Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Arkiv
Arkiv

Arkiv 2008Arkiv 2009
Arkiv 2010Arkiv 2011
Arkiv 2012Arkiv 2015
Arkiv 2016Arkiv 2017
Arkiv 2018Arkiv 2019
Arkiv 2020Arkiv 2021

Foreninger[rediger kilde]

Vi har ikke eksplisitt kodifiserte retningslinjer for foreninger, men presedensen synes klar små (noen hundre medlemmer klart for lite), nye og lokalt nedslagsfelt er ikke relevante: Wikipedia:Sletting/Tyrkisk Şamlar Familie Forening, Wikipedia:Sletting/Stjørna Heimbygdslag, Wikipedia:Sletting/Mjøndalen Vest Selskabelige Forening, Wikipedia:Sletting/Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening, Wikipedia:Sletting/Norsk kuratorforening, Wikipedia:Sletting/Bærum Sogneselskap, Wikipedia:Sletting/Jessheimbyen næringsforening, Wikipedia:Sletting/Vindkraft (linjeforening), Wikipedia:Sletting/Høiskolens Chemikerforening. Faktorer som taler for relevans:

  1. Størrelse
  2. Stort geografisk nedslagsfelt
  3. Bred målgruppe
  4. Alder (noen år gammel forening er sjelden relevant)

Kriteriene bør trolig telle hver for seg (altså ikke nødvendig at alle slår inn samtidig). For eksempel en forening med lang historie kan være relevant selv om den har et lokalt nedslagsfelt. For eksempel blant Linjeforeninger ved NTNU har noen lang historie (100 år +) og kan være relevante selv om det er en smal målgruppe; andre har kort historie (5-10 år). Vennlig hilsen Erik d.y. 29. aug. 2022 kl. 20:33 (CEST)Svar[svar]

Enig. I tillegg oppstår vel et inklusjonskriterium her, som ellers, om subjektet har betydelig samfunnsmessig påvirkning. Asav (diskusjon) 29. aug. 2022 kl. 21:36 (CEST)Svar[svar]

Dessuten: Som hovedregel vil jeg si at foreningen/organisasjonen blir relevant før lederen for foreningen (altså dersom lederen er relevant i kraft av leder så er foreningen også relevant, men foreninger kan være klart relevante uten at lederen er det). Så det kan være verdt å se på formulerte kriterier for foreningspersoner:

Laquote.svgRelevans på grunnlag av verv eller stilling

  • Ledere i landsdekkende organisasjoner av vesentlig størrelse eller med lang/viktig historie er relevante. Veiledning: Ledere vil som regel være valgte ledere (noen ganger med titler som styreleder eller president). I noen organisasjoner er det primært ansatte daglig leder (med titler som generalsekretær eller administrerende direktør) som representerer organisasjonen utad og da er disse mest relevante.
  • I organisasjoner av klar nasjonal betydning (feks LO, NHO, KS, Idrettsforbundet) er andre ledere på nasjonalt nivå relevante.Veiledning: Dette vil ofte være ansatt daglig leder (generalsekretær, administrerende direktør). I noen organisasjoner er det primært ansatte daglig leder (med titler som generalsekretær eller administrerende direktør) som representerer organisasjonen utad og da er disse mest relevante. I de mest sentrale organisasjonene kan valgte nestledere og tilsvarende være relevante.Raquote.svg

Vennlig hilsen Erik d.y. 29. aug. 2022 kl. 21:45 (CEST)Svar[svar]

Etter min mening er hvertfall dette klare momenter som taler for relevans
  • Størrelse (dette bør vurderes konkret avhengig av hva slags organisasjon det er; det er vanskelig å lage en felles grense for alle foreninger fordi foreninger er så ulike. Noen foreninger med en vesentlig samfunnsrolle (f.eks. av faglig, politisk eller kunstnerisk art) kan være nokså små i antall medlemmer, mens en velforening kan ha hundrevis eller tusenvis av medlemmer uten å være tilsvarende viktig). Men vi bør kunne si at for veldig store foreninger kan størrelse være nok i seg selv, mens det for andre bør være et element i en vurdering sammen med andre forhold. Samtidig må vi huske på at en forening kan spille en vesentlig samfunnsrolle selv om medlemstallet er nokså beskjedent, og at størrelse bare er ett av flere mulige relevansgrunnlag.
  • Alder (for veldig gamle foreninger, særlig foreninger eldre enn ca. hundre år, kan alderen være nok i seg selv; for andre foreninger kan alderen telle med i vurderingen, selv om den ikke er nok i seg selv)
  • Samfunnsmessig betydning, bredt forstått, som dokumentert av kilder. Her vil jeg gruppere både historisk betydning og det du nevnte med nedslagsfelt og målgruppe, som jeg vil kalle representativitet. At en forening f.eks. er med å påvirke samfunnet på nasjonalt eller regionalt nivå betyr i utgangspunktet at den spiller en større samfunnsrolle enn en rent lokal forening, og bør vektlegges i vurderingen av samfunnsmessig betydning. Organisasjoner som har organisasjonsledd i flere land bør i forlengelsen av dette antas å være relevante. Samtidig er det ikke nok at en forening erklærer at den har et nasjonalt (eller internasjonalt) fokus; en reell samfunnsrolle foreningen spiller må også kunne dokumenteres, med omtale fra tredjepartskilder, f.eks. av den rollen foreningen spiller i eksempelvis faglig, kunstnerisk eller politisk sammenheng. --Bjerrebæk (diskusjon) 30. aug. 2022 kl. 04:06 (CEST)Svar[svar]

Jeg trur dette er ganske fånyttes. «Foreninger» er en mangslungen affære, som det er vanskelig å putte inn i én mal. Dertil kommer at de foreslåtte kriteriene (størrelse, betydning, alder) alle er såpass omtrentlige at de ikke gir den nødvendige klarhet som kunne lette avgjørelser. Hilsen GAD (diskusjon) 30. aug. 2022 kl. 14:33 (CEST)Svar[svar]

Ja jeg har fundert på om det er mulig å formulere noen konkrete inklusjonskriterier, eller om vi må nøye oss med å beskrive hvilke momenter som legges til grunn uten tallfeste noen grenser. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. aug. 2022 kl. 16:06 (CEST)Svar[svar]
Jeg tror det er best å evt. formulere det som noen momenter å legge vekt på, uten å ha skarpe grenser. --Bjerrebæk (diskusjon) 30. aug. 2022 kl. 19:45 (CEST)Svar[svar]
Jeg skal å formulere noen linjer som gir holdepunkter dog uten skarpe grenser som for politikere og akademikere. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. aug. 2022 kl. 20:17 (CEST)Svar[svar]

Forslag[rediger kilde]

Forslaget står nedenfor og justeres etterhvert som det kommer konkrete og konstruktive forslag (tilføyelser i fet skrift).


