Alan Turing

«Turing» omdirigeres hit. For annen bruk, se Turing (andre betydninger).

Alan Turing OBE, FRS
Fil:Alan Turing photo.jpg Turing in 1951, three years before his death
Født		Alan Mathison Turing 23. juni 1912 Maida Vale, London, England
Død		7. juni 1954 (41 år) Wilmslow, Cheshire, England
Beskjeftigelse		Informatiker, kryptograf
Utdannet ved		King's College (1931–1934) Princeton University (1937–1938) Sherborne School (1926–1931) Hazlehurst Community Primary School (–1926)
Doktorgrads- veileder		Alonzo Church
Partner(e)		Christopher Morcom
Far		Julius Mathison Turing
Mor		Ethel Sara Stoney
Nasjonalitet		British
Gravlagt		Woking Crematorium
Medlem av		Royal Society (1951–)
Utmerkelser		Smith's Prize (1936) OBE FRS
Bopel		Wilmslow, Cheshire, England
Arbeidssted		University of Manchester Government Code and Cypher School National Physical Laboratory University of Cambridge
Fagfelt		Matematikk, kryptoanalyse, informatikk, biologi
Doktorgrads- veileder		Alonzo Church
Doktorgrads- studenter		Robin Gandy
Kjent for		Kryptoanalyse av Enigma, Turingmaskin, Turingtest
Signatur
Alan Turing på Commons

Alan Mathison Turing, OBE, FRS (/ˈtjʊərɪŋ/ Mal:Respell; 23 juni 1912 – 7 juni 1954) var en britisk matematiker, logiker, kryptoanalytiker, filosof, pioner innen informatikk, matematisk biolog, matatonløper og løp også ultralange distanser. Han har gitt vesentlige bidrag innen informatikk og la grunnlaget for en formalisering av konseptet algoritme og computation med begrepet Turingmaskin, som er en modell for en generell datamaskin. Turing er ansett som grunnleggeren av teoretisk datateknologi og kunstig intelligens.

Under andre verdenskrig arbeidet Turing ved Government Code and Cypher School (GC&CS) ved Bletchley Park, det britiske senteret for kryptoanalyse. I en periode var han sjef for Hut 8, den enheten som hadde som oppgave å knekke den tyske marinekrypteringen. Han foreslo en rekke teknikker for å knekke tysk krypering. Blant annet foreslo han vesentlige forbedringer av den polske dekodingsmaskinen bomba kryptologiczna. som ble oppfunnet i Polen allerede før krigen. Med denne kunne polakkene hurtigere kunne lete etter sesjonsnøkler for den tyske Enigma slik denne ble brukt før juni 1940. Turings løsning var en mer generell elektromekanisk maskin som kunne bidra til raskere å finne aktuelle kodenøkler for Enigmameldinger. Winston Churchill hevdet at Turing kom med det største enkeltbidraget til den allierte seieren over nazityskland. Turing avgjørende rolle i arbeidet med å knekke krypterte meldinger som de allierte hadde oppfanget, bidro til alliert seier i en rekke avgjørende kamper. Det er blitt antydet at arbeidet ved Blechtley Park kan ha forkortet krigen i Europa med fra to til fire år

Etter krigen arbeidet han ved National Physical Laboratory, Hvor han utformet ACE som er et av de første eksemplene på en softwarestyrt datamaskin. I 1948 begynte Turing ved Max Newman's Computing Laboratory at Manchester University hvor han deltok I utviklingen av Manchester computers Og han begynte å interessere seg for matematisk biologi. Han skrev en artikkel om det kjemiske grunnlaget for morfogenese og forutså oscillerende kjemiske reaksjoner som i Belousov–Zhabotinsky reaction. Dette ble senere observer første gang i 1960-årene.

I 1952 ble Turing anklaget for brudd på homofilifovgivningen, da dette fremdeles var kriminalisert i UK. Han aksepterte å bli behandlet med østrogen injeksjoner (kjemisk kastrasjon) som et alternative til fengsling. Turing døde av cyanidforgiftning i 1954, 16 dager før han fylte 42 år. En undersøkelse konkluderte med at han hadde begått selvmord. Hans mor og enkelte andre, mente at det kunne dreie seg om et uhell. I 2009 uttrykte British Prime Minister Gordon Brown en offentlig unnskyldning på vegne av det Britiske government for "the appalling way he was treated". Queen Elizabeth II innvilket postumt benådning I 2013.

Tidlig liv og familie

Turing ble født i Paddington i London mens hans far Julius Mathison Turing (1873–1947), hadde fri fra sin tjeneste ved Indian Civil Service (ICS) i Chhatrapur, Bihar and Orissa Province, i British India.

Turings far var sønn av en prest fra en skotsk familie av kjøpmenn som hadde arbeidet i Nederland og inkluderte en baronett. Turing mor, Julius' kone, Ethel Sara (født Stoney,1881-1976), datter av Edward Waller Stoney, sjefsingeniør i Madras Railways. Stoneyfamilien var en protestantiske anglo-irsk landadel familie fra grevskapet Tipparary og grevskapet Longford, mens Ethel selv hadde tilbrakt mye av sin barndom i County Clare.< ref> Phil Maguire , "An Irishman dagbok ", side 5. The Irish Times, 23 juni 2012 </ref> Farens arbeide ved ICS bragte familien til British India hvor Turings bestefar hadde vært general i den Bengalske hær. Imidlertid ønsket begge foreldrene at guttene skulle vokse opp i England og de flyttet til Maida Vale, I London hvor Turing ble født 23 juni i 1912. Dette er angitt på en blå plakett på utsiden av huset der han ble født. Dette er senere omtalt som Colonnade Hotel. Han hadde en eldre bror, som ble far til Sir John Dermot Turing, 12. Turing baronet). Faren var fortsatt i tjeneste i India og gjennom Turings barndom reiste foreldrene jevnlig mellom Hastings i England Og India. I foreldrenes fravær bodde brødrene hos et pensjonert ektepar fra British Army. I Hastings bodde familien i Baston Lodge, Upper Maze Hill, St Leonards-on-Sea. Huset er merket med en blå plakett.

Allerede som barn begynte en å ane Turings usedvanlige evner som senere skulle fremstå så tydelig. Hans foreldre kjøpte et hus i Guildford i 1927 og Turing bodde der i skoleferiene. Her finner en også en blå plakett.

Utdanning

I en alder av seks år skrev foreldrene ham inn ved St Michaels skole i 20 Charles Road, St Leonards-on-Sea. Dette var en "dagskole" med daglig fremmøte som i Norge. Hans rektor innså tidlig hans usedvanlige evner som så mange av hans senere lærer. I en alder av 13 år begynte han i 1926 ved Sherborne School i 1926 i Sherborne in Dorset. Hans første skoledag falt sammen med generalstreiken i Storbritannia 1926 og all kollektivtrafikk stoppet opp. Turing var imidlertid så oppsatt på å komme i gang at han syklet alene de 60 miles (97 km) fra Southampton til Sherborne. Underveis overnattet han i en kro.

King's College, Cambridge Datarommet er oppkalt etter Turing som ble student her i 1931 og opptatt som fellow i 1935

Fil:Alan Turing photo.jpg

tekst

Turings interesse for matematikk og vitenskap fant ikke gjenklang hos flere av lærerne ved Sherborne, deres oppfatning av dannelse la mer vekt på de klassiske fag. Rektor skrev til hans foreldre "Jeg håper han ikke vil falle mellom to stoler. Hvis han skal forsette i den offentlige skole må han i større grad sikte mot det dannede. Dersom han utelukkende skal bli en vitenskapelig spesialist, kaster han bort tiden ved en offentlig skole". På tross av dette forsatte Turing å utvise fremragende evner innen de fag han elsket og løst allerede i 1927 avanserte problemstillinger selv uten å ha hatt timer i elementær matematisk analyse. Med en alder på bare 16 år begynte Turing i 1928 å sette seg inn i Albert Einsteins publikasjoner. Ikke bare oppfattet han Einsteins tanker, men utledet også Einsteins tvil om Newtons bevegelseslover ut fra en tekst som ikke eksplesitt uttrykte en slik tvil.

