Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Arkiv
Arkiv

Arkiv 2008
Arkiv 2009
Arkiv 2010
Arkiv 2011
Arkiv 2012

Personer med lederverv[rediger kilde]

Dette tillegget ble litt uklart: «Personer med lederverv som ikke er notable i noen annen forstand kan nevnes i organisasjonens egen artikkel.» Slike ledere kan vel bare nevnes i en liste i artikkel, og da sammen med alle andre ledere på tilsvarende nivå? Jeg foreslår følgende endring (om vi i det hele trenger et slikt tillegg): «Organisasjonens ledere gjennom tidene kan listes i artikklen, personer med lederverv som ikke er notable i noen annen forstand, skal da ikke internlenkes.» -Dette usignerte innlegget ble skrevet av Chell Hill (diskusjon · bidrag) 1. okt 2008 kl. 20:54 (Husk å signere dine innlegg!)

Redaktører i referanseverk[rediger kilde]

Jeg foreslår følgende passus inn:

Redaktør- eller fagansvar i større referanseverk kan gjøre en person notabel. For de mest sentrale verkene, som for eksempel Store Norske leksikon, gir en slik rolle alltid notabilitet.

Kimsaka (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 12:22 (CET)

Jeg er uenig i at det er egnet som relevanskriterium. SNL bruker mann i gata til fagansvarlig, spesielt for lokale emner. Grrahnbahr (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 12:31 (CET)
Jeg er også uenig i at fagansvar i et større leksikon alltid gir leksikonrelevans. Store norske leksikon har en svært lang liste over fagansvarlige. Mange på listen er nok relevante for oss av andre grunner enn sitt virke hos SNL, mens andre ikke har gjort seg bemerket med noe spesielt ellers. Fagansvar er langt fra tilstrekkelig til notabilitet. – Ordensherre (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 12:36 (CET)
Også uenig i at det er noe relevanskriterium, hovedredaktør er en ting, men fagansvarlig er noe helt annet. Når det er sagt kan sikkert mange fagansvarlige være relevante i kraft av utdannelsesnivå og faglig publisering eller stilling som professor, men kun det å være fagansvarlig er ikke noe relevanskriterium for Wikipedia. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 12:41 (CET)
Nettopp! Da jeg la fram forslaget var det just presis på bakrunn av argumenter av den typen Grrahnbahr og Ordensherre legger fram her.
Fram til Wikipedia og nettet ble viktigste oppslagsverket ble samfunnets felleskunnskap formidlet gjennom tyngre, akademiske, konsensuspregede referanse- og oppslagsverk, som i praksis ble behandlet som «sannhet». I et par generasjoner har SNL i trykt versjon representert «facit». Verkenes troverdighet har dels vært basert på tunge akademiske personligheter, dels på tunge, tradisjonelle forlag og deres akademiske status (og dels på tunge bøker som rent fysisk har gitt en slags garanti for konsistent info over tid). Kritiske lesere har i stor grad kunnet forholde seg til infoen, og måttet forholde seg til infoen ved å forholde seg til garantisten, dvs. til avsender, dvs. til bokverkenes utgivere. Alt dette har, på godt og vondt, endret seg med nettet og WP.
I dag er disse tunge kunnskapsverkene dømt til å ende i støvete bokhyller, eller til å bli videreført i nettversjon. Det siste er alt annet enn problemfritt. SNLs dilemmaer, og våre dilemmaer når vi som lesere skal forholde oss til SNL, illustrerer problemet altfor godt. Nettformatets krav om rask(ere) oppdateringer gjør at tunge forlagsorganisasjoner kommer til kort. Verken forlaget som sådan eller tunge enkeltpersoner kan lenger garantere for de leksikale opplysninger som legges fram. Den «løsningen» de har valgt er derfor å outsource det reelle ansvaret til såkalte «fagpersoner». Som Ordensherre påpeker er det for SNLs vedkommende nå «en svært lang liste». En kritisk leser må altså i stadig større grad velge, eller ikke velge, å stole på disse fagpersonene. Og hvordan skal leseren kunne vurdere dem?
SNL presenterer selvsagt de fagansvarlige, slik at navn og noen meritterer er tilgjengelige. Men for det første er det snaut, for det andre er det selvsagt helt uholdbart å forlite seg på personenes egenomtale (som det ser ut til å være?) eller SNLs egen omtale av SNL. Wikipedia-slettedebatten om den relativt anonyme SNL-fagansvarlige for fotball Jan Holm illustrere dette godt. Den prestisjen SNL (fortsatt) har gjør nok at leksikonets stoff om fotball fortsatt blir tatt for god fisk. Men skal vi stole på SNLs stoff om fotball må vi defacto stole på denne mannen, - og han klarer vi i vår artikkelskriving og slettedebatt knapt å finne ut hvem er...
Dersom Grranhnbahr har rett i at SNL bruker «mannen i gata» som fagansvarlig er dette faktisk et vektig argument for å ha artikler om vedkommende, nettopp for å gi folk et grunnlag for å bruke SNL kritisk og forsvarlig.
Sjøl har jeg minst to ganger dummet meg ut ved å stole på SNL, og formidle eller akseptere opplysninger på SNL som sannhet når jeg har bidratt på Wikipedia. (I det ene tilfellet korrigerte Dyveldi meg, i det andre var det Kartverket som fikk meg på bedre tanker, - takk til begge!) SNL er slik jeg vurderer det Norges nest viktigste oppslagsverk, og har en helt grunnleggende betydning som premissleverandør for mye av den akademiske og intellektuelle virksomhet som foregår i Norge i dag. Så lenge SNL baserer troverdigheten på fagpersoner vil vi måtte gi leserne en mulighet til å få vite hvem disse fagpersonene er. Mao. - det trengs WP-artikler om dem. Kimsaka (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 13:56 (CET)
@Kimsaka - Det du driver med nå minner vel litt om sirkelargumentasjon; når noen fagansvarlige på SNL er tilnærmet ukjente personer (som f.eks. Holm) så må vi ha artikkel om dem på Wikipedia slik at de som leser om et tema (eks. fotball) på SNL kan gå til Wikipedia og lese artikkelen om den fagansvarlige på SNL for å finne ut om den fagansvarlige i SNL er til å stole på? Dette virker for meg rimelig søkt. Hovedproblemet med dette er jo at når folk er tilnærmet ukjente blir artikkelen om dem på Wikipedia stort sett basert på hva de selv oppgir, f.eks. på sin side som fagansvarlig på SNL og som i Holm sitt tilfelle i Frilanskatalogen. Nå er Holm et dårlig eksempel siden han uansett er relevant fordi han medforfatter på flere bøker på kjente forlag, men han er definitivt ikke relevant som fagansvarlig for fotball i SNL. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 14:25 (CET)

