Wikipedia:Tinget/Arkiv/2018/august

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget/Arkiv. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Språket på nowiki[rediger kilde]

Opp gjennom årene har språkdiskusjonene på nowiki vært mange, og til tider lange. Jeg foreslår at vi fatter et vedtak om at språket på nowiki skal være i samsvar med Det Norske Akademis ordbok (NAOB). Ønsker noen å benytte et ord som ikke fins i NAOB, må vedkommende altså først klare å få ordet inn i ordboka. Mvh. Nording 14. jul. 2018 kl. 21:33 (CEST)

Jeg kan ikke se at premisset er gjennomførbart, da et leksikon beskriver verden og en ordbok beskriver et utvalg av ord i en eller annen variant av språket. I dette tilfellet er til og med kun en uoffisiell form av norsk foreslått. Det er ikke spesielt vanskelig å finne leksikonoppslag med ord som ikke finnes i denne ordboka, på samme vis som det finnes leksikonoppslag med ord som ikke finnes i noen norske ordbøker. Et eksempel kan jo være «nevromorf» i nevromorf prosessering (hvor jeg har glemt å sette inn navnet på en litt sær transform). — Jeblad 14. jul. 2018 kl. 22:14 (CEST)
Nei Pmt (diskusjon) 14. jul. 2018 kl. 22:21 (CEST)

Ingen regel uten unntak, og oppslagsord kan jo være et unntak. Kanskje kan faguttrykk være et annet unntak (jeg vet ikke i hvilken grad NAOB dekker faguttrykk). Forslaget er hovedsakelig ment som et bidrag til å få slutt på de evinnelige diskusjonene bokmål vs. riksmål. Nording 14. jul. 2018 kl. 22:37 (CEST)

Forslaget faller på sin egen urimelighet. En ordbok kan aldri inneholde samtlige ord i et språk. NAOB er en allmennordbok som tar inn ord basert på bruk i medier og litterære tekster. Den inneholder følgelig ikke fagord, med mindre de er i utstrakt bruk også utenfor fagmiljøet. Men en trenger ikke gå til fagord en gang. De fleste sammensatte ord vil heller ikke være oppgitt i en ordbok, for ordboksredaksjoner antar implisitt at folk forstår at slike kan dannes spontant. Det vil også være andre smale ord som ikke er fagord, men som er i for liten bruk i de kildene ordboksredaksjonen baserer seg på til at de vil gå med på å ta dem inn. For ikke å snakke om at det vil være utrolig tidkrevende å måtte utsette skrivingen mens man venter på redaksjonen. Det er ikke mange årsverkene som er satt av til å oppdatere ordboken, og de er ikke sikret finansiering for mange årene fremover. Så å skulle skrive et leksikon der ordtilfanget bestemmes av en ordboksredaksjon med helt andre føringer i tankene, vil være en umulig oppgave. Det finnes simpelthen ingen slik quick fix for denne diskusjonen. En må leve med at noen vil skrive forskjellige varianter av bokmål. Riksmål, etter dagens rettskrivning, er i praksis en delmengde av bokmålet – avvikene er uhyre få, og stort sett bare at en tillater enkelte eldre former i tillegg til dem som er tillatt i bokmål. NAOB er en ordbok for moderat bokmål og riksmål. Knesetting av et prinsipp om NAOB-rettskrivning vil særlig ramme dem som skriver radikalt bokmål, men også mange moderate bokmålsformer mangler. Forslagsstiller vil for eksempel ikke kunne skrive «ordboka»; NAOB sier «ordboken». Jeg personlig har ikke noe problem med å følge NAOBs stave- og bøyningsmønstre, for jeg følger dem stort sett konsekvent, men å kreve at alle skal følge dem, vil avvise mange brukere. Det kan vi ikke ha noe av. Semikolon (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 02:00 (CEST)
Signerer Semikolon. Ulf Larsen (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 09:02 (CEST)
Ordboken vil være et fint hjelpemiddel, men bare så lenge vi ikke bruker den som tvangstrøye. Haros (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 09:18 (CEST)

Nei. noab.no er et strålende prosjekt, men det er ikke en rettskrivingsordbok. Ordboka skal også inneholde historiske ord som ikke lenger er i bruk i moderne norsk. Det samme gjelder Norsk Ordbok. Tanums store rettskrivningsordbok, Bokmålsordboka og Riksmålsordlisten er rettskrivingsordbøker. Norsk rettskriving følger vi allerede som generell regel. For utenlandske oppslagsord som i utgangspunktet ikke finnes på norsk har vi også utvilket normer her for hvordan vi skal få dem over på norsk eller bruke det utenlandske ordet/termen. Og som Semikolon sier så finnes ikke en ordbok med absolutt alle ord på et språk. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 15. jul. 2018 kl. 09:21 (CEST)

Nei. Jeg ønsker ikke slik språklige tvangstrøyer her på Wikipedia. På generelt grunnlag liker jeg ikke at eksterne fagmiljøer skal diktere wikipedia.--Ezzex (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 14:04 (CEST)

