Måtehold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Temperance Lecture («Lærdom i måtehold», maleri av Edward Edmondson, Jr., 1861.

Måtehold (gresk: σωφροσύνη, Sofrosyne) er en av gresk filosofis fire kardinaldyder. Disse ble opptatt i kristen etikk som også regner måtehold som en dyd. Måtehold er også en av buddhismens fem dyder. Måteholdsbevegelsen som folkebevegelse har handlet om begrensning av alkoholinntak.

Måtehold betegner vanligvis en evne eller vilje til å kontrollere sine drifter og lyster.[1] Ingen dyd kan overleve en ukritisk forfølgelse av ønsker og drifter. Avhold, jomfruelighet og beskjedenhet er undergrupper av dyden, siden de styrer inntak av mat og drikke, sex og forfengelighet. Måtehold inkluderer også selvbeherskelse i form av ikkevold og tilgivelse, selvbeherskelse fra arroganse i form av ydmykhet og beskjedenhet, selvbeherskelse fra overmål som å skryte av sin rikdom i form av forsiktighet, og selvbeherskelse fra raseri eller begjær i form av ro og selvkontroll.[2]

Måtehold har blitt beskrevet som en dyd av filosofer, religiøse tenkere, og senere også av psykologer, særlig innenfor positiv psykologi. Måtehold var en av kardinaldydene i vestlige tanke innenfor gresk filosofi og kristendommen, foruten også i østlige tradisjoner som buddhisme og hinduisme. Måtehold er en av de seks dyder i positiv psykologi (som fokuserer på menneskets helse, sunnhet og utvikling), inkludert sammen med visdom, mot, menneskelighet, rettferdighet, og transcendens.[3] Måtehold er generelt betegnet som kontroll av overmål, og uttrykt gjennom vesenstrekk som kyskhet, beskjedenhet, ydmykhet, forsiktighet, selvregulering, tilgivelse og nåde; hver av disse involverer beherskelse av overmål av en del impulser og instinkter, slike som seksuelt begjær, forfengelighet, eller raseri.

Filosofen Henrik Syse har i boken Måtehold i grådighetens tid (2009) argumentert for at et samfunn som tar til seg – og øver seg opp i – måtehold og moderasjon, vil det kunne møte framtiden med langt større trygghet enn et samfunn som gir seg hen til ureflektert nytelse.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Green, Joel (2011): Dictionary of scripture and ethics. Grand Rapids, Mich: Baker Academic. ISBN 978-0-8010-3406-0. s. 769.
  2. ^ Schwarzer, Ralf (2012): Personality, human development, and culture : international perspectives on psychological science. Hove: Psychology. ISBN 978-0-415-65080-9. s. 127–129
  3. ^ Peterson, Christopher (2004). Character strengths and virtues a handbook and classification. Washington, DC New York: American Psychological Association Oxford University Press. ISBN 978-0-19-516701-6.
  4. ^ Syse, Henrik (2009): Måtehold i grådighetens tid, Oslo: Cappelen Damm, ISBN 9788202299941