Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Arkiv
Arkiv

Arkiv 2008
Arkiv 2009
Arkiv 2010
Arkiv 2011
Arkiv 2012
Arkiv 2015

Fri og åpen kildekode programvare (FOSS)[rediger kilde]

Foreslår følgende som nye kriterier for FOSS programvare:

For fri og åpen kildekode programvare bør notabilitet avgjøres av om programvaren har en viss utbredelse, noe som i praksis kan bety om den er inkludert i en distribusjon av en viss størrelse, eller om programvaren er unik i sin funksjon.

For Linux distribusjoner bør notabilitet avgjøres av om distribusjonen er listet på DistroWatch sin liste over de 100 mest brukte.

Setter pris på tilbakemeldinger. --Russisk ubåtkaptein Farm-Fresh yellow submarine.png [D][B] 29. mar. 2019 kl. 21:14 (CET)

En viss utbredelse vil være et kriterium for det aller meste av programvare. Hvor kjent det er og markedsandeler vil være momenter. Ser imidlertid ingen grunn til å legge vekt på nettstedet w:en:DistroWatch. Det er ikke en pålitelig kilde til verken distribusjon eller bruk. Som det står i artikkelen «PCWorld has written that "the page-hit counts on DistroWatch give some indication of which distributions are drawing the most interest at the moment, of course, but such measures can't be assumed to gauge who's actually using what or which are preferred overall".» og som de sier om seg selv ifølge artikkelen: «Distrowatch itself affirms that its page rankings are "a light-hearted way of measuring the popularity of Linux distributions and other free operating systems among the visitors of this website. They correlate neither to usage nor to quality, and should not be used to measure the market share of distributions.»--ツDyveldi☯ prat ✉ post 29. mar. 2019 kl. 21:57 (CET)
Det trengs et eksklusjonskriterie for distribusjoner. Disse er bare en samling med ymse programvare og er ikke notabel i mine øyne hvis de da ikke er av en viss størrelse. Jeg synes ikke engelsk wikipedia er spesielt flink til å luke ut FOSS artikler som er obskure. Min personlige mening er at man bør være generelt positiv til å omtale enkelt-programmer og mer restriktive med å omtale distribusjoner. Linux har vel omtrent en prosent markedsandel på desktop (langt mer på server og tablet/mobil), da er det rart at hundrevis av desktop distribusjoner skal omtales mens Windows for eksempel har bare en håndfull artikler. Mal:Linuxdistro indikerer at vi har omtrent 550 artikler på distribusjoner, noe som indikerer et oppryddingsbehov. Hva er poenget med å ha så mange små artikkel stubber som alle bare sier "dette er en tilfeldig samling med programvare"? DistroWatch er kanskje mangelfullt som et kriterie men jeg har til gode å se noen foreslå et like anvendelig kriterium. --Russisk ubåtkaptein Farm-Fresh yellow submarine.png [D][B] 30. mar. 2019 kl. 01:03 (CET)
Som det allerede er blitt påpekt, er ikke Distrowatch noen pålitelig målestokk. Det er vanskelig å danne seg et bilde av hvilke distroer som er relevante; i så måte kan kanskje Phoronix være mer nyttig, men dét er en annen skål. Det er ikke alltid så lett å holde styr på FOSS, siden prosjekter både kan dø og – gjerne samtidig – bli videreutviklet i såkalte forks, slik at de har historisk betydning. Linux-distroer i seg selv er jo de mest sentrale operativsystemene i det hele tatt, selvom det ikke synes på brukerbasis. Om både Microsoft Windows og Apples OSX/iOS forsvant imorgen den dag, ville det ikke påvirke den elektroniske infrastrukturen i betydelig grad, men om Linux ble borte, ville hele den IT-verden bryte sammen. Av disse grunner bør selv distroer som i utgangspunktet kan virke usynlige eller ubetydelige kunne få plass i Wikipedia. Asav (diskusjon) 30. mar. 2019 kl. 11:40 (CET)
Vi har ikke og trenger ikke eksklusjonskriterier. Vi har inklusjonskriterier som for eksempel er norgesmester i senior, har fått fortjenstmedaljen i gull, er stortingsrepresentant osv. Hvis et inklusjonskriterium er oppfylt så er en artikkel relevant uavhengig av hvor mye omtale vi finner. Er ikke noen rene inklusjonskriterium oppfylt så har vi relevanskriterier som tilsammen sier noe om relevans.
- Vi forsøker å likebehandle, men det er ikke likebehandling å tildele noen form for kvote i antall avledede artikler om noe. At Microsoft Windows er strammere konstruert, sentralt styrt og at det derfor finnes færre distribusjoner er ikke en grunn til å si at vi skal ha samme antall artikler om Linux distribusjoner. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 30. mar. 2019 kl. 12:02 (CET)