┌───────────────────┘

Også uenig i at fagansvar i et leksikon skal gi relevans for leksikonoppføring. Som hovedregel mener jeg det ikke bør teller med i relevansvurderingen i det hele tatt. Jeg er i tvil om det er en relevant biografisk opplysning ta med i en biografi der personen er relevant av andre årsaker. F.eks er Francis Sejersted fagansvarlig for snl.no, men det hører neppe hjemme i biografien hans. Hans rolle i kampen for å gi snl.no penger kunne imidlertid kanskje være verdt en linje? Det gjelder spesielt fagansvarlig for snl.no hvor jeg sterkt tviler på at utvalgskriteriene er særlig strenge. Hovedredaktør er en jobb på lik linje med hovedredaktør for skjønnlitteratur i et forlag og de fleste forlagsredaktører er ikke spesielt offentlige personer og er lite kjente utenfor forlagsverdenen. Hvis vi skal vite hvem disse er så må vi ha pålitelige referanser og det er det til dels tynnt med. Vi kan heller ikke skrive at en person er «mann/dame fra gata». Vi må finne oss i at snl.no bruker personer som er lite notable og til dels temmelig ukjente, men vi skal ikke gjøre dem kjente ved å gi dem artikkel på WP. Både snl.no og de ukjente fagansvarlige må finne seg i at de ikke får artikkel på WP. snl.no har valgt å markedsføre et konsept hvor de har fått penger a politikerne fordi artiklene er signerte av en person, men det de ikke har snakket så høyt om er hvem de velger eller hvordan denne signeringen foregår. Jan Holm blir igjen her et eksempel. Av artikkelen til snl.no fremgår at han er forfatter av artikkelen om Berit Ås, nærmere ettersyn viser at han er medforfatter med papirlekskonet og når jeg sjekker den diffen hvor han har bidratt til artikkelen (diff her) så tillater jeg meg å være noe skeptisk til snl.no sin bruk av ordet forfatter her. Jeg har etterhvert sluttet å bruke snl.no som referanse, det har vært en bomvei når jeg har kontrollert, eller så har det vært feil gjengivelse av det som stod i papirleksikonet. snl.no er dessuten i stadig bevegelse og å lenke til en artikkel som i neste omgang ser helt anderledes ut er jeg ikke glad i. Der jeg trenger det har jeg gått over til å bruke papirutgaven som ligger i Bokhylla og der det er oppgitt hvem som skrev artikkelen forsøker jeg å huske å oppgi det. Generelt bør vi kanskje heller være flinkere til å kreditere forfatterne i referansene vi bruker, både når det gjelder avisartikler og for leksikonartikler, men å gi alle disse egne artikler er jeg mot. De er ukjente og kan fortsette å være det. Dyveldi ☯ prat ✉ post 1. feb. 2015 kl. 14:41 (CET)

