Mozilla Firefox
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.| Mozilla Firefox | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
 |
|||||
 Firefox 10.0 som viser Wikipedia og kjører på Windows 7. |
|||||
| Utvikler | Mozilla Foundation | ||||
| Utgitt | 9. november 2004 | ||||
| Nyeste versjon | (31 Januar 2012) | ||||
| Operativsystem | Multiplattform | ||||
| Skrevet i | C/C++, JavaScript, CSS, XUL, XBL | ||||
| Type | Nettleser FTP-klient Gopher-klient |
||||
| Lisens | MPL/GNU GPL/GNU LGPL/Mozilla EULA | ||||
| Nettside | firefox.no | ||||
- For filmen med samme navn fra 1983, se Firefox (film)
Mozilla Firefox er en gratis nettleser utviklet fra Mozilla Application Suite. Den er utviklet av hundrevis av frivillige og Mozilla Corporation som også administrerer utviklingen. Siden midten av 2002 har nettleseren blitt utviklet med åpen kildekode og med fokus på å være plattformuavhengig.Firefox har flere utgivelser i året etter at Firefox 4 kom ut.
Innhold |
[rediger] Historie
Med Firefox håper Mozilla Foundation å utvikle en liten, rask, enkel og svært utvidbar nettleser (separat fra den større Mozilla-applikasjonssamlingen). Firefox har blitt hovedsatsingen for Mozilla-utviklingen og når man mener den er klar for det, vil den bli den offisielle nettleseren fra Mozilla-prosjektet, og inngå i en ny applikasjonssamling sammen med e-postleseren Mozilla Thunderbird og kalender-applikasjonen Mozilla Sunbird. Firefox-prosjektet begynte som en eksperimentell gren av Mozilla-prosjektet av Dave Hyatt og Blake Ross. De oppfattet Mozillas nettleserprosjekt som preget av Netscapes kommersielle krav i for stor grad. I tillegg likte de ikke Mozillas fokus på å stadig legge til nye funksjoner, uten å ha noe reelt mål.
Prosjektet som ble Firefox startet som en eksperimentell gren av Mozilla-samlingen kalt «mozilla/browser». Prosjektets grunnleggere hadde opprinnelig som mål å skape den best mulige nettleseren for Microsoft Windows. Etter tilstrekkelig utvikling ble en førsteutgave lagt ut for offentlig testing i september 2002 under navnet «Phoenix».
Navnet «Phoenix» ble beholdt til 14. april 2003 da det ble endret på grunn av en varemerkekonflikt med BIOS-produsenten Phoenix Technologies. Det nye navnet – «Firebird» – fikk blandet mottakelse. Sent i april samme år bestemte Mozilla Foundation at nettleseren skulle refereres til som «Mozilla Firebird» for å unngå forvirring med databasetjeneren Firebird. Langvarig press fra åpen kildekode-miljøet tvang imidlertid frem enda et navneskifte, og den 9. februar 2004 ble Mozilla Firebird omdøpt til «Mozilla Firefox».
Dette navnet ble valgt for sin likhet til «Firebird», men også for sin unikhet i dataindustrien. For å forsikre seg mot at ikke enda et navneskifte skulle bli nødvendig, begynte Mozilla Foundation prosessen med å registrere «Firefox» som et varemerke i USA allerede i desember 2003[1].
[rediger] Utvikling
Mozilla Firefox tar vare på kryssplattformegenskapene til den opprinnelige Mozilla-nettleseren ved bruk av brukergrensesnittspråket XUL. XUL gjør det mulig å utvide nettleseren gjennom bruken av temaer og «utvidelser» (som er Mozilla-lingo for plug-ins). Flere var bekymret over sikkerheten rundt installasjonsprosessen til disse utvidelsene, og da Firefox 0.9 ble sluppet, åpnet prosjektet Mozilla Update, en nettside med «godkjente» temaer og utvidelser. På denne måten forhindrer man effektivt at ondsinnede utviklere lett kan få innpass på mange tusen brukeres maskiner, men reiser samtidig et krav til brukerne om at man følger opp med oppdateringer til utvidelsene etter behov.
Bruken av XUL skiller Firefox fra andre prosjekter som bruker Mozillas Gecko-renderingsmotor, slik som Galeon, Epiphany, K-Meleon og Camino, som alle bruker spesielle grensesnitt tilhørende sine respektive plattformer.