Jeg slutter meg til dem som er motstandere av dette forslaget, og spesielt til Ezzex' argumentasjon. Det er hverken Det norske akademi eller Norsk språkråd, Stortinget eller departementene som redigerer Wikipedia. Forresten mener jeg at dette forslaget synes å ville løse et problem som ikke finnes. Det er en velkjent sak at Norge har hatt forskjellige målformer i godt over hundre år, og idag burde det faktisk være mindre problemfritt enn noensinne å tolerere at noen har et annet ordtilfang og en annen syntaks enn andre. Jeg tviler på at noen i fullt alvor mener det er vanskelig å lese radikalt bokmål eller moderat riksmål. Asav (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 18:16 (CEST)

  • Nå er det jo slik at vi p.t. forholder oss til Språkrådet og Det Norske Akademi, per Wikipedia:Språkform.
  • Jeg må vel bare innse at NAOB ikke er en så fantastisk og uttømmende ordbok som jeg trodde.
  • Nowiki er "Wikipedia på bokmål og riksmål". Jeg antar det betyr at hver enkelt artikkel skal være skrevet på enten bokmål eller riksmål; en artikkel skal altså ikke inneholde både bokmålsord som ikke fins på riksmål (rene bokmålsord), og riksmålsord som ikke fins på bokmål (rene riksmålsord). I så fall lurer jeg på hvorfor riksmålsartikler ikke er merket med en tekst av typen "Denne artikkelen er (ment å skulle være) skrevet på riksmål" / "Denne artikkelen skal være skrevet på riksmål". Jeg syns det er pussig at det ikke er mulig å si nøyaktig hvor mange riksmålsartikler vi har, og vise til en liste over disse.
  • Etter hva jeg har forstått, så er det p.t. kun noen ytterst få (gamle) riksmålsord som ikke fins på bokmål. Det får meg til å lure på hvorfor vi i det hele tatt styrer med riksmål på nowiki. Dersom vi kutter ut riksmål, så slipper vi diskusjoner av typen #Historisk riksmål i fremtiden.

Nording 16. jul. 2018 kl. 22:47 (CEST)

Nei. 109.247.52.67 16. jul. 2018 kl. 23:47 (CEST)
Joa, kom igjen. Nording 16. jul. 2018 kl. 23:57 (CEST)
Nei. Hebue (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 00:27 (CEST)
Jeg tror ikke de som holder seg til riksmål holder seg til riksmål på grunn av de få formene som er tillatt i riksmål, men ikke i bokmål (men det er ikke bare arkaiske ord, jeg kom over ordet målsetning i dag f.eks., som jeg anser som helt normalt). Jeg tror en viktig ting er at det er en smalere norm, som gir et mer konsekvent språk. Når noen legger inn andre ord i artikkelen kan de vise til en ordbok og en normering som gir en tydelig grense. Motsatt, fra radikalt bokmål, må man vurdere litt mer, selv om det også er mulig. Mewasul (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 11:07 (CEST)
En av grunnene til at jeg bidrar på W, er at det er mulig å bruke den rettskrivningen jeg foretrekker på nye artikler, (men den stemmer ikke alltid overens med læreboknormalen / normert bokmål / ordboksstandardene / språkrådsanbefalingene). En enda viktigere og vektigere grunn, er at det er en rekke bidragsytere som ikke behersker norsk godt nok, og at det derfor er behov for språkpuss og til dels omfattende korrigeringer/justeringer i utallige artikler for at encyklopedien vår etterhvert skal få den nødvendige kvaliteten, spåklig sett. Forslaget som er utgangspunktet for dette avsnittet, kan ikke på noen måte løse denne siste, store og alvorlige utfordringen. Beklager, Nording. mvh 91 (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 22:48 (CEST)
Lurte litt på hvorfor folk skriver som de gjør når jeg forsøkte å finne ut hva vi har av riksmålsartikler. En del brukere skriver veldig arkaisk, og kaller det riksmål, men mye av det er jo ikke riksmål. Det kan virke som de skriver et slags «pent bymål» etter modell av 50-60 tallets oslomål. Denne formen knotes en del ute på bygda når folk skal gi inntrykk av at de er finere enn de er, ofte i kontakt med turister. Igrunnen en veldig snål greie, men kanskje gjør skribenter her inne noe lignende. — Jeblad 17. jul. 2018 kl. 23:08 (CEST)

På enwiki har de {{American English}}, {{Australian English}}, {{Bangladeshi English}}, {{British English}}, {{British English Oxford spelling}}, {{Canadian English}}, {{Ghanaian English}}, {{Hiberno-English}}, {{Hong Kong English}}, {{Indian English}}, {{Israeli English}}, {{Jamaican English}}, {{IUPAC spelling}}, {{IUPAC spelling US}}, {{Liberian English}}, {{Malawian English}}, {{New Zealand English}}, {{Nigerian English}}, {{Pakistani English}}, {{Philippine English}}, {{Scottish English}}, {{Singaporean English}}, {{South African English}}, {{Sudanese English}} og {{Trinidadian English}}. Kanskje bør vi innføre tilsvarende merking av artikler på dette prosjektet, med hensyn til hvilken variasjon av norsk de er (ment å skulle være) skrevet på. Nording 18. jul. 2018 kl. 04:48 (CEST)