Personer innen forskning og undervisning[rediger kilde]

Satte på to «trenger referanse» da jeg ikke kan finne noe som underbygger påstandene. Det nærmeste jeg kommer er en tråd Wikipedia:Torget/Arkiv/2009/august#Professorer, som gjentar første punkt i seksjonen. Det betyr vel at det som det vises til er eldre enn den tråden. Jeg har på følelsen at jeg har vært involvert i slike diskusjoner, så det er ikke usannsynlig at de finnes et eller annet sted. — Jeblad 11. okt. 2019 kl. 23:46 (CEST)

Det finnes en tråd Wikipedia:Tinget/Arkiv 22#Norske forskere i Wikipedia fra 2006. — Jeblad 11. okt. 2019 kl. 23:54 (CEST)
En annen tråd er arkivet Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier/Arkiv/Arkiv 2011, og diskusjonen rundt Hjelp:Akademikere. — Jeblad 12. okt. 2019 kl. 00:10 (CEST)

Idrettsutøvere - vinteridretter[rediger kilde]

I forbindelse med slettediskusjonen Wikipedia:Sletting/Eivind Bakkene har enkelte av oss forfektet at det å ta verdenscuppoeng i FIS-idretter; dvs. topp-30 i alpint, langrenn, freestyle, snowboard, kombinert og/eller skihopp, er et gyldig relevanskriterium. Det viser at man har prestert på nasjonalt nivå over lengre tid slik at ditt nasjonale forbund tar en ut til landslaget, og at man deretter plasserer seg relativt langt framme i haugen av deltakere (i disse idrettene er det stort sett 50-60 som får starte i hvert renn og halvparten tar poeng).

Fortrinnsvis vil dette være omtale av norske utøvere all den tid det er mest relevant for norskspråklige, men en ikke-norsk utøver som har tatt verdenscuppoeng i de fleste av disse idrettene kommer ofte nær et nivå som gjør at man er i nærheten av å kvalifisere seg for et OL-lag og dermed er man relevant av den grunn.

Hva angår ikke-FIS-idretter; for hurtigløp på skøyter gis verdenscuppoeng til rundt 25-26 av drøyt 50 deltakere, og de fleste norske som klarer å ta verdenscuppoeng vil også være i stand til å ta senior-NM-medalje og dermed være relevant av den grunn. Kunstløp er jeg litt mer usikker på, det er en idrett hvor man enten satser profesjonelt og trener 1000+ timer i uka eller bare gir opp fordi man ikke har sjanse til å oppnå så mye. I utgangspunktet vil jeg si at deltakelse i internasjonalt mesterskap (EM/VM) er relevant, kunstløp har ikke en verdenscup men diverse Grand Prix-stevner med varierende prestisje, sportslig kvalitet og mediedekning. Aking/bob/skeleton er det neppe noen som vil gjøre en innsats for å legge inn en masse utøvere for, jeg håper vi ellers klarer å lage ordentlige oversiktsartikler for de tre idrettene i tide til OL 2022. Av OL-idretter gjenstår da lagidrettene curling og ishockey; i ishockey vil jeg tro eliteseriedeltakelse holder, på samme måte som i fotball, og i curling NM-medalje og/eller framskutt plassering, f.eks. medlem av lag topp-50 på World Curling Tour [1] (en rangeringsliste for profesjonelle spillere på basis av hvor mange penger man har tjent inn i løpet av en sesong)