Det er bred enighet her på WP om følgende tankerekke:
Om en i utgangspunktet ukjent person gir ut en bok (på et «tungt» forlag) -> Oppstår det et behov for kunnskap om forfatteren -> Som vi da betrakter som notabel -> Og forhåpentlig skriver artikkel om.
Det er imidlertid uenighet om følgende tankerekke:
Om en i utgangspunktet ukjent person presenteres som garantist for en leksikal portefølje (i et «tungt» referanseverk) -> Oppstår det et behov for kunnskap om denne fagpersonen -> Som vi bør betrakte som notabel -> Og forhåpentligvis skrive artikkel om.
I disse enkle tankerekkene finnes det ingen sirkelargumentasjon, ei heller noe «søkt». Tvert imot. At man forholder seg til tekst, får behov for kunnskap om avsender og ønsker tilgang på slik info er vel nokså basic for oss som skriver leksikon.
Dersom man konkluderer med notabilitet i bok-eksempelet og ikke notabilitet i leksikoneksempelet må det bero på at man på et eller annet vis mener det å begå en bok er «viktigere» enn å begå leksikonstoff innen et fagfelt. Det mener altså ikke jeg. En hundre siders bok kan ende opp med et solgt opplag på noen hundre eks. og være glemt i morgen. Et fagfelt på hundre artikler i SNL vil garantert ligge som tungt premiss i lang tid.
Dyveldi peker på forhold som åpenbart er svakheter ved SNL. Jeg deler Dyveldis SNL-skepsis. Men vi må nok ta inn over oss at Dyveldi og jeg står rimelig isolert med vårt syn i den brede offentlighet, og dessverre spesielt i den akademiske offentlighet. Der blir nok fortsatt SNL betraktet som og brukt som det tunge, «offisielle» referanseverk de ønsker å framstå som. En av grunnene til at jeg mener vi bør betrakte SNL-redaktører/fagpersoner som notable er nettopp at jeg mener folk har krav på kunnskap som kan gi grunnlag for å bedømme og bruke slike referanseverk med mer realisme.
Både Apple farmer og Dyveldi trekker fram problemet med manglende kildetilfang når man skal skrive om mindre kjente personer. Det problemet er selvsagt reellt. Men det har etter min mening ingen ting å gjøre med spørsmål om notabilitet, ergo ingen relevans i akkurat denne debatten. Kimsaka (diskusjon) 3. feb. 2015 kl. 10:41 (CET)
Fagansvarlige i snl.no skriver ikke nødvendigvis i artikler, de har ansvar for å godkjenne hva andre har skrevet. Tilsvarende i fagfellevurderte tidsskrifter. Det er forfatteren av artikkelen som får og skal ha kredit, de som utførte fagfellevurderingen eller hadde en redaksjonell rolle i tidskriftet er ikke dem som skal krediteres. Vi har ikke egne artikler om dem som utfører fagfellevurderinger med mindre de av andre grunner er notable, gjerne har et notabelt forfatterskap eller er notable som forskere. Når det er sagt så er de som utfører fagfellevurdering i vitenskapelige tidskrifter helt anderledes tungt kvalifiserte personer som regelmessig har en solid egen portefølje med publisert vitenskap (i motsetning til i et leksikon). Tidsskriftene knytter imidlertid ikke navnene deres til artiklene de vurderer, de forblir i all hovedsak anonyme.
De fagansvarlige i snl.no er dessuten oppnevnt som fagansvarlig for artikler som ble trykt i papirleksikonet lenge før de fikk noe fagansvar for artikkelen. De har ofte hatt lite å gjøre med teksten slik den ser ut med mindre noen skulle sende inn et endringsforslag til snl.no, da skal de godkjenne teksten de ikke har skrevet selv. Noen fagansvarlige foretar små endringer i "porteføljen" sin og blir av snl.no oppnevnt til medforfatter med det gamle trykte leksikonet. Når her jeg ser på hva enkelte krediteres med som medforfatter i snl.no så stiller jeg meg noe tvilende til at det de har gjort er særlig notabelt, det dreier seg ofte om litt endrede ordstillinger og å legge til lenker i en eksisterende tekst.
Ingen av de gamle papirleksikonene har kreditert de fagansvarlige. Ingen av de gamle papirleksikonene har brydd seg med å oppgi hvem de fagansvarlige var. I WP-terminologi så er det fordi dette er «mann/dame med jobb», verken mer eller mindre. I større leksika er derimot forfatterne av de enkelte artikler kreditert med å få sine initialer etter teksten de har skrevet. Å skrive en rekke mindre artikler gjør ikke en forfatter notabel, det må vesentlig mer omfattende skriving til. Å skrive en leksikonartikkel er slett ikke notabelt. Skriving som resulterer i hele bøker, bøker som blir vurdert av et forlag som gode nok til at forlaget vil kjøpe produktet og markedsføre det er straks noe annet.
Wikipedia skal ikke brukes til å gjøre de fagansvarlig i nettleksikonet snl.no til noe mer enn de er. Vi skal ikke opphøye rollen til de fagansvarlige i snl.no til noe notabelt. Personer som har fått en jobb av snl.no er personer med høyst varierende kvalifikasjoner for rollen. Vi skal ikke la oss bruke til gi snl.no sine artikler tyngde ved å opphøye de fagansvarlige til notable personer i kraft av sitt fagansvar, fagansvaret deres er ikke notabelt. Noen av forfatterne i et leksikon er det, men bare noen dersom de har klart å gjøre seg bemerket utenfor leksikonet (eller sagt omvendt at leksikonet har klart å knytte til seg notable personer). Et leksikon som knytter til seg personer som ikke er verken kjente eller anerkjente får leve med at det er det fagpersonene/redaktørene/forfatterne deres er, ukjente og uberømte. Vi vil ikke tilføre lesningen av snl.no mer realisme ved å ha små stubber om personer som var ukjente før de fikk artikkel på WP, tvert om vi vil tilføre dem en tyngde ved å skrive om dem i verdens største leksikon. Hvis noen lurer på hvem noen av dem er når de leser snl.no så får de finne seg i at snl.no har valgt personer som ikke er kjente og som de ikke finner ut noe særlig om. Det gir en langt større grad av realisme å vise frem at de faktisk er ukjente, de har ikke egen artikkel på WP. Dyveldi ☯ prat ✉ post 3. feb. 2015 kl. 15:20 (CET)
Nå var jo poenget at SNL ikke lenger er et papirleksikon, slik at vurderinger av roller og notabilitet må gjøres med nye øyne. SNL på nett henger så vidt jeg kan begripe nesten hele sin troverdighet på disse «fagpersonene». Desto mer SNL utvikler nettversjonen, desto mer vil de måtte forlite seg på dem. Det betyr at de plasseres i en nøkkelrolle, som defacto-garantister for innholdet i landets nest viktigste oppslagsverk. Uansett hvordan de fyller rollen.
Dyveldis betraktninger om den jobben de faktisk gjør, og beskrivelsen av deres «høyst varierende kvalifikasjoner» kan meget godt være riktig. Men bra/dårlig er altså ikke de samme som viktig/uviktig. For å spissformulere: Også perifere folk kan bli notable i sentrale roller...
Bok-parallellen er forøvrig illustrerende: En Gyldendal-forfatter bli notabel hos oss ene og alene pga. rollen som Gyldendal-forfatter, ikke ut fra kvaliteter. Om en forfatter/bok er tung/lett, tykk/tynn, bra/dårlig, burde/ikke burde vært utgitt er ikke tema ved vår vurdering av notabilitet.
At vi ikke skal gjøre noen til «noe mer enn de er», «opphøye rollen» osv. er åpenbart. Men å unnlate å skrive om noen fordi man er redd det «vil tilføre dem en tyngde» er like ille. Her skal vi mest mulig nøkternt beskrive virkeligheten som den er, tunge som tunge og lette som lette.
Selv oppfatter jeg SNL som en bærebjelke i norsk åndsliv, og ser det vel som litt paradoksalt at ikke leksikon-skribentene i denne tråden vurderer leksikon og leksikonfolk som viktige nok :-) Kimsaka (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 15:07 (CET)
Jeg vet ikke med SNL, men de bygger nok troverdigheten på mer enn sine fagansvarlige, og definitivt de som ikke er autoriteter på sine fagområder: tradisjon, markedsføring og omdømme. Wikipedia bygger sin troverdighet på mer enn anonyme brukere. Jeg kunne ha listet opp fagansvarlige på SNL som ikke jobber eller er autoriteter på sine "fagområder", men ville kun være for å illustrere et poeng. Forslaget innebærer også andre større verk. Er wikipedia et slikt verk? Er nynorsk-leksikonet som truet med søksmål mot wikipedia et slikt verk? Jeg føler meg på rimelig trygg grunn ved å påstå at notabilitet for forfattere eller andre som er relevante på annet grunnlag, er tilstrekkelig omtale av fagansvarlige hos diverse leksika. Fagansvarlig hos SNL er kanskje verd å inkludere i en bisetning i en biografi om vedkommende, men mener det ikke er mer enn det. Eller, som SNL ville sagt det, en linje på CVen. Grrahnbahr (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 20:48 (CET)
Det helt sentrale som snl.no fikk penger fra staten til var å ha signerte artikler. Det vil si at forfatterne av artiklene skulle være navngitt og kjent hvem var. De har ikke markedsført eller fått noe krav om at forfatterne skulle være notable personer. Det de markedsførte var at de måtte ikke være anonyme. Fagansvarlig er ikke nødvendigvis en forfatterrolle. De fagansvarlige er bare forfattere der hvor de faktisk også skriver artikler. Forfatterparallellen halter ganske mye. Vi sier at forfattere som har fått utgitt bøker er notable dersom de ikke har utgitt bøkene selv, som hovedregel. Vi sier at artikkelforfattere ikke er notable som hovedregel, med mindre artiklene for eksempel viser frem at forfatteren er forsker og har et tungt vitenskapelig forfatterskap. snl.no blir ikke anerkjent som noen form for vitenskapelig. Artikler av en lettere kvalitet som aviskronikker skaper som hovedregel ikke notabilitet med mindre vi har en person som virkelig er veldig berømt som samfunnsdebattant, men da vil det foreligge andre kriterier som er oppfylt som f. eks at vedkommende fyller kravene til å være notabel som politiker. Lettere artikkelskriving som snl.no er er ikke notabel artikkelskriving. Artiklene er verken viktige eller faglig tunge og svært mange av "forfatterne" har skrevet noen setninger i tillegg i en artikkel som andre hadde skrevet før.
Når det gjelder uttrykket «bærebjelke i norsk åndsliv» så vil jeg påstå at snl.no ikke er så veldig mye i norsk åndsliv i det hele tatt. Jeg ser ikke for meg at norsk åndsliv bryr seg så mye med hva som foregår i snl.no. Åndsliv er i følge Bokmålsordboka en fellesbetegnelse på et samfunns eller en epokes kunstneriske , religiøse og vitenskapelige utfoldelse. Et leksikon skal beskrive åndslivet, kunsten, religionen og vitenskapen men ikke være noen meningsbærer eller delta i vitenskapelig utforsking. Et leksikon skal være nøytralt og beskrivende og ikke være en del av kultur, debatt og meningsbrytning. Vi skal beskrive de deler av åndslivet som er notable og ikke være en aktør.
Når det gjelder «bærebjelke» så er det per i dag et politisk spørsmål om snl.no skal eksistere i det hele tatt. Store Norske Leksikon på papir sammen med en haug andre leksikon utgitt i mer enn 100 år var veldig viktige for nordmenn fordi vi var utrolig flinke til å kjøpe dem. I hvilken grad vi var like flinke til å bruke dem er en annen historie. Jeg tror ikke noe annet land i verden har kjøpt like mye hyllemeter leksikon per capita som Norge. Dette tok imidlertid slutt og Kunnskapsforlaget måtte gi opp hele prosjektet fordi det ikke lenger var økonomisk lønnsomt å gi ut leksikonet, verken på papir eller på nett. I den nye medievirkeligheten så er hele nettet nå det nye leksikonet. Det nordmenn gjør er ikke så konsultere snl.no, de konsulterer Google, ja og så la oss ikke glemme at de konsulterer Wikipedia. Wikipedia på norsk er omtrent 10 ganger så mye besøkt som snl.no og vi har mange forfattere som skriver med sitt fulle og riktige navn. Skal vi gi snl.no forfattere artikler så må vi gi Wikipediaforfatterne det også. Wikipediaforfatterne er vesentlig mer lest og har mye større betydning for oss norskspråklige enn snl.no noen gang kommer til å ha. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 6. feb. 2015 kl. 22:00 (CET)

Jurister[rediger kilde]