Ved Sherborne startet også et viktig vennskap med en annen elev, Christopher Morcom, som gav Turing mye inspirasjon i sine senere bestrebelser. Dessverre ble dette vennskapet av kort varighet idet Morcom døde allerede i februar 1930 på grunn av komplikasjoner ved Bovin tuberkulose etter at Morcom hadde drukket infisert kumelk få år tidligere. Dette rokket slik ved Turings kristne tro at han ble en ateist. Han mente at alle fenomen, herunder også aktiviteten i den menneskelige hjerne, måtte være materialistisk, samtidig som han mente at sjelen ånd levde videre.

Universitet og arbeider innen datateknologi

Etter tiden ved Sherborne studerte Turing fra 1931 til 1934 ved King's College, Cambridge hvor han oppnådde fremragende resultater i matematikk. Allerede som 22-åring ble han i 1935 innvalgt som fellow ved King's Collage på bakgrun av en avhandling der han beviste sentralgrenseteoremet, dettepå tross av at han hadde oversett at dette allerede hadde blitt bevist i 1922 av Jarl Waldemar Lindeberg.

Alan Turing minnestatue i Sackville Park, Manchester

I 1928 hadde den tyske matematikeren David Hilbert skapt oppmerksomhet om Entscheidungsproblemet (beslutningsproblemet). I sin store artikkel om Om beregnbare tall og deres anvendelse på Beslutningsproblemet" (Innlevert 28. mai 1936 og antatt 12. november), reformulerte Turing resultatene til Kurt Gödel fra 1931 og erstattet Gödels aritmetikkbaserte formalspråk med formelle og enkle hypotetiske innretninger som senere ble omtalt som Turingmaskiner. Han beviste at det ville finnes en slik maskin som kunne utføre enhver tenkbar matematisk beregning dersom den kunne beskrives i en algoritme. Han fortsatte med å bevise at der finnes ikke noen løsning på beslutningsproblemet ved først å vise at stopp-problemet for Turingmaskiner ikke kan avgjøres: eller, Det er ikke mulig å sette opp en algoritme som kan avgjøre om en Turingmaskin vil stoppe.

Turings bevis kom kort tid etter et tilsvarende bevis fremsatt av Alonzo Church basert på lambda calculus. Turing hadde ikke vært klar over arbeidene til Church. Turings tilnærming til problemet er vesentlig mer tilgjengleig og intuitivt enn Church sin fremstilling. Den var også nyskapende i sin fremstilling av en 'Universell maskin', nå omtalt som en Universell Turingmaskin, en maskin som kan beregne alt som kan beregnes. Von Neumann har erkjent det grunnleggende prinsipp for for moderne datamaskiner er basert på denne artikkelen. Turingmaskiner er frem til i dag et sentralt tema innen informatikkstudiet.

I perioden fra september 1936 til juli 1938 studerte Turing under Church ved Princeton University. I tillegg til rene studier innen matematikk studerte han kryptologi. Videre bygget han tre av de fire trinnene i en elektormekanisk, binær multiplikator. I juni 1938 fikk an sin PhD fra Princeton. Hans avhandling; Systems of Logic Based on Ordinals, Turing returnerte til Cambridge og deltok i Ludwig Wittgensteins forelesninger i 1939 om grunnlaget for matematikken. Utrolig nok har det vært mulig å gjenskape disse forelesningene ordrett ut fra Turing og de andre studentenes notater. Turing begynte på denne tiden å arbeide deltid for Government Code and Cypher School (GC&CS).

Kryptoanalyse

To hytter i stallgården i Bletchley Park. Turing arbeidet her i 1939 og 1940 før han flyttet over til Hut 8.

Under annen verdenskrig var Turing en ledende bidragsyder i den daglige knekkingen av tysk chiffer ved Bletchley Park. Historikeren og også en kodeknekker under krigen, Asa Briggs har uttalt: "En trengte eksepsjonelle talenter, nærmest et geni ved Blechtley og Turing var det geniet."

Helt siden september 1938 hadde Turing arbeidet deltid for GC&CS, det britiske senteret for kodeknekking. Han konsentrerte seg om kryptoanalyse av Enigma sammen med Dilly Knox en senior kodeknekker ved GC&CS. Kort tid etter julimøtet i 1939 I Warsawa der Polish Cipher Bureau hadde overført detaljene om ledingsføringen i Enigmas valser og den polske dekrypteringsmetoden, startet Turing og Knox arbeidet med å finne en mindre sårbar tilnærming til problemet. Den polske metoden for kodeknekking baserte seg på en uheldig prosedyre som tyskerne når som helst kunne velge å endre. Dette skjedde i mai 1940. Fra da av var den polske tilnærmingen verdiløs og Blechltley ikke lenger i stand til å knekke tysk chiffer. Turing metode var mer generell og basert på forventede klartekstbrokker som fikk navnet cribs. Til dette formålet utarbeidet Turing den formelle beskrivelsen av en elektromekanisk maskin the Bombe, som i stort tempo kunne gjennomsøke store mengder av mulige dechifreringsnøkler. The bombe var basert på de samme ideene som den polske Bomba, men var basert på cribs, ikke de tyske prosedyresvakhetene.

Allerede 4. september i 1939, dagen etter at UK erklære krig mot Tyskland etter innmarsjen i Polen, meldte Turing seg ved Blechtley Park, hovedsetet for GC&CS under krigen. Spesifikasjonen av the bomb var hans første store bidrag til kryptoanalyse under krigen. Videre utledet han: detaljer ved prosedyrene som ble benyttet av den tyske marine, statistiske metoder for bedre utnyttelse av the bombe, senere kjent under navnet Banburismus, arbeider rundt kam-settingen på Lorenz SZ 40/42 ("Tunny") omtalt som Turingery og, mot slutten av krigen deltok han ved Hanslope Park i utviklingen av kryptert talesamband under kodenavnet Delilah.

Han utviklet statistiske metoder i kodeknekkingsprosessen og kom med innovative bidrag til emnet. Dette tok han opp i to artikler: Rapport om bruken av sannsynlighet inne kryptografi og Artikkel om statistikk for repetisjoner, Disse notatene var av slik viktighet for GC&CS og etterkommeren GCHQ, at de ikke ble videreformidlet til UK National Archives før i april 2012, kort tid før hundreårdagen for hans fødsel. En GCHQ matematiker uttale at det faktum at innholdet hadde vært begrenset i mer enn 70 år viste hvor stor betydning de ble tillagt.

Ved Blechtley ble Turing oppfattet som noe eksentrisk. Blant kollegene ble han ofte omtalt som "proffen" og hans notater om Enigma omtalt som intruksene til proffen ('The Prof's Book'). Jack Good, en kryptoanlytiker som samarbeidet med ham, skal ha uttalt til Ronald Lewin om Turing:

In the first week of June each year he would get a bad attack of hay fever, and he would cycle to the office wearing a service gas mask to keep the pollen off. His bicycle had a fault: the chain would come off at regular intervals. Instead of having it mended he would count the number of times the pedals went round and would get off the bicycle in time to adjust the chain by hand. Another of his eccentricities is that he chained his mug to the radiator pipes to prevent it being stolen.

Han var en dyktig langdistanseløper og mens han arbeidet ved Blechtley hente det at han løp de 40 miles (64 km) til London for å delta i viktige møter, og han var i verdensklasse innen maraton. Turing forsøket å kvalifisere seg til det britiske olypialaget i 1948, men ble hindret av en skade. Hans maraton testløp var bare 11 sekund dårligere enn tiden til sølvmedaljevinneren Thomas Richards' tid på to timer og 35 minutter. Han var den beste løperen i Athletic Club.

I 1945 ble Turing tilkjent OBE av kong George VI for sin krigsinsats mens informasjonen om hans arbeider forble hemmelige i mange år.