For foreninger (herunder frivillige organisasjoner som idrettslag, ideelle organisasjoner, interesseorganisasjoner som fagforeninger) taler hvert av følgende kriterier for relevans og kombinasjoner av disse veier tyngre enn summen.

  1. Størrelse målt i antall medlemmer. For veldig store foreninger kan størrelse alene være tilstrekkelig for inklusjon.[1]
  2. Alder. For veldig gamle foreninger særlig foreninger eldre enn ca. 100 år kan alderen være nok i seg selv; for andre foreninger kan alderen telle med i vurderingen, selv om den ikke er nok i seg selv.[2]
  3. Stort geografisk nedslagsfelt. Landsdekkende foreninger vil normalt være mer relevante enn foreninger begrenset til fylke, kommune, by eller bygd. Foreninger begrenset til kommune, bygd eller by må normalt ha lang eller spesiell historie for å være relevant. Tilsvarende er lokallag av landsdekkende organisasjon sjelden relevante, for eksempel lokale partilag.[3]
  4. Bred målgruppe. Foreninger rettet mot (store deler av) allmennheten vil være mer relevante enn foreninger rettet mot en mindre avgrenset krets; foreninger for en lukket krets vil sjelden være relevante.[4]
  5. Samfunnsmessig betydning. En forening kan spille en vesentlig samfunnsrolle selv om medlemstallet er nokså beskjedent. Som regel innebærer dette å spille en rolle utover lokalsamfunnet. Samfunnsmessig betydning skal fremgå av omtale i uavhengige kilder der den rollen foreningen spiller/spilte i eksempelvis faglig, kunstnerisk, sportslig, økonomisk, historisk eller politisk sammenheng er tydelig. Organisasjoner av åpenbar nasjonal betydning vil alltid være relevante. Organisasjoner som har avdelinger i mange land vil som regel være relevante.

Jeg har forsøkt å sammenfatte det som fremkom i diskusjonen ovenfor. Jeg foreslår at vi tar disse punkt for punkt, jeg har forsøkt å lage dem analytisk slik at de ikke er filtret inn i hverandre på en drøftende måte. Dvs: De som er enkle og greie kan vi si OK til, de andre kan vi sette på vent ("bred målgruppe" er muligens overflødig gitt de andre punktene). --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. sep. 2022 kl. 21:09 (CEST)Svar[svar]

