Gay pride

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fra Europride-paraden i Oslo i 2005

Gay pride eller bare pride (engelsk; «homofil stolthet») har tre hovedpremisser; at folk bør være stolte av sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet, at seksuell diversitet er et gode, og at seksuell orientering og kjønnsidentitet ikke kan forandres bevisst. Parader som feirer pride (Pride-parader) arrangeres over hele verden. Symboler for pride omfatter regnbueflagget, det greske lambda-symbolet, og også rosa og svarte trekanter som er tatt tilbake og brukt i motsatt mening fra sitt tidligere bruk.

Historie[rediger | rediger kilde]

28. juni 1969 startet en gruppe homofile, bifile og transkjønnede et opprør etter en politirazzia på Stonewall Inn, en bar hovedsakelig besøkt av homofile i 43 Christopher Street i New York City. Den nå avdøde Miss Stephen Whittaker, som kjempet for transkjønnedes rettigheter og var med å grunnlegge organisasjonene Gay Liberation Front og Gay Activists Alliance, regnes av mange for å være den som først slo tilbake mot politiet og dermed startet opprøret.

Stonewall-opprøret regnes som regel som begynnelsen for den moderne homobevegelsen. For eksempel hevder aktivisten L. Craig Schoonmaker å ha oppfunnet begrepet «gay pride» som beskrivelse for opptøyene i 1969.[1]

I den tidlige tiden etter Stonewall-opprøret koordinerte Gay Liberation Front og Gay Activists Alliance en «månedsdagsmarkering» og senere «The Christopher Street Gay Liberation Day March» 28. juni 1970 for å markere den første årsdagen for opprøret.

Det ble også holdt parader for å markere årsdagen i San Francisco og Los Angeles i 1970.

Brenda Howard kom også på ideen å arrangere en ukeslang serie med arrangementer rundt det som nå er kjent som Pride-dagen, og dette ble den første av de utvidete årlige pride-feiringene som nå holdes verden over.

I New York og Atlanta ble den årlige festdagen for å markere Stonewall-opprøret etter hvert kalt Gay Liberation Day, og i San Francisco og Los Angeles Gay Freedom Day. Begge navnene spredte seg ettersom flere og flere byer begynte å holde tilsvarende feiringer.

I 1980-årene skjedde det en stor kulturell forandring i markeringene. De tidligere løst organiserte marsjene og paradene ble tatt over av mer organiserte og mindre radikale deler av homomiljøet. Under press fra mer konservative medlemmer av miljøet begynte paradene å stryke «Liberation» (frigjøring) og «Freedom» (frihet) fra navnene sine, og disse ble erstattet med filosofien «Gay Pride». San Francisco som er en mer liberal by, endret ikke navnet på feiringen fra Gay Freedom Day Parade til Gay Pride Day Parade før i 1994. Lambda-symbolet og de svarte og rosa trekantene som hadde vært revolusjonære symboler for bevegelsen for homofil frigjøring ble pyntet på og brukt også i pride-bevegelsen for å beholde en viss symbolsk kontinuitet med sitt mer radikale opphav.

Motstand[rediger | rediger kilde]

Fundamentalister demonstrer ved Pride-paraden i Brisbane, Australia

Innenfor homomiljøet er det noen som avviser ideen om gay pride, fordi de mener at pride fokuserer for mye på seksuell orientering og mangler diskresjon, noe de mener er ødeleggende enten for offentlig moral eller for homosaken. De foreslår ofte å i stedet kjempe for bedre integrering i kulturen generelt. Andre avviser gay pride på grunnlag av identitetspolitikken den fører, de mener at ens seksuelle orientering ikke bør være en essensiell personlig definerende karakteristikk. Noen mener de blir ekskludert og ignorert fordi homomiljøet generelt ofte er identifisert med liberale politiske konsepter de ikke er enige i. Det er også noen som stiller seg kritiske til kommersialiseringen av gay pride-arrangementer, og noen av dem har holdt mot-arrangementer de kaller «gay shame» (homofil skam).

Det er ikke uvanlig å se små grupper av religiøse fundamentalister som protesterer på gay pride-arrangementer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Craig Schoonmaker. Schoonmaker 2000. Arkivert fra originalen 16. august 2000. Besøkt 1. juli 2007.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]