8] I kontrast, ble OpenOffice.org i 2005 brukt av avisen «The Guardian» for å illustrere hva den hevdet er begrensningene til åpen kildekode-programvare, selv om artikkelen avslutter med å poengtere at programvaren kan være bedre enn MS Word for å skrive bøker.[9]
Apache OpenOffice er en samling programmer som virker tett sammen for å tilby egenskaper som forventes av en moderne kontorprogramvarepakke. Mange av komponentene er laget for å ligne de som er tilgjengelig i Microsoft Office. Komponentene som er tilgjengelig inkluderer:
- Writer
- Et tekstbehandlingsprogram som ligner Microsoft Word i utseende og opplevelse og som tilbyr en sammenlignbar portefølje av funksjoner og verktøy. Det inkluderer også mulighetene til å eksportere PDF-filer uten å behøve noen ekstra programvare, kan fungere som et WYSIWYG-verktøy for å lage og redigere hjemmesider. En viktig forskjell mellom Writer og Microsoft Word er at i Writer er mange av regnearket Calcs funksjoner tilgjengelig via Writers tabeller. En annen viktig forskjell er Microsoft Office ikke bare har stavekontroll, men også grammatikkontroll, noe OpenOffice mangler.
- Calc
- Et regneark som ligner Microsoft Excel med en grovt sett tilsvarende porteføjle med egenskaper. Men Calc tilbyr et antall egenskaper som ikke finnes i Excel, inkludert et system som automatisk definerer serier for grafer, basert på oppstillingen til dataene. Calc er også i stand til å eksportere regneark direkte til PDF-filer.
- Impress
- Et presentasjonsprogram som ligner Microsoft PowerPoint. Det kan eksportere presentasjoner til Adobe Flash (SWF) filer som lar dem spilles av på en hvilken som helst datamaskin med Flash-spiller installert. Det inkluderer også muligheten til å eksportere pdf-filer. Impress lider av en mangel på medfølgende design-oppsett, men slike maler er imidlertid tilgjengelig på Internett.[10][11][12]
- Base
- Et databaseprogram som ligner Microsoft Access. Base kan lage og manipulere databaser, og å lage skjema og rapporter for å gi sluttbrukerene rask og enkel tilgang til data. Som Access, kan Base brukes som en framende for et antall forskjellige databasesystemer, inkludert Acess-databaser (JET), ODBC og MySQL/PostgreSQL. Base ble en del av programvarepakken fra og med versjon 2.0. OpenOffice.org er tilpasset HSQL. Selv om Base kan være en framende for alle den nevnte databasene, er det ikke nødvendig å installere noen av dem for å kunne bruke Base.
- Draw
- Et vektorgrafikkprogram sammenlignbar i egenskaper med CorelDRAW. Det tilbyr tilpasningsdyktige «koblinger» mellom figurer, som er tilgjengelig i flere linjestiler og byggtegninger slik som strømningsdiagrammer. Det har liknende egenskaper som publikasjonsverktøyet Scribus og Microsoft Publisher.
- Math
- Et verktøy for å lage og redigere matematiske formler. Formlene kan legges inn i andre Apache OpenOffice dokumenter, slik som de som lages av Writer. Det støtter flere skrifttyper og kan eksportere til PDF.
- QuickStarter
- Et lite program for Linux og Windows som kjører når maskinen starter. Det forhåndslaster hovedfilene for Apache OpenOffice slik at programmene kan startes raskere senere. Tiden det tar å åpne Apache OpenOffice programmer var en vanlig klagesak i versjon 1.0 av programvarepakken, og Quickstarter var en slags løsning. Substansielle forbedringer har blitt gjort på dette området for versjon 2.2.
- makro-opptakeren
- Benyttes for å ta opp brukeraksjoner og gjenta dem senere for å hjelpe med å automatisere oppgaver, benytter OOoBasic.
Det er ikke mulig å laste ned disse komponentene individuelt på Windows, selv om de kan installeres separat. De fleste Linuxdistribusjoner bryter ned komponentene i individuelle pakker, som kan lastes ned og installeres separat.
Bruk [rediger]
| Navn | Type | MSOffice ekvivalent |
|---|---|---|
| Base | database | Access |
| Calc | regneark | Excel |
| Draw | vektortegneprogram | finnes ikke |
| Impress | presentasjon | PowerPoint |
| Math | formelredigering | MathType (miniversjon) |
| Writer | tekstbehandling | Word |
OpenOffice.org er en viktig del av mange store linuxdistribusjoner, blant annet norske Skolelinux. Programpakken finnes på en rekke språk, inkludert bokmål og nynorsk. Det finnes også ordlister til stavekontroll på både bokmål og nynorsk.