Beklager, men jeg er uenig i dette. (Men takk for forsøket.) En ting er – som jeg nevnte i forrige innlegg – at beskrivelsene er såpass vage at de gir lite konkret rettledning. Jeg antar at de fleste vil være enig i at store, gamle og viktige foreninger bør ha sin plass. Problemet oppstår når vi skal fastslå om ei forening er stor/viktig/betydningsfull. I tillegg er det et spørsmål når vi skal vurdere utenlandske foreninger – har vi da kompetanse til å gjøre slike vurderinger?
I tillegg kommer at det er mange små, kortlevde og egentlig ganske betydningsløse foreninger som jeg mener fortjener sin plass. Vi kan si at deres eksistens sier noe om samfunnet/tida/kulturen. Eksempel på dette kan være Komiteen for Sydøst-Asia, Komiteen for et fritt Irak, ROSSO, Alt som er, Nei til Frontkollisjoner, Kosmetikkleverandørenes forening, Norskred, Norsk Fuchsia Selskap, Direct Selling Sweden osv. Mange av disse kunne vært bedre (et par er kanskje på grensa til det uinteressante), men sånn er nå Wikipedia. Hilsen GAD (diskusjon) 5. sep. 2022 kl. 22:29 (CEST)Svar[svar]
Jeg tror det er bedre å ha noe kodifisert enn å ha ingenting, har vi ingenting så blir det vurdering i hvert enkelt tilfelle (eller i beste fall litt omtrentlige presedensslutninger). Punktene over er forsøk på å syntetisere det som allerede er reelle kriterier per praksis. Jeg er enig i at samfunnsmessig betydning er vag og skjønnsmessig, men det er jo allerede noe vi har praktisert, så forslaget her sier bare at vi skal fortsette å gjøre det. En ting er rettledning for oss durkdrevne (vi vet sånn cirka hvor grensen går), en annen ting er veiledning for de uerfarne som vil opprette en artikkel om sin lille studentklubb eller velforning i Vestre Trangvik. Samfunnsmessig betydning tror jeg i praksis ikke er så vanskelig likevel: omtale i uavhengige kilder "nasjonale" kilder (dvs ikke en lokalavis) gir klare holdepunkt for samfunnsmessig betydning. Komiteen for Sydøst-Asia skårer åpenbart lavt på kriteriene størrelse, alder og bredde; men av historien i selve artikkelen fremgår samfunnsmessig betydning i samtiden, der er det tydelig at den samfunnsmessige betydningen var politiske og på nasjonalt nivå. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. sep. 2022 kl. 22:56 (CEST)Svar[svar]
Det beste er å vurdere hver enkelt artikkel konkret. Regler av den karakter som foreslås er skadelig for det direkte demokratiet som er en forutsetning for at Wikipedia skal oppfylle sitt formål. Straks det er vedtatt et bestemt tall for henholdsvis alder, medlemstall, geografisk nedslagsfelt eller «bredden» på målgruppen, vil de bli brukt som eksklusjonskriterier. Et gitt antall argumenter i en liste vil dessuten fremstå som en prioriteringsliste, idet andre argumenter blir møtt med skepsis. Norsk Roklub i Berlin ble (antakelig) ikke gammel, medlemmene er (antakelig) ikke lengre i live og var (antakelig) ikke et særtilfelle i sin samtid. Totalt uinteressant. Men vi forstår i dag, - helt uten å være avhengig av regler - at dette er interessant - som del av vår kulturhistorie. Akkurat som med Freya eller Blondi, riktignok med andre begrunnelser. --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 10:22 (CEST)Svar[svar]
Dette forstår jeg ikke. Det er greit å vurdere konkret, det gjør vi alltid, men også når vi vurderer konkret gjør vi det alltid opp mot mer eller mindre eksplisitte målestokker. Forslaget ovenfor innebærer ingen regler i form av grensetrekking, det sier bare hvilke momenter som kan vektlegges. Det er helt ukontroversielt at alder og størrelse teller positivt for relevans, det er jo bred enighet om disse momentene som vi har praktisert lenge. Hvorfor kan vi ikke ganske enkelt skrive det ned? Vi kan godt endre formuleringene i liten skrift i forslaget, det var tenkt som en utdyping av punktet. Norsk Roklub i Berlin er eksempel på forening der relevans er langt fra åpenbar, selv om den er gammel. Det er bred enighet om at Wikipedia har relevanskrav, ja det betyr at noe blir ekskludert, slik er det. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. sep. 2022 kl. 11:24 (CEST)Svar[svar]
Se innleggene på Torvet om dette, så gir det deg kanskje svarene på de spørsmålene du stiller. Trygve Nodeland (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 11:31 (CEST)Svar[svar]
Jeg mener disse kriteriene bør forstås slik at en forening med en alder på minst hundre år i utgangspunktet bør antas å være relevant. Dette betyr at de som vil slette den bør ha en overbevisende argumentasjon for å fravike dette utgangspunktet. Sålenge en så gammel forening finnes omtalt i kilder og har en visst historisk interesse (herunder lokalhistorisk, kulturhistorisk osv.) bør den beholdes, etter min mening. --Bjerrebæk (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 14:23 (CEST)Svar[svar]
Jeg synes dette forslaget er et godt utgangspunkt. Forslaget gir først og fremst veiledning om det som idag er praksis, så langt vi har noen praksis. Alle artikler som relevansvurderes/slettevurderes blir vurdert konkret i slettediskusjonen. Relevanskriterier/veiledninger gir veiledning om den etablerte praksisen på området, men må ikke følges slavisk. De er utgangspunkter for diskusjonen som kan bidra til en enhetlig praksis, heve kvaliteten på diskusjonene, spare oss for merarbeid og hjelpe bidragsytere i diskusjonene som ikke kjenner feltet i detalj å delta på et informert grunnlag. Noen ganger kan f.eks. flere relevanskriterier være relevante. Andre ganger kan en variant av en:WP:GNG bli utslagsgivende (noe eller noen har fått så mye medieomtale at omtale er riktig uansett).
Når det gjelder de foreningene som er nevnt over virker det som mange/de fleste (alle?) vil komme greit under de foreslåtte kriteriene: De jeg så nærmere på, Komiteen for Sydøst-Asia og Komiteen for et fritt Irak, har fått tilstrekkelig omtale til at deres samfunnsmessige og historiske betydning er dokumentert. For førstnevnte er alderen på nesten 60 år et moment som bør vektlegges tungt i seg selv, fordi det, sammen med foreningens nasjonale virkeområde/fokus (dvs. målsetning om å påvirke norsk utenrikspolitikk) og omtalen klart viser at den har historisk interesse. Jeg mener alderskriteriet bør forstås slik at det er et kriterium som har økende vekt desto eldre foreningen er, også for yngre foreninger enn hundre år. For en forening som er minst noen tiår bør det veie forholdsvis tungt, hvertfall så lenge foreningen ikke er rent lokal. Kombinasjonen alder på 20, 30 eller 60 år, nasjonalt fokus/aktivitet og en rimelig grad av tredjepartsomtale bør holde i de fleste tilfeller. Det er mulig at vi kan gjøre en og annen justering for å gjøre dette enda tydeligere. Jeg forstår også dette forslaget som momenter, der vi bevisst unngår å trekke for skarpe grenser og peker på at det er mange mulige relevansgrunnlag for foreninger, som være utslagsgivende hver for seg eller inngå i en helhetsvurdering, avhengig av deres styrke. Kanskje kan vi også være enda litt tydeligere på at dette er momenter som normalt vektlegges i diskusjonene om foreninger, og at de ikke er ment som absolutte grenser.
Jeg ville også kanskje endret litt på formuleringen «foreninger for en lukket krets vil sjelden være relevante». Jeg tror jeg skjønner intensjonen (det lokale vellet eller en vennegjeng er ikke relevant?), men formuleringen er litt vag. F.eks. er Norsk psykiatrisk forening bare åpen for psykiatere, men har en nasjonal faglig rolle som kan gjøre den relevant.
Kanskje bør vi også få med et kriterium at foreninger som er videreføringer av etablerte, relevante foreninger, eller landsdekkende sammenslutninger eller paraplyorganisasjoner som består av slike foreninger, også bør anses som relevante. --Bjerrebæk (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 14:08 (CEST)Svar[svar]
Enig med Bjerrebæk. Det er et bra tiltak å kodifisere etablert praksis. Hva angår «foreninger for en lukket krets vil sjelden være relevante», kunne man kanskje begrense det til «foreninger av utpreget privat, lokal eller regional karakter»? Asav (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 15:03 (CEST)Svar[svar]
Enig i at formuleringen «foreninger for en lukket krets» ikke får frem intensjonen. Norsk psykiaterforening er (presumptivt) åpen for alle som oppfyller konkrete kriterier (psykiatere). Foreningen for Per-Tores kamerater eller foreningen for medlemmer av (den lukkede) facebookgruppen "anonyme Listhaug-tilhengere" er lukkede. Frimurerlosjen kan vel også regnes som "lukket" i denne terminologien (men frimurerne er relevante av mange andre grunner!). En del sekter har trolig også et slikt lukket preg. I praksis er det kanskje bare idrettslag og partier som er åpne for alle, mens mange foreninger er åpne for alle som oppfyller et formelt kriterium. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. sep. 2022 kl. 17:26 (CEST)Svar[svar]
Ang samfunnsmessig betydning: Jeg har tilføyd "historisk" kontekst i forslaget for å gjøre det tydelig at noen foreninger får tydelig relevans sett i ettertid og i historisk kontekst. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. sep. 2022 kl. 19:06 (CEST)Svar[svar]

Jeg har et forslag til en tilføyelse til teksten som står foran momentene:

Det følgende er momenter som vanligvis tillegges vekt i vurderingen av foreningers relevans. Avhengig av hvor sterke de er kan momentene være nok hver for seg eller inngå i en helhetlig vurdering.

