Wikipedia:Tinget/Arkiv/2022/januar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

2022

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august

Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget/Arkiv. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

BLP og ærekrenkelser[rediger kilde]

Wikipedia:Biografier_om_levende_personer#Troverdige_kilder poengterer at

«Alt som skrives i en biografisk artikkel om en levende person og som kan tolkes som ærekrenkelse må underbygges med troverdige kilder.»

Jeg tror denne formuleringen trenger oppdatering. Lest baklengs kan dette bety at det egentlig bare er potensielt ærekrenkende opplysninger som trenger kilder, altså et mye mindre krav til kilder enn det som er gjeldende standard. Utgangspunktet er vel at for BLP skal alt ha kildehenvisning og denne regelen håndheves særlig strengt for kontroversielle punkter.

Jeg foreslår at punktet endres til:

«Alt som skrives i en biografisk artikkel om en levende person skal underbygges med troverdige kilder. Uten kilder strider artikkelen mot Wikipedia:Hva wikipedia ikke er og Wikipedia:Verifiserbarhet. Påstander om straffbare forhold, mulig ærekrenkende påstander og lignende skal fjernes uten videre dersom det er uten kildehenvsining eller uten dekning i oppgitte kilder.»

--Vennlig hilsen Erik d.y. 30. des. 2021 kl. 17:16 (CET)Reply[svar]

Jeg er uenig i at det er behov for oppdatering, i ordets egentlige forstand. Det har ikke skjedd noe siden den ble skrevet som gjør at teksten bør endres. Bestemmelsen må naturlig leses slik at den er en påminnelse om å være særskilt varsom dersom opplysningen inneholder noe som kan tolkes som en ærekrenkelse. Dersom man med å lese baklengs mener at den skal tolkes antitetisk, altså slik at det bare er slike påstander som trenger kilder, må vi først slå fast at antitetisk tolkning er meget risikofylt, vi må holde oss unna det. I det konkrete tilfellet er selvsagt en slik tolkning helt urimelig - vi vet at det ikke er slik, eller ment slik.
Forslaget som bortsett fra det ovenstående ikke er begrunnet, er da heller ingen oppdatering. Det er et forslag om å innføre en generell regel om referanser som, dersom den ikke blir fulgt skal føre til sletting - umiddelbart, uansett opplysningens karakter. Ingen diskusjon, ingen trenger referanse. Det er en ny regel med et nytt innhold, og den burde vært begrunnet som det. Behov, eksempler, en drøftelse av pro & contra, for det som etter sin ordlyd er en klar sensurbestemmelse. Alt som skrives kan ikke kildebelegges. I så fall kan vi ikke bruke andre ord enn det som står i kildene, og da blir det avskrift, som ikke er lov. Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2022 kl. 10:13 (CET)Reply[svar]

Wiki Loves Folklore is back![rediger kilde]

Hjelp til med å oversette til ditt språk

Wiki Loves Folklore Logo.svg

You are humbly invited to participate in the Wiki Loves Folklore 2022 an international photography contest organized on Wikimedia Commons to document folklore and intangible cultural heritage from different regions, including, folk creative activities and many more. It is held every year from the 1st till the 28th of February.

You can help in enriching the folklore documentation on Commons from your region by taking photos, audios, videos, and submitting them in this commons contest.

You can also organize a local contest in your country and support us in translating the project pages to help us spread the word in your native language.

Feel free to contact us on our project Talk page if you need any assistance.

Kind regards,

Wiki loves Folklore International Team

--MediaWiki message delivery (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 14:15 (CET)Reply[svar]

Forslag til endring av relevanskriterier rundt nettsteder[rediger kilde]

Hei! Jeg viser til den nåværende delen av relevanskriteriene rundt nettsteder, Wikipedia:Relevanskriterier#Nettsteder_(inkl_nettaviser,_nett-TV,_nett-radio,_pod-cast,_blogger,_diskusjonsforum,_etc). Denne har vært så og si urørt siden 2008, da den ble foreslått på diskusjonssiden til relevanskriteriene. Jeg har diskutert emnet tidligere i diskusjonssiden til relevanskriteriene, her og her.

Mitt forslag er at delen blir skrevet om slik:

Følgende er i seg selv god nok grunn til inklusjon:
Følgende kan være god nok grunn for inklusjon:
  • Særdeles høye besøkstall, antall unike brukere eller høy Alexa-rangering.
  • Subjektet er omtalt i flere medier uavhengig til subjektet.
  • Subjektet er blitt tildelt etablerte priser fra organisasjoner uavhengig til subjektet.
  • Subjektet byr på en unik tjeneste eller bruksområde.
Enkeltpersoner eller medier som er kjent for å være under et annet subjekt, er ikke nødvendigvis en god nok grunn for inklusjon, men kan dekkes i artikkelen til hovedsubjektet.

Mine argumenter for å fjerne de nåværende eksklusjonskriteriene er at de enten er dekket av kriteriene over disse, refererer til kun én slettediskusjon da de ble foreslått, at de er uklare, eller at mediene de omtaler (podkastingGoogle Trends og i mindre grad blogger, som nå har flere artikler under sine kategorier) har utviklet seg siden 2008. Jeg syntes også det burde være mer fokus på øvrige relevanskriterier som dekker undergrupper som denne, som det med reklame eller sekundære kilder, i stedet for å bemerke at hele kategorier av saker ikke skal inkluderes.

Jeg mener ikke at et subjekt er relevant bare fordi noe er en blogg eller podkast, men at siden subjekter ikke blir fjernet kun på grunn av å være en blogg eller podkast, at relevanskriteriene burde reflektere dette, og heller holde dem til den standarden som burde være i plass, generelt, for alle artikler.

Jeg vil svært gjerne høre konstruktiv kritikk da jeg mener, og har fått inntrykk av at flere andre mener, at kriteriene slik de er i dag holder ikke. Hilsen EdoAug (diskusjon) 23. nov. 2021 kl. 02:03 (CET)Reply[svar]

Til EdoAug: Godt og saklig innlegg. Jeg har dog en noe annen vinkel på det som slette eller beholde viser. Følgelig er jeg ikke så opptatt av kriterier for relevans, men av kilder. Jeg avholder meg derfor fra å mene noe i denne debatten. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 30. nov. 2021 kl. 09:39 (CET)Reply[svar]
Takk for svar! Jeg ønsket egentlig bare å omformulere det vi har i dag, samt fjerne litt utdaterte saker som kunne gjøre relevante saker "urelevante". Selv mener jeg at alt som henvises til fra flere sekundærkilder kan i grunnen kan være relevant, og at det burde være (og tilsynelatende egentlig er?) grunnleggende for alle relevanskriterier.
Jeg anser ikke det jeg har omskrevet som "Kun dette er relevant", men heller en slags guide til hva som muligens kan være grunner for relevanse, og kan ellers pekes til under de utallige slettediskusjonene som et argument for 'behold'. EdoAug (diskusjon) 30. nov. 2021 kl. 14:51 (CET)Reply[svar]

Mye bra tenkning her og klart modent for oppdatering! Jeg er enig med Ulf mht kilder er viktig: «Ting» som ikke er omtalt i seriøse kilder som er uavhengig av tingen, er neppe relevant (dette er grunnleggende krav på EN WIKI) - gode kilder skaper et visst sammenfall mellom relevans og verifiserbarhet.

Jeg er skeptisk til inklusjonskriteriet «Unik tjeneste» (som har vært dere hele tiden men neppe praktisert). Alle som starter opp en digital tjeneste vil gjerne fremstille den som unik eller helt spesiell. Jeg tror dette punktet blir for subjektivt, kanskje best å fjerne det helt.

Jeg tror vi kan behold kriteriene som sier at produktkataloger, reklamesider, blogger, podcaster og lukkede tjenester/liten krets normalt ikke er relevante (altså ikke automatisk relevante). Tror det kan være greit å ha et slikt punkt for å kunne si nei. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2021 kl. 15:56 (CET)Reply[svar]

Unik tjeneste kan jeg være enig i, men er ikke produktkataloger og reklamesider dekket i WP:REKLAME? Jeg mener det er viktigere å fremheve overliggende kriterier og regelverk, fremfor å presisere hva som muligens ikke er relevant i relevanserkriteriene. Jeg mener også at lukkede tjenester/liten krets også er dekket av dette, samt at de ikke oppnår de andre foreslåtte kriteriene. Kunne dette bli "fikset" med å skrive "Se også WP:REKLAME"? Med både lukkede tjenester/liten krets og unik tjeneste, mener jeg også det mangler konkrete eksempler i dagens relevanskriterier.
Ellers mener jeg det er snålt å single ut podkaster og blogger som "normalt ikke inkludert" da de burde bli vurdert på eget grunnlag, og ikke bare fordi de er blogger og podkaster. For meg, gir det et inntrykk av at podkaster og blogger ikke skal ha egne artikler med mindre de møter noen helt spesielle, unike krav (som ikke er dekket), og er det samme som å skrive "tegneserier og noveller er normalt ikke inkludert", som jeg antar høres snålt ut for andre. EdoAug (diskusjon) 30. nov. 2021 kl. 16:46 (CET)Reply[svar]
Tror ikke produktkataloger og reklamesider automatisk rammes av WP:REKLAME fordi det dreier seg mest om nøytral fremstilling (altså at artikkelen ikke skal være utformet som reklame). Spørsmålet er derimot om vi skal omtale nettsider som bare er produktkataloger eller reklame. Jeg synes vi skal si tydelig at slike nettsteder ikke er automatisk relevante (at de eksisterer er ikke nok til å fortjene omtale med egen artikkel). Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2021 kl. 17:03 (CET)Reply[svar]
Hei! Jeg er enig i at nettsteder ikke er automatisk relevante om de kun eksisterer, men de blir vel egentlig dekket av de andre punktene om omtale og besøkstall?
Her er mitt andre forslag (nye tillegg er understreket), som også ekskluderer unik tjeneste-punktet:
Følgende er i seg selv god nok grunn til inklusjon:
Følgende kan være god nok grunn for inklusjon:
  • Særdeles høye besøkstall, antall unike brukere eller høy Alexa-rangering.
  • Subjektet er omtalt i flere medier uavhengig til subjektet.
  • Subjektet er blitt tildelt etablerte priser fra organisasjoner uavhengig til subjektet.
Enkeltpersoner eller medier som er kjent for å være under eller del av et annet subjekt, er ikke nødvendigvis en god nok grunn for inklusjon, men kan dekkes i artikkelen til hovedsubjektet. Dette gjelder også nettbutikker og andre produktkataloger.
Hva tenker folk om dette? EdoAug (diskusjon) 9. des. 2021 kl. 02:33 (CET)Reply[svar]
Takk for at du holder liv i denne viktige saken! Jeg tror ikke kan være grunnlag for relevans vil fungere, det gir ikke klare nok kriterier. Alternativt si noe sånt som at "uvanlig høye besøkstall gir grunnlag" og "bred omtale over tid i landsdekkende medier uavhengig av....". Vennlig hilsen Erik d.y. 9. des. 2021 kl. 14:25 (CET)Reply[svar]
Jeg skrev «kan være god nok grunn» i likhet med noen andre overskrifter (generelle kriterier for personer og deltakere i TV-programmer), men mener du at alle punktene burde stå under «Følgende er grunner for inklusjon:»? EdoAug (diskusjon) 9. des. 2021 kl. 15:28 (CET)Reply[svar]
Jeg tror kan ikke sier tydelig hva som er innafor og ikke, vi bør si er. Det som er listet under kan oppfatter jeg som ting som legges i vektskålen, men som ikke alene er nok for inklusjon. Altså må omformuleres. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. des. 2021 kl. 09:43 (CET)Reply[svar]