Blant fordelene med dette vil jeg trekke fram at det er kriterier som er enkelt å slå opp i offentlig tilgjengelige databaser. Blant ulempene er at det kan virke relativt tilfeldig hvor grensa blir trukket, selv om jeg har prøvd å trekke linjer tilbake til allerede gjeldende relevanskriterier (NM-medaljer, OL-deltakelse). Sam Vimes (diskusjon) 6. feb. 2020 kl. 23:47 (CET)

Godt forslag på alle måter. --2A02:587:C456:6D25:C8EB:DD8:4D2F:AB39 6. feb. 2020 kl. 23:53 (CET)
Dette er absolutt noe vi burde vurdere. Jeg tror imidlertid vi ikke kommer utenom å måtte sette en definisjon pr. idrettsgren. En ledetråd bør da være å se på idrettsgrenens utbredelse i Norge og på verdensbasis. ---- cavernia -- (diskusjon) 7. feb. 2020 kl. 00:11 (CET)
Kanskje enklest å få "vedtatt" regler for bare FIS-idretter i denne omgang? Hockey og kunstløp kan godt vente, så kan vi heller se an når det dukker opp faktiske slettediskusjoner innen disse idrettene? Også hurtigløp på skøyter kan vi ta separat - der har vi flere ressurser på norsk wikipedia med særlig interesse, som kan vurdere dette prinsipielt hvis det begynner å dukke opp utøvere som er i grenseland. Ut fra erfaring er det lettest å få noe vedtatt hvis man ikke gaper for høyt. --79.130.199.189 7. feb. 2020 kl. 20:15 (CET)
Jeg tror vi kan regne som vedtatt Sam Vimes' forslag om at verdenscuppoeng (topp 30) i alpint, langrenn, freestyle, snowboard, kombinert og/eller skihopp er et gyldig relevanskriterium. Forslaget ser ut til å ha støtte fra både registrerte og uregistrerte brukere, og det er ikke kommet inn motforestillinger hverken i slettediskusjonen eller her. Vil noen ta på seg å føre det inn på prosjektsiden? --94.65.34.26 17. feb. 2020 kl. 11:30 (CET)
@Sam Vimes: Objektive kriterier der det er lett å slå opp er alltid en fordel. Men igjen er jeg redd vi legger listen for lavt. Dersom nummer 29 i et FIS-renn får poeng og dermed er relevant for oppføring i WP er jeg redd det går inflasjon. Idrettskonkurranser har alltid et viss innslag av flaks og tilfeldighet. Dessuten vil en utøver som kommer på 29. plass en gang være temmelig ukjent i offentlighet. Verdenscuppoeng bør ikke gi automatisk relevans. I langrenn som er dominert av Norge er ikke plasseringer internasjonalt særlig ulikt nasjonale mesterskap og internasjonalt ville jeg satt streken ved minst 2 plasseringer blant de 10 beste eller medalje. Vennlig hilsen Erik d.y. 17. feb. 2020 kl. 11:43 (CET)
Hvorfor skal en idrettsutøver på seniornivå, som i løpet av karrieren ikke klarer å havne blant de tre beste (innen NM, VM, OL og WC), være notabel?? Hva er det som gjør en utøver med 5-6 poeng og 18-plass som beste plasseringe i WC notabel? Fint lite. --Ezzex (diskusjon) 17. feb. 2020 kl. 13:04 (CET)