Jeg har også et forslag til tilføyelse til teksten i liten skrift etter alderskriteriet:

Også for foreninger yngre enn hundre år har dette kriteriet økende vekt desto eldre foreningen er, men det bør da vanligvis ses i sammenheng med andre kriterier.

Kanskje kan vi også gjøre teksten i liten skrift etter størrelse-kriteriet litt mer konkret:

For veldig store foreninger (typisk med flere tusen medlemmer) kan størrelse alene være tilstrekkelig.

«Kan» kan gjerne kursiveres for å markere at dette er noe som bør være gjenstand for en konkret vurdering.

(Vi var vel enige om at vi ikke skulle være så fokusert på å oppgi tall, men det er vel lite kontroversielt at en forening med bare noen hundre medlemmer ikke er «veldig stor» og at vi da minst bør snakke om flere tusen medlemmer hvis dette skal være nok i seg selv. I praksis vil nok så store foreninger så godt som alltid oppfylle andre krav f.eks. knyttet til en samfunnsrolle, dokumentert av kilder, eller lignende. Jeg tenker at det typiske eksempelet på en forening hvor medlemsmassen i seg selv gir foreningen stor betydning og leksikalsk interesse er en fagforening, med titusener/hundretusener (eller hvertfall tusener) av medlemmer) --Bjerrebæk (diskusjon) 8. sep. 2022 kl. 01:58 (CEST)Svar[svar]

Jeg er ikke sikker på om dette forslaget gjør det lettere for oss å utvise skjønn. Det er rosverdig at det settes opp fem hovedkategorier som det skal utøves skjønn innenfor, men deretter synes jeg at det blir for utydelig.
  • Jeg mener at det første og viktigste kriteriene må være geografisk virkeområde. Og dette må avklares først. Vi må vurdere landsomfattende organisasjoner annerledes enn lokale foreninger. Såpass annerledes at det er vanskelig å lage et sett kriterier som gjelder begge typer under ett.
  • Intensjon og effekt er IMHO viktig i et leksikonperspektiv. En bridgeklubb er - med all respekt for bridgespillerne blant oss - sjelden interessant for andre enn medlemmene, uansett størrelse og alder. En kortvarig aksjonsgruppe for bevaring av et vassdrag kan ha hatt større samfunnsmessig effekt.
  • Alder er IMHO ikke noe godt kriterium. Svært svært mange av foreningene i Norge er over 100 år gamle. Det gjelder mange av de kategoriene som vokste fram i siste halvdel av 1800-tallet (se Organisasjonssamfunnet vokser fram hos Norgeshistorie.no): Folkevæpningssamlagene, ytremisjonsforeningene, avholdsforeningene, indremisjonsforeningene, fagforeninger. I hver eneste kommune finnes det misjonsforeninger som er 100 eller 150 år gamle. Men det er ikke leksikonmateriale, verken misjonsforeningene eller losjene eller skytterlagene eller mannskorene. Hver enkelt forening framstår i nasjonalt perspektiv bare som eksempler på nasjonale trender. De har et formål - som er likt for alle i samme organisasjon, de har et geografisk nedslagsfelt, og de har en liste over formenn. Prakteksempler på Lokalhistoriewiki-stoff.
Dette var noen raske tanker i forbifarten. Diskusjonen er bra, og takk for initiativet. Men jeg tror vi trenger noen mer presise distinksjoner på virkeområde og intensjon/effekt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. sep. 2022 kl. 13:31 (CEST)Svar[svar]
    • Du har gode poenger, og jeg tror ikke vi er særlig uenige. Også gode eksempler på at et alderskriterium alene kan slå for skjevt ut. De eksemplene du nevner er vel foreninger med et typisk lokalt virkefelt, og jeg er enig i at disse eksemplene typisk vil være Lokalhistoriewiki-stoff heller enn Wikipedia-stoff. Slik jeg tenkte meg et alderskriterium er det noe som bør tillegges vekt fortrinnsvis for foreninger med et nasjonalt virkeområde. F.eks. at alderen blir et argument i seg selv for en politisk forening med et nasjonalt virkefelt, mens vi for en helt nystiftet tilsvarende forening ikke har den samme antagelsen om relevans bare fordi den sier at den har et nasjonalt virkefelt, og at vi må være noe strengere i anvendelsen av andre kriterier. Når det gjelder de mer lokale foreningene trenger vi kanskje å tenke mer over hvordan vi løser dette, og for min del synes jeg forslaget om å skille tydelig mellom nasjonale og ikke-nasjonale foreninger virker hensiktsmessig. Samtidig kan veldig gamle organisasjoner være relevante selv om virkefeltet er lokalt i noen tilfeller; typisk Selskabet for Oslo Byes Vel. Men det er kanskje vanskelig å lage særlig faste kriterier, utover å si noe om at de bør ha en historisk betydning eller samfunnsrolle. --Bjerrebæk (diskusjon) 8. sep. 2022 kl. 17:49 (CEST)Svar[svar]
Det er viktig at dette blir vedtatt kodifisert, og ikke blir forhalt av de vanlige bidragsyderne som helst vil ikke vil ha noen kvalitetskriterier i det hele tatt. Asav (diskusjon) 8. sep. 2022 kl. 20:11 (CEST)Svar[svar]
«å kjære, jeg ber. Det var svært elskværdig av Dem (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 81 1912)» (NAOB) GAD (diskusjon) 8. sep. 2022 kl. 21:19 (CEST)Svar[svar]
Mitt første tanke var at alder er et godt og solid kriterium, men med de eksemplene som nevnes så ser jeg at alder alene ikke kan være tilstrekkelig. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. sep. 2022 kl. 20:38 (CEST)Svar[svar]
Jeg skal forsøke å lage et nytt balansert forslag basert på diskusjonen ovenfor. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. sep. 2022 kl. 12:14 (CEST)Svar[svar]
Angående skytterlag så er det vel flere av disse som har vært aktive i forbindelse med Landsskytterstevnet og hvor flere av medlemmene på disse respektive lagene også har deltatt internasjonalt i skyttersporten. men da inkluderes de vel via andre inkluderingsgrunnlag enn det som er nevnt ovenfor eller ? Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 10. sep. 2022 kl. 23:21 (CEST)Svar[svar]
Noen eksempler for the record