Vi har et meget godt og fungerende system dekket gjennom Wikipedia:Språkform. Som Mewasul (diskusjon · bidrag) påpeker så er det viktig for noen skribenter at man kan «smalere norm, som gir et mer konsekvent språk». Det høyner kvaliteten på språket at vi ikke i samme artikkel skriver sola og jorden. Dette gjelder spesielt de som holder seg til enten radikalt bokmål eller moderat bokmål / riksmål. At vi følger de to organene som normerer det norsk språk er også naturlig, samt følger bruk (her har de største diskusjonene gått spesielt rundt grensetilfellet Karibien versus Karibia, der førstnevnte var i mye større grad i bruk, men tapte for normeringen.). Slike grensetilfeller vil vi ikke avskaffe og må ta diskusjoner på uansett. Videre vil grensetilfeller der man drar inn språk som et argument for å flytte wikien (no- til nb-debatten som et eksempel der språk er at av flere argument) måtte tas uansett. Nsaa (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 07:20 (CEST)
Jeg synes forslaget Nording har om å merke artikler etter målform/norm har noe for seg. Det virker som en mal hovedbidragsyter kan legge inn (på diskusjonssiden) for å informere andre brukere om språkvalget. Det øker bevisstheten rundt det, man trenger ikke finlese teksten («er det noen riksmålsord her?») og det gir en mulighet for kategorisering og oversikt på den måten. Men tenkte du riksmål og bokmål, eller en finere oppdeling, @Nording?
(Ellers synes jeg forslaget var så godt at jeg laget en mal for det på Wiktionary (no-wikt), hvor det først og fremst er aktuelt å skille mellom bokmål og nynorsk.) :) Mewasul (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 09:39 (CEST)
Hvis en skal velge målform så er det bedre at dette settes med mekanismen som finnes for Mediawiki. Da vil eventuelle ordbøker fungere korrekt, og en del andre mekanismer vi også fungere. Det vil da også bli mulig å lage korrekte parallelloversettelser om en ønsker det. Målform kan da endres via Special:PageLanguage (finnes ikke på nowiki) og tilgang kontrolleres av en rettighet 'pagelang'. Det er litt om fordeler og ulemper på mw:Special:MuLanguage/Manual:Language#Page content language.
Problemet med å merke sider med målform så må vi bli enige om minimumskriterier, slik at ikke merking skifter frem og tilbake pga mindre skrivefeil. Merk forøvrig at jeg foreslo dette for ikke lenge siden. — Jeblad 18. jul. 2018 kl. 13:00 (CEST)

Nording 18. jul. 2018 kl. 18:08 (CEST)