Turing–Welchman bombe

Bare noen uker etter at Turing ankom til Blechtley Park, hadde han skrevet spesifikasjonene for en elektromagnetisk maskin, the Bombe som fungerte bedre enn den polske bomba kryptologiczna som den hentet sitt navn fra. Senere bidro matematikeren Gordon Welchman med ytterligere forbedringer. The bombe ble et av de viktigste verktøyet for å finne dekyrpteringen av Enigma-krypterte meldinger. En enklet maskin hadde en funksjon som tilsvarte 36 Enigmamaskiner og kunne gjennomløpe alternative nøkler i høyt tempo.

Jack Good uttalte:

Turings viktigste bidrag, tror jeg, var deler av konstruksjonen av the Bombe, kryptoanalysemaskinen. Han hadde ideen til et teorem innen logikk som for et uøvet høre kan høres absurd: nemlig, at fra en selvmotsigelse kan du utlede "alt".

En komplett og fungerende replica av en bombe ved National Codes Centre at Bletchley Park

Bomben gjennomsøkte i høy hastighet for aktuell nøkkel brukt i en aktuell Enigma-melding. Dvs valserekkefølge, valsesetting og settinger i pluggbrettet. Dette ut fra en et antatt tekstfragment i klartekst, en crib. For hver mulig innstilling av valsene (som var av størrelsesorden 10¹⁹ tilstander for standard Enigma og 10²² for marineversjonen M4) foretok the bombe en sjekk basert på den aktuelle crib. Dersom maskinen oppdaget en selvmotsigelse, kunne dette forslaget til nøkkel straks forskastes og en kunne få over til neste forslag. De fleste nøkkelforslag ville raskt føre til en selvmotsigelse, bare noen få slapp gjennom bomben som mulige og måtte sjekkes i detalj. På denne måten økte hastigheten på kodeknekkingen dramatisk. Den første bomben ble satt i drift 18. mars 1940.

Mot slutten av 1941 og hans kolleger, Gordon Welchman, Hugh Alexander, and Stuart Milner-Barry ytters frusterte. Basert på polakkenes upperlige grunnarbeide hadde de satt opp et meget effektivt system for å dekryptere Enigma-meldinger. Imidlertid hadde de lite folk og bare noen få bomber så det var ikke mulig å dekryptere alle meldingene. i løpet av sommeren 1040 hadde de hatt stor suksess og de allierte tapene hadde falt til under 100.000 tonn per måned. Likevel var forsyningen til England ytterst utsatt. De trengte vesentlig mere ressurser for å kunne ligge i forkant av tyskernes justeringer av systemer og prossedyrer. Tjenestevei hadde de forsøkt å få flere folk og midler til flere bomber, men kom ingen vei. Til slutt brøt de all etikette og den 28. oktober skrev de direkte til Churchill om sine frustrasjoner. De sammnenlignet de beskjedende midlene de ba om mot de enorme bevilgningene til menn og utstyr som kom de militære styrkene til del.

Reultatet var ytterst effektivt- Churchill skrev et memo til General Ismay: "YTTERSTE VIKTIGHET. Sørg for at de får alt de trenger. Dette har første proritet og rapporter til meg når dette er bragt i orden." Den 18. november kunne sjefen for secret service meddele at alle alle nødvendige skritt var truffet. Mot slutten av krigen var mer enn tohundre bomber i bruk.

Hut 8 og marine-Enigma

Turing bestemte seg for å se på de særlige utfordringene med marineversjonen av Enigma, M4 "fordi ingen andre gjorde noe med dette og jeg kunne ha det for meg selv." I desember 1939 hadde Turing funne ut av det vesentligste ved indikatorsettingene som var mer komplekse enn de prossedyrene som ble benyttet av nettverk. Samtidig fikk han ideen til det som senere ble omtalt som Banburismus, en statistisk teknikk som senere ble kalt sekvensanalyse av Abraham Wald. Han var imidlertid ikke sikker på om dette ville ha noe for seg. Til dette formålet oppfant han et veiet mål, ban, på sannsynligheten for en løsning. Banburismus kunne utelukke enkelte sekvenser fra Enigmas valser, neo som bidro til en vesentlig reduksjon av tiden en trengte på tester i en bombe.

Statue utført av Stephen Kettle ved Bletchley Park, avduket av den amerikanske filantropen Sidney Frank.

I 1941 fridde Turing til en medarbeider i Hut 8, Joan Clarke, som også var matematiker og kryptoanalytiker, men deres forhold varte kun kort tid. Turing erkjente sin homoseksualitet til sin forlovede som heves ikke å legge avgjørende vekt på dette, men Turing kom til at han ikke kunne inngå noe ekteskap.

I november 1942 reiste Turing til USA og innledet samarbeide med kryptoanalytikere ved US Navy Washington hvor de videreutviklet bombekonstruksjonen. Han besøkte deres Computing Machine Laboratory i Dayton, Ohio. Han var imidlertid ikke udelt begeistret for den amerikanske versjonen av bomben. Amerikanerne hadde imidlertid store ambisjoner, de ville bygge 336 bomber.

Han returnerte til Blechtely i mars 1943. I hans fravær hadde Hugh Alexander overtatt som leder for Hut 8. Egentlig hadde Alexander vær leder i lengre tid idet Turing hadde mistet noe av interessen for det daglige arbeidet. Ved sin retur ble Turing dermed en konsulent for kryproanalyse.

Alexander skrev følgende om Turings bidrag:

Det er ingen tvil hos noen at Turings arbeider var av den viktigste faktor for Hus 8 sin suksess. I den første tiden var han den eneste kryptoanalytiker som hadde tro på at problemet kunne løses. Ikke bare var han ansvarlig for de viktigste teoretiske arbeidne ved Hut 8, men han delte også æren for oppfinnelsen av the Bombe med Welchman og Keen. Det er alltid vanskelig å hevde at noen er uerstattelig, men om noen ved Hut 8 var det, så var det Turing. Pionerenes arbeider blir ofte undervurdert nå erfaring og rutine senere gjør dette enklere. Mange av oss ved Hut 8 føler at virkningen av Turings bidrag aldri ble fullt ut forstått av andre.

Turingery

I juli 1942 utviklet Turing en teknikk som ble kalt Turingery (eller spøkefullt som Turingering). Dette var for bruk mot en annen tysk kryptering, Lorenz-chiffer eller Geheimschreiber. Dette var et rotorbasert tilleggsutstyr til fjernskrivere med kodenavn Tunny at Bletchley Park. Turingery var en metode for å kunne finne settingen av rotorene. Han introduserte også Tommy Flowers for Tunnyteamet. Under veiledning av Max Newman bygget han Colossus, verdens første programmerbare elektriske computer. Denne erstattet en tidliger og mye enkler maskin, (Heath Robinson). Colossus arbeidet med slik hastighet at statistiske dekrypteringsmetoder kunne anvendes. Enkelte har feilaktig vært av den oppfatning at Turing var en vesentlig bidragsyder i konstruksjonen av Colossus. det er ikke riktig, men Turingery og de statisktiske tilnærmingene i Banburismus passet godt inn i tankene rundt kryptoanalyse av Lorenz chiffer.

Innretning for sikker overføring av tale (Delilah)

Etter å ha arbeidet en tid ved Bell Labs i USA, valgte Turing å arbeide videre med ideen om å kunne kryptere tale i telefonsystemer. Mot slutten av krigen gikk han over til å arbeide ved Secret Service's Radio Security Service (senere HMGCC) i Hanslope Park.

I samarbeide med ingeniøren Donald Bayley videreutviklet han sine kunnskaper innen elektronikk. Sammen konstruerte og bygde de en portable kryperingsmaskin for tale med kodenavnet Delilah. Den var tenkt for flere anvendelser, men manglet egenskaper for langdistanse radiotelefoni. Uansett, Delilah kom for sent til å ha noen betydning under krigen. Utstyret fungerte tilfedsstillende og Turing demonstrerte det med å kryptere og dekryptere en en av Churchills taler for offentlige tjenestemenn, ble ikke utstyret akseptert for innsats.

