Universitetet i Gent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Universitetets gamlesegl

Universitet i Gent (nederlandsk Universiteit Gent, forkortet UGent; engelsk Ghent University) er et nederlandsktalende offentlig universitet i byen Gent i Belgia. Det er et av de større flamske universiteter, bestående av 32 000 studenter og 7 100 ansatte. Rektor er per 2011 Paul Van Cauwenberge.

Historie[rediger | rediger kilde]

Grunnleggelse[rediger | rediger kilde]

Universitet i Gent ble åpnet den 9. oktober 1817 med J. C. van Rotterdam som lærestedets første rektor. I løpet av det første året hadde det 190 studenter og 16 professorer, hvorav ni var hentet fra utlandet, hovedsakelig fra den nordlige delen av kongeriket (senere Nederland) og Tyskland. De opprinnelige fire fakultetene besto av humaniora, juss, medisin og vitenskap, og språket i undervisningen var latin. Universitet ble grunnlagt av kong Vilhelm I av Nederland som en del av en politikk for å øke den intellektuelle og akademiske nivå i den sørlige delen av Det forente kongeriket Nederlandene, som siden ble til Belgia. Universitetet i Liège, Université de Liège, ble opprettet som en del av den samme bevegelsen.

Etter at antallet studenter nådde en topp på 414 sitt meste, gikk antallet raskt nedover etter den belgiske revolusjonen. På denne tiden ble humaniora og vitenskap fjernet, men disse ble reetablert ved loven om høyere utdanning fem år senere. I tillegg ble de tekniske høyskolene lagt til Fakultetet for vitenskap. De skulle allikevel gå 35 år før studentantallet var tilbake på nivået i 1830. Det var i denne perioden at universitetet mottok de fleste utmerkelsene i universitets-konkurranser. I denne perioden ble opptaksvilkårene for studenter med vekslende suksess strengere for igjen å bli myknet opp. I det siste kvartalet av 1800-tallet ble det mulig for kvinner å ta høyere utdanning i Belgia. I 1882 ble Sidonie Verhelst den første kvinnelige student ved universitet. Hun valgte vitenskapelig retning. Men det var den bruselske Emma Leclercq, som allerede hadde en kandidateksamen i realfag fra Brussel som var første kvinne til å få et vitnemål. I samme periode fant noen viktige fornyelser sted. Fra 1876 fikk universitetet igjen lov til å utstede akademiske grader. Under de 30 foregående årene måtte studenter avlegge eksamen hos en sentral eksamenskomite i stedet for hos professoren sin. Loven av 1890 gjorde universitetets vitenskapelige oppbyggingen viktigere: praktisk undervisning og forskningsarbeid gjorde deres inntreden og professorene fikk også assistenter.

Etter den belgiske frigjørings revolusjonen ble fransk undervisningsspråket og erstattet dermed latin. Fransk var da blitt administrasjonsspråk i det nye landet. I 1903 førte den flamske (språk)bevegelsen med den flamske politikeren Lodewijk De Raet i spissen en suksessfull kampanje for at lærestedet skulle holde undervisningen på nederlandsk, det skjedde allerede i 1906. På initiativ fra den tyske okkupasjonen under første verdenskrig ble det i 1916 opprettet et flamsk institutt, «Vlaamsche Hoogeschool», eller «Von Bissinguniversiteit» som en del av deres «splitt og hersk»-taktikk (Flamenpolitik). Det store flertallet i den flamske (språk)bevegelsen med blant andre trekløveret Frans Van Cauwelaert, Camille Huysmans og Louis Franck (som hadde kjempet for å få nederlandsk inn på universitetet og høyskolen) motsatte seg denne tyske innblandingen i belgiske innenrikspolitiske anliggende og boycotet den «Vlaamsche Hoogeschool». Også flertallet av den flamske befolkningen var i mot. Skolen ble en fiasko med kun et lite mindretall av den flamske befolkningen bak seg. Instituttet ble sett på som flamsk (opportunistisk) aktivisme eller som kollaborasjon og lagt ned etter krigen. Nederlandifisering av universitetet i Gent forble en viktig hjertesak for mange: Statsråd Pierre Nolf fremmet i 1923 et forslag om å etablere universitet som et delvis nederlansktalende lærested. På grunn av dette forslaget fikk universitetet tilnavnet «Nolfbrakka». En fullstendig nederlandifisering av universitetet ble virkeliggjort i 1930. August Vermeylen fungerte som den første rektor av det første utelukkende nederlandske universitet i Belgia.[1] Under andre verdenskrig prøvde den tyske okkupasjonsmakta å gjøre universitet til en utdanningsinstitusjon med germansk orientering. Professorer ble avskjediget og det ble lagt press på universitetsledelsen for å få tidligere aktivister inn i de ledige stillingene. Ettersom krigen skred frem blomstret de fram flere motstandkjerner mot den tyske overmakta på universitetet.