En interessant øvelse ville være å se gjennom Kategori:Nettsteder. Er det noen av disse som ikke fyller de foreslåtte kriteriene? Om så er tilfelle, bør artikkelen slettes, eller bør kriteriene justeres? Hilsen GAD (diskusjon) 9. des. 2021 kl. 21:05 (CET)Reply[svar]

Hei! Nå har jeg gått igjennom et noe-tilfeldig utvalg av 31 nettsteder i kategorien (og et par underkategorier). Artiklene jeg gikk igjennom var 888casino, Ain't It Cool News, Biip.no, Boy Genius Report, Daily NK, DatPiff, Digitalt fortalt, Faktisk.no, Fileplanet, FreeRice, Gowalla, Heinzelnisse, Helsefilm, Holder de ord, Hudong, It's Psychedelic Baby! Magazine, lernu!, Lokalhistoriewiki, Mulu, Nyaa Torrents, OnlyFans, QXL Auksjon Norge, Retsinformation, Rollespill.net, ScoutFace, Slither.io, Spillpikene.no, Sporcle, svt.se, Telefonia y Communicaciones, The Leaky Cauldron, The Tree of Life Web Project, Vera&John, Voat og Warsailors.com.
Jeg er ikke feilfri, så det kan hende jeg har bommet på noe, men jeg har tatt utgangspunkt i de norske og engelske versjonene av disse artiklene, samt Google-søk hvor nødvendig.
Det var tre av disse som ikke møtte opp til mine foreslåtte kriterier; Heinzelnisse, Telefonia y Communicaciones og Rollespill.net. De to førstnevnte på grunn av manglende informasjon, dog Heinzelnisse er lenket til fra et norsk kommunenettsted og har muligens hatt større brukerbase rundt 2008, og den referanseløse artikkelen Rollespill.net som jeg er usikker på, da den tydeligvis har hatt stor innflytelse på det norske rollespillmiljøet, og har overlevd én slettediskusjon, men at det er vanskelig å finne informasjon om dette da det er et nedlagt forum med lite arkiv tilgjengelig. Ser ut til å leve noe videre på rollespill.info.
Grunnet dette og andre kommentarer, samt det faktum at jeg ikke finner noe angående avisregistrerte nettsteder hos NB og e-post er sendt, ønsker jeg å foreslå et tredje forslag (nye endringer og tilføyinger understreket, fjerning gjennomstreket):
Følgende er i seg selv god nok grunn til inklusjon:
  • Nettside registrert som avis hos Nasjonalbiblioteket.
Følgende kan være god nok grunn for inklusjon:
Følgende er god nok grunn til inklusjon:
  • Bevist høye besøkstall, høyt antall unike brukere eller høy Alexa-rangering globalt eller i landet nettstedet er registrert.
  • Subjektet er omtalt i flere medier uavhengig til subjektet.
  • Subjektet er blitt tildelt etablerte én eller flere priser fra omtalte organisasjoner uavhengig til subjektet.
Enkeltpersoner eller medier som kun er kjent for å være under eller en del av et annet subjekt, har ikke nødvendigvis en god nok grunn for inklusjon, og burde heller bli vurdert på egenhånd eller dekkes i artikkelen til hovedsubjektet. Dette gjelder også nettbutikker og andre produktkataloger. (Eksempler: Polygons podkast The Polygon Show, IKEAs nettsted, ARKs nettbutikk og TINEs produktkatalog på nett.)
Om det så skulle vise seg at Nasjonalbiblioteket fortsatt har et register over nettaviser, vil det settes inn igjen under «Følgende er god nok grunn til inklusjon:».
Hvordan ser dette ut? Jeg håper dette kunne vært et godt grunnlag til fremtidige endringer. EdoAug (diskusjon) 12. des. 2021 kl. 05:29 (CET)Reply[svar]

Autoritetsdata-nettsteder og slike andre eksterne metamal-nettsteder[rediger kilde]

Hva med artikler om slike nettsteder som er inkludert i eksterne metamal-lenker (filmperson, filmlenker, sportslenker, politiker osv.) i avsnittet for eksterne lenker og fra bunnmalen {{Autoritetsdata}} ? Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 9. des. 2021 kl. 03:00 (CET)Reply[svar]

Tja, det er vel ingenting som stopper dem fra å bli holdt til samme standard som andre nettsteder? Det er flere artikler som dekker filmsider, kunnskapssider og videospillsider som også blir brukt i eksterne lenker og autoritetsdata. IMDb har jo for eksempel stor omtale og svært høye besøkstall, og de samme kan sies om Metacritic og Rotten Tomatoes. EdoAug (diskusjon) 9. des. 2021 kl. 03:36 (CET)Reply[svar]

Endelig forslag(?)[rediger kilde]

Hei! Nå er det gått én uke siden noen innveide. Jeg minner på at dette er det tredje og siste forslaget om endringer til relevansekriteriene fra 2008.

Følgende er god nok grunn til inklusjon:
  • Bevist høye besøkstall, høyt antall unike brukere eller høy Alexa-rangering globalt eller i landet nettstedet er registrert.
  • Subjektet er omtalt i flere medier uavhengig til subjektet.
  • Subjektet er blitt tildelt én eller flere priser fra omtalte organisasjoner uavhengig til subjektet.
Enkeltpersoner eller medier som kun er kjent for å være under eller en del av et annet subjekt, har ikke nødvendigvis en god nok grunn for inklusjon, og burde heller bli vurdert på egenhånd eller dekkes i artikkelen til hovedsubjektet. Dette gjelder også nettbutikker og andre produktkataloger. (Eksempler: Polygons podkast The Polygon Show, IKEAs nettsted, ARKs nettbutikk og TINEs produktkatalog på nett.)

Minner på at de eldre kriteriene kan finnes her. Er det noen motsvar, eller ser de greie ut? --EdoAug (diskusjon) 19. des. 2021 kl. 14:35 (CET)Reply[svar]

Ser bra ut IMO. Godt jobbet. --Znuddel (diskusjon) 19. des. 2021 kl. 14:48 (CET)Reply[svar]

Dette går i rett retning! Jeg tror vi med fordel kan være enda tydeligere og mer konkrete (ha i bakhodet at dette er ting som alene gir grunnlag for inklusjon), feks «høye besøkstall» skiller ikke skarpt nok IMHO:

  • Dokumentert svært høye besøkstall (antall unike brukere) eller blant de høyeste Alexa-rangering globalt eller i landet nettstedet er registrert.
  • Nettstedet er omtalt i flere landsdekkende, uavhengige og pålitelige medier over tid [en svale gjør ingen sommer, jeg mener listen bør ligge høyere enn engangsomtale, omtalt flere ganger over tid viser at nettstedet har betydning].
  • Nettstedet er blitt tildelt flere priser fra anerkjente og uavhengige organisasjoner [kommentar: har en mistanke om at enkelte priser tildeles innenfor et lite miljø så her må kravet til uavhengighet være tydelig].

Vennlig hilsen Erik d.y. 21. des. 2021 kl. 13:30 (CET)Reply[svar]

PS: Enig i at nettsteder som bare er ett ledd i ordinær virksomhet for en bedrift som IKEA (dvs katalog, bestilling etc) normalt ikke bør være relevant for egen artikkel. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. des. 2021 kl. 14:24 (CET)Reply[svar]
Ok, hva med:
  • Dokumentert svært høye besøkstall eller antall unike brukere.
  • Subjektet er omtalt i flere landsdekkende og pålitelige medier over tid. Mediene må være uavhengig til subjektet.
  • Subjektet er blitt tildelt flere priser fra anerkjente organisasjoner som er uavhengige til subjektet.
Jeg mener at det er viktig å påpeke at «uavhengige medier» og «medier som er uavhengige til subjektet/nettstedet/podkasten» er to ting jeg ser på som forskjellige. Dagbladet er ikke en uavhengig avis, og omtale fra dem dekkes ikke med det tidligere forslaget. Vet ikke om jeg bare er vanskelig eller ei, men jeg er enig at tydelighet er viktig. Hva tenker vi om ordet «pålitelig»? Hvordan definerer vi det?
Det er også viktig å huske på at det er ikke kun nettsteder det er snakk om. EdoAug (diskusjon) 22. des. 2021 kl. 00:20 (CET)Reply[svar]
Stemmer det at Alexa legges ned i mai? Hilsen GAD (diskusjon) 21. des. 2021 kl. 13:46 (CET)Reply[svar]
Ja, det virker visst slik! https://support.alexa.com/hc/en-us/articles/4410503838999
Får nesten revurdere Alexa i kriteriene og sjekke hva andre Wikipedia-prosjekter sier. EdoAug (diskusjon) 22. des. 2021 kl. 00:02 (CET)Reply[svar]

Jeg har en viss generell skepsis til relevanskriterier av den enkle grunn at de tidvis ikke bare brukes som inklusjonskriterier, men også som eksklusjonskriterier. «Fyller ikke kriteriene» brukes som slettegrunn uten at disse er oppstilt som inklusjonskrav. Det er derfor et minimum at det klargjøres i teksten hvordan kriteriene skal brukes.