Makroer kan programmeres med OpenOffice.org-Basic som likner på MS-Basic, det finnes også API for C++ og Java.
Utbredelse [rediger]
Apache OpenOffice støtter OpenDocument (ODF), og har i tillegg en innebygd funksjon for å konvertere dokumenter til Portable Document Format (PDF). Programvarepakken tilfredsstiller således kravene til publisering av dokumenter i norsk forvaltning.
Et regjeringsoppnevnt standardiseringsråd skrev i en innstilling til Fornyingsdepartementet av 8. januar 2009, at PDF og ODF bør benyttes ved utveksling av dokumenter mellom offentlig sektor og innbyggere eller næringsliv.[13] Rådet anbefalte at publikasjon av nye dokumenter i disse formatene blir påbudt fra og med 1. januar 2012. Alt tidligere publisert innhold ble foreslått konvertert til PDF og ODF innen 1. januar 2014.[13] Innstillingen ble vedtatt av Stortinget 2. juli 2009.[14]
Den 1. mars 2010 tok NRK i bruk OpenOffice.org på en del av sine datamaskiner. Mediabedriften hadde i mange år bare benyttet seg av Microsoft Office.[15]
Utvikling og varemerker [rediger]
Kildekoden har hele tiden blitt utviklet av et brukernettverk der bidragsyterne inkluderer aktører som Novell, Red Hat, RedFlag CH2000, Google, IBM og selvsagt Sun Microsystems og Oracle. I tillegg har mer enn 450,000 mennesker i mange land bidratt til utviklingen av programpakken.[16] Videre utvikling av produktet administreres av Podling Project Management Committee, inntil prosjektet blir "voksent" og går fra å være et inkubator-prosjekt hos Apache til å være et eget prosjekt.
Det offisielle navnet på produktet er Apache OpenOffice, eller OpenOffice.org som det var kjent som før versjon 3.4. Det er egentlig misvisende å kun referere til OpenOffice, da dette er et varemerke som tilhører et selskap i Nederland som ble grunnlagt av bl.a. Wouter Hanegraaff, og benyttes også av Orange UK.[17][18]
Versjonshistorikk [rediger]
| Versjon | Lansert | Merknader |
|---|---|---|
| OpenOffice.org 1.0 | 30. april 2002 | |
| OpenOffice.org 1.0.1 | 17. juli 2002 | |
| OpenOffice.org 1.0.2 | 20. januar 2003 | |
| OpenOffice.org 1.0.3 | 10. april 2003 | |
| OpenOffice.org 1.1.0 | 1. oktober 2003 | Innebygd konverterer til PDF, XSLT |
| OpenOffice.org 1.1.1 | ||
| OpenOffice.org 1.1.2 | 18. juni 2004 | |
| OpenOffice.org 1.1.3 | 4. oktober 2004 | |
| OpenOffice.org 1.1.4 | 22. desember 2004 | |
| OpenOffice.org 1.1.5 | 9. september 2005 | Importfilter for OpenDocument |
| OpenOffice.org 2.0.0 | 21. oktober 2005 | OpenDocument som standard |
| OpenOffice.org 2.0.1 | 21. desember 2005 | |
| OpenOffice.org 2.0.2 | 8. mars 2006 | |
| OpenOffice.org 2.0.3 | 29. juni 2006 | |
| OpenOffice.org 2.0.4 | 13. oktober 2006 | |
| OpenOffice.org 2.1 | 12. desember 2006 | |
| OpenOffice.org 2.2 | 29. mars 2007 | Støtte for flere skjermer i Impress |
| OpenOffice.org 2.2.1 | 12. juni 2007 | |
| OpenOffice.org 2.3 | 17. september 2007 | |
| OpenOffice.org 2.3.1 | 4. desember 2007 | Feilrettinger |
| OpenOffice.org 2.4 | 27. mars 2008 | |
| OpenOffice.org 2.4.1 | 10. juni 2008 | Feilrettinger |
| OpenOffice.org 2.4.2 | 29. oktober 2008 | Feilrettinger |
| OpenOffice.org 2.4.3 | 4. september 2009 | Feilrettinger |
| OpenOffice.org 3.0 | 13. oktober 2008 | |
| OpenOffice.org 3.0.1 | 27. januar 2009 | |
| OpenOffice.org 3.1 | 7. mai 2009 | |
| OpenOffice.org 3.1.1 | 31. august 2009 | |
| OpenOffice.org 3.2.0 | 11. februar 2010 | |
| OpenOffice.org 3.2.1 | 4. juni 2010 | |
| OpenOffice.org 3.3 | 26. januar 2011 | |
| Apache OpenOffice 3.4 | 8. mai 2012 | Første utgivelse under navnet Apache OpenOffice fra Apache |