I den andre halvdelen av det 20. århundre vokste universitetet i Gent ut til å bli et universitet for de store massene. Etter krigen ble universitet en langt større institusjon ved å følge opp myndighetenes politikk om å demokratisere høyere utdannelse i Flandern i løpet av 1950- og 1960-tallet. Universitetet stiftet allerede i 1949 en studentsamskipnad (Sociale Dienst voor Studenten) og åpnet en studentkantine kalt «De Brug», hvor studentene daglig kunnen få en middag for en billig penge. Da man ved lov stiftet den belgiske lånekassa, Nationaal Studiefonds, for å kunne gi stipend og lån til begavede og mindre velstående ungdom, steg studentantallet raskt. Ved 1953 var det mer enn 3000 studenter og ved utgangen av 1969 mer enn 11 500. I 1964-1965 protesterte universitetet allikevel heftig mot en lov som ville føre til flere universiteter i landet.

Antallet fakulteter hadde økt til elleve, først og fremst ved at selvstendige «skoler» og «institutt» tilknyttet universitetet ble innlemmet som fullverdige fakultet. Som første ble de tekniske skolene (Technische Scholen) til fakultet for anvendt forskning i 1957. Det ble fulgt av Fakultetet for økonomi og Fakultetet for veterinærmedisin i 1968, Fakultetet for psykologi, og Fakultetet for pedagogikk, Fakultetet for bioteknologi i 1969 og Fakultetet for farmasøytisk vitenskap. Det siste fakultetet som ble innlemmet var Fakultetet for politikk og samfunnsvitenskap som kom med i 1992.

Universitetet slapp ikke unna studentstormen på 1960-tallet. I Gent hadde protestene sitt høydepunkt mars 1959, da bygget «Bladijn» ble okkupert av studenter til det ble åpnet for et «studentråd». Også administrasjonsbygningen med rektors kontor («de Rektoraat») ble for første gang i historien okkupert av studenter. Noen år senere ble universitetsstyre omstrukturert: heretter sitter det utenom professorer også studentrepresentanter, representanter for det øvrige personalet og eksterne representanter for «offentlige instanser, politiske, sosial-økonomiske og kulturelle miljø» i styre. De heftigste studentopptøyene fant allikevel ikke sted før i 1978, under protestene mot høynet studentavgift til 10 000 belgiske franc.

Mer selvstendighet og navneendring[rediger | rediger kilde]

Universitet endret offisielt sitt navn fra Rijksuniversiteit Gent (RUG) til Universiteit Gent (UGent) i 1991 som følge av økende selvstyre som ble gitt av de flamske myndighetene.

Mellom 1991 og 2005 dobbelt studentantallet seg til rundt 28 000 studenter, i det akademiske året 2011/2012 var det 38 000 studenter. [1]

Ry[rediger | rediger kilde]

Siden 2003 har Universitetet i Gent vært det høyst rankete belgiske universitetene på Academic Ranking of the World Universities (Shanghai Jiao Tong Universitet).[2]. Allerede i 2003 kom universitetet for første gang inn blant topp 100 blant verdens ledende universiteter. I 2010, 2011 og 2012, oppnådde det det igjen, med en respektiv 90., og to ganger 89. plass. Ingen andre belgiske universitet har noen gang greid å komme med blant topp 100[3].

I følge The Times' Times Higher Education Supplement (THES), var UGent det andre beste universitetet i Belgia. På verdensbasis stod UGent på en 106. plass[4].

Universitetet har siden 2007 vært blant de ti høyest rangerte internasjonale institusjon for høyere undervisning i følge The Scientists «Best Place to Work in Academia Ranking»[5][6].

Flere internasjonalt anerkjente vitenskapsmenn og -kvinner har vært tilknyttet Universitetet i Gent. Corneille Heymans fikk Nobelprisen i medisin. Universitetet er også en del av CESEAR og Santander internasjonale forskningsgrupper.