I en pågående slettediskusjon Wikipedia:Sletting/Morten Fæste har Bjerrebæk fremmet et forslag til relevanskriterier for jurister. «Jeg mener at advokater med møterett for Høyesterett, faste dommere (dvs. tingrettsdommere, lagdommere, lagmenn, førstelagmenn og høyesterettsdommere, men ikke dommerfullmektiger), statsadvokater og oppover, ansatte i politiet på politimesternivå, bør regnes som relevante. Det kan tenkes at en advokat uten møterett for Høyesterett (eller som har vært dommer e.l.) kan være relevant, men da bør hun/han ha erfaring hvertfall på tilsvarende nivå (dvs. minst 10–15 års erfaring som advokat) og være spesielt profilert e.l. ».
-- Erik d.y. har spill inn: . «Det å ha advokatløyve synes jeg er langt fra tilstrekkelig til å bli oppført med biografi (det får preg av person med jobb), men advokater som samtidig er profilert i offentligheten feks Elden eller Staff er klart relevante».
-- Jeg er enig med Bjerrebæk i at alle jurister som er embetsmenn/-kvinner (dvs utnevnt av Kongen i statsråd) er relevante og bør inkluderes. Videre at alle politimestere er inklusjonsverdige. Jeg mener at også visepolitimestere i de nye politidistriktene vi nettopp har fått er inklusjonsverdige. Jeg er ikke enig i at alle advokater med Møterett for Høyesterett eller Høyesterettsadvokater er relevante. Dette fordi det er en prøve som advokaten består eller ikke består. «Høyesterett hadde 75 prøveadvokater i 2013. Til sammen hadde 62 bestått, 5 stryk, 8 ikke egnet.» se denne artikkelen. Historien om tittelen høyesterettsadvokat og hvordan den forsvant finnes her: Advokaten: rettens og samfunnets tjener : Den norske advokatforening 1908-1983. Oslo: Den norske advokatforening. 1983. ISBN 8272350157.  se ss 91-97 særlig s 96. Møterett f. H. er ingen tittel, men et vitnemål om en bestått prøve. Høyesterettsadvokat var stort sett en tittel som vitnet om god karakter til juridikum og selv om mange jurister ble veldig lei seg når den forsvant så er jeg enig i at denne tittelen var en gammeldags form for "reklame".
-- Peker på at dette vil være et inklusjonskriterium og ikke et eksklusjonskriterium. Jurister som ikke automatisk vil fylle inklusjonskriteriet vil kunne være relevante av andre grunner som for eksempel mye offentlig omtale og/eller flere rettsaker som har fått mye offentlig omtale i tråd med det Erik d.y. skriver. Etter min mening helst minst fem store saker. En konkret vurdering vil måtte gjøres fra sak til sak. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 4. jul. 2016 kl. 20:28 (CEST)

Mitt foreløpige syn konkret og punktvis
  • Førstestatsadvokat (leder av det regional embetet evt Økokrim, på nivå med politimester): Tilstrekkelig relevans alene
  • Statsadvokat (en av flere ved embetet slik jeg har forstått organiseringen): Ikke tilstrekkelig alene selv om de er embetsmenn, andre momenter kreves i tillegg
  • Møterett for Høyesterett (tidl Høyesterettsadvokat): Ikke tilstrekkelig alene, som Dyveldi skriver er dette en form for eksamen og WP lager ikke biografi over folk med gode eksamener, behandles som advokater (neste punkt)
  • Advokat: Ikke tilstrekkelig alene, dette er også en form for eksamen, kan sammenlignes med spesialisering hos leger (f.eks. spesialist i psykiatri).
    • Advokatfirma: Dersom det er personen (advokaten) som er offentlig kjent, kan firmaet nevnes der.
  • Faste dommere
    • Høyesterett: tilstrekkelig for biografi
    • Lagmannsrett: Førstelagmann - relevant
    • Tingrett (sorenskriver): er i tvil, sorenskriveren er vel leder for tingretten, muligens ikke tilstrekkelig alene, kan nevnes under den aktuelle tingrett, andre dommere på tingrettnivå (dommerfullmektiger?) ikke tilstrekkelig
  • Andre jurister: Vanlig akademisk utdanning og er derfor ikke kriterium.
--Mvh Erik d.y. 4. jul. 2016 kl. 20:54 (CEST)

Et moment i denne diskusjonen er at vi har generelt lave relevanskrav for andre grupper, enten det er sportsutøvere, bloggere, eller stipendiater (nybegynner-akademikere), som for det meste blir beholdt. Derfor ville det være veldig strengt i forhold til de relevanskravene vi praktiserer for andre grupper om det å være statsadvokat eller embetsdommer ikke skulle være nok. De er alle embetsmenn (utnevnt i statsråd) og tilhører toppen av sin profesjon, med betydelig krav til erfaring og kvalifikasjoner, og ingen blir i praksis utnevnt til slike stillinger uten 10–15 års erfaring som advokat eller tilsvarende. Å få møterett for Høyesterett er ikke i seg selv en eksamen, selv om den har et visst element av det, men innebærer å føre reelle, prinsipielt viktige saker i landets øverste domstol. Jeg synes at det i hvertfall bør være et sterkt argument som taler for at personen er relevant. Når det kommer opp til diskusjon en eller annen advokat som vi skal ta stilling til om er relevant, vil møterett for Høyesterett være et konkret moment som sier at denne personen har en nærmere bestemt (vanligvis ganske betydelig) erfaring og har ført prinsipielt viktige rettssaker på høyeste nivå. --Bjerrebæk (diskusjon) 4. jul. 2016 kl. 21:15 (CEST)

Mulig at jeg har lagt meg på en streng linje, jeg er klar for å moderere meg. Det enkleste er å bruke helt klare kriterier, f.eks. at det å være embetsmenn (utnevnt av kongen) uten videre er tilstrekkelig alene. Kanskje se litt nærmere på organiseringen, sitat (Borgarting): «Lagmannsretten har ca. 70 faste dommerembeter; førstelagmann, 3 lagmenn med avdelingslederansvar, 4 lagmenn og ca. 62 lagdommere. Ca. 45 prosent av dommerne er kvinner. Domstolen har videre en direktør, 2 utredere og 44 saksbehandlere.» Lagmennene har lederansvar. På bakgrunn av dette vil jeg moderere forslaget mitt:
  • Lagmannsrett: Lagmenn - relevant
For advokater er jeg enig i at møterett for høyesterett kan veies sammen med flere momenter, men ikke tilstrekkelig alene fordi det da får preg av katalog over alle med gode eksamener (selv om "eksamen" ikke er helt presist her) - kan vi enes om at det "møterett for høyesterett" er et moment mens "advokat" ikke er det? Ellers er jeg enig i at terskelen for sportsutøvere og bloggere er for lav, men det er min personlige hangup og jeg holder meg derfor unna diskusjonen.... --Mvh Erik d.y. 4. jul. 2016 kl. 21:31 (CEST)

Advokatfirma[rediger kilde]

På bakgrunn av slettediskusjon for Hestenes & Dramer (Wikipedia:Sletting/Hestenes og Dramer) er det god grunn til at advokatfirma med minst 5 omtalte advokater (advokater med biografi på WP) kan eller bør få egen artikkel. Tradisjonelt har vel advokatkontorer vært en slags kontorfellesskap der det er den enkelte advokat som står ansvarlig eller i partnerskap der de er solidarisk ansvarlig - i begge tilfeller er det den enkelte advokat som Hestenes, Raja eller Elden som er relevant for WP, mens firmaet har vært underordnet og slik har de også fremstått i offentligheten. Advokatkontorer som har hatt relativt mange prominente advokater (som i dette tilfellet), en grense på 5 er sikkert OK, kan i seg selv være notable. Istedetfor at advokatfirmaet omtales i 5 forskjellige biografier, blir omtalen samlet ett sted - det er også slags et effektivitets- eller systematikkhensyn. Et advokatkontor med bare to omtalte advokater er det jo tilstrekkelig å henvise til den ene andre biografien. Mitt konkrete forslag på bakgrunn av Dyveldis innspill:

  • Advokatfirma (uansett selskapsform): Firma med minst 5 notable advokater er alene tilstrekkelig.