Turing samarbeidet også med Bell Labs med utviklingen av SIGSALY, et sikkert talesystem som ble tatt i bruk mot slutten av krigen.

Tidlige datamaskiner og Turingtesten

Fra 1945 til 1947, bodde Turing i Hampton, London mens han arbeidet med konstruksjonen av ACE (Automatic computing engine/Automatisk databehandlingsmaskin) ved National Physical Laboratory (NPL). Den 19. februar 1947 fremla han en artikkel som er den første artikkel som omhandler en programstyrt datamaskin.. von Neumanns ufullstenige artikkel: Første utkast til en artikkel om EDVAC var presentert tidligere enn Turings, men den var mindre detaljert og i følge lederen for NPLs matematikkdivisjon, John R. Womersley, inneholdt voon Neumanns artikkel flere ideer som stammer fra dr. Turing.

Selv om ACE var en gjennomførbar konstruksjon ble arbeidet sterkt forsinket på grunn av sikkerhetsbegrensingene som heftet ved mye av arbeidet som var utført ved Blechtely. En desillusjonert Turing vendte tilbake til et sabbatår ved Cambridge. Her gennomførte han et banebrytende arbeide med Intelligente maskiner, men dette ble ikke publisert i hans levetid. Mens han var ved Cambrige ble en første versjon, Pilot ACE bygget i hans fravær. Den kjørte sitt første dataprogram den 10. mai 1950. Noen komplett versjon av Turings ACE er aldri bygget, men mange maskiner er basert på disse ideene, som for eksempel, den britiske English Electric DEUCE og amerikanernes Bendix G-15.

I sine erindringer, publisert av Genscher, Düsseldorf (1997), har den tyske pioneren innen informatikk, Heinz Billing ved Max-Planck-Institut für Physik uttalt at det var et møte mellom Alan Turing og Konrad Zuse. Det skjedde i Göttingen i 1947 og hadde form at av et kollokvium mellom Womersley, Turing og Porter fra England og en del tyske forskere som Zuse, Walther og Billing. Dette er mer omtalt av Herbert Bruderer, Konrad Zuse und die Schweiz.

I 1948 ble han utnevnt til Reader ved matematikkavdelinge ved University of Manchester. I 1949 ble han visedirektør ved databehandlingslaboratoriet der hvor han arbeidet med stored-program datamaskiner, Manchester Mark 1. I tillegg arbeidet han med mer abstakte arbeider innen matematikk, og med "Computing machinery and intelligence". Turing hadde tilnærminger til bregrepet kunstig intelligens og foreslo et eksperiment som senere er omtalt som Turingtesten. Dette er et forsøk på å definere en standard for når en maskin kan omtales som "intelligent". Ideen var at en maskin kunne antas å "tenke" når et menneske i skriftlig kommunikasjon med "objektet" ikke kunne avklare om "objektet" var en maskin eller et menneske. I sin artikkel forelsår Turing at en i stedet for å lage et program som simulerer en voksen person, skulle en heller lage et enklere program som emulerer tankene til et barn. Deretter skulle en la "barnet" gjennomgå en form for utdannelse. En omvendt form for Turingtest, CAPTCHA, er mye brukt på Internet for å avklare om en kommuniserer med et menneske eller en datamaskin. I 1948 begynte Turing å skrive et program for sjakk sammen med en yngre kollega, D. G. Champernowne. I 1950 var det ferdig på papiret og fikk navnet Turbochamp. I 1952 forsøkte han å få det implementert på en Ferranti Mark 1 maskin, men den var ikke tilstrekkelig kraftig til å kunne utføre programmet. I stedet gjennomførte de et parti der Turing selv utførte instruksjonene manuelt med en frist en halv time per trekk. Partiet ble nedskrevet.. Turings program spilte mot Turings kollega, Alick Glennie og tapte. Det sies at programmet spilte og vant, mot Champernownes kone.

Turingtesten var et betydelig, provoserenden og vedvarende bidrag i debatten om kunstig intelligens som fortsatt varer ved etter mer enn et halvt århundre.

Han fant også opp LU faktorisering i 1948, en metode som i dag benyttes til å løse matriseligninger.

Mønsterdannelse og matematisk biologi

Fra 1952 og frem til sin død i 1954 arbeidet Turing innen matematisk biologi, spesielt innen morfogenese. Han presenterte en artikkel med tittelen The Chemical Basis of Morphogenesis i 1952 hvor han fremsatte sin hypotese om mønsterdannelse. Hans teorier ble først bevist gjennom praktiske forsøk mer enn 60 år etter hans død.

Hans hovedinteresse innen dette feltet ble å øke forståelsen av Fibonacci bladstilling, og eksistensen av Fibonaccitall i platntenes struktur. Han benyttet reaktionsdiffusionsligninger som er sentrale innen feltet mønsterdannelse. Videre arbeider forble upublisert frem til 1992 da A.M. Turings samlede verker kom ut. Hans arbeider ansees som banebrytenede innen feltet. Removal of Hox genes causes an increased number of digits (up to 14) in mice, demonstrating a Turing-type mechanism in the development of the hand.

Dømt for uanstenighet

I 1952 inngikk Turing i en alder av 39 et homoseksuelt forhold til Arnold Murray, en 19 år gammel arbeidsløs mann. Turing hadde møtt Murray tilfeldig like før jul utenfor Regal kino i Oxford Road, i Manchester og inviterte ham hjem på lunch. Den 23. januar året etter skjedde et innbrudd i Turings hjem. Murray fortalte Til Turing at innbruddet var utført av en av Murrays bekjente og Turing meldte hendelsen til polititet. I løpet av etterforskingnen innrømmet Turing et seksuelt forhold til Murray. Aktiv homoseksualitet var ulovlig i United Kingdom på den tiden, og begge ble anklaget for usømmelighet. De innledende høringene skjedde mot slutten av februar 1954 hvor Turings advokat "reserved his defence". (Utsatte videre kommentarer til saken).

Senere, etter råd fra sin bror og andre advokater valgte Turing å erklære seg "skyldig" på tross av at han ikke følte noen anger eller skyld for å ha gjort noe galt.

Saken Regina v. Turing and Murray, kom opp til doms den 31. mars 1952, og Turing ble dømt og fikk valget mellom fengsling eller betinget om han sa seg villig til å få en hormonbehandling. Denne skulle redusere hans libido. Han valgte behandling og gjennom et helt år fikk hann injeksjoner med dietylstilbestrol, et syntetisk østrogen. Dette var en form for kjemisk kastrering. Turing ble impotent og utviklet gynekomasti (kvinnelige bryster) Dette som et synlig bevis på Turings eget utsagn: "no doubt I shall emerge from it all a different man, but quite who I've not found out". Murray fikk en prøveløslatelse.

Dommen førte til at Turing mistet sin sikkerhetsklarering og han ble utestengt som kryptologisk konsulent for Government Communications Headquarters (GCHQ), det britiske signaletterretningskontoret som utviklet som en etterkommer etter GC&CS i 1946. Sin akademiske stilling fikk han beholde. Til USA ble han nektet adgang, men andre europiske land satt ikke tilsvarende restriksjoner selv om omstendighetene av enkelte ble ansett som en sikkerhetsrisiko. På den tiden var det stor bekymring for at en slik legning kunne være et sosialt angrepspunkt for sovjetiske agenter. på grunn av avsløringene av Cambridge Five, Guy Burgess og Donald Maclean som KGB dobbelagenter. Turing ble aldri anklaget for spionsje, men som alle andre som hadde arbeidet ved Blechtely park var han bundet av Official Secrets Act og kunne ikke omtale hva han hadde bidratt med under krigen.

Død

Turing døde den 7. juni 1954 og ble funnet den påfølgende dag av sin hushjelp. En undersøkelse konkluderte med at han var død av en cyanidforgiftning. Ved siden av liket ble det funnet et halvspist eple. Dette ble ikke undersøkt, men en antok at dette var måten som var benyttet for å innta en dødelig dose. En konkluderte med at han hadde begått selvmord. Han ble kremert ved Woking Crematorium den 12 juni 1954. Turings aske ble spredt der, på samme måte som sin far.