For å utdype litt hva jeg mente med å ta idrettsgrenens utbredelse i betraktning: Vi har en del vinteridretter som det arrangeres internasjonale konkurranser i, men som på langt nær får like mye oppmerksomhet. Eksempler på dette er Telemarkskjøring, Frikjøring, Skiorientering, Hundekjøring, Snowkiting og Scootercross. En utøver som blir nr. 15 i en slik konkurranse blir veldig lite sammenlignbar med en utøver som blir nr. 15 på femmila i Holmenkollen eller i utfor i Wengen. F.eks. gir A-tekst flere treff på langrennsløper Pål Trøan Aune som aldri har vært på pallen i verdenscupen og aldri har tatt medalje i NM, enn Lars Hol Moholdt som har ett VM-gull, fire VM-bronser og 21 NM-gull i skiorientering. Hadde Aune oppnådd de samme resultatene i skiorientering ville han ikke ha vært relevant, men i langrenn er dette definitivt tilstrekkelig. ---- cavernia -- (diskusjon) 17. feb. 2020 kl. 13:11 (CET)
Her er tyskernes kriterier: Portal:Wintersport/Vorlagen/Artikelkriterien. «Erreichen von Weltcuppunkten» er et av flere inklusjonskriterier, så vi legger ikke listen lavere ved å bruke dette kriteriet. --94.65.34.26 17. feb. 2020 kl. 17:13 (CET)
Og det er på norsk ?--Ezzex (diskusjon) 17. feb. 2020 kl. 17:52 (CET)
«Oppnåelse av verdenscuppoeng». Altså det samme som foreslås her. I tillegg har de diverse andre punkter (OL-, VM-deltagelse samt nasjonal mester). Så har de med plasseringer ved diverse mindre renn, noe som altså senker listen litegrann i forhold til vårt forslag, men antagelig er det bare noen veldig få av disse som aldri vil få verdenscuppoeng. --2A02:587:C423:9C53:D9C6:178B:D1AC:C406 17. feb. 2020 kl. 20:13 (CET)
Hvis jeg skal prøve meg med en oppsummering så vil jeg foreslå at individuelle verdenscuppoeng i OL-idrett gir relevans. I idretter som ikke er på OL-programmet eller som ikke er individuelle øvelser ( f.eks. curling) må man enten ha deltatt i et internasjonalt mesterskap, ha vært blant de tre beste i en internasjonal konkurranse (f.eks. verdenscupen i telemarkskjøring) eller ha blitt norgesmester. ---- cavernia -- (diskusjon) 17. feb. 2020 kl. 20:55 (CET)
Viktig å skille mellom individuelle idretter og lagidretter. Ellers er ett enkelt verdenscuppoeng å legge listen klart for lavt, dersom det betyr at vedkommende har beste plassering 25. plass internasjonalt. Det er allerede et problem at vi er for rause med sportsbiografier. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. feb. 2020 kl. 18:39 (CET)
Ingen problemer med det spør du meg. --- Løken (diskusjon) 18. feb. 2020 kl. 19:47 (CET)

Medlem av bare en musikkgruppe[rediger kilde]

Jeg har tilføyd et punkt om at medvirkning i bare en notabel musikkgruppe alene ikke er tilstrekkelig. Dette er godt etablert praksis slik det fremgår av en rekke slettediskusjoner (se fotnote til punktet). Så jeg anser dette som helt ukontroversielt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. des. 2020 kl. 12:40 (CET)

Akademikere[rediger kilde]

Fjernet dette som er uklart og ikke i samsvar med Hjelp:Akademikere

  • Forskere med publikasjoner. Siden forskere med en viss erfaring i regelen har utgitt endel vil de i regelen være relevante.[trenger referanse]
    • Vi har dessuten tidligere kommet frem til at doktorgrad er et sterkt argument for relevans.[trenger referanse]

--Vennlig hilsen Erik d.y. 27. des. 2020 kl. 12:53 (CET)