  • Imot Imot - dette trengs ikke og har ingen nytteverdi. Jeblad sine forsøk på å kategorisere artikler som riksmål har vært mislykket. Majoriteten av brukerne vil ikke ha noe forhold til hva slags bokmål de skriver. Dette vil effektivt stenge mange ute fra å skrive i artikler. Det finnes ikke pålitelige lister som skiller mellom bokmål og bokmål. I majoriteten av tilfellene vil det ikke være mulig å kategorisere en artikkel. Det holder at vi er Wikipedia på bokmål og riksmål, samtidig, og så gjør vi jobben med å ikke blande veldig radikale former med konservative former i samme artikkel. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 18. jul. 2018 kl. 19:48 (CEST)
Går det bra på enwiki, så går det vel bra på nowiki også. Nording 18. jul. 2018 kl. 20:29 (CEST)
På engelsk WP har de artikler på engelsk herunder britisk og amerikansk engelsk og kan skille mellom dem. Det har vi ikke på Wikipedia på norsk og vi skiller ikke artiklene våre på amerikansk og britisk stavemåte. Tilsvarene kan ikke artikler på engelsk WP skilles mellom bokmål og riksmål. Skillet finnes ikke på engelsk WP og dette er ikke sammelignbart med hva de gjør på engelsk WP. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 18. jul. 2018 kl. 22:03 (CEST)
Hvilket problem forsøkes løst? Dette vil bare skape en evigvarende diskusjon om hva artikler skal kategoriseres under mistenker jeg. Hvor går grensen for at det er radikalt bokmål? Hvor går grensen for at det ikke er riksmål? Vi vet hvor vanskelig det er jfr. med Jeblads forsøk. Selv i konstruerte forsøk er det vanskelig å skille: Fra Bruker:Nsaa/Prefiks#Nei_til_flytting_fra_nowiki_til_nbwiki så har vi denne: «
  1. (tilføyd etter avstemning, 2011-08-14) Å legge riksmål under bokmål er veldig feil da bokmål dekker nesten hele det norske skriftspråk, selv de mange nynorskformer. Riksmål har en helt egen hundreårig historie med mange av de ledende kulturbærerene av det norske språk. For å illustrere hvor fjernt bokmålet kan være fra riksmål kan vi ta dette eksempelet
    • «Kvinnen ble oppfordret til selv å legge alle kortene på bordet med hensyn til hva hun drev med hjemme i fritiden sin.» moderat bokmål og riksmål [1]
    • «Kvinna blei oppfordra til sjøl å legge alle korta på bordet med omsyn til hva hun dreiv med heime i fritida si.» radikalt bokmål[1]
    • «Kvinna blei oppfordra til sjøl å legge alle korta på bordet med omsyn til kva ho dreiv med heime i fritida si.» nynorsk»
  1. ^ a b HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?
  2. Nsaa (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 21:14 (CEST)
    • Imot Imot – Er i mot forslaget til Bruker:Nording. Forslaget ligner for meg også å være en slags forstyrrelse av wikipedia... Da jeg ikke kan se at bruker Nording har noen særlige utfyllende artikkelbidrag på NO:WP siden før jul 2017... Så kanskje har Nording tenkt på dette helt siden da... ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 21:48 (CEST) stryker en del av innlegget. Mvh Migrant (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 22:24 (CEST)
    Bruker Nording har 3 identiter og har i 2018 gjenopptatt bruken av navnet Nordlending [[1]] som i 2018 har flere bidrag enn Nording [[2]]. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 18. jul. 2018 kl. 22:09 (CEST)
    Sånt blir jeg noe forvirret av, men jeg er fortsatt imot forslaget. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 22:24 (CEST)
    Varianter av språk finnes i flere utgaver, og det er definert standarder for hvordan slike kodes.[3] Det som det ofte vises til som «britisk-engelsk» og «canadisk-engelsk» er språkkoder med et regiontillegg eller region subtags. Nynorsk og bokmål burde vært varianter av norsk, og burde vært kodet som varianter eller variant subtags, men av historiske grunner er de gitt egne språkkoder. Det finnes en utgått kode for no-bokmal og en for no-nynorsk. Noen private tillegg er merket som variant, selv om de burde vært private. Blant annet har Høgnorsk fått en slik kode, mens det ikke finnes noen slik for Riksmål. Jeg antar ingen har vist tilstrekkelig interesse fra riksmålsmiljøet. Koden for Høgnorsk er nn-hognorsk.
    De aktuelle postene 
    Bokmål
    Type: language
    Subtag: nb
    Description: Norwegian Bokmål
    Added: 2005-10-16
    Suppress-Script: Latn
    Macrolanguage: no
    
    Bokmål (utgått)
    Type: grandfathered
    Tag: no-bok
    Description: Norwegian Bokmal
    Added: 1995-08-23
    Deprecated: 2000-02-18
    Preferred-Value: nb
    
    Nynorsk
    Type: language
    Subtag: nn
    Description: Norwegian Nynorsk
    Added: 2005-10-16
    Suppress-Script: Latn
    Macrolanguage: no
    
    Nynorsk (utgått)
    Type: grandfathered
    Tag: no-nyn
    Description: Norwegian Nynorsk
    Added: 1995-08-23
    Deprecated: 2000-02-18
    Preferred-Value: nn
    
    Høgnorsk
    Type: variant
    Subtag: hognorsk
    Description: Norwegian in Høgnorsk (High Norwegian) orthography
    Added: 2010-01-02
    Prefix: nn
    Comments: Norwegian following Ivar Aasen's orthographical principles,
     including modern usage.
    
    IANA Language Subtag Registry
    Maler gir ikke noe annet enn en visuell indikasjon på hva som er riktig språk. Skal stavesjekk fungere optimalt så må sidene merkes slik at språkkodene kan leses maskinelt på siden det gjelder. Skal det som omtales som content negotiation fungere tilfredstillende så må språket formidles før sidene overhodet er synlige i nettleseren og det skjer i headere for HTTP-protokollen.
    Uten at dette blir gjort riktig så vil riksmål være nissen på lasset, og gjort riktig betyr i denne sammenheng at vi bruker de ferdig implementerte løsningene som finnes i Mediawiki-motoren. — Jeblad 18. jul. 2018 kl. 22:49 (CEST)
    • @Dyveldi: Amerikansk engelsk og britisk engelsk er ikke egne Wikipedia-prosjekt, fordi språkene er for like. Tilsvarende er ikke riksmål eget Wikipedia-prosjekt, fordi det er for likt bokmål. Sammenlikningen er helt kurant. For øvrig er ikke jeg den første som drar denne sammenlikningen; det har vært gjort av flere andre opp gjennom årene.
    • @Nsaa: Vi er "Wikipedia på bokmål og riksmål", men vi er ei i stand til å si hvor mange artikler vi har på riksmål, og legge frem en liste over disse. Det henger ikke på greip. Du er tydeligvis enig i at det ikke er greit å endre en artikkel fra radikalt til moderat bokmål (per Wikipedia:Språkform), men du syns ikke det er greit å gjøre det klart at artikkelen er skrevet på radikalt bokmål. Det henger heller ikke på greip.
    • Dersom Pål Pålsen oppretter en artikkel på f.eks. moderat bokmål, og han velger å informere på diskusjonssiden om at han ønsker at den skal forbli på moderat bokmål (per Wikipedia:Språkform), så er han i sin fulle rett til det. Han trenger ikke innhente tillatelse fra hverken enkeltbrukere eller nowiki-samfunnet. Det er en fordel om Pål benytter en mal (og/eller kategori), fordi det da vil bli mye lettere å liste slike artikler. Hvis Per Persen senere utvider artikkelen på radikalt bokmål, så skal selvfølgelig ikke utvidelsen uten videre fjernes; Per må imidlertid godta at utvidelsen blir omgjort til moderat bokmål (med mindre det vil være i strid med Wikipedia:Språkform).