Nettsteder er en internasjonal affære. Bøker og aviser på arabisk eller fra den arabiske verden er lite tilgjengelig i Norge, men nettsteder på arabisk eller fra arabiske land er noe alle kan få inn i stua si. Et kriterium som «svært høye tall» kan derfor bli vanskelig å forholde seg til. Menes det globalt, i Norge eller i opphavslandet? Skal det vurderes i forhold til andre nettsteder i samme «bransje» eller generelt? Hvordan vurderer vi likebehandling – f.eks. yr.no (Alexa rank 3509) mot pent.no (rank 7 174 758) – eller for den saks skyld mot weather.com (rank 305)?

Det er ikke foreslått noen kriterier som går på kvalitet og nytte (med mulig unntak for priskriteriet). Slikt er naturligvis vanskelig å vurdere, men kanskje ikke mye verre enn de omtrentlige kvantitetskriteriene. Beklager seint innspill, og godt år. Hilsen GAD (diskusjon) 31. des. 2021 kl. 21:43 (CET)Reply[svar]

Hva hadde du syntes om kriteriet rundt besøkstall var fjernet? Det er som du sier, en vanskelig parameter å håndtere, spesielt nå som Alexa blir lagt ned, men jeg mente opprinnelig enten globalt eller landet det var registrert i. Om det er en godt besøkt eller brukt nettside (for eksempel), vil det nok bli dekket av det generelle kriteriet om omtale.
Her er et nytt forslag.
  • Subjektet er omtalt i landsdekkende og pålitelige medier over tid. Mediene må være uavhengig til subjektet, og trenger ikke å være av norsk opprinnelse.
  • Subjektet er blitt tildelt én eller flere priser fra anerkjente organisasjoner som er uavhengige til subjektet.
Enkeltpersoner eller medier som kun er kjent for å være under eller en del av et annet subjekt, har ikke nødvendigvis en god nok grunn for inklusjon, og burde heller bli vurdert på egenhånd eller dekkes i artikkelen til hovedsubjektet. Dette gjelder også nettbutikker og andre produktkataloger.
Merk at linjen om besøkstall og brukere er fjernet, med grunn tidligere nevnt i denne kommentaren. For å gjøre språket klarere, har jeg også lagt til at medier som omtaler subjektet, ikke være norske. Jeg er fortsatt usikker på ordet «pålitelig», men det kan diskuteres i enkeltdiskusjoner om sletting av nettsteder, podkaster, nettmedier og lignende.
Jeg minner igjen på at de nåværende, noe uklare kriteriene fra 2008 finnes her. EdoAug (diskusjon) 5. jan. 2022 kl. 18:32 (CET)Reply[svar]
Takk for at du er tålmodig med en gammel grinebiter. Et problem med det nye forslaget er at det nå er kokt ned til det heilt allmenne. Det vil si at det antakelig kan gjelde de aller fleste temaer, som for eksempel romaner, bordtennisspillere og brusmerker. Kanskje burde noe slikt som dette stå på toppen av relevanssida? Det er litt vanskelig å skjønne hvordan det hjelper oss videre når det gjelder nettsider. For egen del synes jeg nytteverdien for allmennheta bør være det viktigste kriteriet for nettsteder, men det er sikkert umulig å bli enig om hvordan dette måles. (Filmbiblioteket (filmbib.no) burde sikkert ha en artikkel, men jeg veit ikke noe om verken besøkstall eller priser. Filmbib har 316 treff i Retriever.) Hilsen GAD (diskusjon) 5. jan. 2022 kl. 21:22 (CET)Reply[svar]
Det er jeg faktisk helt enig med. Jeg syntes det burde være klarere generelle kriterier (enn de som står oppført nå), men det er vel egentlig en annen diskusjon.
Et annet forslag kunne jo vært å bare fjerne de nåværende kriteriene fra 2008 som jeg forsøker å endre. Det er jo rett at de ikke er spesifikke nok, og at de nåværende heller ikke er det. De er heller, tilsynelatende, ikke fulgt i de slettediskusjonene (beholdte og sletta) jeg har sett igjennom ang. podkaster, nettsteder og blogger. Jeg foreslo opprinnelig endringer på grunn av at jeg syntes kriteriene rundt dette ikke gav mening i nåtid, spesielt siden Nasjonalbiblioteket ikke har avisregistrering(?) og at Alexa gir seg.
(Og du er jo ikke en grinebiter! Det er jo viktig å ha flere synspunkter på samme sak.) EdoAug (diskusjon) 5. jan. 2022 kl. 21:51 (CET)Reply[svar]
Enig. Jeg er svært skeptisk til at vi bruker Alexa sine tall til å godkjenne nettsider som bør eller ikke bør være med. Tallene er usikre og gir ikke riktig bilde av dagens situasjon. Her er det bedre å bruke referanser fra etablerte kilder som for eksempel aviser, eventuelt alder på domenet i tillegg til at domenet blir sjekket opp via Wayback. Dette er håndfast eller lett å tallfeste, men bedre enn Alexa som ikke er til å stole på lengre. Abroke 6. jan. 2022 kl. 09:25 (CET)
Dette blir litt tanker rundt relevansekriterier generelt siden det er særdeles viktige spørsmål.
For det første synes jeg det er flott at noen prøver å "rydde" litt i dette med relevansekriterier. De er i mange tilfeller gått ut på dato. Når det er sagt er jeg egentlig usikker på hvordan man egentlig skal forholde seg til relevansekriterier generelt. Trenger vi dem i det hele tatt? Burde det ikke vart ganske innlysende hvilke artikler man skal ha plass til? I tillegg er det jo null konsekvens i sånn opplegget er per i dag. I noen tilfeller/kategorier er kravene skyhøye, i andre kategorier slipper man frem stort sett alt.
Eksempel på dette kan jo være at noen vil slette artikler på personer/artister osv. hvis de ikke har vart kjent så og så lenge, eller hvis de velger det mange gjør i dag, nemlig å legge ut musikken sin selv. Hva er det for argument egentlig? Er ikke dette et leksikon? Skal man da slette opplysende artikler bare for at personen er ung/ny og ikke har rukket å bli etablert, eller legger ut musikken sin selv? Det er jo akkurat de artistene brukere kan finne på å ville ha litt info på. De etablerte vet man jo allerede hvem er.
I andre kategorier, f. eks. sport, legges det ut resultater og info i samme sekund det skjer (hvilket jeg synes er topp og akkurat slik det skal fungere selvsagt).
Det er altså slik at en artist må "bevise" at de hører hjemme her i flere år, men scores det et mål i en kamp finner man tidspunkt, målscorer mm. noen sekunder seinere. Perfekt at man kan det, men "urettferdig" når man stiller så høye krav til andre kategorier her inne.
Samme sak med mange andre ting. Bittesmå artikler på en liten insekt, en liten øy mm. med minimal interesse for folk flest. De er med, og skal selvsagt være det, men en artist man ser på TV, hører på radio, får ikke lov å være med, til trass for at dette er en person mange trolig vil prøve å finne ut hvem er, men man finner ikke noe på wiki pga. at "noen" har bestemt at dette er ikke godt nok (en slags diskriminering).
Så dette med hva tråden egentlig tar opp, altså nettsteder, så mener jeg at det viktigste må jo være hvor mye et nettsted er besøkt. Mvh Colosseum (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 22:14 (CET)Reply[svar]
Jeg syns kriteriene stort sett ser bra ut, men ville også gått inn for at «Subjektet er omtalt i flere medier uavhengig til subjektet» med «Subjektet har vært dekket over et lengre tidsrom i flere nasjonale eller internasjonale medier uavhengig av subjektet selv.» Ellers syns jeg dette gjerne kan tas opp til avsteming, slik at det blir en bindende retningslinje og ikke bare et utkast. Asav (diskusjon) 11. jan. 2022 kl. 06:49 (CET)Reply[svar]

Bilder fra Para-VM i snøsport 2022[rediger kilde]

Har hatt dialog med mediekontakt i Skiforbundet, han bekrefter at bilder fra dem kan brukes på Wikimedia, bekrefter på mail at de også kan brukes kommersielt. Skal be ham bekrefte på mail til commons, hadde vi en norsk permissions-mailadresse? Ssu (diskusjon) 13. jan. 2022 kl. 08:51 (CET)Reply[svar]

Jeg fant: permissions-no@wikimedia.org, håper denne er i bruk. Ssu (diskusjon) 13. jan. 2022 kl. 08:54 (CET)Reply[svar]

Ulflarsen nominert til administrator[rediger kilde]

Ulflarsen er nå nominert til administrator. Se Wikipedia:Administratorer/kandidater/Ulflarsen_2

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

Setter dato på denne tråden som Nsaa (diskusjon · bidrag) opprettet 17.12.21, slik at arkivboten kan fange den opp. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. jan. 2022 kl. 07:51 (CET)Reply[svar]