Internasjonal ranking[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Gent skårer høyt i internasjonale rankinger for universitet. Ikke sjeldent er det det best rankete belgiske universitetet (Academic Ranking of World Universities, Global University Ranking, Ranking of World Universities). Det er spesielt fagfelt som Engineering/Technology and Computer Science, Life and Agriculture Sciences, Clinical Medicine and Pharmacy og Social Sciences som blir trukket fram som spesielt gode[7].

Academic Ranking of World Universities
År Rangking
2003 99
2004 101-152
2005 101-152
2006 101-152
2007 101-152
2008 101-152
2009 101-152
2010 90
2011 89
2012 89

Universitetet i Gent er også å finne på topp 95 blant universiteter i verden i følge den russiske «Global University Ranking».[8]

På «Ranking of World Universities» rankingen er Universitetet i Gent på en 59. plass i verden, med det er UGent ikke bare Belgias beste universitet, men også 5. beste på det europeiske fastland og åttende i Europa (inkludert Stor-Britannia).[9]

Ranking of World Universities
År Rang
2012 59

Bibliotek[rediger | rediger kilde]

Boekentoren, Universitetsbiblioteket i Gent

Universitetsbiblioteket til universitetet i Gent befinner seg i Boekentoren (Boktårnet), et stort tårn tegnet av den belgiske arkitekten Henry Van de Velde. I 2007 ble det inngått en kontrakt med Google for å digitalisere bøker i bibliotekets samling som var frigitt fra opphavsretten. Som en av Belgias største bibliotek inneholder det gentske universitetbiblioteket en del slike bøker på forskjellige språk. På sikt vil det være anslagsvis 300 000 bøker på nederlandsk, fransk, tysk, latin og andre språk, så vel populære klassikere som sjeldne og spesielle verker. I 2012 hadde Google digitalisert og gjort tilgjengelig ca. 125 000 bøker fra Gents universitetsbibliotek.

Fakulteter[rediger | rediger kilde]

I 2004 talte universitetet 11 fakulteter:

  • Fakultet for humaniora
  • Fakultet for juss
  • Fakultet for vitenskap
  • Fakultet for medisin og helsevitenskaper
  • Fakultet for ingeniørvitenskap og arkitektur
  • Fakultet for økonomi og business
  • Fakultet for veterinærmedisin
  • Fakultet for psykologi og pedagogikk
  • Fakultet for bio-ingeniørvitenskap
  • Fakultet for farmasøytiske vitenskaper
  • Fakultet for politiske- og sosiale vitenskaper


Administrasjon[rediger | rediger kilde]

I UGents styre (Raad van Bestuur), universitetets høyeste administrative instans, består av professorer og assistenter, studenter, teknisk personale og eksterne. Denne oppbyggingen gjelder for nesten alle andre kommisjoner, råd og formannskap.

Universitetet har en lang tradisjon med studentdemokrati og var i den forstand en forløper. Det sitter studenter i styrene på sentralt såvel som på fakultetsnivå. I styre sitter det fire studenter og et antall studenter (i samsvar med størrelsen på respektive fakultet) sitter i hvert fakultetsråd. For å forenkle informasjonsflyten studentrepresentantene imellom, og mellom dem og studentene ble studentrådet (Gentse StudentenRaad forkortet GSR) gjenopprettet i 2004 og godkjent av styret.

I 2005 ble Paul Van Cauwenberge overraskende valgt framfor den daværende viserektoren Marc De Clercq, den nye viserektoren ble Luc Moens. Universitetets dagligleder er Jeroen Vanden Berghe og akademiskansvarlig Koen Goethals.

«Durf Denken»[rediger | rediger kilde]

«Tør å tenke!» er universitetets slagord. Det skal sørge for at studentene, personalet og tidligere studenter har en felles «UGent-følelse». Kampanjen ble i 2008 bekronet med en Effie-pris. Universitetets gamle latinske motto er «Inter Utrumque», mellom begge (klokskap og vitenskap) og universitetets fager er blått og gult.