    En slik merking/klargjøring av språkvalg på artiklers diskusjonssider burde ikke være omstridt. Nording 19. jul. 2018 kl. 02:04 (CEST)

    Hva som faktisk er et problem i Norge, er at altfor få behersker morsmålet sitt skikkelig, hva enten det er bokmål eller annet. Det avspeiler seg tildels også her på Wikipedia. Ganske håpløs syntaks, særskrivning og helt elementære feil (hans/sin, når/da o.l.) er et langt mer alvorlig hinder for at innholdet skal bli tatt alvorlig enn hvorvidt noen skriver fullt forståelige, velformulerte artikler i en variant av bokmål eller riksmål noen (få!) brukere ikke synes å tolerere.
    Disse evinnelige forsøkene på å mane frem et problem som egentlig ikke eksisterer i det hele tatt og å presentere helt unødvendige «løsninger» suger bare energi ut av bidragsydere som på hver sin måte forsøker å gjøre Wikipedia til et bedre leksikon.
    «Der er noget onanistisk vederstyggelig ved en nation der stadig skal pusle med sine orddele.» (Nils Kjær) Jeg gjør herved Kjærs ord til mine egne. Asav (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 09:21 (CEST)
    Såvidt jeg vet er det kun en nokså svak konsensus om å bruke Wikipedia:Språkform, den er aldri vedtatt. Før noen bruker for mye energi på siden slik den nå står så vær klar over at det er betydelige problemer med den, og at deler av den er inkonsistente.
    Slik vi har brukt begrepet «førsteforfatter» så er det brukeren som står som opphavsmann til første lagring for en side. Dette er som oftest en revisjon med en håndfull ord, og kan svært sjelden brukes til å si noe konkret om et bevisst valg av målform. Hvis det er mer enn noen få ord så er siden svært ofte botgenerert. I de tilfellene er begrepet «førsteforfatter» problematisk.
    Vi viser ofte til begrepet «hovedforfatter», men uten å definere hva vi mener med det. Det finnes flere definisjoner, og det nærmeste vi har kommet en enighet er den som har skrevet mest i teksten. Hva som er mest, og hvordan dette kan måles (og om det kan måles) er det ingen enighet om. Veldig mange bruker en definisjon av antall lagringer (antall revisjoner) som mål på hvem som er hovedforfatter, men et slikt mål er veldig problematisk.
    Siden viser til at førsteforfatter kan velge språkform, at hovedforfatter kan velge språkform, og at sidens bidragsytere kan velge språkform. En kan lure på hvem som ikke kan velge språkform på en side, og hva som er tilstrekkelig for å bli regnet med blant de som får lov til å velge. Jeg tror vel at en må ha lagt litt arbeid i siden utover ren korrektur, men jeg vet ikke. Siden er for uklar.
    Jeg synes det er ugreit om folk blir diskredtert på grunn av språket sitt, men jeg synes også at det er ugreit når folk skriver så arkaisk at vi ikke lengre kan bruke stavesjekk og andre verktøy. Da blokkerer vi andre fra å bidra, og vi blokkerer en kvalitetsheving av språket i artiklene.
    Jeg vet ikke hva som menes med «unødvendige løsninger», men slike utsagn sier noe om debattnivået. — Jeblad 19. jul. 2018 kl. 13:34 (CEST)
    Wikipedia:Språkform har vært de facto-standard og en oppsummering av alle diskusjoner vi har hatt rundt dette temaet på Tinget og andre steder så lenge jeg har redigert her på prosjektet. Det er helt riktig at man kan problematisere førsteforfatter/hovedforfatter. I hovedsak har den som har opprettet artikkelen vært den som har bestemt form. Det finnes sikkert noen ytterst få unntak der målform har endret seg, men det har vært unntaket (i.e. hovedforfatter). Dette er et oppkonstruert problem såvidt jeg har observert gjennom mine år her. Som Asav (diskusjon · bidrag) så klokt sier over «Hva som faktisk er et problem i Norge, er at altfor få faktisk behersker morsmålet sitt, hva enten det er bokmål eller annet. Det avspeiler seg tildels også her på Wikipedia. Ganske håpløs syntaks, særskrivning og helt elementære feil». Det er masse å gjøre på dette feltet. F.eks. få artikler konsekvente (hvor mange ganger har jeg ikke sett fram og så i neste setning står det fremtiden, sola og så jorden, almenn/allmen istedenfor/i stedet for (mange skriver dette også feil slikt som i steden/istedet) det korrekte almen eller allmenn). Nsaa (diskusjon) 20. jul. 2018 kl. 00:54 (CEST)