Wikipedias fem søyler[rediger kilde]

Nåværende tekst og utseende[rediger kilde]

Wikipedias offisielle anbefalinger og retningslinjer kan sies å være basert på fem søyler som definerer Wikipedias karakter:


Encyclopedia icon.svg Wikipedia er en encyklopedi som behandler emner fra generelle encyklopedier, spesialiserte encyklopedier, leksika og almanakker. Wikipedia er ikke en ordbok, en propagandamaskin, en avis, en markedsplass, et annonsemarked, en bedriftskatalog, et eksperiment i anarki eller demokrati eller en samling lenker (hverken interne eller eksterne).
Scale icon green.svg
Wikipedia har en nøytral synsvinkel, som innebærer at vi streber etter artikler som ikke forfekter ett enkelt standpunkt. Dette krever av og til at man presenterer mange synspunkter, og ikke presenterer noen av disse som «sannhet». Dette betyr at man skal sitere verifiserbare autoritative kilder i størst mulig grad, spesielt på kontroversielle områder.
Jigsaw piece yellow 01.svg
Wikipedia er fritt tilgjengelig og redigerbart for alle. All tekst i Wikipedia er lisensiert under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0, og mye er også lisensiert under GNU fri dokumentasjonslisens (GFDL). Tekst fra Wikipedia kan distribueres deretter.
Smiley icon orange.svg
Wikipedia har regler for etikette: Respekter andre wikipedianere selv om du ikke er enig med dem.
Light bulb icon red.svg
Wikipedia har ikke permanente regler bortsett fra de fem prinsippene som belyses her.

Forslag til oppdatert tekst og utseende[rediger kilde]

Wikipedias offisielle anbefalinger og retningslinjer kan sies å være basert på fem søyler som definerer Wikipedias karakter:


Encyclopedia icon.svg Wikipedia er en encyklopedi, en generell og sammenfattende framstilling av menneskelig viten. Det betyr ikke at all informasjon er relevant for Wikipedia, og grensene for hva som er relevant defineres av nettsamfunnet i vedtatte retningslinjer.
Scale icon green.svg
Wikipedia skal skrives fra et nøytralt ståsted slik at artikler ikke forfekter et standpunkt som ikke støttes av en åpenbar faglig konsensus. Spesielt i artikler om kontroversielle emner og i artikler om levende personer kreves det verifiserbare referanser til pålitelige kilder.
Jigsaw piece yellow 01.svg
Wikipedia er fritt tilgjengelig og skal for det meste kunne redigeres av alle uten å registrere seg. Det brukes bare frie lisenser, enten det er Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 (CC-BY-SA 3.0) eller GNU fri dokumentasjonslisens (GFDL).
Smiley icon orange.svg
Wikipedia har regler for etikette. Det er nødvendig å behandle hverandre med rimelighet og respekt, og det krever at man er villig til å vise selvinnsikt for å bidra til et godt arbeidsmiljø.
Light bulb icon red.svg
Wikipedia har ikke permanente regler siden prosjektets anbefalinger og retningslinjer utvikles og tilpasses ved å diskutere seg til enighet om justeringer som bidrar til å bygge et godt leksikon.

Diskusjon[rediger kilde]

Jeg har startet en diskusjon om oppdatering av Wikipedia:Fem søyler. Alle 17 overvåkere av den siden har besøkt diskusjonen uten innvendinger siden i går, så dette er en invitasjon til alle andre interesserte om å komme med sine innspill før endringen gjennomføres. Hvis det ikke kommer innvendinger gjennomfører jeg endringen innen tirsdag 25. januar 2022.

Det er en fordel om diskusjonen holdes samlet, så kom gjerne med innlegg på diskusjonssiden for fem søyler som det er lenket til øverst. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 18. jan. 2022 kl. 10:18 (CET)Reply[svar]

Utseendemessige endringer har jeg gjennomført. På grunn av mindre tekstlige endringer og råd fra erfarne wikipedianere transkluderer jeg forslagene hit for videre diskusjon om teksten. Innspill på forbedringer av utseendet er selvfølgelig også aktuelt. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 19. jan. 2022 kl. 02:33 (CET)Reply[svar]

Kommentarer og diskusjon[rediger kilde]

(kopiert fra diskusjonssiden)

Teksten i søylene over er teksten i et forslag til oppdatert og oppusset utseende, med noen skriftlige endringer som ikke er ment å endre meningen, men som gjør det mulig å transkludere «søyleteksten» til andre anbefalinger og retningslinjer som bygger på den. På den måten kan teksten holdes oppdatert. Kom gjerne med innspill til teksten her. Helheten kan tas i øyesyn på Bruker:Wkee4ager/Wikipedia:Fem søyler. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 17. jan. 2022 kl. 20:54 (CET)Reply[svar]

Takk for at du tar ansvar! Jeg lurer litt på nr 2 der dagens sier «som innebærer at vi streber etter artikler som ikke forfekter ett enkelt standpunkt. Dette krever av og til at man presenterer mange synspunkter, og ikke presenterer noen av disse som «sannhet».» Forslaget legger mer vekt på synspunkter. Utgangspunktet mener jeg fortsatt bør være at artiklene ikke formidler et standpunkt. Den engelske nevner også en nøytral tone, så på norsk betyr at vi bør unngå ladede og forsterkende uttrykk, men kanskje unødig å ha med slike detaljer i denne oversikten. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jan. 2022 kl. 11:09 (CET)Reply[svar]
Det er relevante poenger. Jeg skal bruke noe nærmere den opprinnelige formuleringen. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 18. jan. 2022 kl. 13:12 (CET)Reply[svar]
Endret. Endringen vises også på denne siden i punkt 2. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 18. jan. 2022 kl. 13:23 (CET)Reply[svar]
Jeg er egentlig ikke særlig begeistret for at det trekkes inn synspunkter i pkt. 2, men om det først skal gjøres, bør det kanskje tilføyes at Wikipedia primært skal presentere etablerte, verifiserbare fakta, ikke meninger og synspunkter. Jeg syns også man skal droppe ordet «fram» fra pkt. 5, bl.a. siden det er svensk. Setningen står seg bedre uten. Asav (diskusjon) 18. jan. 2022 kl. 15:23 (CET)Reply[svar]
Enig. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jan. 2022 kl. 15:38 (CET)Reply[svar]
Takk for tilbakemeldingene!
fram er et norsk adverb med rot i norrønt. frem er kanskje en foretrukket skrivemåte på riksmål, men også der er det oppført som en variant. Uansett er det borte om litt.😉
Uansett bortforklaringer er ordet overflødig. Asav (diskusjon) 18. jan. 2022 kl. 17:10 (CET)Reply[svar]
Enig i konklusjonen, så det ble fjernet rett etter jeg trykket svar😅. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 18. jan. 2022 kl. 17:34 (CET)Reply[svar]
Standpunkt og synspunkt slik det brukes er svært nær den opprinnelige teksten. «synspunkter» (nr. 1) som er behandlet på en saklig måte, verifisert med pålitelige kilder er etter min forstand et godt ord for det vi forsøker å si.
Kom gjerne med en eksakt formulering som treffer bedre, eller gjør foretrukne justeringer på Bruker:Wkee4ager/Wikipedia:Fem søyler/S2. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 18. jan. 2022 kl. 16:53 (CET)Reply[svar]
Jeg tror vi bør være tydelig om at WP primært formidler (relativt uomstridte) fakta. Synspunkter er sekundært. Jeg har satt opp forslag nedenfor (etter Asavs som kom meg i forkjøpet). Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jan. 2022 kl. 17:23 (CET)Reply[svar]
Oops, teksten ble lang. Vi får tygge på det! Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jan. 2022 kl. 17:36 (CET)Reply[svar]
GreenPillar.png

Wikipedia har en nøytral synsvinkel, som innebærer at vi streber etter artikler som ikke forfekter noe standpunkt der det kan være uenighet om faktiske forhold. Dette krever av og til at man redegjør for mange synspunkter, og ikke presenterer noen av dem som «sannhet» dersom det ikke foreligger en åpenbar faglig konsensus om dem. Det medfører at man skal sitere verifiserbare autoritative kilder i størst mulig grad, spesielt på kontroversielle områder. Asav (diskusjon) 18. jan. 2022 kl. 17:10 (CET)Reply[svar]

Mulig tekst til nr 2: Wikipedia tilstreber en nøytral tone og en upartisk fremstilling. Artiklene forfekter ikke noe syn eller standpunkt. For tema med flere synspunkt gjengis disse på en saklig og rimelig måte. Det kreves at opplysninger må kunne verifiseres gjennom pålitelige kilder, spesielt når emnene som behandles er kontroversielle eller om levende personer. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jan. 2022 kl. 17:20 (CET)Reply[svar]

Fusjon av mitt og Asavs forslag: Wikipedia tilstreber en nøytral tone og en upartisk fremstilling. Artiklene forfekter ikke noe syn eller standpunkt. Der det er uenighet om faktiske forhold uten faglig konsensus, er det nødvendig at artiklene redegjør for flere synspunkter, og ikke presenterer noen av dem som «sannhet». Nøytralitet medfører at artiklene siterer verifiserbare autoritative kilder i størst mulig grad, spesielt for kontroversielle tema og levende personer. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jan. 2022 kl. 17:35 (CET)Reply[svar]
«Wikipedia skal skrives fra et nøytralt ståsted slik at artikler ikke forfekter et standpunkt som ikke støttes av en åpenbar faglig konsensus. Spesielt i artikler om kontroversielle emner og i artikler om levende personer kreves det verifiserbare referanser til pålitelige kilder
Hva med denne? Jeg tror jeg skal ha fått klippet den litt ved å fjerne «synspunkter». Detaljnivået kan uansett økes i Wikipedia:Verifiserbarhet eller Wikipedia:Nøytralt ståsted som det vil lenkes til nederst på siden. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 18. jan. 2022 kl. 17:53 (CET)Reply[svar]
Syns det ser bra ut, jeg. Asav (diskusjon) 19. jan. 2022 kl. 00:48 (CET)Reply[svar]
Ang ikoner.