Vennlig hilsen Erik d.y. 24. sep. 2022 kl. 13:44 (CEST)Svar[svar]

Referanser[rediger kilde]

St Olavs orden[rediger kilde]

Det ser ut til å være konsensus om at St. Olavs orden er inklusjonskriterium, altså alene nok til å skape relevans se feks Wikipedia:Sletting/Carl Lundh, Wikipedia:Sletting/Olav Lea. St Olavs rangerer høyere enn feks Den Kongelige Norske Fortjenstorden, se disputt her: Wikipedia:Sletting/Pål Marius Jebsen. Det er nesten 10 ganger så mange som får Fortjenstordenen som St Olavs. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. sep. 2022 kl. 18:01 (CEST)Svar[svar]

Jeg mener vi har tradisjon for at St. Olavs orden, fortjenstordenen og kongens fortjenstmedalje i gull i utgangspunktet er automatiske relevansgrunnlag. Fortjenstordenen deles bare ut til utenlandske statsborgere og utenlandskbosatte, og tilsvarer ellers i utgangspunktet St. Olav orden. Den rangerer også rett etter St. Olavs orden og er en klart høyere orden enn f.eks. kongens fortjenstmedalje (det ligger nesten allerede i navnet, i og med at den er en orden og ikke en medalje). Tildelingene faller gjerne i en av disse kategoriene:
  1. Norske diplomater bosatt i utlandet, typisk som ambassadører, som får den for embetstjeneste (typisk som ambassadør). Disse tildelingene tilsvarer tildelinger av St. Olavs orden for embetsfortjeneste til andre nordmenn. Dette er klart relevansgrunnlag, men mottagerne er jo som regel relevante uansett (f.eks. som ambassadører).
  2. Nordmenn bosatt i utlandet som ikke er diplomater, som får den for å ha utmerket seg på en eller annen måte. Disse tildelingene er også sammenlignbare med tildelinger av St. Olavs orden, som de ikke er kvalifisert for på grunn av bostedet. De bør derfor behandles likt med St. Olavs orden.
  3. Andre utenlandske statsborgere som får den. Dette er en sammensatt gruppe. Noen får den som ledd i «kulturdiplomati», noen er norske honorære konsuler og andre kan få den for meritter av mer individuell karakter. Jeg mener vi bør ha som utgangspunkt at dette kan være relevansgrunnlag dersom det er klart at ordenen er tildelt på grunn av personlige meritter som er sammenlignbare med de kravene som stilles for St. Olavs orden, men at det må vurderes konkret.
  4. Mer rutinemessige tildelinger til andre lands diplomater. F.eks. kan hele delegasjoner gis ordener i forbindelse med statsbesøk. Dette fenomenet er ikke unikt for denne fortjenstordenen, men i Norge brukes fortjenstordenen til det. Det kan diskuteres om slike tildelinger gir grunnlag for relevans i kraft av tildelingen, men det samme vil gjelde for mange ordener som også ellers normalt er relevansgrunnlag (ulike ordener fra andre land). Hvis f.eks. en nokså ukjent middels rangert diplomat fra et annet land blir ridder 1. klasse av fortjenstordenen vil jeg være tilbøyelig til å mene at det er en rutinetildeling som ikke gir grunnlag for relevans. Det virker på meg som disse tildelingene utgjør flertallet av tildelingene. Det er tradisjon for å være mer løsslupne med ordenstildelinger til diplomater (og kongelige; f.eks. har Mette-Marit storkors av St. Olav); at det er flere tildelinger skyldes nok rett og slett bare at det er denne ordenen Norge bruker til diplomatiske tildelinger, og bør ikke holdes mot folk som får den for reelle meritter (se under).
Eksempelvis: Tildelingen av ridder 1. klasse av fortjenstordenen til lege Erik Bøhler (mer om ham: [1], [2]) «for sin innsats for å bygge ut helsetilbud i Bhutan og Nepal» bør klart gi grunnlag for relevans. Tildelingen av samme orden til ambassadør Cecilie Annette Willoch (SNL) for embedsfortjeneste bør behandles likt med St. Olavs orden for embetsfortjeneste. Tildelingen til pressetalsperson Willemien Veldman, Nederland, til samme orden i forbindelse med det nederlandske statsbesøket til Norge 9.–11. november 2021 bør derimot ikke gi grunnlag for relevans.
Jeg mener vi bør legge til grunn at ordenen kan gi grunnlag for relevans, men at det må vurderes konkret om det er en tildeling for meritter eller embetsfortjeneste som er sammenlignbar med tildelinger av St. Olavs orden, eller om det er en rutinemessig tildeling/høflighetstildeling uten noen sterk grad av individuell merittvurdering. Det virker på meg som det førstnevnte oftest er tilfelle ved tildeling til norske statsborgere (uansett bosted) eller andre Norgesbosatte som ikke er utenlandske diplomater. --Bjerrebæk (diskusjon) 12. sep. 2022 kl. 16:24 (CEST)Svar[svar]
Undertegnede synes det er åpenbart at rene diplomatiske tildelelser (altså statsbesøk og avskjedsgaver til avgående ambassadører) IKKE bør være tilstrekkelig for relevans. Rett og slett fordi dette i sammenhengen er å regne som en ren høflighet, og følgelig ikke vil ha den underliggende substans som bør kunne gi relevans. Derimot vil "lang-og-tro-tjeneste"-varianten gi relevans. Efter min mening. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 12. sep. 2022 kl. 17:13 (CEST)Svar[svar]
Takk @Bjerrebæk. Dette er viktig bakgrunnsinfo og presiseringer. Jeg lager et forslag der disse forbeholdene taes inn som utdyping/veiledning med liten skrift. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2022 kl. 17:53 (CEST)Svar[svar]
Er ikke dette egentlig argumenter for ikke å bruke disse tildelingene som kriterium? Altså så lenge det er de bakenforliggende merittene som egentlig skaper relevans. Jeg er for så vidt ikke mot de foreslåtte inklusjonskriteriene som en lettvint målestokk, men vi bør jo være obs på at tilsvarende meritter kan gå ordenskanselliet slott forbi, pluss at noen av prinsipp ikke ønsker å motta ordener. Vi bør vel da for ordens (!) skyld ta med at personer som har meritter av samme klasse som disse premierte, også bør kunne få sin leksikonplass. Så vil vi sikkert i blant være uenige om hva som er «av samme klasse», men det finner vi vel ut av. Jeg mener ellers vagt å huske at også fortjenstmedaljen (men muligens i sølv) i blant har vært delt ut for rojal tjeneste, f.eks. til helsepersonell som har pleid de kongelige. Hilsen GAD (diskusjon) 12. sep. 2022 kl. 20:43 (CEST)Svar[svar]
Godt poeng at det er de bakenforliggende merittene som "egentlig" skaper relevans (derfor er det god grunn til å unnta rene diplomatiske tildelinger). Slik er det med mange ting, feks for professor er også de bakenforliggende prestasjonene vesentlig men vi kan ikke gjøre slike vurderinger på egen hånd. Slike vurderinger av de substansielle merittene som ligger bak er enda vanskeligere å gjøre når for denne type ordener og utmerkelser vi snakker om her. Når andre har gjort vurderingen blir jobben veldig enkel for oss, uansett kan vi ikke drive OR. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2022 kl. 21:07 (CEST)Svar[svar]
Ja, i hovedsak er det på grunn av de bakenforliggende merittene at vi egentlig er interessert i å skrive om folk som har fått ordener (selv om den offentlige anerkjennelsen også kan ha en viss interesse i seg selv), og slik er det vel også med ulike andre priser/utmerkelser, f.eks. Nobelprisene. Det betyr at vi, i de tilfellene der ordenen åpenbart er tildelt for meritter av individuell karakter, kan lene oss på at en annen instans har vurdert disse merittene deres, og at vi slipper tvil om de er relevante. Samtidig sier det seg selv at folk kan være relevante selv om de ennå ikke har fått en nobelpris, St. Olavs orden, eller noe annet. Da må vi enten lene oss på andre fastere kriterier – folk som er stortingsrepresentanter, professorer eller ambassadører kan f.eks. være relevante i kraft av verv/stillinger/kompetanse, folk som har vært idrettsutøvere på et visst nivå kan være relevante i kraft av kriterier vi har laget for idrettsutøvere – eller gjennomføre en mer skjønnsmessig vurdering, f.eks. på bakgrunn av omfang og kvalitet av omtale i kilder. Å ha kriterier for ordener er altså noe vi har i tillegg som en av flere mulige måter å fastslå at noen er relevante på. --Bjerrebæk (diskusjon) 12. sep. 2022 kl. 23:30 (CEST)Svar[svar]
For noen utmerkelser utløser tildelingen så mye oppmerksomhet at det er poeng i seg selv. Tildeling av St Olavs er dog ikke den som er forbundet med mest halloi i offentligheten. Begrunnelsen for tildelingen kan imidlertid være viktig innhold i biografien, slike oppsummeringer og vurderinger av livsverket er det vanskelig (eller "forbudt") for WP å gjøre på egenhånd. Så det vil være en fin ting å gjengi hovedpunktene i begrunnelsen. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. sep. 2022 kl. 11:01 (CEST)Svar[svar]