    På nowiki (og Wikipedia generelt) har vi statistikk på nesten alt man kan lure på. Men hvor mange riksmålsartikler vi har, det må vi for all del ikke ha noen statistikk på! Enkelte er tydeligvis villige til å lire av seg omtrent hva som helst av irrelevante utsagn, som begrunnelse for hvorfor vi ikke kan/bør ha en slik oversikt. Enkelte vil åpenbart for enhver pris unngå ethvert fokus på riksmålsartiklene. Snakk om å til de grader gå i skyttergrava så snart noen beveger seg inn på temaet. Man kan lure på hva de(n) egentlige årsaken(e) er. Nording 20. jul. 2018 kl. 02:55 (CEST)

    Tror kanskje det har noe med at noen regner antall artikler på riksmål litt annerledes enn andre, og at noen er redd for å konkretisere hvor få artikler som faktisk er på riksmål vs bokmål – eller et eller annet blandingsmål. Bruk av moderat bokmål er langt mer vanlig enn riksmål, men helt ordinært plain vanilla bokmål er mye vanligere enn begge to.

    «Undersøkingar av avisspråk underbyggjer inntrykket av at skilnaden mellom det offisielle bokmålet og den uoffisielle riksmålsvarianten i dag er mindre markert enn tidlegare. I faktisk språkbruk er det såkalla moderat bokmål som synest å dominera. Eit visst innslag av riksmålsformer er likevel vanleg, men tradisjonelle faneformer som til dømes nu, efter, sne o.l. er på det næraste borte frå avisspaltene. Også i skjønnlitteratur og faglitteratur, i forvaltning og næringsliv og i meir private samanhengar synest moderat bokmål, med visse riksmålsinnslag, å dominera, men dette er ikkje undersøkt systematisk på same måte som for avisspråket, og det finst klåre unnatak, ikkje minst i skjønnlitteraturen.»[4]

    Mine egne forsøk tyder på at mye mer enn 90% er bokmål, kanskje over 98%. En promille er rundt regnet fem tusen artikler. Det er litt løselig flere tusen artikler på moderat bokmål, og noen få tusen med markante faneord/faneformer fra riksmål uten at språket er konsekvent. Artikler på konsekvent riksmål er nok færre enn et pår tusen, jeg tror det er færre enn ett tusen, og artikler med direkte arkaisk ordvalg i beste fall noen få hundre. Veldig mange artikler har faneord/faneformer fra flere målformer.
    Når disse noen teller riksmålsartikler så teller de alle artikler som kan godtas som riksmål, og gjør dermed den uoffisielle målformen til normalen for artiklene. Forsøk på å konkretisere hva som faktisk er skrevet på riksmål blir dermed et angrep på hva disse noen mener er riktig normalform. — Jeblad 20. jul. 2018 kl. 07:56 (CEST)
    Dette viser utvikling av noen termer (faneord) i Aftenposten.
    Grafen til høyre er fra et forsøk med en håndfull termer (faneord) i artikler fra Aftenposten. I dette tilfellet er det brukt «efter», «nu», «igår», «idag», og «imorgen» for riksmål fra 1952 rettskrivingen, og «etter», «nå», «i går», «i dag», og «i morgen» fra 1986 rettskrivingen. Rettskrivingen fra 1952 gikk ut av bruk etter at Egil Sundar sluttet som redaktør, men konkret når skiftet skjedde er litt uklart. Utfra skifte i termer kan det se ut som skiftet skjedde februar-mars 1992. — Jeblad 4. aug. 2018 kl. 14:34 (CEST)

    Å finne klare avgrensninger mellom radikalt bokmål, moderat/konservativt bokmål og riksmål er vanskelig. Det finnes for eksempel ingen separate ordlister for radikalt bokmål og moderat bokmål. En nordmann kan lett se forskjell på en tekst som er skrevet på tydelig radikalt bokmål og tydelig moderat bokmål, men å finne cutoffen er en helt annen sak. Grensen mellom moderat bokmål og radikalt bokmål er ullen. Her er det en vesensforskjell fra amerikansk og britisk engelsk, for eksempel; disse har hver sine standardverk for rettskrivning. Riksmål normeres riktignok separat, og det er mulig å finne noen få stavemåter der som ikke godtas i bokmål, men det finnes knapt tilfeller hvor riksmål påbyr en annen stavemåte enn bokmål. Jeg er i leiren som ser på dette som et ganske oppkonstruert problem. Norsk bokmål og riksmål fungerer helt fint som språk til tross for disse ulne grensene, og for meg ser det ut til at det gjør det her på denne wikien òg. Jeg synes vi skal fortsette som før og finne minnelige løsninger i de tilfellene det oppstår konflikt for enkeltartikler. Semikolon (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 02:16 (CEST)