Rektorer[rediger | rediger kilde]

For et år (regel av 25. september 1816)[rediger | rediger kilde]

  • 1817-1818: J.C. Van Rotterdam
  • 1818-1819: F.P. Cassel
  • 1819-1820: Jean Baptiste Hellebaut
  • 1820-1821: Johannes M. Schrant
  • 1821-1822: François Egide Verbeeck
  • 1822-1823: Jean Guillaume Garnier
  • 1823-1824: Pierre De Ryckere
  • 1824-1825: Louis Vincent Raoul
  • 1825-1826: Jacques Louis Kesteloot
  • 1826-1827: J.C. Hauff
  • 1827-1828: Jacques Joseph Haus
  • 1828-1829: P. Lammens
  • 1829-1830: Jozef Kluyskens
  • 1830-1831: Jacques Van Breda
  • 1831-1832: Leopold Auguste Warnkoenig
  • 1832-1833: F.E. Verbeeck
  • 1833-1834: Jacques Joseph Haus
  • 1834-1835: Jacques Louis Kesteloot
  • 1835-1838: Daan Robberechts
  • 1838-1839: Philippe Auguste De Rote
  • 1839-1840: Jozef Kluyskens
  • 1840-1841: J. Timmermans
  • 1841-1842: I. Nelis
  • 1842-1843: Georg Wilhelm Rassmann
  • 1843-1844: Charles Van Coetsem
  • 1844-1845: M. Margerin
  • 1845-1846: Jean-Baptiste Minne-Barth
  • 1846-1847: Joseph Roulez
  • 1847-1848: F. Verbeeck
  • 1848-1849: E. Manderlier

For tre år (regel av 15. juli 1849)[rediger | rediger kilde]

  • 1849-1852: E. Manderlier
  • 1852-1855: H. Lefebvre
  • 1855-1857: Constant Serrure
  • 1857-1864: Joseph Roulez
  • 1864-1867: Jacques Joseph Haus
  • 1867-1870: Charles Andries
  • 1870-1873: Joseph Jean Fuerison
  • 1873-1879: Floribert Soupart
  • 1879-1885: Albert Callier
  • 1885-1887: Jean-Jacques Kickx
  • 1887-1891: Gustave Wolters
  • 1891-1894: Adhémar Motte
  • 1894-1897: Charles Van Cauwenberghe
  • 1897-1900: Polynice Van Wetter
  • 1900-1903: Gustave Van der Mensbrugghe
  • 1903-1906: Paul Thomas
  • 1906-1909: Hector Leboucq
  • 1909-1912: Victor De Brabandere
  • 1912-1915: Henri Schoentjes
  • 1916-1918: Pierre Hoffmann
    • fra juni 1918: R. Speleers (vara)
  • 1918-1919: Henri Schoentjes, Paul Fredericq og Henri Pirenne
  • 1919-1921: Henri Pirenne
  • 1921-1923: Eugène Eeman
  • 1923-1924: Jean-François Heymans
  • 1924-1927: Georges Van Den Bossche
  • 1927-1929: Camille De Bruyne
  • 1929-1930: Jules Meuwissen
  • 1930-1933: August Vermeylen
  • 1933-1936: Albert Bessemans
  • 1936-1938: Louis Fredericq
  • 1938-1939: Jean Haesaert
  • 1939-41: René Goubau
    • F. Baur (vara)
    • 1940: Jean Haesaert (vara)
  • 1940-1944: Guillaume De Smet
  • 1944-1947: Edgard Blancquaert
  • 1947-1950: Norbert Goormaghtigh
  • 1950-1953: Albert Kluyskens

For fire år (regel av 28. april 1953)[rediger | rediger kilde]

  • 1953-1957: Jan Gillis
  • 1957-1961: Pieter Lambrechts
  • 1961-1969: Jean-Jacques Bouckaert
  • 1969-1973: Daniël Vandepitte
  • 1973-1977: André Devreker
  • 1977-1981: Julien Hoste
  • 1981-1985: André Cottenie
  • 1985-1993: Leon De Meyer
  • 1993-2001: Jacques Willems
  • 2001-2005: Andreas De Leenheer
  • 2005-: Paul Van Cauwenberge ( gjenvalgt 23/03/2009)

AUGent[rediger | rediger kilde]

Associatie Universiteit Gent, forkortet AUGent, er en samling av skolene i Gent. Den skal i følge statuttene består av ett universitet og en eller flere høyskoler. Ved siden av UGent er Hogeschool West-Vlaanderen, Arteveldehogeschool og Hogeschool Gent medlemmer. Samarbeidet ble offisielt ved stiftelsen av en non-profitt organisasjon i 2003.