Forslag: St Olavs / Fortjenstorden[rediger kilde]

Forslaget gjelder utvidelse av eksisterende kategori utmerkelser (dette er generelle utmerkelser som ikke er inkludert under mer spesifikke innenfor fag eller bransje feks Spellemannsprisen eller Nobelpris). Forslaget mellom strekene er ikke signert, men justeres på bakgrunn av disksusjon ovenfor.--Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2022 kl. 18:07 (CEST)Svar[svar]


Inklusjonskriterier basert på generelle utmerkelser

  • Kongens fortjenstmedalje i gull[1]
  • St. Olavs Orden for embetsfortjeneste.[2] Norske borgere i utlandet får som regel Den Kongelige Norske Fortjenstorden i stedet og på samme grunnlag.
  • Den Kongelige Norske Fortjenstorden når tildelingen er basert på individuelle meritter. Fortjenstorden rangerer lavere enn St Olavs Orden og tildeles i mange tilfeller utenlandske statsborgere uten individuell vurdering. Dette kan derfor være relevansgrunnlag dersom det er klart at ordenen er tildelt på grunn av personlige meritter som er sammenlignbare med de kravene som stilles for St. Olavs orden. Høflighetstildelinger for eksempel i diplomatisk kontekst gir normalt ikke relevans, feks tildelingen til pressetalsperson Willemien Veldman, Nederland, i forbindelse med det nederlandske statsbesøket til Norge 9.–11. november 2021.

Jeg ville nok tatt ut «for embetsfortjeneste» etter St. Olavs orden. Vi mener vel at alle tildelinger av denne er relevansgrunnlag. «For embetsfortjeneste» er noe som brukes som begrunnelse når ordenen gis til folk som jobber typisk i departementer, Forsvaret og lignende. Når vitenskapsfolk, politikere, kunstnere får den er begrunnelsen gjerne mer individuell/spesifikk. Noen eksempler: «for sin innsats for kvinnehelse», «for sitt virke som kunstner og arbeid for urfolks rettigheter», «for sin innsats for kvinnefotballen».[3][4] --Bjerrebæk (diskusjon) 12. sep. 2022 kl. 19:17 (CEST)Svar[svar]
Fikset. Vi har ikke noe slettediskusjoner for fortjenstorden, men her er muligens noen case der det er individuelle meritter og ikke noe annet "automatisk" inklusjonskriterium tilstede (greit å ha noen eksempler å titte på) Peter Bastiansen, Fred Kavli, Pål Marius Jebsen. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2022 kl. 19:41 (CEST)Svar[svar]
@Bjerrebæk Dette synes ikke å være kontroversielt så da foreslår jeg at vi setter forslaget ovenfor inn i WP:R. Vennlig hilsen Erik d.y. 17. sep. 2022 kl. 19:39 (CEST)Svar[svar]
Enig. --Bjerrebæk (diskusjon) 17. sep. 2022 kl. 20:54 (CEST)Svar[svar]

Ossietzkyprisen[rediger kilde]

Det dukket akkurat opp en vinner av Ossietzkyprisen (Afshin Ismaeli) og det ser ut til ellers ikke er avgjørende momenter for relevans. Spørsmålet er om og i så fall hvordan vi burde nevne slike tema-spesifikke utmerkelser. Jfr også SKUP-prisen. Dette er "lokale" norsk priser så ikke de menst tungtveiende, men likevel. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. sep. 2022 kl. 21:45 (CEST)Svar[svar]

Referanser[rediger kilde]

Bøker/utgivelser[rediger kilde]

Dette kriteriet om utgivelser/bøker er så knapt og vagt at det sier nesten ingen ting. Samtidig har vi laget mer detaljerte kriterier på enkeltområder og har vel enn viss praksis for hvordan vi bruker det å bygge på.