Man ser for seg at fremtidige versjoner av Mozilla kommer til å bestå av Mozilla Firefox sammen med Mozilla Thunderbird, en e-postklient bygget på lignende prinsipper som Firefox; å erstatte den nåværende alt-i-ett-applikasjonssamlingen kjent som «Mozilla» (tidligere kjent under kodenavnet SeaMonkey). Etterhvert kommer alt offisielt arbeid i Mozilla Foundation til å være fokusert på en enkeltstående nettleser og e-post-klient, men stiftelsen forventer at individuelle og kommersielle brukere kommer til å fortsette å vedlikeholde SeaMonkey-applikasjonssamlingen. Mozilla Firefox fjernet mye av egenskapene og mye av brukergrensesnittet fra SeaMonkey-samlingen, fordi man mente at disse delene var unødvendige for de aller fleste brukerne.
Forretnings- og IT-konsulentselskapet American Management Systems (AMS) kategoriserte i februar 2004 Mozilla Firefox (da Firebird) som et «Tier 1»-Open Source-produkt. Dette betyr at AMS anser nettleseren som best i sin kategori, risikofri og teknisk sett meget bra.
[rediger] Markedsaksept
Firefox hadde 22,48% av den registrerte brukerandelen av nettlesere i april 2009, og er den nest mest populære nettleseren på verdens basis etter Internet Explorer.
Aksepten av Firefox i nettlesermarkedet har økt hurtig etter utgivelsen i november 2004, særlig sett i forhold til dominansen til Microsofts Internet Explorer. Forskjellige kilder rapporterte i november 2005 at Firefox hadde en global markedsandel på omtrent 9,4 %. Firmaet XiTi Monitor ga ut en studie 25. september 2005 som ga Firefox en markedsandel på 15,15 % i Europa.[2] I følge Mozillas markedsføringskampanje «Spread Firefox» har Firefox blitt lastet ned over 888 millioner ganger (pr. april 2009).[3] I november 2008 passerte Firefox 20 % markedsandel på verdensbasis, med 20,78 %, ifølge Net Applications.[4]
Mye av populariteten til Firefox er et resultat av de mange sikkerhetshullene som er blitt oppdaget i Internet Explorer den siste tiden, slik at mange brukere ser seg om etter tryggere alternativer. Pressens positive omtale av Firefox har økt mye etter at Microsoft har brukt lang tid på å rette opp i kjente, alvorlige sikkerhetshull.
Populariteten kan sannsynligvis også tilskrives en aktiv markedsføringskampanje kalt «Spread Firefox» (Spre Firefox). Denne kampanjen oppfordrer sine brukere å legge til en «Get Firefox»-lenke på sine nettsider eller i sine e-poster, og de blir gitt «vervepoeng» som motivasjon. De 250 beste ververne er listet på en egen side.[5] Det finnes også blogger og fora der man diskuterer ulike markedsføringsteknikker.
[rediger] Utvidelser
Mozilla Firefox har mulighet til å utvide funksjonaliteten med små tilleggsprogrammer. Disse kan lastes ned fra egen side.
[rediger] Referanser
- ^ Varemerke 78 344 043 hos USPTO
- ^ Étude Firefox : mise à jour de l'étude principale (Fransk). XiTi Monitor (23. august 2005). Besøkt 22. april 2009.
- ^ Spread Firefox! The Home of Firefox Community Marketing (Engelsk). Besøkt 22. april 2009. «Firefox downloads: 888492479»
- ^ Firefox Share Tops 20% for November (Engelsk). Net Applications (1. desember 2008). Besøkt 22. april 2009.
- ^ http://www.spreadfirefox.com/affiliates/top_250
[rediger] Eksterne lenker
- Mozilla Firefox Offisiell produktside
- SpreadFirefox.com Firefox grasrotkampanje
- Mozilla Norge Norsk versjon av Firefox og brukerstøtte
- Firefox installasjons- og brukermanual
- De offisielle Mozilla Firefox-foraene fra MozillaZine
- Mozilla Update Temaer og utvidelser
- Microsofts sikkerhetssjef bruker Firefox
- Sikkerhetsselskapet Secunias sikkerhetsmeldinger angående Mozilla Firefox
- Firefox Statistics Nedlastningsstatistikk og markedsandel fra forskjellige kilder
- Xiti Markedsandel i Europa.
Linuxguiden: Den opprinnelige artikkelen fra linuxguiden.no finnes på Mozilla_Firefox. Teksten er lisensiert under GNU fri dokumentasjonslisens, og kan derfor brukes på Wikipedia.
|
|||||
|
||||||||