Campuser og bygg[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Gent har campuser spred rundt om i Gent, Merelbeke og Melle (Belgia).

Panorama over Gent med noen av universitetets bygg: 1 «Ufo» – universiteitsforum / 2 Økonomi & business / 3 Studentkantine «De Brug» / 4 «Boekentoren» – universitetsbiblioteket / 5 «Ledeganck» – vitenskap og botanisk hage / 6 «Blandijn» – humaniora / 7 Plateau & Rozier – ingeniørvitenskap & arkitektur, litteratur og filosofi / 8 Volkssterrenwacht Armand Pien / 9 «Therminal» – studenthus / 10 «UZ» – medisin & helsevitenskaper / 11 «Home Boudewijn»- studenterhjem

Før 1900[rediger | rediger kilde]

Ved stiftelsen av Universitetet i Gent fikk universitetet et antall bygg til disposisjon av byen. Jesuittklosteret mellom Universiteitstraat og Voldersstraat gikk til humaniora, Baudeloobibliotheek til juss, Pakhuis (en brygge) på Korenmarkt til medisin og Sant-Elooiskapell vitenskap og anatomi. Fakultetet for medisin kunne også bruke det private gjestehuset de Bijloke for klinisk undervisning. I 1818 skjenket Gent også byens botaniske hage og bibliotek i det tidligere Baudelooabbediet til universitetet. I 1819 fikk bystyret bygget en aula i Voldersstraat som ble tegnet av L. Roelandt. Bygget skulle brukes til universitetets offisielle mottagelser og sammenkomster og ble åpnet i 1826.

Technische Scholen som etter deres innlemming i universitetet i Gent i 1835 holdt til i Sint-Agneetebeluik, hadde stadig problemer med plassmangel og flyttet i 1858 til det tidligere Jesuittklosteret. I 1890 flyttet deler av undervisningen til Institutt for vitenskaps nye bygg i Jozef Plateaustraat.

«Rozier»

Mellom 1883 og 1890 ble bygget «Rozier» bygget mellom Rozier og Plateaustraat og ble tatt i bruk av Faktultetet for vitenskap og en del av ingeniørsopplæringen. I 1883 ga regjeringen universitetet et veterinærlaboratorium på havna i Oostende. I 1899 ble det nye botaniske instituttet tatt i bruk, det var bygget sør for Citadelpark. Byens botaniske hage flyttet med, hvor den fortsatt ligger.

Også Fakultetet for medisin hadde tidlig problemer med plassmangel. Fra 1863 ble det derfor bygget en stor mengde nye hus på campus Bijloke og på den tilstøtende Rommelaere-komplekset for universitetet såvel som for Bijlokehospital.

Etter 1900[rediger | rediger kilde]

I 1918 fikk studentforeningen «Hou ende Trou» det første studenterhuset som lå i Sint-Pietersnieuwstraat. Deretter fikk studentene flere studenterhus i Sint-Jansvest og andre steder på Sint-Pietersnieuwstraat og til slutt i den nyrenoverte «Therminal», den tidligere dampkjelsalen til universitetes tekniske laboratorium (Technicum).

Etter 1900 trakk noen laboratorier ut av byens sentrum, blant annet til Petroolstraat og til Flandria Palace ved byens sentralstasjon Sint-Pietersstation. I 1937 kunne de tekninske laboratoriene flytte inn i «Technicum» i Sint-Pietersnieuwstraat, hvor det tidligere hadde vært en fabrikk. I 1965 fikk Institutt for atomære vitenskaper sitt eget bygg uten for bykjernen i Proeftuinstraat. Her ble det bygget en kjernereaktor og en lineær partikkelakselerator. Det ble i 1971 bygget en helt ny campus, campus Ardoyen, et lite stykke utenfor byen i Zwijnaarde for å gi mer plass til laboratoriene til Anvendt vitenskap. En del av denne campusen ble omgjort til en «Research Park» (på den så kalte «Portalis»), hvor tekniske bedrifter i startfasen og universitetets spin-offs kunne få et tak over hode

Bygget til Botanisk institutt ble i 1966 revet til fordel for ei høyblokk, som en forlengelse av det tilstøtende bygget «Ledeganck» som var bygget i flere faser siden 1959 for kandidater i fra Fakultetet for vitenskap. Dette for å lette overbefolkingen av studenter på de andre campusene. Fakultetet for vitenskap fikk i 1966 enda en ny campus, campus Sterre, som ble bygget på en nedlagt militærbase på Krijgslaan.