    Du later til å leve i den villfarelse at språklig nøytralitet og akademisk distanse er gangbar valuta her. Må jeg minne deg på om at vårt lokale Wikipedia-samfunn er ivrig og etterhvert garvet deltaker i målstriden; Minnelige løsninger vil ikke bli tolerert. - Soulkeeper (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 13:08 (CEST)
    Moderat bokmål har blant annet opphav i Aftenpostens redaksjonelle språk. De har utgitt Aftenpostens rettskrivningsordliste, og denne har fått gjennomslag i flere mediehus.[5]Jeblad 21. jul. 2018 kl. 13:18 (CEST)
    Aftenpostens rettskrivningsordliste vil stort sett holde seg innenfor moderat bokmål, men i) den inneholder riksmålsformer som ikke er innenfor bokmålsnormen, og som ikke er merket som det;[6] og ii) nå har jeg ikke den fremfor meg, men jeg vil anta at den utelukker en god del stavemåter som er vanlig på moderat bokmål. Jeg vil for eksempel anta at den krever «boken», men «boka» er helt kurant på moderat bokmål. Når det ikke en gang finnes mer enn pilotstudier på normklyngene/subnormene radikalt bokmål og moderat bokmål,[7] er det umulig for oss her på berget å finne en automatisk måte å systematisere dette på. Det er for glidende overganger. Det beste vi kan få til, er å gå inn og sørge for et mer konsekvent språk når det er åpenbare stilbrudd. Det kan bare ordnes med skjønn. Ut fra denne diskusjonen virker det for meg som at det er her problemene oppstår: Når en forsøker å finne klare grenser og kriterier der disse ikke finnes. Semikolon (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 17:45 (CEST)
    Gjenkjenning av moderat bokmål ved hjelp av avvikende former er nokså vanskelig da avvikene fra bokmål er nokså få og sjeldne, men gjenkjenning av riksmål er enklere. Dette er en metode jeg har brukt for å finne arkaiske former, men den vanligste måten for automatisk deteksjon av språk er frekvenstabeller over N-gram. [8][9][10] Hvor vanskelig det er å påvise om noe er riksmål eller bokmål kan omtrent sammenlignes med å påvise om noe er dansk eller norsk. Såvidt jeg vet fins det ikke datasett for å skille bokmål, nynorsk, riksmål, og høgnorsk, men å lage dem er uproblematisk så sant en har tilgang til tekstbaser av tilstrekkelig kvalitet. [OpenNLP skiller nynorsk og bokmål.] Merking av målform i Mediawiki skjer forøvrig helmanuelt, ikke automatisk som enkelte synes å tro, og hele nowiki er satt til «bokmål». Når all tekst er «bokmål» så vil stavesjekk av en bokmålstekst fungere greit, tekst på moderat bokmål vil fungere nokså greit, mens stavesjekk av riksmålstekst vil feile nokså hyppig. [Det er en helt grei introduksjon på w:Language identification.] — Jeblad 21. jul. 2018 kl. 20:58 (CEST)
    Det finnes 3 koder for klingon på listen det er lenket til hos IANA. Det ser ut til å være en enkel affære å få dem til å lage en språkkode [[11]]. Dette skal nok ikke inn i Wikipediaene. Når det gjelder stavesjekken som kommer ett eller annet sted fra når jeg redigerer WP så kan den ikke forskjell på norsk og engelsk. Den retter norsk til engelsk og omvendt. Stavesjekk må passes veldig grundig på for det går ikke alltid an å få den slått av og da ender det jeg skriver som kaudervelsk og det står ikke på listen til IANA. Kan Jeblad nå ta seg tid til å lese sitetet fra Riksmålsforbundets ordbok som står nedenfor. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 22. jul. 2018 kl. 20:54 (CEST)
    Stavesjekk blir gjort av nettleseren, på bakgrunn av hvilken ordbok som er installert og hva du selv har valgt. Førstevalg av ordbok er vanligvis innholdets språk. Noen nettlesere husker tidligere overstyring.
    Hvorfor du ikke kan slå den av vet jeg ikke, de eneste tilfellene jeg vet om hvor dette skjer er på noen eldre Android-brett og -mobiler. Du får få noen til å hjelpe deg. Noen nettlesere vil ikke kjøre stavesjekk på tekst før du forsøker å redigere den, og endrer du språket så ser det ut som det gamle språket fortsatt er valgt.
    Kvaliteten på stavesjekk i nettleserne varierer nokså mye, og tidligere brukte blant annet Google Chrome en eldre ordliste med flere feil. Det er ikke-trivielt å lage en velfungerende ordliste.
    Det er en språktagg for klingon, en scripttagg og en tagg (i-klingon) som er utgått (grandfathered). En tekst kan både være på et bestemt språk og kodes i et bestemt script. Bokmål med angitt script vil bli nb-Latn, men ingen angir hvis det ikke er nødvendig. Serbisk Wikipedia (mener det er serbisk) bruker to forskjellige script, IANA sin måte å angi dette er sr-Latn og sr-Cyrl. Klingon er et nokså veldefinert planspråk, på lik linje med esperanto. Enkelte hevder det er verdens mest kjente planspråk, men esperanto-tilhengere benekter det. De fleste større planspråk er nok definert i IANA sitt registry.
    Det er flere varianter av riksmål, og Riksmålsforbundets Riksmålsordlisten og Det norske akademis Norsk Riksmålsordbok (og senere NAOB) er ikke like. Noen sier den ene er mer konservativ enn den andre, men ingen er nok moderat bokmål. — Jeblad 23. jul. 2018 kl. 00:32 (CEST)
    - Gjentar fra ovenstående: Verken noab.no eller Norsk Riksmålsordbok er rettskrivingsordbøker og de kan ikke brukes til å sjekke rettskriving. Det er derimot Riksmålsordboken, Bokmålsordboka og Tanums store rettskrivningsordbok som alle tre er autoriserte rettskrivingsordbøker. Viser igjen til nedenstående sitat fra Riksmålsforbundets rettskrivningsordliste.
    Stavesjekk i nettleseren min er slått av. Jeg snakker om en stavesjekk som dukker opp på Wikipedia. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 23. jul. 2018 kl. 06:27 (CEST)
    Din definisjon av fenomenet «ordbok» er noe spesiell, men for all del, feel free.
    Oppsettet av Mediawiki for Wikipedia har ingen egen stavesjekk, men det finnes noen veldig enkle tilleggsfunksjoner på blant annet tysk og hebraisk Wikipedia. — Jeblad 23. jul. 2018 kl. 13:55 (CEST)