--Mvh Erik d.y. 5. jul. 2016 kl. 20:46 (CEST)

Det høres for meg ut som et rimelig prinsipp. Du har rett i at advokatfirmaer tradisjonelt gjerne var én advokat eller et fellesskap mellom noen få advokater, der det var den enkelte advokaten som først og fremst var relevant. Etterhvert har vi sett at det som opprinnelig var slike kontorfellesskap og enkeltpraksiser har begynt å utvikle seg til egentlige firmaer, og de siste tiårene har det gått i retning av stadig større firmaer, med to- og tresifrede antall ansatte. Jeg synes de største firmaene, hvertfall de med over 100 advokater, bør være relevante uansett. I tillegg synes jeg firmaer som kan vise til en lang historie bør være relevante. Og når vi også har prinsippet om fem relevante advokater bør vi klare å fange opp de fleste (alle?) firmaene som bør omtales som firmaer. --Bjerrebæk (diskusjon) 16. jul. 2016 kl. 12:24 (CEST)

YouTubere[rediger kilde]

YouTubere/internett-kjendiser dukker opp oftere og oftere. Vi har slettediskusjoner som viser en dreining fra å slette mindre YouTubere, til å beholde større.

Merk at alle disse er norske (både nasjonalitet og språk), og at de tre første i praksis er samme greia. Vareide er en del av Prebz og Dennis som er en del av Rakkerfilm. Haraldsen står utenfor. Det virker som disse norske kan inkluderes fra rundt 100 000 abonnenter og presseoppslag. For utenlandske/ikke-norske er jeg usikker på hvilken grense vi skal sette, men jeg tror 1 000 000 abonnenter + presseomtale blir bra. Merk at dette ikke åpner opp for å inkludere alle med > 1m på Wikipedia, men de må i tillegg ha gjort seg notable gjennom presseoppslag.

Foreslår altså å legge til et relevanskritere på 100 000 abonnenter på YouTube el. lign. nettsted for norskspråklige YouTubere, og 1 000 000 for utenlandske YouTubere. Ved å gjøre dette kan man unngå enkelte diskusjoner som denne som da kan hurtigslettes direkte. --Tarjeimo (diskusjon) 20. nov. 2016 kl. 00:54 (CET)Edit: Har vært diskutert tidligere på Tinget --Tarjeimo (diskusjon) 20. nov. 2016 kl. 01:01 (CET)

Sounds good.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. nov. 2016 kl. 00:59 (CET)

Dette er et internasjonalt leksikon. Samme grense for alle og ingen særgrense for Norge (internettet er internasjonalt); minst 1 million følgere kan godt være et inklusjonskriterium. Jeg skulle imidlertid gjerne visst hvor mange internettfenomener på verdensbasis som har mer enn 1 million følgere. Antall følgere må kunne dokumenteres av pålitelige referanser, dvs presseomtale og fortrinnsvis pressomtale som er arkivert eller lar seg arkivere hos f. eks WebCite. Telleverk og søkemotorer er mao ikke referanse. Vi må imidlertid også klare å skrive en artikkel ved hjelp av pålitelige referanser. Det bør imidlertid også være et tilleggskriterium at dette har fått omtale som berømt og vi må ha noen kriterier for hva følgere er.
-- Et inklusjonskriterium (dvs automatisk notabel på samme måte som musikere med ett album på etablert label eller forfattere med én bok på etablert forlag) er ikke det samme som et relevanskriterium. Relevans er en beskrivelse av hva vi ser etter for å vurdere egen artikkel (se f. eks Hjelp:Bedrifter) og gjerne en samling kriterier hvor flere av kriteriene (men ikke nødvendigvis alle) må slå til samtidig. Mye presseomtale og over 100000 følgere kan være et sted hvor vi vurderer relevans konkret på grunnlag av det som fremkommer om berømmelse av artikkelens referanser. På samme måte som vi sier at bedrifter med mindre enn 100 ansatte som hovedregel ikke er notable, men at 100 ansatte ikke nødvendigvis er nok. Dvs hvis et internettfenomen har mindre enn 100000 følgere er det lite sannsynlig at er notable over denne grensen må flere andre kriterier for berømmelse også være oppfylt.
-- Vi må også ha felles kriterier for Youtubere, Instagrammere, Facebookere, Twitrere, Snapchattere osv. osv. eller sette noen grenser som top world 100, 1000 i kanalen.
-- Mange av disse internettfenomenene er ikke notable når de dukker opp første gang. Vi befinner oss i underholdningsindustrien og her er mange som er kjent for en kort periode og så er det over. Opp som en løve i 14 dager og ned som en skinnfell og helt glemt etterpå. Det vil si at vi bør se en viss varighet på berømmelsen. Siden Wikipedia ikke er en spåkule hender det at de blir notable ettersom tiden går. Prebz og Dennis er et godt eksempel på at berømmelsen kom etterhvert. Da er det en fordel at de ikke er hurtigslettet, men at det finnes en slettediskusjon som viser hvorfor de ble slettet i første omgang. Hurtigsletting er for artikler som vi åpenbart ikke skal ha, er det ikke helt åpenbart at det ikke er relevant og neppe blir det så går vi veien om slettediskusjon. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Dyveldi (diskusjon · bidrag) 20. nov. 2016 kl. 09:36‎ (Husk å signere dine innlegg!)

Dels enig med begge. For det første er dette ikke et leksikon for Norge, så relevanskriterier bør være mer eller mindre like uansett. En annen sak er at med denne vurderingen, så kan man nesten si at en youtuber på Island burde ha nok med 1000 følgere for å bli inkludert og en fra Grønland kan nøye seg med 10? Internett er verdensomspennende, og i de fleste tilfeller kan det være samma hvor youtuberen sitter (men hvis de benytter norsk/islandsk/grønlandsk begrenser jo publikummet seg ut fra det). Jeg tror det kan være greit å sette en viss grense for antall følgere, men samtidig må man ha en mulighet til å vurdere tilfelle opp mot tilfelle. En islandsk youtuber, som kanskje har 30 000 følgere - men som er enormt populær på Island og på ett eller annet har satt et inntrykk som gjør at det er verdt å omtale - kan sikkert være like berettiget for en artikkel som en amerikansk youtuber som bare sitter å prater «skitprat» på youtube, men av en eller annen grunn har greid å få 500 000 følgere i hele verden. Jeg tror man må se på både det ene og det andre når man vurderer disse. Det er vel ingen tvil om at det kan være mange youtubere som ikke har så mange følgere (fordi antall følgere begrenser seg naturlig ut fra deres geografiske plassering/språk) som kanskje til en viss grad gjør like «stort inntrykk» som en som snakker engelsk og alle forstår og som derfor naturlig nok vil få flere følgere selv om det de driver med ikke akkurat har noen samfunnsinteresse. --TorbjørnS (ʦ) 11. feb. 2017 kl. 00:25 (CET)
Med andre ord... hvis man har en grense på en million, og det liksom er eneste kriteriet, vil man vel sannsynligvis ekskludere veldig mange - mens det å ha en "nasjonal" grense på 100 000 heller ikke virker fornuftig (da må man jo sette nasjonale grenser for andre land også). En helhetlig vurdering basert på ulike kriterium virker å være en bedre løsning. TorbjørnS (ʦ) 11. feb. 2017 kl. 00:30 (CET)

Jeg synes nok at 1 million som inklusjonskriterium kan være brukbart, men at norskspråklige skal ha 1/10-del synes jeg er for stor forskjell. Bloggere kan være relevante selv om de ikke automatisk inkluderes på grunn av følgere alene, men at det vises frem for eksempel pressedekning. Jeg er vel mer for at de 10 største norske eller norske over 500 000 bør inkluderes[[1]]. 100 000 er for lavt som automatisk inklusjonskriterium, men å ikke nå opp på inklusjon betyr ikke automatisk at bloggeren ikke er relevant, det kan være andre faktorer som drar opp.