Professor Jack Copeland stiller seg noe tvilende til konklusjonen om selvmord og foreslår en alternativ forklaring. Turing hadde satt opp et apparat for gullplettering der han benyttet kaliumcyanid til å løse opp gull. Copeland mener at det en fant ved obduksjonen kunne være mer i overensstemmelse med innhalering enn at en hadde spist giften. Turing hadde som vane å spise et eple før han la seg, og det var ikke sjeldent at en fant halvspiste epler etter ham. I tillegg hadde Turing akseptert sin dom og behandling med godt mot. Han hadde ikke vist tegn på depresjon før hendelsen, tvertimot hadde han satt opp en liste over gjøremål som skulle iverksettes etter en helgen. Hans mor mente at hans inntak av cyanid kunne skyldes et uhell på grunn av hans tilfeldige omgang med laboratoriemateriell. Biografen Andrew Hodges mener at Turing kan ha arranget det hele for at hans mor skulle kunne finne en plausibe avvisning av at han begikk selvmord.

Biografene Andrew Hodges og David Leavitt har foreslått at Turing gjenskapte en scene fra Walt Disneyfilmen Snehvit og de syv dvergene, hans fravoritteventyr. Her uttaler Leavitt: "han hadde en spesiell forkjærlighet for scenen der den den slemme dronningen senker et eple i det giftige brygget".

Anerkjennelse og hyllest

En blå plakett på Turings hjem i Wilmslow, Cheshire

I en biografi som ble utgitt av Royal Society kort tid etter Turings død men hans arbeider under krigen fortsattt av underlagt begrensninger etter Official Secrets Act, slår fast:

Tre bemerkelsesverdige artikler ble skrevet før krigen om tre matematiske emner. Disse viser kvaliteten på det arbeidet som kunne ha blitt utført om han hadde bestemt seg for å arbeide med noen av de viktige problemstillingene på den tiden. For sitt arbeide for Foreign Office (utenlandskontoret) fikk han utmerkelsen OBE.

Siden 1966 er Turing-prisen blitt tildelt årlig av Association for Computing Machinery (ACM) for tekniske eller teoretiske bidrag til informatikernes fellesskap. Den er ansett for å være informatikernes høysete utmerkelse, på nivå med Nobelprisen.

Breaking the Code er et teaterstykke fra 1986 av Hugh Whitemore om Alan Turing. Stykket gikk på London's West End fra begynnelsen av november 1986 og på Broadway fra 15 november 1987 til 10 april 1988. Det var også en BBC produksjon, videresendt på det amerikanske PBS. I alle disse oppførelsene ble Turing spilt av Derek Jacobi. Brodwayoppsetningen ble nominert til tre Tony Awards og to Drama Desk Awards.

Den 23. juni 1998, 86 år etter Turings fødsel, avdekket biografen Andrew Hodges, en offisiell blå plakett på hans fødested og barndomshjem i Warrington Crescent, London, enere Colonnade Hotel.

For å markere 50-årsdagen for hans død ble det avduket en plakett den 7. juni 2004 på hans tidligere hjem i Hollymeade, in Wilmslow, Cheshire.

Den 13. mars 2000 utgav Saint Vincent and the Grenadines et sett med frimerker for å minnes de fremste prestasjonene i det tyvende århundre. Et av disse gjengir et portrett av Turing med en bakgrunn av 0 og 1 med bildeteksten: "1937: Alan Turings teori om digital databehandling". Den 1. april 2003 ble Turings arbeider ved Blechteley Park oppført på listen over IEEE milepeler.

Den 28. oktober 2004 ble det avduket en skulptur ved University of Surrey i Guildford, utført av John W. Mills til minne om 50-årsdagen forTurings død. Det viser ham mens han krysser campus med en bunke bøker. In 2006, Boston Pride named Turing their Honorary Grand Marshal.

Turing var en av fire matematikere som ble nærmere ettergått i en BBC-dokumentar i 2008 med tittelen Dangerous Knowledge (farlig kunnskap). Princeton Alumni Weekly omtalte Turing som den nest mest betydelige alumus i Princeton Universitys historie etter president James Madison. En 1,5 tonn tung statue i full størrelse av Turing ble avduket den 19. juni 2007 ved Blechtely Park, laget av ca en halv million biter av walisisk skifer. Statuen er uført av Stephen Kettle på oppdrag av den amerikanske milliardæren Sidney Frank.

Statue i Alan Turing minnested i Sackvill Park

.

Turing er æret på flere vis i Manchester, byen der han arbeidet mot slutten av sitt liv. I 1994 ble en del av A6010 gitt navnet "Alan Turing Way" sammen med en bro på strkeningen som kalles Alan Turing Bridge. En statue ov Turing ble avduket i Manchester i Sackville Park mellom to av bygningene til University of Manchester i Withworth Street og Canal Street. Statuen har fått en fremtredende plassering og fremstiller "Informatikkens far" sittende på en benk.

Turing memorial statue plaque in Sackville Park, Manchester

Turing is shown holding an apple. The cast bronze bench carries in relief the text 'Alan Mathison Turing 1912–1954', and the motto 'Founder of Computer Science' as it could appear if encoded by an Enigma machine: 'IEKYF ROMSI ADXUO KVKZC GUBJ'.

En plakett ved statuens føtter har inskripsjonen: "Informatikkens far, matematiker, logikker, kodeknekker under krigen og offer for fordommer". Videre et sitat fra Bertrand Russell: "Matematikk, riktig beraktet, besitter ikke bare sannheten, men en suveren skjønhet - en skjønhet, kjølig og kald, som en skulptur". Bildehuggeren begravet sin egen gamle Amstrad datamaskin, den første med datamus, under statuens plint som en hyllest til "gudfaren til alle moderne datamaskiner".

I 1999 utropte Time Magazine Trung som en av de 100 mest betydningsfulle personer i det 20. århundre og uttalte: "Faktum er at enhver som skriver på et tastatur, åpner et regneark eller en teksteditor, arbeider på en inkarnasjon av en Truingmaskin." Turing er omtalt i Neal Stephensons bok Cryptonomicon fra 1999.

I 2002 ble en nyoppført bygning i Malvern, QinetiQ oppkalt etter Turing. Det huser omtrent 200 vitenkapsmenn og ingeniører, noen av disse arbeider med stordata og tungregning.

I 2002 kom Turing på 21. plass i en spørreundersøkelse i BBC over de 100 viktigste briter. I 2006 valgte den britiske forfatter og matematikeren Ioan James å fremstille Turing som en av tyve historiske personer som kan ha hatt spor av Asperger syndrome. I 2010 portreterte forfatter og skuespillforfatter Jade Esteban Estrada Turing i en solo-musikal: ICONS: The Lesbian and Gay History of the World, Vol. 4. I 2011 i serien "My hero" i The Guardian, velger forfatteren Alan Garner Turing som sin helt og beskiver hvordan de møttes engang på joggetur i begynnelsen av 50-årene. Garner husker Turing som "morsom og vitti" og uttalte at han "snakket i det uendelige".

I 2006 ble Turing omtalt som et LGBT History Month Icon.

I februar 2011 ble Turings notater fra den andre verdenskrig kjøpt av det offentlige i i sisste øyeblikk av National Heritage Memorial Fund, slik at de kunne blir bevart ved Blechtely Park.

I november 2011 sendte Channel 4 dokumentardramaet Britain's Greatest Codebreaker om Turing.

Logoen til Apple Computer er ofte omtalt som en hyllest til Alan Turing. Logoen fremstiller et eple med et bittmerke som en referanse til Turings død. Både utformingen av logoen og Apple benekter at det er noen sammenheng mellom utformingen av logoen og Turing. Stephen Fry har gjenfortalt at han spurte Steve Jobs om utformingen var med hensikt, men hevder at Jobs reaksjon var: "Gud bedre, vi skulle ønsket det var."