Universitetets aula

I 1937 startet byggingen av det nye universitetssykehuset i Gent, Academisch Ziekenhuis som ble lagt sørøst for bykjernen. Da andre verdenskrig brøt ut hadde man bygget grunnstrukturen, men så stoppet hele prosjektet opp. Først i 1959 ble de første bygningene tatt i bruk: Poliklinikken for nese-øre-hals fikk æren av å være den første avdelingen til å flytte fra campus Bijloke til det nye sykehuset. Fra 1960-åra kom det flere bygg til, noen av dem var til og med høyere enn det opprinnelige komplekset fra 1959. I 1982 fikk også Fakultetet for farmasøytiske vitenskaper et nytt bygg på oversiden av Cornelis Heymanslaan. I den samme perioden ble navnet av økonomiske årsaker byttet til Universitair Ziekenhuis (UZ): man begynte å føle starten på den strukturelle arbeidsløsheten i Europa som førte til nødvendige besparinger i administrasjon. Den 5. juli 2009 feiret sykehuset sin 50 årsdag med en konsert med en rekke artister.

Universitetets mest kjente og mest synlige bygg, Boekentoren (boktårnet), ble bygget mellom 1936 og 1942 bygget i funkis stil og tegnet av Henry Van de Velde. Bygget, som huser det sentrale universitetsbiblioteket, er plassert på Rozierstraat og byens høyeste punkt. I 1957 startet byggingen av det tilstøtende bygget («Blandijn») som skulle huse Fakultetet for humaniora, det stod ferdig i 1960. «Blandijn» hadde aldri nok plass for hele fakultetet, noe som gjorde at enkelte tjenester fortsatt ble værende i andre nærliggende bygg.

På baksiden av Sint-Pietersplein, på Hoveniersberg, ble det bygget et nytt bygg for Fakultetet for økonomiske vitenskaper i den siste halvdelen av 1970-åra. I 2005/2006 bygget man på bygget mot Tweekerkenstraat (tegnet av Stéphane Breel).

Vetrinærskolen (Veeartsenijschool) flyttet etter andre verdenskrig inn i et nytt bygg på plassen hvor det tidligere Casinoet hadde stått. Rydde arbeide var ikke ferdig før i 1956. I 1950 fikk skolen gården Kasteelhof i Merelbeke, med en eiendom på 21 hektar som forsøksgård. I 1975 begynte skolen byggingen av en ny veterinær campus i Merelbeke som ble tatt i bruk i 1990-åra.

I 1960 ble de nye byggene rundt Henri Dunantlaan tatt i bruk av Instituttene for helse (Hoger Instituut voor Opvoedkundige Wetenschappen og Hoger Instituut voor Lichamelijke Opvoeding). Som påbygg ble det bygget et sportskompleks, med et svømmebaseng, flersportssal og sportsbaner. I 1970-åra ble det bygget to nye bygg for Fakultetet for pyskologiske og pedagogiske vitenskaper på andre siden av Dunantlaan. 30 år senere bygget man et tilbygg mot Antonius Triestlaan.


I 1963 ble byggningene på Voldersstraat-Universiteitsstraat bygget ut og fikk flere nye blokker langs Universiteitstraat og Paddenhoek. I 1990-åra ble det også lagt til noen nyrenoverte kanalhus. Komplekset har gjennom tidene huset mange av universitetets institutt og fakultet, men hører nå til Fakultetet for juss og Fakultetet for politiske og sosiale vitenskaper.

Fakultetet for bio-ingeniørvitenskap på Coupure

I 1969 ervervet Universitetet i Gent også flere bygg på Coupure som ble ombygget og tatt i bruk av Fakultetet for Bio-ingeniørvitenskap samt en forsøksgård på 60 hectar i Melle.