Hva med å bruke samme som EN WIKI? Feks vekt for nøytralitet. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jan. 2022 kl. 17:37 (CET)Reply[svar]

Scale icon green.svg
Greit for meg – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 18. jan. 2022 kl. 17:38 (CET)Reply[svar]

Generelt om oppdatering og endring[rediger kilde]

Hvordan teksten vises må selvfølgelig kunne oppdateres. Når det gjelder innholdet er jeg skeptisk til alle større endringer og endrede formuleringer. Wikipedia på bokmål har overtatt en god del av grunnleggende regler fra Wikipedia på engelsk, mange av de uten avstemning lokalt. Når de har stått i et antall år mener jeg de må ansees vedtatt, slik de er.

Da mener jeg det følger av det at større endringer og endrede formuleringer må debatteres og om krevet, stemmes over, i vårt diskusjonsforum for generelle saker, altså Tinget. Jeg mener dette er prinsipielt viktig å passe på, for å sikre legitimiteten til våre underliggende sentrale regler, og unngå unødvendige diskusjoner i etterkant, og ved andre tilsvarende saker. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 18. jan. 2022 kl. 19:10 (CET)Reply[svar]

Det er et godt prinsipp, Ulf. Jeg oppfattet endringen foreslått ovenfor som kosmetiske, altså ikke substansielt, og dessuten nærmere det engelske forbildet. Men dersom det er en klar glidning bør det opp på Tinget. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jan. 2022 kl. 19:22 (CET)Reply[svar]

(Slutt på kopi fra diskusjonssiden)

Liten endring av ingressen[rediger kilde]

«Wikipedias offisielle anbefalinger og retningslinjer kan sies å være basert på fem søyler som definerer Wikipedias karakter:»

Foreslår å endre til (bedre språk):

«Wikipedias offisielle anbefalinger og retningslinjer er basert på fem søyler som definerer Wikipedia:»

--Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jan. 2022 kl. 19:31 (CET)Reply[svar]

JA! Evt med anførselstegn rundt søyler. Synes arkitekten. Kjersti L. (diskusjon) 19. jan. 2022 kl. 09:37 (CET)Reply[svar]
😆 Nydelig innspill. Jeg prøvde å designe dem i høyden for å treffe analogien bedre, men det så ikke ut på smalere skjermer. Fem «tømmerstokker» hadde kanskje passet bedre slik det ser ut nå.😅 (ironisk tone) – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 19. jan. 2022 kl. 10:22 (CET)Reply[svar]
Nei. Det er en vesentlig reell forskjell mellom gjeldende ordlyd og den teksten Erik d.y. foreslår. Uttrykket «kan sies» erstattes med «er», i tillegg til at «karakter» fjernes. Begge deler representerer en innstramming, av uoverskuelig rekkevidde. Forslaget er godt egnet som grunnlag for å styre - på en eller annen måte. Wikipedia skapes gjennom utøvelsen av et direkte demokrati, ikke av et definisjonsstyrt byråkrati. Å si at noe har en bestemt karakter knyttet opp til bestemte prinsipper eller verdier, er noe ganske annet enn å si at det er slik og slik. På enwp er teksten denne: «The fundamental principles of Wikipedia may be summarized in five "pillars" (principles).» Denne teksten beskriver kjerneverdier som kan diskuteres og tilpasses. Den er ingen frihetsbegrensende beskrivelse av ytre grenser, slik forslaget går ut på.--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. jan. 2022 kl. 19:45 (CET)Reply[svar]
Du må gjerne formulere en setning du synes gjenspeiler det du mener – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 20. jan. 2022 kl. 13:20 (CET)Reply[svar]
La det stå, det som står. Det er ingen grunn til endring. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 16:45 (CET)Reply[svar]
Tja. "Kan sies" gjør det hele vagt og tentativt, det er uklart om disse søylene faktisk gjelder (jeg har aldri oppfattet at det er noen uenighet om søylene som sådan). Den engelske varianten sier faktisk noe annet: "WPs prinsipper kan sammenfattes i fem søyler." Så ja det er en liten endring, primært bedre språk.
Dessuten: "definerer WPs karakter" er ikke god norsk men en slags anglisisme. Å fjerne "karakter" mener jeg ikke endrer noe substansielt. Bedre ville vært "som kjennetegner Wikipedia". Å si at noe "er" slik og slik er synonymt med å si "dets karakter", på norsk er det imidlertid uvanlig å bruke ordet "karakter" i denne betydningen (på engelsk er det derimot vanlig å bruke "character" på denne måten). Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jan. 2022 kl. 19:40 (CET)Reply[svar]
Jeg har endret teksten i forslagets ingress slik at nåværende tekst blir stående. Eventuell diskusjon om endret ingress lar jeg ligge, siden alle varianter er OK for meg. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 20. jan. 2022 kl. 16:55 (CET)Reply[svar]
Bare et innspill: hvis man ønsker å oversette enwikis formulering, blir det vel - innholdsmessig - noe sånt som "Wikipedias grunnprinsipper kan sammenfattes i fem hovedpunkter". Bare for å forenkle en smule ... Annelingua (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 20:20 (CET)Reply[svar]

Kommentar[rediger kilde]

Det er litt vanskelig å skjønne hvor(dan) denne debatten går, så jeg skriver noen kommentarer her. Jeg må vedgå at jeg aldri har studert og tenkt nøye over disse søylene før, men en gang må være den første. Takk til Wkee4ager for godt initiativ. Men det at vi nå tenker gjennom det, innebærer rimeligvis at vi må virkelig mene det vi skriver, og sånn sett sliter jeg litt med formuleringene. Sammenlikna med den engelske teksten synes jeg nok dette forslaget gjengir WP-ånden i mindre grad. Litt konkretisering:

  • Jeg skjønner ikke hensikten med første setning i søyle 1. Skal den forstås som ei begrensning av temavalg til «emner fra generelle encyklopedier, spesialiserte encyklopedier, leksika og almanakker»? Det er vel ingen slike bøker som har for eksempel så detaljerte artikler om en del kommunevalg som vi har. Er disse artiklene da utafor? Eller er det en «fritt fram»-relevansregel? Altså slik at f.eks. alle fagforeningsfolk nevnt i Arbeidernes leksikon er relevante hos oss? (Ja takk, gjerne akkurat det.) Og hva er egentlig en encyklopedi? Ordet «combines» i den engelske teksten er kanskje ment å uttrykke at WP er noe mer enn tradisjonelle oppslagsverk, men henter gode ting fra flere typer verk.
  • Jeg veit heller ikke hva det betyr i praksis at WP ikke er «et politisk eksperiment».
  • Søyle 2: Hva innebærer det å «forfekte et standpunkt»? Er det det samme som å referere det? Eller betyr det å ikke gjengi motforestillinger? Hvordan finner vi ut om det eksisterer en «åpenbar faglig konsensus»? Den engelske teksten er en god del mer omfattende, og jeg trur nok det bør hentes mer derfra.
  • Søyle 3 er grei nok, men den mangler et vesentlig poeng fra den engelske teksten – at ingen eier en artikkel. Dette punktet bør kanskje i større grad framheve WP som et samarbeidsprosjekt.
  • Søyle 4: Er manglende sjølinnsikt en blokkeringsgrunn?
  • Søyle 5: Er kanskje nokså sjølsagt og i samsvar med det meste andre vi mennesker bedriver. Jeg synes også her at noe av ånden fra den engelske teksten mangler – nemlig at vi sammen utvikler leksikonet, noe som innebærer at vi sammen endrer og utvikler også regelverket.

Hilsen GAD (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 11:33 (CET)Reply[svar]

Kommentar til kommentaren😃 Wikipedia på bokmål og riksmål står fritt til å formulere sine fem søyler uavhengig av andre prosjekter. Begrensningene av friheten ligger etter det jeg forstår i m:Founding principles.
Mitt inntrykk er at noe av problemet med å vedta retningslinjer er at den engelske versjonen ofte brukes som en «mal», (det er ikke et problem i seg selv, men det er heller ikke en forpliktelse) og at man vanligvis har lettest for å se hva som ikke «rimer». Etter min mening bør vi skrelle retningslinjene til beinet og bygge dem opp etter hva som faktisk er praksis og konsensus. Med andre ord: Hvis vi ikke er enige om noe, bør det ikke stå i en retningslinje uten vedtak, men i et utkast eller i et essay.
Så svar på spørsmålene (sett fra mitt perspektiv):
  1. Det er ikke meningen at søyle 1 skal være en uttømmende liste med regler for hva leksikonet skal inneholde. Men det skal komme fram at det er et leksikon. (generell og sammenfattende framstilling av menneskelig viten — bokmålsordboka) Hva som passer i et nettbasert leksikon kan vi bli enig om, og det har vært mye diskusjon om det. Men vi virker nokså enige i at det er et leksikon.
  2. «Forfekte et standpunkt» vil si at det skinner gjennom hvilket standpunkt skribenten inntar, ved måten innholdet formuleres. Vi finner vanligvis ikke ut hva som er en åpenbar faglig konsensus, siden det ofte finnes synspunkter i mange flere retninger. Derfor vil det vanligvis ikke være mulig for en forfatter av Wikipedia å innta eller forfekte et standpunkt, uten å vise til at det også finnes andre aktuelle relevante meninger om saken.
  3. Ingen eier en artikkel som følge av lisensen som oppgis i «søylen». Man må faktisk lese lisensen før man trykker enig, selv om vi alle hopper over den detaljen fra tid til annen.😂
  4. Vanligvis ikke, men selvinnsikt reduserer risikoen for å bli en pest og en plage for andre.
  5. Klarer ikke helt å se at forslaget mangler noe av den ånden – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 20. jan. 2022 kl. 12:37 (CET)Reply[svar]
Du må gjerne formulere det du mener passer og hva det bør erstatte. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 20. jan. 2022 kl. 13:21 (CET)Reply[svar]
Jeg har gjort en justering – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 20. jan. 2022 kl. 13:36 (CET)Reply[svar]

Anbefalinger og retningslinjer[rediger kilde]

Wikipedia:Anbefalinger og retningslinjer oppleves som et naturlig sted å begynne for en oppriktig bidragsyter som ønsker å vite hvordan man skal oppføre seg.