Bedrifter[rediger kilde]

Jf. en del slettediskusjoner er det en slags konsensus om at en bedrift må ha "massiv medieomtale" for å være relevant (med mindre det er andre kriterier som gjør bedriften relevant). Utfordringen med dette er at det under relevanskriterier her er formulert følgende under generelle kriterier:

Hvis en bedrift utelukkende har omtale i kataloger og ikke i noen form for nyhetsmedier, har bedriften ikke relevans. Hvis bedriften blir omtalt i et nyhetsoppslag som er slik at bedriften på selvstendig grunnlag blir omtalt, har den relevans.

I stilmanualen står det:

En generell minimumsforutsetning for en oppføring er at bedriften har minst en omfattende offentlig omtale som er tilgjengelig fra tredjepart, og at deres produkter eller tjenester er offentlig tilgjengelig, eller en omtale av slike er tilgjengelige.

I ytterste konsekvens betyr dette at dersom lokalavisen Indre Gokks Tidende skriver en presentasjonsartikkel om Gokk Narresmokkverksted, så er bedriften automatisk relevant fordi det finnes et nyhetsoppslag hvor bedriften blir omtalt på selvstendig grunnlag. Dette er heldigvis ikke gjeldende praksis, men det hadde vært greit å få konkretisert ned til målbare størrelser det som nå er en slags konsensus om.
I selve avsnittet om bedrifter står det følgende:

En virksomhet eller bedrift kan være relevant om det har vært gjenstand for bred dekning og at dette kan bekreftes med andrehåndskilder. Slike kilder må være pålitelige og fullstendig uavhengig av artikkelobjektet. En enkelt uavhengig kilde er nesten aldri tilstrekkelig for å avklare notabilitet for en virksomhet.

Her er det mye rom for skjønn i definisjonen av begrepet bred dekning. Søketreff på Atekst kan være en god indikator for hvorvidt en bedrift har fått bred dekning eller ikke. Det er imidlertid viktig å se litt nærmere på søkeresultatene. F.eks. gir et søk på bedriften "Sivert Waagen" 418 treff, noe som kunne tilsi at selskapet har fått bred omtale i media og dermed skulle være innenfor relevanskriteriene. Om man derimot legger til grunn at 398 av disse treffene er i lokalavisen Askøyværingen er det ikke like innlysende. Til sammenligning gir Fjord Shipping bare 218 treff, men her er omtalen spredt over langt flere medier.
En mulighet er å sette et minimumskrav til omtale i de store regionale eller landsdekkende avisene, jeg tenker da primært VG, Dagbladet, Aftenposten, Nettavisen, Morgenbladet, Klassekampen, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen og Nordlys. Dersom en bedrift er omtalt minimum 20 ganger i minimum 5 av disse avisene tyder mye på relevans. Det må imidlertid være bedriften som er hovedfokus for oppslaget, f.eks. kan det fort skje at NTB sender ut en artikkel om en svane som ble påkjørt i svingen like utenfor Toten Kaffebrenneri, uten at det gir bedriften relevans at 20 aviser trykker artikkelen.
Noen som har innspill til hvordan vi kan få laget en bedre formulering på dette ---- cavernia -- (diskusjon) 5. sep. 2018 kl. 22:43 (CEST)

Takk for godt intitiativ. Ja i slettediskusjoner er det nok «bred dekning» og i riksdekkende medier vi veldig ofte henviser til (i tillegg til andre faktorer). Dette bør nok omformuleres flere steder som vist ovenfor.
- Et annet kriterium vi har brukt er en bedrift bør ha en viss størrelse og som hovedregel mer enn 100 ansatte (selv om et bilsalgsfirma i Troms som hadde noe over ble slettet). Allmen interesse er også et kriterium som igjen viser tilbake til bred dekning i riksdekkende medier. Noe annet som stadig er oppe er ansatte eller konsulenter i en bedrift som uttaler seg om noe uten at artiklene skriver om bedriften. Da har vi ikke bred dekning av bedriften selv om en del av dette gjerne er i riksdekkende medier. Det har i slettediskusjoner vært lagt vekt på at en bedrift har vært børsnotert. Videre har det noen ganger vært lagt vekt på om bedriften har hatt en konsesjon. Her kan det konkretiseres en del inklusjonskriterier.
- Jeg synes vel at som hovedregel så er ikke bedrifter med mindre enn 100 ansatte notable. Ikke som verken inklusjons eller eksklusjonsregel, men som en veiledende tommelfingerregel om at det skal spesielle forhold til hvis bedriften har færre ansatte. Heller ikke at det er en selvfølge å bli inkludert med mer enn 100 ansatte. Notable forhold bør fortsatt kunne vises frem.
- Videre er alder en faktor. Bedrifter med en lang og dokumenterbar historie vil ofte være notable. Da vil vi imidlertid kunne finne solide og nøytrale referanser som sier noe om historien. Igjen er vi tilbake til dekning i skriftlige kilder.
- Jeg skal tenke litt mer og se på tidligere slettediskusjoner for å supplere hukommelsen. Jeg tenker vel at å gi litt veiledning med litt konkrete terskler vil kunne være til hjelp og føre til færre skuffede artikkelopprettere som igrunnen bare lager oppslag som egner seg i en bedriftskatalog og får artikkelen sin foreslått slettet. ツDyveldi☯ prat ✉ post 6. sep. 2018 kl. 19:21 (CEST)
Jeg har da følgende forslag til nye relevanskriterier:
For at en norsk bedrift skal være relevant for Wikipedia må den oppfylle minimum 5 av følgende 11 kriterier:
1. Børsnotert
2. Minimum 100 ansatte
3. Årsomsetning minimum 50 millioner kroner
4. Minimum 10 år gammel
5. Omtalt minimum 20 ganger i riksdekkende eller regionale medier som reportasjens hovedobjekt (samme oppslag teller ikke mer enn 2 ganger hvis det er gjengitt i flere aviser)
6. Første eller eneste i Norge i sitt slag
7. Største i bransjen i sin region (bransje > 1 milliard kr i omsetning i Norge, region > område med minst 100.000 innbyggere)
8. Er et selskap med konkret virksomhet i, ikke et holdingselskap, bemanningsbyrå e.l.
9. Er tildelt en offisiell status eller oppgave fra det offentlige, f.eks. beredskapssenter eller nasjonalt kompetansesenter
10. Har mottatt internasjonal anerkjennelse, pristildeling etc.
11. Driver virksomhet på mer enn ett kontinent.
Hvis vi tester dette på en bedrift som har omtale idag, f.eks. Wilson:
Ja: 1, 2, 3, 4, 5, 8 og 11
Nei: 6, 7, 9 og 10
Konklusjon: Klar relevans
Og på en bedrift som for øyeblikket ligger til slettenominering, Fana medisinske senter:
Ja: 4, 5, 8 og 9
Nei: 1, 2, 3, 6, 7, 10 og 11
Konklusjon: Såvidt ikke relevant
Og en som har blitt slettet tidligere i sommer, Norscan partners AS:
Ja: 4 og 8
Nei: 1, 2, 3, 5, 6, 7, 9, 10 og 11
Konklusjon: Åpenbart ikke relevant
Nå vil kanskje noen rynke på snever-nesen over at jeg foreslår kriterier kun for norske selskaper, men i praksis er det svært få slettediskusjoner om utenlandske selskaper. Jeg mener vi derfor bør sette innsatsen inn der skoen trykker mest, så får vi evt. lage noen tilsvarende kriterier for utenlandske bedrifter etter hvert. ---- cavernia -- (diskusjon) 14. sep. 2018 kl. 18:29 (CEST)

