Flerovium
| Flerovium | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Flerovium | ||
| Symbol | Fl | ||
| Atomnummer | 114 | ||
| Utseende | ukjent | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Gruppe | 14 | ||
| Periode | 7 | ||
| Blokk | p | ||
| Kjemisk serie | metall | ||
| Atomegenskaper | |||
| Atomvekt | 289 u | ||
| Empirisk atomradius | ukjent pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Rn] 5f14 6d10 7s2 7p2 (antagelse basert på bly) | ||
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 32, 32, 18, 4 | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Stofftilstand | fast stoff (antatt) | ||
| Smeltepunkt | ukjent °C | ||
| Diverse | |||
Flerovium[1] er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff. Det har det kjemiske symbolet Fl og atomnummer 114. Stoffet hadde inntil 31. mai 2012 det midlertidige navnet ununquadium, og kjemisk symbol Uuq.
Historie[rediger | rediger kilde]
Flerovium ble første gang produsert i desember 1998, og ble rapportert i januar 1999 av et forskningsteam ved Joint Institute for Nuclear Research i Dubna, Russland. De bombarderte 244Pu (plutonium) med 48Ca (kalsium)-ioner. Ett atom ble produsert og det ble antatt at det dreide seg om isotopen 289Fl. Det samme forskningsteamet produserte enda en isotop av flerovium tre måneder senere:
I 2004 kunne forskerne i Dubna bekrefte framstillingen av dette grunnstoffet ved å benytte en annen metode for identifisering. De identifiserte nå grunnstoffet ved å se på restproduktene fra den radioaktive nedbrytningen. Oppdagelsen er offisielt anerkjent.
Flerovium er oppkalt etter den russiske fysiker Georgij N. Flerov, gitt av International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC). Navnet eka-bly er avledet av at grunnstoffet er ventet å ha lignende egenskaper som bly, ut fra dets plassering i periodesystemet.
Egenskaper[rediger | rediger kilde]
Ifølge teorien om stabilitetsøya, kan man forvente at noen atomkjerner i området rundt 114 protoner og 184 nøytroner (for eksempel isotopen 298Fl) skal være relativt stabile. Flerovium finnes ikke i naturlig tilstand, så det blir bare framstilt i laboratorier. Alle isotopene av flerovium som er framstilt fram til nå, er nøytronfattige. Det betyr at de har hatt betydelig færre nøytroner enn 184, som er et «magisk tall» for å oppnå en mer stabil isotop. De fire isotopene framstilt så langt har alle blitt brutt ned i løpet av svært kort tid, så det har følgelig heller ikke vært mulig å gjøre noen studier av grunnstoffets kjemiske og fysiske egenskaper.
Isotoper[rediger | rediger kilde]
4 isotoper er hittil kjent, og de er alle ustabile (og dermed radioaktive): 289Fl med halveringstid 21 sekunder, 287Fl med halveringstid 0,48 sekunder, 286Fl med halveringstid 0,13 sekunder, og 285Fl med halveringstid 0,58 millisekunder. 286Fl kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon), de andre nedbrytes ved utsendelse av alfastråling (alfahenfall).[2]
CAS-nummer: 54085-16-4
Forekomst[rediger | rediger kilde]
Flerovium finnes ikke naturlig i noen form. Det kan bare bli framstilt kunstig i laboratorier. En metode er å bombardere 244Pu (plutonium) med tunge 48Ca (kalsium)-ioner. Framstilling av 298Fl er ønskelig, da denne isotopen er ventet å være mer stabil enn de andre kjente isotopene av grunnstoffet, men en slik framstilling vil bli svært vanskelig å gjennomføre, da kombinasjonen av atomkjerner som blir 114 protoner og 184 nøytoner (det samme som 298Fl), ikke er tilgjengelig i veibar mengde.
Anvendelse[rediger | rediger kilde]
Bortsett fra forskningsformål har ikke flerovium noe bruksområde pr. i dag.