I 1960 åpnet studentkantina «De Brug» dørene i et eget nytt bygg i Sint-Pietersnieuwstraat. Før det hadde den ligget i Technicum. Senere fikk flere av universitetets bygg egne studentkantiner. Hovedkantina «Overpoort» var et eget frittstående bygg på 5 etasjer av glass og stål. I 1960 ble grunnstenen lagt for Studenterhjemmet Fabiola (Home Fabiola), det første studenterhjemmet i Gent, beregnet på kvinnelige studenter og med 224 rom. I 1966 fulgte Studenterhjemmet Astrid (Home Astrid) på Krijgerslaan og Studenterhjemmet Boudewijn (Home Boudewijn) rett ved Universitetssykehuset (Academisch Ziekenhuis), i 1971 Studenterhjemmet Vermeylen (Home A. Vermeylen) på Stalhof og i 1973 Studenterhjemmet Corneel Heymans (Home Corneel Heymans) for gifte studenter, på Isabellakaai. I 2009 startet byggingen av fire store studentbygg på Stalhof og Benedictijnenstraat, som skulle huse universitetets gjestende studenter. De og tilhørende studentkantine stod ferdig høsten 2011: Home Canterbury, Home Uppsala, Home Göttingen, Home Groningen. Samtidlig og rett ved siden av startet byggingen av Arteveldehogeschools nye bygg på Kantienberg.

Det tidligere dominicanerklosteret «Het Pand» (kanalhuset), med sentral beliggendhet i Onderbergen, ble i 1963 for å bygges om til studentboliger, men ble tilslutt grundig restaurert for å bli universitetets kulturelle kongress- og pressesenter. Her befinner det seg også to museeum: det Arkeologiske og medisinske museum.

Etter første verdenskrig flyttet rektoratet (adminstrasjonen og rektorskontor) inn i Hotel van Crombrugghe, ikke langt fra Aulaen, for derretter å flytte til et tidligere kontorkompleks i Sint-Pietersnieuwstraat, som i 1970-åra ble utvidet med ei høyblokk. I 2009 ble det splitter nye Universitaire Forum bygget (forkortet «UFO») mellom Technicum og rectoratet tatt i bruk. Det er tekgnet av Stéphane Beel og Xaveer De Geyter og består av et auditorium med 1000 sitteplasser (som kan deles i to med skillevegger) og kontorlokale for administrasjonen. Bygget huser også faggruppene Historie og Arkiologi.

I 2013 døde en student da han gikk gjennom et glasstak på Plateau-bygget. Studenten hadde tatt seg inn i et rom som kun var beregnet for universitetets tekniske avdeling som et ledd i en Facebook-gruppes visjon om å dokumentere og utforske byggets mange skjulte rom. Gruppa ble på oppfordring av universitetet lagt ned[10][11].

Studentliv[rediger | rediger kilde]

Ved siden av å delta i styre er studentforeningene inndelt i 7 «konventer» eller forsamlinger, som utgjør kjernen i studentlivet.

  • HomeKonvent Gent: studenter inndelt etter hvilket studentbygg i Gent de bor i.
  • Faculteitenkonvent Gent: fakultetsforeningene
  • Seniorenkonvent Ghendt: studentene inndelt etter hvor i Belgia de kommer fra.
  • Politiek & Filosofisch Konvent: de politiske foreningene og livssynsforeningene.
  • Werkgroepen & Verenigingen Konvent: studentene inndelt etter yrke.
  • Kultureel Konvent: de kulturelle og kunstneriske foreningene.
  • Bijzonder Konvent: foreningene med internasjonalt mål.

Hver studentforening har sitt eget våpen med tilhørende ordensbånd og stampub. Noen av foreningene krever at kommende medlemmer gjennomfører en opptaksprøve før de blir medlemmer. Denne kan være alt fra hard offentlig eksersis, å bli solgt som slave til høyst bydende, til å bli nedverdiget av de eldste i foreningen.

Kjente vitenskapsmenn og -kvinner tilknyttet UGent[rediger | rediger kilde]

Kjente tidligere studenter[rediger | rediger kilde]

Kjente æresdoktorer[rediger | rediger kilde]

Universitetet har delt ut æresdoktorater til blant andre:

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Simon-Van Der Meersch, A.-M. en Langendries, E. (1992):175 Jaar Universiteit Gent/Ghent University 1817-1992. Gent: Universiteit Gent, 1992, 335p.
  • Universiteit Gent, Beknopte voorstelling, (13 oktober 2006).
  • Universiteit Gent, Historiek, (7 juli 2006).
  • Paul Van Cauwenberge, We doen het nu... voor later, tale holdt ved åpningen av det akademiske året 2006-2007 (3. oktober 2006).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]