Relevanskriterier bør gi retningslinjer for inklusjon, ikke for eksklusjon. Om overnevnte skal brukes (noe jeg foreløpig ikke har tenkt særlig mye på), bør derfor innledninga endres til: «En norsk bedrift er relevant for Wikipedia om den oppfyller minimum 5 av følgende 11 kriterier.» Dermed ekskluderes ikke de som oppfyller fire eller færre kriterier, men de må argumenteres godt for. Hilsen GAD (diskusjon) 14. sep. 2018 kl. 22:21 (CEST)

  • Symbol comment vote.svg Kommentar - vi må skille mellom relevans og inklusjonskriterier. Et inklusjonskriterium sier at da er bedriften relevant. Et inklusjonskriterium er ikke et eksklusjonskriterium, dvs bedriften er ikke automatisk ekskludert hvis kriteriet ikke er oppfylt.
- Børsnotert er greit som inklusjonskriterium. Er en bedrift børsnotert kan vi også være ganske sikre på at det går an å lage en artikkel om bedriften med gode referanser.
- Antall ansatte er ikke et inklusjonskriterium, men bedrifter som har mindre enn 100 ansatte er sjelden relevante og de er ikke relevante på antall ansatte alene. Det er mer en liten advarsel til dem som vil skrive om små bedrifter at de bør tenke seg om to ganger før de skriver om så små bedrifter.
- 50 mill NOK er svært lite og skal vi ha et inklusjonskriterium på omsetning bør det vel heller være 1 milliard, men da som inklusjnskriterium.
- 10 år er ikke en høy alder. Bedrifter som er mer enn 50 år og har en dokumenterbar historie synes jeg vi kan inkludere. Historien bør da dokumenteres med pålitelige referanser. Igjen det bør være mulig å finne og beskrive en historisk utvikling. Bedrifter som er mindre enn 20 år har ikke mye historie og er den ikke dokumenterbar så er det ikke nok at bedriften finnes.
- Antall omtaler er et umulig kriterium. Det kommer an på både hva som står i de treffene som finnes og det kommer an på hvilke medier som vier bedriften plass. Her vil også miksen av medier spille inn. Som generell regel er 20 treff i artikler i Retriever Norge et svært lavt tall. Skal vi snakke om noen form for inklusjon så går varselsbjellene mine hvis jeg finner mer enn 1000 treff. Det gjør jeg imidlertid sjelden og får jeg noen hundre treff så får jeg ofte også treff i samme artikkel eller sak over en kort periode. Kriteriet er utilgjengelig for de fleste brukere som ikke har tilgang til å søke i Retriever. Vi kan ikke ha et kriterium som ekskluderer de flest fra å bruke det.
- Første eller eneste i Norge er neppe meningsfullt. Kan vi dokumentere første i verden så ja, men da må det bedriften er først til kunne dokumenteres og det må kunne dokumenteres at det er notabelt første. Det går veldig ofte an å definere et tema ned i størrelse slik at en eller annen er først innenfor noe som er del av noe større. Ikke praktiserbart som kriterium.
- Størst i sin region går sjelden an å si noe fornuftig om. Det er ikke målbart og vi vil ikke kunne kontrollere det. Det som derimot vil kunne dukke opp er hjørnestensbedrifter. På litt større steder så er industrien så dominert av en bedrift, som for eksempel LKAB i Kiruna at hele samfunnet hviler på bedriftens eksistens.
- Konkret virksomhet er udefinertbart. Det er ikke klart hva det skal bety.
- Offisiell status eller oppgave kan være veldig mye. Å vinne et offentlig anbud bør avgjort ikke føre til relevans. Bedrifter som er offentlige og igjen av en viss størrelse og har betydning i samfunnet er greit, men igjen er vi tilbake til størrelse og betydning.
- Noen priser eller lignende bruker vi som inklusjonskriterium. Disse bør være en egen liste. Her har vi (riktignok ikke bedrifter) deltatt i Høstutstillingen, debutert i Aulaen, vant notabelt reality show, ... Innenfor markedsføring er priser en veldig vanlig måte å markedsføre på og det finnes veldig mange nokså ubetydlige priser bedrifter kan vinne som avgjort ikke fører til at de skal ha egen artikkel. Her må vi ha en liste over hvilke priser som kan være aktuelle og så får vi se om prisvinnerne ser notable ut. Priser som deles ut til gjennomgående ikke relevante bedrifter skal ikke inn i en slik liste og tilsvarende så skal priser som gjennomgående vinnes av bedrifter som har egen artikkel vurderes. Hvem som deler ut prisen har også betydning.
- Virksomhet på flere kontinent er litt for vanlig i disse internettider. Har etter vært sett flere eksempler på ganske ubetydelige bedrifter som etablerer avdelinger i for eksempel Asia siden de uansett ikke er avhengige av fysisk lokasjon og Asia har vesentlig lavere lønninger enn Norge.
- Eksemplet med Wilson er ikke godt. Bruker vi børsnotert som inklusjnskriterium så er det ikke meningsfullt å telle. Fana medisinske senter er ikke tildelt noe rolle i det offentlige, men de har søkt om å få lov å delta i offentlige refusjonsordninger. Godt eksempel på hvorfor det ikke nytter å telle på denne måten. Wikipedia:Sletting/Norscan partners AS er et eksempel på at kriteriene ikke fungerer. Bedømt ut fra slettediskusjonen så driver de ikke med konkret virksomhet, men med rådgivning og konsulentvirksomhet.
- Det er heller ingen grunn til å bruke kriteriene bare på norske bedrifter. Vi må bare lete andre steder for å finne ut om utenlandske bedrifter er notable og det er da ikke særlig meningsfullt å sjekke i norske aviser (dog så kan vi regne med at store internasjonale bedrifter også fra tid til annen dukker opp i norske aviser.
- Vi kan ikke telle relevans i en slik punktliste, til det er det for uklart hva som ligger i punktene. Vi kan imidlertid utarbeide inklusjonskriterier og så si noe om relevans for de som ikke automatisk er relevante og peke på noen terskler hvor bedriften sannsynligvis ikke er relevant. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 15. sep. 2018 kl. 20:01 (CEST)
Kort Symbol comment vote.svg Kommentar om pengeverdier/omsetninger ; de bør isåfall indeks-reguleres for å dekke inn eldre mulige aktuelle bedrifter, om det punktet skal inn som et kriterium. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 15. sep. 2018 kl. 22:58 (CEST)
Ja, historie er viktig. Vi skal ikke være et øyeblikksbilde av hvordan det er i skrivende stund. Bedrifter som har opphørt skal vurderes på hvordan de var og bedrifter som har blitt små men var store skal vurderes på sin historie og ikke på at de akkurat nå er små. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 16. sep. 2018 kl. 09:33 (CEST)

Relevanskriterier gir veiledning både om hva som er relevant og hva som ikke er det, og særlig om hvor grensen for relevant og ikke relevant skal gå. I relevanskriteriene for politikere heter det f.eks. «Fylkes- og lokallag av ungdomspartier regnes ikke som relevante».