Jeg foreslår at vi skriver litt mer om dette, f.eks.:

Utgivelser (bøker eller annet) gjennom anerkjente publiseringskanaler kan gjøre en person relevant.

  • For bøker: Boken må i de fleste tilfeller ha kvaliteter typisk av enten skjønnlitterær eller faglig art. For akademikere er det utarbeidet egne kriterier, se Hjelp:Akademikere. For skjønnlitterære utgivelser kan f.eks. anmeldelser i anerkjente kanaler brukes som et argument for relevans. Hvorvidt én utgivelse er nok må bero på en skjønnsmessig vurdering. F.eks. kan en utgivelse som får flere anmeldelser/annen omtale være nok etter en konkret vurdering. Et virke av et visst omfang med flere utgivelser på anerkjente kanaler/forlag vil også være et selvstendig argument for relevans. Spesielt for skjønnlitteratur vil høye salgstall i seg selv også være et argument for relevans. Lærebøker i skolen kan være relevansgrunnlag dersom det kan vises at de har stor betydning gjennom omfattende/langvarig bruk. Tekniske manualer, bøker som oppsummerer pensum på et studium (og dermed retter seg mot en smal krets og uten å inneholde ny teori/innsikter) og lignende er eksempler på bøker som ikke er tilstrekkelig relevansgrunnlag.
  • For vitenskapelige artikler, se Hjelp:Akademikere

--Bjerrebæk (diskusjon) 26. sep. 2022 kl. 12:10 (CEST)Svar[svar]

Fint forsøk på klargjøring. Skal tenke litt mer på det. I første omgang reagerer jeg på «god mottagelse». Jeg er i tvil om det er riktig å avgrense Wikipedia til bare det som har høy kvalitet. Også forfattere av «dårlige» bøker og triviallitteratur kan fortjene en plass. Salgstall bør også kunne gi relevans. Ellers er jo som alltid «anerkjent» et begrep som kan være vanskelig å forholde seg til. Hilsen GAD (diskusjon) 27. sep. 2022 kl. 17:23 (CEST)Svar[svar]
Ja, vi kan gjerne også nevne salgstall. Legger inn noe om det over. (Jeg tenker at de som har salgstall av et visst omfang nok uansett vil ha fått nok omtale til at de vil fanges opp, både det som var nevnt med omtale over og det generelle omtalekriteriet (av typen en:WP:GNG som vi praktiserer, så det var aldri meningen at vi ikke skulle omtale Margit Sandemo, for å si det slik). --Bjerrebæk (diskusjon) 27. sep. 2022 kl. 19:15 (CEST)Svar[svar]

Takk Bjerrebæk for gode initiativ. Noen kommentarer:

  • Jeg er ikke bekvem med kriterium der kan inngår fordi det gir for lite rettledning. Foretrekker derfor det eksisterende «Verk utgitt på anerkjent og uavhengig forlag er normalt nødvendig for omtale i egen biografi» som sier at dette utgivelse på forlag er minstekrav.
  • Spørsmålet er om minstekravet er for generøst, jfr Wikipedia:Sletting/Viljar Johnsen Nerheim og Wikipedia:Sletting/Erik Furevik, dvs om vi bør gjøre nennsom klargjøring.
  • Dette synes jeg er et godt forslag til presisering: «Tekniske manualer, bøker som oppsummerer pensum på et studium (og dermed retter seg mot en smal krets og uten å inneholde ny teori/innsikter) og lignende er eksempler på bøker som ikke er tilstrekkelig relevansgrunnlag.»
  • Personlig synes jeg 1 bok på godt forlag er for generøst, men såvidt jeg kan rekapitulere har vi praktisert dette konsekvent så det er vanskelig å stramme inn med "tilbakevirkende kraft". Det har imidlertid vært motstand mot at medforfatter på bare 1 bok alene er tilstrekkelig se feks Wikipedia:Sletting/Rolf Marvin Bøe Lindgren og Wikipedia:Sletting/Hilde Wilberg. Foreslår presisering: «Medforfatter på én bok er normalt ikke tilstrekkelig.»
  • I tvilstilfeller vil bred omtale som forfatter i uavhengige kilder utenfor lokalmiljøet tale for relevans. I tvilstilfeller vil bred/omfattende omtale/anmeldelse av verkene i uavhengige kilder utenfor lokalmiljøet tale for relevans.
  • Eksempel på inkludering av selvpublisert forfatter Wikipedia:Sletting/Andreas Christensen (forfatter) pga omfang og omtale.

--Vennlig hilsen Erik d.y. 6. okt. 2022 kl. 19:58 (CEST)Svar[svar]