Turing Rainbow Festival ble avholdt iMadurai, India i 2012 for å feireLGBT og Genderqueer, og fikk navn til ære for Alan Turing av Gopi Shankar fra Srishti Madurai.

Samme år ble Turing inkudert i Legacy Walk, et offenlig utendørs visning som feirer LGBTs hisorie og kjente.

Den fransktalende sanger og sangtekstforfatteren Salvatore Adamo gir en hyllest til Turing med sangen "Alan et la Pomme" (Alan og eplet).

Turings liv og arbeider fremstilt i et barneprogram i BBC om berømte videnskapsmenn - Absolute Genius with Dick and Dom - episoden ble sendt første gang den 12. mars 2014.

Den 26. april 2014 var det premiere på et korstykke, skrevet av James McCarthy som fremstiller Alan Turings liv, i Barbican hall, London, fremført av Hertfordshire Chorus.

Den 17. mai 2014 ble avduket verdens første offentlige kunstverk som fremstiller alan Turing som homofil. Avdukningen skjedde i Blechtely, like ved Blechtely Park der hans berømte arbeider ble utført. Dette for å markere den Internasjonale dagen mot homofobi og transfobi.

Den 22. oktober 2014 ble Turing inkludert i NSA Hall of Honor.

Tributes by universities

Alan Turing BuildingAlan Turingbygningen ved universitetet i Manchester

• Datamaskinrommet ved King's College, Cambridge, Alan Turings alma mater kalles Turing Room.
• Turing toom ved University of Edinburgh's School of Informatics inneholder en byste av Turing, utført av Eduardo Paolozzi, og et set (#42/50) av Turings arbeider (2000).
• University of Surrey har en statue av Turing på sin hovedpiazza and one of the buildings of Faculty of Engineering and Physical Sciences is named after him.
• Istanbul Bilgi University avholder årlig en konferanse over teoriene innen informatikk kalt "Turingdagene".
• University of Texas at Austin har et eket kurs for dyktige informatikere om talt som Turing Scholars.
• Tidlig på 60-tallet navnet Stanford University den eneste forelesningssalen ved Polya Hall matematikkbygning "Alan Turing Auditorium".
• Et amfi ved informatikkavdelingen ved Laboratoire d'Informatique Fondamentale de Lille ved Universitetet i Lille i nordre Frankrike har navn etter Alan M. Turing (det andre etter Kurt Gödel).
• Avdelingen for informatikk ved Pontifical Catholic University of Chile, University of Buenos Aires, Universidad Politécnica de Puerto Rico, Los Andes University iBogotá, Colombia, King's College, Cambridge, Bangor University i Wales, universiteter i Gent og Mons i Belgia, Universitetet i Torino (Università degli Studi di Torino), University of Puerto Rico at Humacao, Keele University og University of Washington har alle datamaskinlaboratorier med navn etter Turing.
• University of Manchester, Open University, Oxford Brookes University og Aarhus Universitet har alle bygninger med Truings navn.
• Alan Turing Road i Surrey Research Park Alan Turing Way, del av Manchester indre ringvei har navn etter Alan Turing.
• Carnegie Mellon University has a granite bench, situated in the Hornbostel Mall, with the name "A. M. Turing" carved across the top, "Read" down the left leg, and "Write" down the other.
• The École Internationale des Sciences du Traitement de l'Information har havnet sin tredje bygning for "Turing".
• University of Oregon har en bydte av Turing ved Deschutes Hall, informatikkbygningen.
• École Polytechnique Fédérale de Lausanne har en vei og et torg oppkalt etter Turing (Chemin de Alan Turing og Place de Alan Turing).
• Faculty of Informatics and Information Technologies ved Slovakias teknologiske universitet i Bratislava, Slovakia har en forelesningssal som kalles "Turing Auditorium".
• Paris Diderot University har en forelesningssal kalt "Amphithéâtre Turing".
• Avdeling for informatikk ved College of Engineering, Guindy kaller sin forelesningssal for "Turing Hall".
• Fakultet for matematikk og informatikk ved Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg har en forelesningssal kalt "Turing Hörsaal".
• Fakultetet for naturvidenskap, matematikk og informatikk ved Universiteit van Amsterdam har en forelesningssal kalt Turingzaal.
• Sommeren 2014 vil King's College Londons skole i naturvidenskap og matematikk tildele en Alan Turigss hundreårspris til "den student ... som ikke bare fremviser fremstående akademiske ferdigheter, men som også gir betydelige bidrag til [avdleingens] liv og aktivitet".
• University of Kent vil åpne et splitter nytt "Turing college" på sitt Canterbury campus med mer enn 800 rom for studenter for å fremme studentenes opphold ved campus.

Statlig undskyldning og benådning

I august 2009 fremla John Graham-Cumming en petisjon der han oppfordret den britiske regjeringen om å uttrykke en undskyldning for Turings rettsforfølgelse for hans homoseksualitet. Petisjonen mottok mer enn 30.000 underskifter. Statsminister Gordon Brown aksepterte petisjonen og sendet ut en offentlig undskyldning den 10. september 2009 der han beskrev behandlingen av Truig og omtalte denne som "skrekkelig":

Tursner av personer har krevet rettferdighet for Alan Turiing og erkjennelse av den skrekkelige behandlingen han fikk. Turing ble dømt etter datidens lover og vi kan ikke skru klokken tilbake. Behandlingen av ham var selvfølgelig ytters urimelig og jeg er glad for ha muligheten til å si hvor lei meg jeg og vi alle, er for det som hendte med ham ... På vegne av den britiske regjering, og alle oss som lever i frihet takket være Alans innsats er vi stolte av å kunne si: vi beklager, du fortjente det så mye bedre.

I desember 2011 fremsatte William Jones en e-petition der han krevde at den britiske regjeringen skulle utstede en benådning av Turing for dommen for "grov uanstendighet":

Vi ber Hennes Majestes regjering om gi Alan Turing nåde for dommen om "grov uanstendighet". I 1952 ble han dømt for "grov uanstendighet" sammen med en annen mann og tvunget til å gjennomgå såkalt "organo-therapy" - kjemisk kastrasjon. To år senere drepte han seg selv med cyanid i en alder av 41 år. Alan Turing ble drevet inn i forferdelig fortvilelse og en tidlig død av en nasjon som han hadde gjort så mye for å redde. Dette består som en skam for UKs regjering og i UKs historie. En benådning kan i noen grad bøte på denne skaden. Den kan fungere som en unskyldning til så mange andre gay menn, ikke så velkjente som Alan Turing, som alle ble utsatt for disse lovene.

Petisjoen smlet mer enn 37.000 underskrifter, men anmodningen ble imøtegått av Lord McNally som i egenskap av justisminister uttalte:

En postum benådning ansees ikke passende idet Alan Turing ble korrekt dømt i henhold til det som dengang ble ansett som kriminelt. Han ville vært kjent med at en slik handlig var imot loven og at han ville bli tiltalt. Det er tragisk at Alan Turign ble dømt for en handlig som nå synes både grusom og absurd - spesielt gripende gitt hans fremragende krigsinnsats. Imidlertid, datidens lover krevde en tiltale og, som sådan, har det i lang tid vært slik at en aksepterer at slike dommer ble fattet og, i stedet for å forsøke å endre den historiske sammenhengen og rette opp ting som ikke kan rettes, sorsikre seg om at vi ikke igjen vender tilbake til datidens lover.

Den 26 juli 2012 ble det fremlagt et lovforslag i House of Lords om å benåde Turing for de handlinger etter avsnittt 11 i Criminal Law Amendment Act 1885 som han ble dømt etter den 31. mars 1952. Senere samme år fremsettes et krav i The Daily Telegraph fremsatt av fysikeren Stephen Hawking og ti andre signatarer, herunder Astronomer Royal Lord Rees, President of the Royal Society Sir Paul Nurse, Lady Trumpington (som arbeidet sammen med Turing under krigen) og Lord Sharkey (lovforslagets sponsor), til statsminister David Cameron til å reagere på benådningsforespørselen. Regjeringen indikerer at de vil støtte lovforslaget, og det passerer sin tredje gjennomgang i overhuset i oktober.