Slik den er nå, er den i praksis en repetisjon av de «fem søylene», med litt andre ord, som har stått seg gjennom ild og vann siden 2004(!). Den engelske utgaven er langt mer hjelpsom, idet den forklarer hvordan «Policies and guidelines» bør skrives, endres, leses og anvendes. Nederst har den en praktisk mal som viser til «key policies».

Jeg foreslår å låne ideér fra underoverskriften for å gi noen hjelpsomme hint om hvordan «retningslinjer», «anbefalinger» og «essays» blir forstått av prosjektets bidragsytere.

Forslag til oversettelse:[rediger kilde]

Vedtatte retningslinjer er Når det finnes et vedtak er retningslinjer en beskrivelse av en praksis prosjektets bidragsytere forventer at man prøver å leve opp til. Alle anbefalinger og retningslinjer bør kategoriseres under Kategori:Anbefalinger og retningslinjer på Wikipedia slik at det finnes en komplett liste over dem. Når det finnes et vedtak kan de påføres {{retningslinje}}.

Anbefalinger er også beskrivelser av en praksis som er underbygget av en uttrykt eller stilltiende konsensus. Bidragsytere vil forsøke å følge slike anbefalinger, selv om det er lov å bruke sunn fornuft og stille spørsmålstegn ved dem, og anta at det kan finnes unntak fra dem. Etter at et utkast har blitt presentert på tinget, og brukersamfunnet har fått tilstrekkelig tid til å kommentere forslaget kan det påføres {{anbefaling}}.

Essayer er uttrykte synspunkter fra én eller flere bidragsytere, men som foreløpig ikke har fått noen bred støtte i brukersamfunnet. Synspunktene uttrykkes ikke på vegne av brukersamfunnet og kan opprettes og skrives uten å innhente støtte for dem. De skal være merket med {{essay}}.

Wikipedia-navnerommet omfatter også andre typer sider som ikke er retningslinjer eller anbefalinger, for eksempel:

Sider som understøtter jevnlige prosesser for å vedlikeholde og utvikle leksikonet. (For eksempel Wikipedia:Sletting og Wikipedia:Kandidatsider)
Veiledende dokumentasjon av prosjektet og utkast til anbefalinger og retningslinjer
Diskusjonsforum, oppslagstavler og arkiverte sider

innspill på oversettelsen[rediger kilde]

Jeg ser for meg å la denne erstatte «kopien» av de «fem søylene» på Anbefalinger og retningslinjer slik at de kan være en veiledning til de mange retningslinjene som er skrevet og akseptert ved sedvane. (Hvis det anses nødvendig kan de «fem søylene» transkluderes til siden slik at de vises, men bare behøver og oppdateres der de «bor».) Deretter kan det lages eller oppdateres en pyntelig oversikt over de viktigste retningslinjene på prosjektet som også kan transkluderes til andre aktuelle sider. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 19. jan. 2022 kl. 22:13 (CET)Reply[svar]

Forslag: Vedtatte retningslinjer beskriver en praksis prosjektets bidragsytere skal prøve å leve opp til.
Rettelse: Når det finnes et vedtak kan det ...
Asav (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 23:57 (CET)Reply[svar]
Da har jeg publisert oversettelsen i stedet for en løselig formulert kopi av «fem søyler». – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 21. jan. 2022 kl. 06:45 (CET)Reply[svar]
Å la våre nåværende søyler stå er helt OK.
Å bruke oversettelsen av den engelske teksten er helt OK.
Det nye tekstforslaget redefinerer prosjektet. I mine øyne: Mindre likt WP, mer likt SNL, ikke OK. Kimsaka (diskusjon) 21. jan. 2022 kl. 14:55 (CET)Reply[svar]

Laquote.svg«Teksten i søylene over er teksten i et forslag til oppdatert og oppusset utseende, med noen skriftlige endringer som ikke er ment å endre meningen»Raquote.svg

Wkee4ager
Takk for tilbakemeldingen. Som jeg skrev øverst i innlegget har det ikke vært meningen å forandre meningen i teksten, bare pusse opp utseendet. Jeg oppfatter at det ikke er stemning for «oppussing» av teksten i «Fem søyler», så jeg lar dem være. (andre kan selvfølgelig fortsette diskusjonen.)
Når det gjelder oversettelsen av den engelske teksten i «policies and guidelines», er den publisert i god tro, men hvem som helst kan endre det om de vil😊. Jeg fortsetter med mindre kontroversiell oppussing 😅 – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 21. jan. 2022 kl. 15:07 (CET)Reply[svar]
Siden jeg ble spurt i en redigeringskommentar hva jeg mente om forslaget til innledning, mener jeg altså fortsatt at setningen er unødvendig komplisert og bør lyde noe slikt som «Vedtatte retningslinjer beskriver en praksis prosjektets bidragsytere skal prøve å leve opp til.» Man burde kanskje også presisere hvordan retningslinjer blir vedtatt; det skjer vel gjennom avstemning på Tinget? Asav (diskusjon) 21. jan. 2022 kl. 16:20 (CET)Reply[svar]

Nei til begrunnelse ved administratorvalg[rediger kilde]

Det har nylig vært avholdt administratorvalg. Det finnes objektive og skjønnsmessige retningslinjer for den som skal bli valgt. Enhver som stemmer kan selvsagt se bort fra disse retningslinjene, men det er nå en gang slik, og de lyder som følger:

Kandidaten må

  • være kjent med Wikimedia-prosjektene og akseptere deres målsetting.
  • følge prosjektets retningslinjer, og følge avgjørelser tatt i avstemninger (selv om han/hun ikke er enig i dem).
  • ha vist/vise tilstrekkelig modenhet i sitt arbeid på Wikipedia.

Altså: aksept av regler, etterfølgelse av retningslinjer og vedtak, og utvist «modenhet».

Dette er ikke enkle skjønnstemaer å anvende dette, selv om de er kortfattede. Men jeg vil nok si at dersom en begrunnelse for en stemmegivning, typisk en motstemme, skal karakteriseres som god, til og med forbilledlig, bør den uttrykkelig berøre disse tre punktene.

I den nylig avholdte avstemningen ble det gitt tretti stemmer, hvorav 29 gyldige, for kandidaten som administrator. En stemme gikk mot, og den ble begrunnet. I den begrunnelse for motstemmen som ble gitt, er ingen av de kriterier som det er nødvendig å oppfylle for vervet, nevnt uttrykkelig. Isteden er kandidatens handlemåte karakterisert. Han er «aggressiv og konfronterende» handler på «instinkt» og «motsier seg selv». Begrunnelsen er i tillegg delvis usaklig («gudegitt»), og uforståelig («dele ut korreks, kirketukt og kanossagang etter eget forgodtbefinnende»). Det er imidlertid klart at dette ikke er positivt ment. Alt oppsummeres med at kandidaten ikke kan antas å ville skjøtte sitt verv på en «forsvarlig og uhildet måte». Habilitet er ikke nevnt tidligere i begrunnelsen.

Resultatet blir stående. Valgt med et overveldende flertall. Men karakteristikkene blir også stående, til ingen nytte. De kan tvert imot skade den de rammer. Sikkert er det at de bidrar til forråelse av diskusjonskulturen på ting og torg. Det er ødeleggende for ethvert samfunn.

Jeg har selv blitt spurt et par ganger om å stille meg til valg som administrator, men har ikke ønsket det. Det ene er at jeg ikke aner hva jeg skulle bruke «knappene» til. Det andre er at jeg ikke ønsker å bli utsatt for slike karakteristikker som det er vist til ovenfor.

Mitt poeng er imidlertid at dersom slike begrunnelser for motstemmer skal være forbilder, er det lite sannsynlig at vi får de administratorene vi trenger. Men jeg synes vi skal stemme. Det gir en mulighet for revisjon av bemanningen med jevne mellomrom. Vi stemmer for eller mot, eller lar være å stemme. Den blanke stemmen teller litt, den også. Det kreves et minstemål av stemmer for å velge en administrator.