Støttes. Syns nok vi fra nå av også skal være strengere med antall utgivelser. Én bok utgjør intet forfatterskap. Asav (diskusjon) 6. okt. 2022 kl. 23:59 (CEST)Svar[svar]
Jeg er i grunnen enig i alle kommentarene dine, Erik. Når det gjelder dette med én bok så tenkte jeg på at det finnes f.eks. skjønnlitterære forfattere som slår gjennom med et brak, får masse omtale, priser osv. for den første boken, og at vi derfor må ha en åpning for at én bok kan være nok i noen tilfeller. Samtidig er jeg enig at kriteriet er egentlig er lavt når det er snakk om mer obskure utgivelser, og at vi helst bør gjøre noe med det. Når det gjelder en eventuell innstramming på dette punktet: Vi har jo tidligere strammet inn kriteriene for akademikere litt. Formålet er at det skal være retningsgivende i fremtiden, og jeg synes ikke det er nødvendig å veldig nidkjært gå gjennom gamle artikler. Hvis vi f.eks. ble enige om en formulering som at ««én bokutgivelse er normalt ikke nok, unntatt hvis boken har fått stor omtale, mange anmeldelser (fortrinnsvis i gode kanaler), høye salgstall, er belønnet med en pris som selv er relevant eller utmerker seg på særlig vis på annen måte. Det skal mye til før medforfatterskap på én bok er nok»» ville det ikke være særlig forskjellig fra det jeg egentlig oppfatter at har vært holdningen lenge, og jeg kan ikke se for meg at det ville få store konsekvenser for særlig mange eksisterende artikler. --Bjerrebæk (diskusjon) 7. okt. 2022 kl. 00:28 (CEST)Svar[svar]
Jeg er – kanskje ikke uventa – uenig i disse innstrammingene. Hilsen GAD (diskusjon) 7. okt. 2022 kl. 08:16 (CEST)Svar[svar]
@Bjerrebæk: Det skjer selvsagt at en forfatter debuterer sensasjonelt; for eks. er det skjedd at debutanter er blitt innstilt til Nordisk råds litteraturpris. I slike tilfeller er omtale på sin plass. Asav (diskusjon) 7. okt. 2022 kl. 10:23 (CEST)Svar[svar]
Det er minst to problemer med en slik innstramming: For det første vil det, helt unødvendig, gjøre WP fattigere og mindre informativt for de som søker info (f. eks. om en «ny» forfatter). For det andre kan det gjøre diskusjonene på slettesiden vår (enda) tyngre, mer negativt, mindre positivt vinklet. Om vi vil at WP skal blomstre er forslaget kontraproduktivt. Kimsaka (diskusjon) 7. okt. 2022 kl. 10:54 (CEST)Svar[svar]
Jeg går egentlig ikke inn for innstramming, snarere en presisering og klargjøring basert på praksis. Men jeg er ikke enig i den generelle betraktning: Wikipedias hovedproblem er lav kvalitet og det jeg kaller misbruk ved feks at ukjente advokater, vordende "popstjerner" og ferske forfattere bruker WP til å profilere seg. WP skal reflektere etablert kunnskap, ikke hjelpe til å løfte frem ukjente forfattere (det er forlagenes jobb). Wikipedia er rik på triviell informasjon, men er relativt fattig på solid og viktig info. Derfor er det et bra initiativ å tydeliggjøre krav til utgivelser som skaper relevans; dette vil være god veiledning for nye bidragsytere og vil forenkle slettediskusjoner. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. okt. 2022 kl. 11:25 (CEST)Svar[svar]
Ditt postulat: «Wikipedias hovedproblem er lav kvalitet»
Mitt postulat: Wikipedias hovedproblem er for få bidragsytere.
Om vi løfter blikket og ser utviklingen i et lengre perspektiv (prøv tiår...) mener jeg åpenbart din vurdering er feil. Kvaliteten har blitt bedre år for år. Min vurdering er dessverre dokumenterbar. Se på statistikken over aktive bidragsytere... En slik, nokså ulik vudering av WPs strategiske situasjon ligger åpenbart til grunn for mye av den konkrete uenigheten både når det gjelder å forholde seg til artikler og til bidragsytere.
Forøvrig er jeg helt enig at i vi ikke skal la noen bruke WP til å profilere seg, være seg ferske forfattere eller andre. WP skal kort sagt ikke framstille noe som større enn det er. Dette har vi for forfatternes vedkommende «løst» ved å se positivt på etablerte forlags publiseringer/la vurderingen foregå der, se særs skeptisk på egenpubliseringer.
Men om eksempelvis Gyldendal gir ut en debut-diktsamling vil situasjonen trolig se slik ut: A) Boka er tynn, ikke særs viktig B) Siden slike bøker er smale og alt annet enn kioskveltere vil offentlig omtale i større media være begrenset, kanskje lik null. Hva gjør vi da om en WP-bidragsyter skriver en utmerket, kildebelagt artikkel om forfatteren?
Skal vi slette fordi boka er tynn? Fordi forfatteren bare har gitt ut en bok? Fordi media ikke har sans for å omtale slike bøker? Kimsaka (diskusjon) 7. okt. 2022 kl. 12:03 (CEST)Svar[svar]
Prøv å løfte blikket enda litt mer: Trenger vi flere bidragsytere som skriver om sin egen lille advokatpraksis eller bidragsytere som skriver om forfattere med eget forlag? Skal vi ha snille relevanskrav bare for å holde tallet på bidragsytere kunstig oppe? Svaret er åpenbart nei. Bidragsytere som kun er her for å bidra med profilering av seg selv, sitt lokale danseband etc klarer vi oss fint uten, beklager å si det så direkte. WP er relativt god når det gjelder omtale av ukjente fotballspillere og populærekulturelle døgnfluer, men stort sett svakere på viktige tema. Omkring 20 % av artiklene på WP på norsk biografier over sportsutøvere, WP er altså for en stor del et leksikon over populærkultur og sport. Wikipedia har for mange og for dårlige artikler, det er problemet; det er ikke for få artikler om perifere forfattere og fotballespillere som spilt 2 minutter i 1. divisjon. Jeg foreslår at vi kutter denne evinnelige kveruleringen og at Kimsaka bidrar konstruktivt til å få mer orden i sysakene. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. okt. 2022 kl. 13:15 (CEST)Svar[svar]
Angående det tenkte caset: En diktsamling på 57 sider på Gyldendal og uten omtale (anmeldelser) i uavhengige kilder vil etter vår praksis berettige biografi på WP. Sammenlignet feks med person med doktorgrad og en rad publiseringer internasjonalt (Hjelp:Akademikere) er dette et utrolig generøst kriterium. Det er vel noe hypotetisk om det er mulig å skrive en fyldig, kildebelagt biografi om en person hvis eneste meritt er en diktsamling som ikke er omtalt av noen uavhengige kilder; er vedkommende omtalt i uavhengige, pålitelige kilder tyder det i seg selv på relevans. Det hadde vært mye bedre om vi gjorde som på engelsk med et generelt krav om at personen skal være omtalt i flere uavhengige kilder.
For ikke å bryte med innarbeidet praksis om "utgivelse på etablert forlag" så kan en løsning være å skjerpe/tydeliggjøre kravet til kildebelagt informasjon av personen. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. okt. 2022 kl. 13:40 (CEST)Svar[svar]