Å lage generelle relevanskriterier for bedrifter er ikke lett fordi det er flere hensyn som må tas:

  • Virksomhetens samfunnsrelevans. Eksempelvis et forskningsinstitutt (f.eks. Agderforskning) har en annen samfunnsrelevans enn mange andre typer virksomheter, selv om de bare har noen titalls ansatte.
  • Virksomhetens historie. Dersom virksomheten har en lengre historie (særlig fra 50 år og oppover, og i alle fall virksomheter som er eldre enn 100 år) og finnes omtalt i tredjepartskilder bør vi være mer romslige og ta hensyn til historisk/regionalhistorisk/lokalhistorisk/bransjehistorisk relevans.
  • Ellers er jeg enig i prinsippet om at bedrifter som hovedregel ikke er relevante med mindre enn ca 100 ansatte, dersom det ikke finnes noen andre grunner som tilsier relevans, slik som en lang historie, særlig samfunnsrelevans osv.
  • Det samme gjelder medieomtale: Ett enkelt avisoppslag bør som hovedregel være for lite for relevans
  • Børsnotering i seg selv bør være tilstrekkelig for relevans, men dette er noe bare gjelder veldig få bedrifter. --Bjerrebæk (diskusjon) 16. sep. 2018 kl. 12:07 (CEST)

Antall ansatte som indikator på hvor stor en bedrift er[rediger kilde]

Antall ansatte i en bedrift kan brukes til å si noe om størrelsen på bedriften. I følge SSB er gjennomsnittslønn i Norge [[2]] NOK 43300 per måned og det blir NOK 519 600 per år. Hvis antall ansatte er kjent og bedriftens lønnskostnader er kjent går det an å finne en indikasjon på om de fleste er ansatt i 100% stilling eller om bedriftens gjennomsnittlige lønn er så lav at det tilsier mange deltidsstillinger.
- proff.no (og proff.se proff.dk) og purehelp.no og andre bedriftsøkeregister har hentet regnskapstall fra Brønnøysundregistrene. Det vil da være mulig å se hvor store inntekter en bedrift har og hvor stor %-andel av dette som blir brukt på lønninger. Vet vi noe om antall ansatte kan vi ofte også si noe om hva slags omsetning en bedrift bør ha.
- Nedenfor har jeg lagt en tabell med noen temmelig tilfeldig utvalgte bedrifter.

Artikkel Bedrift Kommentar Ant. Ansatte Lønn i % av omsetning Gjennomsnittilig årslønn per ansatt Sum driftsinntekter Lønnskonstnader, kun lønn
Cappelen Damm Cappelen Damm AS Org nr 948 061 937 Stort norsk forlag 718 20,1 % 415 419 1 484 034 000 298 271 000
David-Andersen (selskap) David-Andersen Retail AS Org nr 985 172 277 Gammel norsk gullsmed og butikk 67 13,7 % 240 478 117 295 000 16 112 000
Strai kjøkken Strai Kjøkken AS Org nr 965 603 441 Gammel norsk fabrikk 90 25,0 % 417 456 150 429 000 37 571 000
Jøtul (selskap) Jøtul AS Org nr 989 519 247 Gammel norsk fabrikk 262 26,3 % 495 210 492 861 000 129 745 000
Figgjo (selskap) Figgjo AS Org nr 911 623 986 Gammel norsk fabrikk¨ 101 39,4 % 344 931 88 390 000 34 838 000
Wikipedia:Sletting/Fana medisinske senter Privathospitalet, Fana Medisinske Org nr 914 751 934 Lite norsk sykehus 18 19,2 % 339 056 31 752 000 6 103 000
Falck Redning Falck Redning AS Hovedkontor Org nr 886 768 052 Gammel  norsk bedrift 189 21,9 % 521 709 451 061 000 98 603 000
Wikipedia:Sletting/Bil i Nord Bil i Nord AS Org nr 983 666 280 Over 100 ansatte, men ble slettet,  ingen annen rolle enn å selge biler. Legg også merke til de lave lønnskostnadene sammenlignet med omsetningen. 150 6,5 % 501 793 1 164 479 000 75 269 000
LAJE AS Laje Entreprenør AS Org nr 874 451 45 Relevant? 97 15,2 % 457 196 292 629 000 44 348 000
Wikipedia:Sletting/Panduro Hobby "Konglomerat" tall for Panduro Hobby Aktiebolag Org.nr 556073-6356 fra proff.se Svensk-dansk-norsk bedrift, beholdt 300 18,7 % 347 143 557 952 000 104 143 000
Dinamo org nr til eierselskap, eneste datterselskap med ansatte ser ut til å være DINAMO AS Org nr 976 965 043. Tall for dette selskapet. Det er noe galt med antall ansatte i artikkelen og med en referanse er artikkelen for alle praktiske formål referanseløs. Typisk arbeidsinsentiv, dvs kommunikasjonsbyrå hvor viktigste kostnad er lønninger. 50 48,9 % 651 000 66 574 000 32 550 000

Eksempler på problemer:
- Når jeg forsøkte å finne noen eksempler så fant jeg også Sulland Gruppen hvor jeg finner ikke selskapet. Det er noe galt med artikkelnavnet. Ser ut som en referanseløs lenkefarm til diverse bilmerker.
- Axis-Shield fikk jeg fort problemer med å finne. " Så finner jeg: Strøket fra Oslo Børs 2011 [[3]], innført i børsen på Wikipedia 2014. -- Etterpå søker jeg i Retreiver og finner bl.a. ifølge «Kamp om blodet ditt» Økonomisk Rapport 7. juni 2005 = «Rapport Biotekselskapet Axis-Shield har aldri gått i pluss. Likevel er ambisjonen å erobre verdens legekontorer. ... FAKTA Axis-Shield er et bioteknologiselskap som utvikler og produserer teknologi til å diagnostisere sykdommer gjennom blodprøvetester. Axis Biochemicals ble etablert av legen og gründeren Erling Sundrehagen i Oslo i 1985, og børsnotert vel ti år senere. I 1999 ble det kjøpt av det skotske selskapet Shield og notert på London-børsen. Det har 470 ansatte med produksjon og forskning både i Norge og i Skottland. Børsverdien er 1,5 milliarder kroner.» (mine understrekninger, lenken til artikkelen har dødd, men innholdet ligger fortsatt i Retriever [[4]]) -- og så finner jeg at de tjener penger i 2006 [[5]] dvs = «Inntektene økte med 8,1 prosent til 31,6 millioner britiske pund, mens overskudd før skatt endte på 1,2 millioner pund, opp fra 0,4 million pund i fjor.»

Antall ansatte som indikator på relevans

- Jeg tenker vel at antall ansatte er en god indikator på størrelse og at store selskaper skal vi ha artikkel om. 100 ansatte i full stilling er et rundt tall. Jeg tenker vel at det skal spesielle forhold til å inkludere bedrifter som er mindre. Dokumenterbar historie over mange tiår (gjerne mer enn 50) har jeg lagt vekt på. Bedrifter som har mindre enn 100 ansatte og er mindre enn 20 år og hvor det ikke er mulig å lage mer enn et katalogoppslag synes jeg ikke er relevante. Bedrifter som både er 5-10 år og har mindre enn 100 ansatte synes jeg som hovedregel ikke skal inkluderes. Dette med mindre det foreligger helt spesielle forhold som kan tilsi et unntak. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 16. sep. 2018 kl. 12:39 (CEST)

Børsnotert som relevanskriterium[rediger kilde]

Jeg synes vel at børsnotert, dvs notert på en av verdens børser bør sterkt tale for relevans. Det eneste problemet jeg ser er at det finnes mange børser i verden og mange selskaper og vi kan ha problemer med å dokumentere bedrifter som ikke har noen tilknytning til Norge. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 16. sep. 2018 kl. 12:43 (CEST)

Kanskje vi kan si noe generelt om egenskapene til børsen. F.eks. børser som stiller krav til notering som er sammenlignbare med kravene til notering på store/kjente børser. Å avgjøre relevansen for de ytterst få av verdens selskaper som er børsnoterte bør være det letteste spørsmålet etter min mening. I praksis har jeg vanskelig for å se for meg at det vil være et særlig stort/nevneverdig problem med artikler om tilsynelatende obskure selskaper notert på tilsynelatende obskure børser. --Bjerrebæk (diskusjon) 16. sep. 2018 kl. 13:33 (CEST)
Vi kan godt presisere det med selskap som er notert på Oslo Børs, NASDAQ eller tilsvarende. Vi kan da utvide etterhvert hvis spørsmålet om hva «eller tilsvarende» er oppstår. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 16. sep. 2018 kl. 16:50 (CEST)