Kommentarfeltene i avisene er borte. Nå er tiden kommet for å fjerne muligheten for å begrunne motstemmer i et administratorvalg. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. jan. 2022 kl. 11:10 (CET)Reply[svar]

Veldig enig i dette. I dag er det slik at man føler seg nødt til å komme med en begrunnelse for en neistemme. Jeg og en annen bruker ble ved forrige administratorvalget kritisert for at vi ikke ønsket gå i detaljer å komme med "bevis" for vår stemme. Jeg sa også da at "Offentlig uthenging av brukere synes jeg er ganske utrivelig". Så dette er jeg enig i Trygve Nodeland.
Derimot er jeg usikker på nødvendigheten av administratorvalgene. Hadde det ikke vart nok å ha det slik at man er en av administratorene så lenge man ønsker, og at ordningen "vi" har med å "avsette" administratorene enkelt kunne brukes når det blir klaget på vedkommende av et flertall brukere. Mvh Colosseum (diskusjon) 8. jan. 2022 kl. 12:00 (CET)Reply[svar]
Til Trygve Nodeland: Jeg ser utfordringen med at mulige kandidater kan avslå å stille, med tanke på hva som kan komme av kommentarer som kandidat. Det er et reelt problem, da jeg mener vi bør ha vesentlig flere administratorer. Samtidig er det jo slik at Wikipedia er transparent, selv de som ikke er innlogget kan se det meste av dets «indre liv» (siste endringer, diskusjonssider, blokkeringer, takkelogg og mye mer). Ved å delta legger altså den enkelte seg «åpen for hugg», men gjør man ikke noe, så gjør man heller ikke feil. Følgelig tenker jeg at gitt Wikipedias åpenhet, så er vi som bidrar åpne for både saklig kritikk og usaklige kommentarer, og da hjelper det lite å begrense det på ett spesielt område.
Gitt det over, tenker jeg to anbefalinger bør stå frem. Det første er for nye bidragsytere, ikke bruk ditt virkelige navn som brukernavn. Det andre er for både nye og eksisterende bidragsytere. Om du har begynt å skrive på noe, så ikke lagre det om det ikke bidrar til at Wikipedia blir bedre. Dersom noen har skrevet noe som ikke var så fornuftig, så er det beste ofte å kun kort imøtegå det, og kun én gang. For ordens skyld så er det lett å se at jeg har brutt mot begge (det første bevisst, det andre fordi jeg vel ikke var klokere).
I tillegg støtter jeg at vi skal ha stor takhøyde, samtidig som en skal slå ned på forstyrrelse av Wikipedia, da kan det være nyttig å minne om Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er og Wikipedia:Wikikette. Om jeg hadde fulgt rådene på de to sidene fra jeg begynte å bidra her i 2004, så hadde jeg nok spart både andre og meg selv for mye unødvendig frustrasjon og diskusjon.
Til Colosseum: Når det gjelder åremålsvalg av administratorer så har jeg brukt mye tid på å få det vedtatt, og jeg mener det både var nødvendig og bra. Ellers i samfunnet er det knapt noen verv hvor man utnevnes for livstid. Det kan selvfølgelig organiseres på andre måter (f.eks ved at vi kun velger et fåtall byråkrater, som deretter gir eller fratar rettigheter for administratorer), men dette er noe som i så fall må diskuteres og vedtas her på Tinget. Om du eller andre ønsker å dra i gang en slik diskusjon er det selvfølgelig mulig, men erfaringen fra innføring av åremål er at det tar mye tid (flere måneders diskusjon, og flere avstemninger). Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 16:37 (CET)Reply[svar]
Hvis det er et reelt problem at personkarakteristikker under nominasjonsprosessen fører til at færre melder seg som kandidater, hvordan kan vi da oppfylle ditt ønske om flere administratorer? Skal vi lete etter bestemte mennesker med elefanthud, og hvordan finner vi dem?
Jeg tror det av særlig stor nytteverdi å begrense ytringsfriheten der temaet er personers kompetanse, ikke saker. At noen går over grensen i en slettediskusjon er ikke like potensielt skadelig som når de karakteriserer en person. Måtehold er en av kardinaldydene, og det er av særlig, praktisk nytteverdi å overholde den i dette tilfellet. Når vi ikke klarer å holde kustus på hverandre, må vi nedlegge arenaen. Hvor mange ganger ville ikke stortingspresidenten ha uttrykt tvil det var parlamentarisk språkbruk, dersom den aktuelle begrunnelsen var overført til stortingssalen? Jeg vet at en av våre aller beste bidragsytere har vurdert å slutte på Wikipedia, som følge av den sure stemningen vi hadde her for en tid tilbake. Man får bare tro meg på mitt ord.
Ideelt sett burde bidragsyternes identitet være kjent, og de burde treffes, fysisk. Det skaper fred, her som over alt ellers. Jeg vet at det ikke er noe krav på Wikipedia. I hvert fall burde de ha et brukernavn og en diskusjonsside. Jeg vet ikke hvem @Erik den yngre er, men jeg mener jeg kjenner ham (?) litt bedre enn enhver IP som redigerer over år, og det er en fordel.
Jeg har ikke laget noe konkret forslag, og det er det nok heller ingen andre som vil gjøre. Men jeg håper denne diskusjonen kan føre til en større bevissthet omkring måtehold i våre diskusjonsfora. Langt mindre viktige samfunnsarenaer enn denne, for eksempel Kristiansand bystyre har gått dukken som følge av ukultur. Kongressen og Baden-Würtemmbergs landdag (se avsnittet skifte av debattkulturen) henger så vidt med. Dette er viktige spørsmål. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 09:35 (CET)Reply[svar]
Trygve Nodeland. Ja, når man går på person, og ikke sak, blir det veldig ubehagelig. Det er ikke bare ved valget dette skjer, det skjer i en rekke diskusjonstråder hvor brukere går til personangrep isteden for å diskutere selve saken. Jeg prøver, gang på gang, å få administratorene å reagere på dette, men får lite eller ingen respons dessverre.
Dette med ip-adresser har jeg allerede tatt opp her i tråden. Kan man kontrollere hvem de er? Kan man nekte de å delta i diskusjonstrådene? Mvh Colosseum (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 11:11 (CET)Reply[svar]

Jeg mener som Ulf at åremål er nødvendig, men hva som er passe lengde kan alltids diskuteres. Trygve har gode refleksjoner. Jeg har selv vært fristet til å komme med kommentarer under admin-valg, men har latt være: Det er ubehagelig både å gi og motta slike kommentarer (begrunnelser). Samtidig tror jeg både åremål og begrunnelse er en nødvendig sikkerhetsventil: valgene er vel beste anledning til å lufte ting bidragsytere opplever som problematiske, istedet for å ha stadig småkjekling i krokene. Det er vel en fordel å få vite hvorfor det stemmes mot? Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jan. 2022 kl. 16:49 (CET)Reply[svar]

Jeg mener at det er av svært liten nytteverdi få å vite hvorfor det stemmes mot. Det skyldes at de som stemmer har bestemt seg lenge før kommentarene blir gitt. Kommentarene endrer ingenting. Det skjer ingen valgkamp før stemmegivningen, men under stemmegivningen. I det aktuelle tilfellet berører kritikken knapt de retningslinjene som er gitt.
Vi kan alle se hva kandidatene har produsert, det er transparens nok. Selv stemmer jeg som oftest etter noen jeg stoler på, dersom det virker som om det blir for få stemmer, og jeg ikke mener noe selv. Men har jeg en mening og jeg er imot, blir min stemme som oftest en ikke-stemme.
Det jeg ser er at personangrep ikke blir fjernet med en gang, slik det har skjedd i et par nylige avstemninger om administratorer. Nettsamfunnet klarer ikke å sette de nødvendige begrensninger for ytringene. Jeg begrunner ikke min stemme ved offentlige valg, og jeg trenger ikke å gjøre det her.
Åremål er jeg for. Ulfs råd ovenfor til å skrive anonymt synes jeg ikke er så godt. All anonymitet reduserer ansvarsfølelsen, noe vi ser klare eksempler på her. Det må være trivelig å arbeide på Wikipedia. Det er det ikke når anonyme bidragsytere fritt får slippe løs sin frustrasjon på folk som har stilt til valg for et tillitsverv. Ta det ut på statsministeren, men ikke våre kandidater. Da får vi ingen kandidater. De er ikke her for møkkas skyld. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 22:16 (CET)Reply[svar]
Her blir nevnt dette med anonymitet. Det jeg mener er et problem er alle de anonyme ip-brukerne "vi" har. I noen tilfeller trolig kjente store brukere med ip-adresser i tillegg til egen profil. Dette burde vart stoppet. Er redd mange av diskusjonstrådene kan være tilspisset just pga. at brukere anvender ip.adresser i tillegg til sitt eget brukernavn.
Kan dette kontrolleres og stoppes? Kan man forby ip-adresser å delta i diskusjonstrådene? Jeg er for åpenhet og også at man skal kunne være anonym, men når det misbrukes, og noen har flere "stemmer" da blir det fryktelig plagsomt. Mvh Colosseum (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 22:49 (CET)Reply[svar]
Ulflarsen Er enig i, og har tidligere gitt uttrykk for, at administratorene er alt for få. Jeg foreslår at man oppretter en tråd på Tinget hvor brukere kan foreslå andre brukere til å bli en av de nye administratorene. Så er det bare for de aktuelle å svare ja eller nei på det. Her blir gjort alt for lite for å få flere og "noen" må sette litt fart på dette, ellers skjer det ikke noe. Så hvis du, siden du nå er en av administratorene, kunne ta tak i dette ville det vart flott. Ikke minst skulle jeg ønske flere damer og yngre brukere blant administratorene. Mvh Colosseum (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 23:09 (CET)Reply[svar]
Til Colosseum: Jeg har spurt og nominert flere dusin administratorer. De som ikke har spurt eller nominert noen er velkommen til det, hvem som helst kan spørre og nominere (så lenge den som er spurt fyller kravene, og har sagt seg villig etter å ha blitt spurt). Ulflarsen (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 23:18 (CET)Reply[svar]
Ulflarsen Men hadde det ikke vart mulig å forenkle noe av dette sånn at man får litt "fart" på nominasjonsprosessen? For eksempel kunne man hatt en egen side hvor folk kan foreslå administratorkandidater, og også melde seg selv frivillig til jobben. Mvh Colosseum (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 12:52 (CET)Reply[svar]
Til Colosseum: Nei. Hver enkelt må spørres, og noen frivillige bidragsytere må gjøre det. Med andre ord, følge med på hvem som bidrar, se om de gjør fornuftige saker, se om de har mange nok bidrag til å tilfredsstille kravene, og deretter legge en melding på deres diskusjonsside. Om de da svarer ja, så kan man nominere. Det har jeg gjort en god del ganger, og det kan hvem som helst gjøre. Ulflarsen (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 13:03 (CET)Reply[svar]

Ulflarsen Jeg vet at det er sånn det fungerer nå i dag. Men det virkelig være sånn? Kan man ikke forenkle nominasjonsprosessen? Mvh Colosseum (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 13:17 (CET)Reply[svar]