Wikinews: Alan Turing given posthumous pardon – relatert engelskspråklig nyhetssak

Før lovforslaget kunne tas opp til debatt i House of Commons, valgte regjeringen å fortsette under royal prerogative of mercy. Den 24. desember 2013 undertegnet Queen Elizabeth II en benådning for Turings dom for grov usømmelighet med umiddelbar effekt. Justisminsiter Chris Grayling uttalte at Turing fortjente å bli "husket og anerkjent for sin sin fantastiske krigsinnsats" og ikke for sin sener dom. Offentlig ble Turing benådet av dronningen i august 2014. Etter krigens avslutning er dette den fjerde kongelige benådning som er gitt. Dette tilfellet er spesielt. Vanligvis blir benådning bare gitt der en person er teknisk uskyldig og en anmodning har blitt fremsatt av familien eller en annen nærstående part. Ingen av disse betingelsene er oppfylt i tilfellet Turing.

I et brev til statsminister David Camron, etter bekjentgjørelsen av benådning, kritiserer menneskerettsforkjemperen Peter Tatchell beslutningen om å skille ut dette ene tilfellet med Turing på grunn av dennes berømmelse og resultater når tusner av andre dømte etter samme lov ikke blir benådet. Tatchell etterlyser også en ny undersøkelse av omstendighetene rundt Turings død.

Det er forlengst på tide med en ny undersøkelse, om så bare for å utelukke enhver tvil om sannhetene rundt hans død - inkludert spekulasjoner om hvorvidt han ble drept av sikkerhetstjenesten (eller andre). Jeg tror at drap utført av statlige tjenestemenn er lite trolig. Det er ingen kjente bevis som peker i en slik retning. Imidlertid, det er en klar feil at en slik mulighet aldri er vurdert eller undersøkt.

Hundreårsjubileum

Utdypende artikkel: Alan Turing Year

David Chalmers på scenen for en Alan Turing Year-konferanse ved De La Salle University, Manilla den 27. mars 2012

For å markere 100-årsdagen for Turings fødsel koordinerte Turing Centenary Advisory Committee (TCAC) et Alan Turing Year. Dette var et program med aktiviteter over hele kloden og et helt år til ære for Turing og hans prestasjoner. TCAC ble ledet av S. Barry Cooper og Alan Turings nevø, Sir John Dermot Turing, fungerte som ærespresident og samarbeidet med fakultetsmedlemmer fra University of Manchester og en rekke personer fra Cambridge universitet og Blechtely Park.

Den 23. juni 2012 laget Google en interaktiv doodle der en skulle endre instruksjonene i en Turingmaskin slik at når den kjørte ville den produsere en tallsekvens som skulle passe med oppgitt oppgave og en ville få skrevet "Google" i Baudot-Murray code.ref> «Google Doodle honors Alan Turing». Content.usatoday.com. 22 June 2012. Besøkt 23 June 2012.  </ref>

Blechteley Park Trust samarbeidet med Winning Moves som utgav en Alan Turing-versjon av brettspillet Monopol. Rutene i spillet og spillekortene var endret slik at de femstilte Alan Turings liv, fra hans fødested i Maida Vale til Hut 8 ved Blechteley Park. The game also includes a replica of an original hand-drawn board created by William Newman, son of Turing's mentor, Max Newman, which Turing played on in the 1950s.

Filosofiavdelingen ved De La Salle University-Manila på Filippinene var i vert for Turing 2012, en internasjonal konferanse innen filosofi, kunstig intelligens og kognetiv videnskap fra 27. til 28. mars 2012 til minne om hundreårsjubileet for Truings fødsel. Madurai, India avholdt minnemarkeringer i sammenheng med Asias første Gay Pride-festival hvor 6000 studenter deltok.

Markeringer i UK

Det var en tre-dagers konferanse i Manchester i juni, en to-dagers konferanse i San Francisco, arrangert av ACM og et bursdagsselskap en 100-årskonferanse organisert av King's College, Cambridge og universitet i Cambridge.

Science Museum i London satte opp en gratis utstilling tilegnet Turings liv og resultater fra juni 2012 til juli 2013. I februar utgav Royal Mail et Turing-frimerke i deres sett av frimerker av fremstående briter. Under Sommer-OL 2012 skedde et av stafettbyttene for den olympiske ild ved statuen av Turing i Sackville Gardens, Manchester, på ettermiddagen den 23. juni 2012 på undreårdagens for hans fødsel.

Den 22. juni 2012 satte Manchester City Council og in partnership with the Lesbian and Gay Foundation opp Alan Turing minnepris som tildeles enkeltpersoner eller grupper som yder et vesentlig bidrag i kampen mot homofobi i Manchester.

Ved University of Oxford igangsatte en et nytt kurs innen informatikk og filosofi samtidig med hundreårdagen for Turings fødsel.

Tidligere var det også en feiring av Tuing ved University of Manchester den 5. juni 2004.

Portrayal in adaptations

Benedict Cumberbatch fremstilte Turing i filmen The Imitation Game (2014).

Turing ble spilt av Derek Jacobi i TV-filmen Breaking the Code i 1996. Dramadokumentaren Codebreaker om Turings liv ble sendt i 2011 på Channel 4 i UK og i USA i oktober 2012. I filmen spilles Turing av Ed Stoppard og Franz Greenbaum av Henry Goodman.

En musikal inspirert av Turings liv av Neil Tennant og Chris Lowe i Pet Shop Boys ble annonsert sent i 2013. Den ble fremført av the Pet Shop Boys med Juliet Stevenson (forteller), BBC Singers, og BBCs konsertorkester dirigert av Dominic Wheeler under BBC Proms i the Royal Albert Hall den 23 juli 2014.

Codebreaker er også titelen på et korstykke av komponisten James McCarthy. Det inneholder tekstelementer fra poetene Wilfred Owen, Sara Teasdale, Walt Whitman, Oscar Wilde og Robert Burns som alle er brukt for å illustere Turings liv. Det hadde premiere den 26. aprisl 2014, dirigert av David Temple og med sopransolisten Naomi Harvey som gir stemme til Turings mor.

Den historiske dramafremstillingen The Imitation Game med den norske filmressigøren Morten Tyldum, Benedict Cumberbatch som æturing og Keira Knightley som Joan Clarke ble sluppet den 14. november 2014 og som teaterstykke i USA den 28. november 2014. Filmen hadde premiere i Norge 26. desember 2014.

