Valget i Baden-Württemberg 2021
| 14. mars 2021 | |||
|---|---|---|---|
| 154 mandater på valg, 78 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 63,83 % av 7,67 millioner stemmeberettigede | ||
 |
 |
 |
|
| Kandidat | Winfried Kretschmann | Susanne Eisenmann | Bernd Gögel |
| Parti | Grüne | CDU | AfD |
| Mandater | 58
 11 |
42
1 |
17
2 |
.jpg) |
 |
||
| Kandidat | Andreas Stoch | Hans-Ulrich Rülke | |
| Parti | SPD | FDP | |
| Mandater | 19
 |
18
6 |
|
| Ministerpresident | Winfried Kretschmann | ||
 Valgkart som viser vinnerne i valgkretsene. | |||
Valget i Baden-Württemberg 2021 er det 17. valget til delstatens parlament og ble holdt 14. mars 2021. Det var samme dag som delstatsvalget i Rheinland-Pfalz. Valgreglene gjorde at antallet medlemmer av delstatsparlamentet økte fra 143 til 154.
Valgsystem[rediger | rediger kilde]
Velgerne har siden 1996 gått til valg hvert femte (tidligere hvert fjerde) år, og de har kun én stemme, ikke to slik som ved valg til Forbundsdagen og en rekke andre delstatsvalg. Stemmen går for det første til vinnerne av de 70 valgkretsene. Videre teller stemmen med i sammenlagtregningen av partistemmer i delstaten. Det er denne sammenlagtregning som bestemmer hvor mange medlemmer av landdagen partiene skal ha.[1]
Stemmerett har tyske statsborgere som har fylt 18 år, og som har bodd minst tre måneder i delstaten. Valglovene inneholder regler om overskuddsmandater og utlikningsmandater, slik at antallet medlemmer i landdagen kan variere fra valgperiode til valgperiode.[1]
Utgangsposisjon[rediger | rediger kilde]
Fem partier ble representert i delstatens parlament etter valget i 2016. I løpet av perioden gikk 7 av representantene for AfD ut av sitt parti og sto ved valget i 2021 oppført som partiløse.[2]
Winfried Kretschmann hadde i perioden ledet en regjering basert på en koalisjon av Bündnis 90/Die Grünen og CDU.
Skifte i debattkulturen[rediger | rediger kilde]
En språkvitenskapelig studie bestilt av Deutschlandradio og Südwestrundfunk (SWR) viste at debattkulturen i parlamentet hadde endret seg i løpet av perioden. Representantene fra AfD provoserte og fikk reprimander (ordnungsruf). Ved en anledning måtte politiet hente en AfD-representant som var utvist fra parlamentet. Særlig delstatsparlamentets kvinnelige president Muhterem Aras, fra de grønne og muslim, ble gjort til gjenstand for kritikk. Representanten Christina Baum fra AfD uttalte i et intervju i 2016 at valget av Aras som president i parlamentet, for henne var et bevis for at islamiseringen av Tyskland var i full gang. Ifølge Baum hørte islamisme ikke hjemme i Tyskland. Selv om debattkulturen var blitt hardere, fungerte parlamentet ifølge rapporten likevel etter hensikten. De øvrige partiene samarbeidet ikke med AfD.[3]
Valgresultat[rediger | rediger kilde]
| Gruppe | Forkortelse | Fordeling 2016 | Prosentandel
2016 |
Fordeling før valget
2021 |
Prosentandel 2021[4] | Endring i prosentandel
fra 2016 til 2021 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bündnis 90/Die Grünen | Grüne | 47 | 30,3 | 47 | 32,6 | +2,3 |
| Christlich Demokratische Union | CDU | 42 | 27 | 43 | 24,1 | -2,9 |
| Sozialdemokratische Partei Deutschlands | SPD | 19 | 12,7 | 19 | 11,0 | -1,7 |
| Alternative für Deutschland | AfD | 23 | 15,1 | 15 | 9,7 | -5,4 |
| Freie Demokratische Partei | FDP | 12 | 8,3 | 12 | 10,5 | +2,2 |
| Partiløse | — | 7 | ||||
| Totalt | 143 | 143 | ||||
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Landtagswahl 2021». Baden-Württemberg.de (tysk). Arkivert fra originalen 26. februar 2021. Besøkt 16. februar 2021.
- ^ «Landtag Baden Württemberg - Fraktionen». www.landtag-bw.de. Besøkt 17. februar 2021.
- ^ «Debattenkultur mit der AfD - Parlamentarische Provokationen». Deutschlandfunk (tysk). Besøkt 17. februar 2021.
- ^ «Hochrechnungen und Ergebnisse: Alle Zahlen zur Landtagswahl in Baden-Württemberg». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 15. mars 2021.
Valg i Tyskland 2021 | |||
|---|---|---|---|
 | Føderale valg |  | |
| Delstatsvalg | |||