Til Colosseum: Jeg mener at enklere enn dette kan det ikke gjøres. Man MÅ følge med for å finne hvem som synes å oppføre seg rimelig fornuftig, man MÅ sjekke om de fyller kravene (kjent med Wikipedia, akseptere målsetning, følge reglene/avstemninger, modenhet, minst 4 måneders bidrag, brukerside og minst ett tusen bidrag, e-post adresse og forpliktelse til å ikke offentliggjøre e-post), og når det er gjort MÅ man spørre. Noen få foreslår seg selv, og det er eksplisitt åpnet for.
Problemet er ikke det over, men at mange ikke vil, av ulike grunner (og det vet jeg, fordi jeg har spurt mange), det finnes også de som ikke svarer på spørsmål om det på diskusjonssiden - hvilket selvfølgelig er i deres fulle rett. Dette er et frivillig prosjekt. Ulflarsen (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 13:33 (CET)Reply[svar]
Tja, den prosessen tar jo en del tid, altså at sjekke opp vedkommende, og spørre vedkommende bruker. Kanskje det er noe man ikke tar seg tid til. Derfor tenkte jeg at man bare kunne foreslå brukere så kunne brukeren selv svare og man kunne sammen sjekke opp brukeren før man eventuelt begynner en avstemming i saken. Mvh Colosseum (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 13:59 (CET)Reply[svar]

Til flere @Trygve W Nodeland, Erik den yngre, Colosseum~nowiki, 4ing, Orland:: Om mulig mener jeg det bør komme noe konkret ut av en diskusjonstråd. Slik det står nå om valg på administratorer - Wikipedia:Administratorer - er denne formuleringen under overskriften Nominasjonsprosess:

«Nominasjoner er som regel åpne for kommentarer og stemmer i ei uke (sju døgn).»

Hva om det som en start oppfordres til et minimum av kommentarer og saklige innlegg? Kan for eksempel dette være passende:

«Nominasjoner er som regel åpne for kommentarer og stemmer i ei uke (sju døgn). Av hensyn til samarbeidsklima generelt, og behov for administratorer spesielt, oppfordres det til korte og saklige innlegg.»

Så lenge vi ikke forandrer på setningen som står der, men legger til en ekstra setning (som heller ikke er noe påbud/forbud, men en anmodning), mener jeg den bør kunne føyes til uten noen avstemning. Med andre ord, om mitt forslag over, eller andre forslag, ikke blir motsagt innen tråden går til arkivering, så kan ekstra innhold legges inn. Om noen har andre forslag, så tenker jeg at de bør la setningen som allerede er stå uendret, og formulere tillegget så kort og rimelig vagt, som mulig. Jo lenger og spissere - jo vanskeligere å få aksept for et slikt tillegg.

Når det gjelder anonyme bidragsytere (IP-adresser) har jeg forstått Wikimedia Foundations linje dithen at det ikke er mulig, men jeg er ikke sikker. Hva som er tilfelle er at mange bra bidrag legges inn fra bidragsytere som ikke er logget inn. I sum mener jeg anonyme bidrag er en fordel for oss, og den vandalismen som kommer er relativt enkelt å kontrollere, med de verktøy vi har. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 13:24 (CET)Reply[svar]

Ulflarsen Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan ha et krav til brukernavn. Man er jo allikevel anonym. Men det viktigste var at jeg ser ikke hvorfor ip-adresser skal kunne skrive i diskusjonstrådene. Det er her de ofte lager problemer og muligens blir brukt av brukere med brukernavn sånn at de kan vinkle diskusjonstrådene. Mvh Colosseum (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 13:47 (CET)Reply[svar]
Siden jeg har blitt utfordret til å si hva jeg mener: Jeg støtter ikke den endringen som Ulf foreslår. Jeg mener at dagens praksis er innenfor, og at administratorer bør tåle kritiske spørsmål. Som jeg sa i november: konkrete spørsmål gir anledning til konkrete svar og til avklaringer. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 13:49 (CET)Reply[svar]
Til Colosseum: Senest for et par minutter siden godkjente jeg et bidrag fra en bidragsyter som ikke var logget inn, og det er hundrevis av slike gode bidrag hver dag. Om vi fjerner muligheten for å redigere uten å logge seg inn risikerer vi at disse forsvinner. Så selv om Wikimedia Foundation (WMF) ikke skulle ha noen regel mot å stoppe slike redigeringer, så ville jeg stemt mot i en tenkt avstemning.
Når det gjelder diskusjon er det en noe annen sak, slik jeg ser det, men kun i vesentlige forhold, altså diskusjon her på Tinget. Det har jeg tatt opp flere ganger, og det er det ikke noe støtte for. Så de som enten ikke er logget inn, eller ikke har brukerkonto, kan bidra fritt til enhver diskusjonstråd, og jeg har ikke registrert noen stemning for å endre det. Ulflarsen (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 13:54 (CET)Reply[svar]
Kanskje man burde ta opp den saken igjen siden det har vart en del utrivelige diskusjonstråder seneste året der ip-adresser jager opp stemningen i trådene. Jeg synes i hvert fall det er ubehagelig når man ikke aner hvem disse ip-adressen er. Burde vel være forskjell på muligheter å skrive hvis man har et brukernavn i forhold til helt anonym ip-adresse, mener jeg. Mvh Colosseum (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 14:08 (CET)Reply[svar]
Jeg oppfatter Trygves første i innlegg i denne tråden som både klokt og berettiget, og følger ham i det meste - dog ikke i konklusjonen. Der må jeg si meg enig med Haugen: Begrunnelsene, spørsmål og svar kan være både avklarende og nødvendige under de enkelte, konkrete avstemningene.
Tonen, derimot, hadde vi nok vært tjent med å holde mer dempet. Jeg har også, i tråd med Trygve og Ulf erfart at dyktige bidragsytere kvier seg for admin-vervet, både med tanke på den kjeften man kan få underveis og den omtalen man risikerer i åremålsvalgene...
Skjønt verre enn tonen er det etter min meing at (for) mange kommentarer opp gjennom årene har manglet relevans for selve admin-gjerningen. Om vi lar gamle uenigheter fra Ting, Torg, diskusjonssider og redigeringer være stemme-begrunnelser (uten at det har vært en admin-knapp i berøring med sakene) kommer vi lett ut på ville veier. Da risikrerer vi å ende opp ned et lite og homogent admin-korps, og det er vi definitivt ikke tjent med.
Her er det, for å si det på politikersk, «mange læringspunkter». Kimsaka (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 15:09 (CET)Reply[svar]

For meg er stemmebegrunnelse forsåvidt greit slik at kandidaten og stemmeberettigede ikke er i villrede. Men vel så viktig er at valget er anledning til å gi tilbakemelding: Også de få adminer som har flekker på rullebladet blir gjenvalgt. Det er viktig å kunne gi klare og konkrete tilbakemeldinger i et felles, åpent forum. Alvorlig problem er rolleblanding feks en admin i rollen som vanlig bidragsyter i disputt med en annen bidragsyter kan ikke plutselig skifte rolle og true med å bruke admin.myndighet (dette burde være diskvalifiserende). Mer vagt og mindre alvorlig er administrator i rollen som vanlig bidragsyter ikke følger retningslinjer feks mht kilder og oppsett av artikler, er usaklig i diskusjoner, er gjennomgående slurvete, driver POV-redigering, eller generelt gir et useriøst inntrykk: Hvordan skal vi vanlige bidragsytere stole på slike bidragsytere i rollen som admin? Adelskap forplikter. Sylvi Listhaug trodde hun fritt kunne tre ut av rollen som statsråd og være seg selv på fritiden, sorry, det går bare ikke. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jan. 2022 kl. 10:26 (CET)Reply[svar]

Selv tror jeg det er ekstremt viktig at man kan få konkrete tilbakemeldinger på konkrete redigeringer man har gjort slik Morten m.fl. nevner. Så lenge det vises til konkrete differ og man begrunner hva man ikke liker med kandidaten knyttet til de kriteriene som gjelder for adminnom., kan faktisk kandidaten velge å gjøre noe med dette fremover. Videre kan man få en saklig diskusjon der man kan påpeke alt fra logiske brister til usaklig begrunnet stemmegivning. Selv synes jeg noen kommentarer gjennom de ti årene vi har hatt åremålsvalg har vært til dels usaklige, men også særdeles gode. Flere administratorer (påstand) har endret adferd og blitt rundere og bedre admins etter slike tilbakemeldinger (igjen påstand). Det er en følelse jeg har. Mulig det ikke stemmer dog. Selv vil jeg veldig gjerne ha begrunnede motstemmer nettopp av denne grunn. Så lenge formen er saklig og konkret så trenger man ikke elefanthud som Trygve nevner. Som Admin må man derimot tåle særdeles mye dritt. Dette har spesielt rammet admin med offentlige reelle navn (en av grunnene til at jeg er semioffentlig, og ikke skriver navnet ut fullt. Det kan være familie, det kan være verv du har, det kan være hvor du jobber o.a. som gjør det umulig å redigere fullt offentlig)
Vedrørende å redigere anonymt er det en av forutsetningene for Wikipedias eksistens. Jeg synes det er litt merkelig at dette stadig dras opp. Mener faktisk at nå vil ip-brukere bli ennå mer anonyme. du får ikke engang se ip-adressen. Bare en hashet verdi. Kun noen vil få tilgang ved vandalismebekjempelse o.a. så fremtiden vil det bli vanskeligere og se hvor det anonyme bidraget kommer fra. Nsaa (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 16:59 (CET)Reply[svar]

Vasmar1 nominert til administrator – kort tid igjen[rediger kilde]

Vasmar1 ble nominert til administrator 17. januar 2022 kl. 12:55 (CEST) av 4ing og avsluttes 24. januar kl. 12:55 (CEST). Se Wikipedia:Administratorer/kandidater/Vasmar1

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

Nsaa (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 12:32 (CET)Reply[svar]