Referanser

• Agar, Jon (2003). The government machine: a revolutionary history of the computer. Cambridge, Massachusetts: MIT Press. ISBN 978-0-262-01202-7. 
• Alexander, C. Hugh O'D. (c. 1945). «Cryptographic History of Work on the German Naval Enigma». The National Archives, Kew, Reference HW 25/1. 
• Beniger, James (1986). The control revolution: technological and economic origins of the information society. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. ISBN 0-674-16986-7. 
• Babbage, Charles (2008). Passages from the life of a philosopher. Rough Draft Printing. ISBN 978-1-60386-092-5. 
• Beavers, Anthony (2013). «Alan Turing: Mathematical Mechanist». I Cooper, S. Barry; van Leeuwen, Jan. Alan Turing: His Work and Impact. Waltham: Elsevier. s. 481–485. ISBN 978-0-12-386980-7. 
• Bodanis, David (2005). Electric Universe: How Electricity Switched on the Modern World. New York: Three Rivers Press. ISBN 0-307-33598-4. OCLC 61684223. 
• Bruderer, Herbert: Konrad Zuse und die Schweiz. Wer hat den Computer erfunden? Charles Babbage, Alan Turing und John von Neumann Oldenbourg Verlag, München 2012, XXVI, 224 Seiten, ISBN 978-3-486-71366-4
• Campbell-Kelly, Martin; Aspray, William (1996). Computer: A History of the Information Machine. New York: Basic Books. ISBN 0-465-02989-2. 
• Ceruzzi, Paul (1998). A History of Modern Computing. Cambridge, Massachusetts, and London: MIT Press. ISBN 0-262-53169-0. 
• Chandler, Alfred (1977). The Visible Hand: The Managerial Revolution in American Business. Cambridge, Massachusetts: Belknap Press. ISBN 0-674-94052-0. 
• Church, Alonzo (1936). «An Unsolvable Problem of Elementary Number Theory». American Journal of Mathematics. 58 (2): 345. doi:10.2307/2371045. 
• Copeland, B. Jack (2004a). «Colossus: Its Origins and Originators». IEEE Annals of the History of Computing. 26 (4): 38–45. doi:10.1109/MAHC.2004.26. 
• Copeland, B. Jack (ed.) (2004b). The Essential Turing. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-825079-7. OCLC 156728127 224173329 48931664 57434580 57530137 59399569 . CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste (link)
• Copeland (ed.), B. Jack (2005). Alan Turing's Automatic Computing Engine. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-856593-3. OCLC 224640979 56539230 . CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste (link)
• Copeland, B. Jack (2006). Colossus: The secrets of Bletchley Park's code-breaking computers. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-284055-4. 
  • Hilton, Peter (2006). «Living with Fish: Breaking Tunny in the Newmanry and Testery». Colussus.  in Copeland 2006, s. 189–203
• Edwards, Paul N (1996). The closed world: computers and the politics of discourse in Cold War America. Cambridge, Massachusetts: MIT Press. ISBN 0-262-55028-8. 
• Gannon, Paul (2007) [2006]. Colossus: Bletchley Park's Greatest Secret. London: Atlantic Books. ISBN 978-1-84354-331-2. 
• Hodges, Andrew (1983). Alan Turing : the enigma. London: Burnett Books. ISBN 0-04-510060-8. 
• Hochhuth, Rolf (1988). Alan Turing: en berättelse. Symposion. ISBN 978-91-7868-109-9. 
• Leavitt, David (2007). The man who knew too much: Alan Turing and the invention of the computer. Phoenix. ISBN 978-0-7538-2200-5. 
• Levin, Janna (2006). A Madman Dreams of Turing Machines. New York: Knopf. ISBN 978-1-4000-3240-2. 
• Lewin, Ronald (2001). Ultra Goes to War: The Secret Story. Classic Military History (Classic Penguin utg.). London, England: Hutchinson & Co. ISBN 978-1-56649-231-7. 
• Lubar, Steven (1993). Infoculture. Boston, Massachusetts and New York: Houghton Mifflin. ISBN 0-395-57042-5. 
• Mahon, A.P. (1945). «The History of Hut Eight 1939–1945». UK National Archives Reference HW 25/2. Besøkt 10 December 2009. 
• The Bletchley Park War Diaries: July 1939 — August 1945 (2.6 utg.). Wynne Press. 2006. 
• O'Connell, H; Fitzgerald, M (2003). «Did Alan Turing have Asperger's syndrome?». Irish Journal of Psychological Medicine. Irish Institute of Psychological Medicine. 20: 28–31. 
• Mal:MacTutor Biography
• Petzold, Charles (2008). "The Annotated Turing: A Guided Tour through Alan Turing's Historic Paper on Computability and the Turing Machine". Indianapolis: Wiley Publishing. ISBN 978-0-470-22905-7
• Smith, Roger (1997). Fontana History of the Human Sciences. London: Fontana.
• Sipser, Michael (2006). Introduction to the Theory of Computation. PWS Publishing. ISBN 0-534-95097-3. 
• Weizenbaum, Joseph (1976). Computer Power and Human Reason. London: W.H. Freeman. ISBN 0-7167-0463-3
• Turing, A. M. (1937) [Delivered to the Society November 1936]. «On Computable Numbers, with an Application to the Entscheidungsproblem» (PDF). Proceedings of the London Mathematical Society. 2. 42. s. 230–65. doi:10.1112/plms/s2-42.1.230.  and Turing, A.M. (1937). «On Computable Numbers, with an Application to the Entscheidungsproblem: A correction». Proceedings of the London Mathematical Society. 2. 43. s. 544–6. doi:10.1112/plms/s2-43.6.544. 
• Turing, Sara Stoney (1959). Alan M Turing. W Heffer.  Turing's mother, who survived him by many years, wrote this 157-page biography of her son, glorifying his life. It was published in 1959, and so could not cover his war work. Scarcely 300 copies were sold (Sara Turing to Lyn Newman, 1967, Library of St John's College, Cambridge). The six-page foreword by Lyn Irvine includes reminiscences and is more frequently quoted.
• Whitemore, Hugh; Hodges, Andrew (1988). Breaking the code. S. French.  This 1986 Hugh Whitemore play tells the story of Turing's life and death. In the original West End and Broadway runs, Derek Jacobi played Turing and he recreated the role in a 1997 television film based on the play made jointly by the BBC and WGBH, Boston. The play is published by Amber Lane Press, Oxford, ASIN: B000B7TM0Q
• Williams, Michael R. (1985) A History of Computing Technology, Englewood Cliffs, New Jersey: Prentice-Hall, ISBN 0-8186-7739-2
• Yates, David M. (1997). Turing's Legacy: A history of computing at the National Physical Laboratory 1945–1995. London: London Science Museum. ISBN 0-901805-94-7. OCLC 123794619 40624091 . 

Videre lesning

• Agar, Jon, Turing and the Universal Machine, Icon, 2001.
• Cooper, S. Barry; van Leeuwen, Jan (eds), Alan Turing – His Work and Impact, New York: Elsevier, 2013, ISBN 978-0-12-386980-7
• Copeland (red.). «The Mind and the Computing Machine: Alan Turing and others». The Rutherford Journal. 
• Copeland (red.). «Alan Turing: Father of the Modern Computer». The Rutherford Journal. 
• Mal:Cite encyclopaedia
• Hodges, Andrew; Sayre, David (1992). «Review: Alan Turing: the enigma». Physics Today. 37 (11): 107. Bibcode:1984PhT....37k.107H. doi:10.1063/1.2915935. 
• Gray, Paul (29 March 1999). «Computer Scientist: Alan Turing». TIME. 
• Gleick, James, The Information: A History, a Theory, a Flood, New York: Pantheon, 2011, ISBN 978-0-375-42372-7
• Leavitt, David, The Man Who Knew Too Much: Alan Turing and the Invention of the Computer, W. W. Norton, 2006
• Turing, Sara, Alan M. Turing, Centenary Edition, Cambridge University Press, 2012, ISBN 978-1-107-02058-0

Artikler

• Mal:AcademicSearch
• Mal:GoogleScholar
• Mal:Turing 1950
• Oral history interview with Nicholas C. Metropolis, Charles Babbage Institute, University of Minnesota. Metropolis was the first director of computing services at Los Alamos National Laboratory; topics include the relationship between Alan Turing and John von Neumann

Eksterne lenker

(en) Alan Turing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Wikiquote: Alan Turing – sitater

Wikinews: Alan Turing given posthumous pardon – relatert engelskspråklig nyhetssak

• Turing family house in Coonoor, India
• A podcast program about Turing made by Radio Lab.
• Alan Turing RKBExplorer
• Alan Turing Year
• CiE 2012: Turing Centenary Conference
• (en) Alan Turing hos Find a Grave
• Alan Turing site maintained by Andrew Hodges including a short biography
• AlanTuring.net – Turing Archive for the History of Computing by Jack Copeland
• The Turing Archive – contains scans of some unpublished documents and material from the King's College, Cambridge archive
• Jones, G. James (11 December 2001). «Alan Turing – Towards a Digital Mind: Part 1». System Toolbox. The Binary Freedom Project. 
• Sherborne School Archives – holds papers relating to Alan Turing's time at Sherborne School
• Alan Turing plaques recorded on openplaques.org
• Turing's treatise on Enigma (The Prof's Book)
• Codebreaker film, official site
• Turing 2012
• Codebreaker choral work på YouTube

Eksterne lenker

Wikiquote: en:Alan Turing – sitater Mal:Commons2