Avarter og kontroverser [rediger]
Flere Linuxdistribusjoner, herav Ubuntu, openSUSE og Mandriva Linux, har benyttet en fork eller en uoffisiell avlegger av OpenOffice, kalt Go-oo, drevet av utviklere som var uenige med Sun/Oracle om retningen på prosjektet.[19][20][21]
I 2010 ble The Document Foundation (TDF) opprettet og de videreførte Go-oo koden under nytt navn, LibreOffice[22], og mange utviklere som var gått lei av måten Oracle forvaltet produktet og utviklingsmiljøet sitt på. LibreOffice ble støttet av mange av Linux-distributørene og også mange andre bedrifter og organisasjoner[23] i det vakuumet som oppstod mellom Oracle sin utviklings-stans før Apache kom igang med å overta. De som ikke gikk over til TDF, deriblant IBM, har vært aktive i å få flyttet over all koden fra Oracle til Apache og tilpasse programmet slik til Apache-lisensen. IBM har bl.a. donert forbedringene fra Lotus Sympony til Apache OpenOffice.[24]
Mange mener at siden hovedgrunnen til at LibreOffice-forgreningen ble startet var misnøye med Oracle sitt forvalterskap, bør nå utviklermiljøene bak både LibreOffice og Apache OpenOffice samarbeide igjen. Det later ikke til å være så enkelt, delvis på grunn av vondt blod og personkonflikter og delvis på grunn av forskjellene mellom lisensene LGPL og ASL.[25][26]
Referanser [rediger]
- ^ http://www.digi.no/870990/vil-donere-openofficeorg-til-apache
- ^ http://www.openoffice.org/news/aoo34.html
- ^ http://www.openoffice.org/news/aoo34.html
- ^ porting: The OpenOffice.org Porting Project: home (engelsk). Besøkt 31. mars 2007.
- ^ OPENOFFICE.ORG COMMUNITY ANNOUNCES OPENOFFICE.ORG 1.O: FREE OFFICE PRODUCTIVITY SOFTWARE (engelsk). Besøkt 15. november 2007.
- ^ (2. mai 2003). OpenOffice.org Saves my Day, Again (engelsk).
- ^ porting: The OpenOffice.org Porting Project: home (engelsk). Besøkt 17. mars 2007.
- ^ (26. september 2005). 5 stars of open-source products: If you're not using these tools, you may be missing out (engelsk). Federal Computer Week.
- ^ (8. desember 2005). If this suite’s a success, why is it so buggy? (engelsk). The Guardian.
- ^ Caludio's personal hideout: Templates for Openoffice Impress
- ^ Presentation templates at OpenOffice.org
- ^ Impress Templates – User/Template
- ^ a b Marius Jørgenrud: Disse formatene kan bli påbudt, Digi.no, 8. januar 2009
- ^ Marius Jørgenrud: Her er statens nye IT-standarder, Digi.no, 2. juli 2009
- ^ Øyvind Solstad: NRK innfører OpenOffice, NRK beta, 8. januar 2010
- ^ About Openoffice.org
- ^ David Meyer: Orange launches 'Open Office', ZDNet, 4. september 2007
- ^ (en)Hvorfor skulle vi si "OpenOffice.org" isteden for enkelt og greit «OpenOffice»?. Besøkt 2. juli 2010. OpenOffice.org Frequently Asked Questions
- ^ Bug #151829 in openoffice.org (Ubuntu): “Include go-oo in Ubuntu”. Chris Cheney, Ubuntu's OpenOffice.org package maintainer. Besøkt 28. januar 2009.
- ^ Linux.com. Linux.com. Besøkt 26. juli 2010.
- ^ Go-oo derivates in Linux distributions. Go-oo.org. Besøkt 26. juli 2010.
- ^ http://go-oo.org/
- ^ http://www.documentfoundation.org/supporters/
- ^ https://www-304.ibm.com/connections/blogs/bcde08b8-816c-42a8-aa37-5f1ce02470a9/entry/ibm_donates_symphony_to_apache3?lang=en_us
- ^ http://lehors.wordpress.com/2012/02/03/libreoffice-should-declare-victory-and-rejoin-openoffice/
- ^ http://www.robweir.com/blog/2011/06/openoffice-libreoffice-and-the-scarcity-fallacy.html
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:OpenOffice.org – bilder, video eller lyd |
Denne Linuxrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