    Siterer fra baksiden av omslaget på Riksmålsordlisten 8. utgave 2015 ISBN 9788257322151: «Fra 2005 betyr det en riksmålsnorm som i det alt vesentlige ligger innenfor offisielt moderat bokmål.» Å lage et program som skal skille her er ganske fåfengt. Mulig at et menneske kan skille her, men en maskin eller et program kan det ikke, og meningsfult er det ikke. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 21. jul. 2018 kl. 18:39 (CEST)

    NAOB kan brukes til å sjekke rettskrivning, jo. Skriver du i henhold til NAOB, bryter du ikke med bokmålsnormen. Men: NAOB opplyser ikke om all valgfriheten som finnes. Det er for eksempel fullt lov å skrive «bru» i bokmål, men i NAOB får du bare opp «bro». I tillegg inneholder den tilleggsopplysninger om tilleggsformer som er lov i riksmål, men ikke bokmål. Et eksempel er «hvirvel» for «virvel». Disse er markert med trekant. Se her. Problemet er at det ikke finnes noe standardverk for hver av varietetene av bokmål (radikalt bokmål og moderat) og riksmål. Riksmål er i praksis en delmengde av moderat bokmål igjen. Jeg ser heller ikke hvordan det skal føre frem å gå til N-gram e.l. og bruke resultater derfra til å lage normklynger. Det er ikke trivielt, for det fordrer at tekstene i kildegrunnlaget være markert som radikalt bokmål, moderat bokmål og riksmål. Hvis ikke må en gå inn og gjøre det manuelt. En ren klyngeanalyse kan vanskelig skille mellom moderat bokmål og riksmål. Og om en kom over det hinderet, må en deretter kontrollere resultatet opp mot dagens rettskrivning for å luke ut former som ikke lenger er tillatt for å kunne bruke det som grunnlag for verktøy som skal sjekke rettskrivning. Jeg ser ikke hva alt det arbeidet skal være godt for, og det vil uansett snuse på original forskning, som jo er et prinsipp vi setter høyt ellers i det vi publiserer. Semikolon (diskusjon) 28. jul. 2018 kl. 00:23 (CEST)

    Det er tilgjengelig mer enn nok tekst på riksmål på åpne arkiver til at det kan settes opp N-grammodeller for variantene nynorsk, bokmål, og riksmål. Det fins også lukkede tekstbaser av god kvalitet for moderat bokmål. Tekstbasene trenger ikke være ideelle for å få på plass nødvendig statistikk, det holder å vite at en publikasjon normalt er publisert ihht en bestemt målform. En N-grammodell utvidet med avvikende ord (keywords, function words) og eventuelt affiksregler er nokså effektiv, og vil nok fungere tilfredsstillende fra rundt 500 anslag eller 100 ord. For å detektere forskjellen mellom dansk og bokmål trengs rundt 300 anslag.
    Klyngeanalyse brukes hvis en ikke har tilgang til gode tekstbaser av tilstrekkelig størrelse. Muligens er det verd jobben, men jeg tror det er tilgjengelig tilstrekkelig underlagsdata.
    Hvis jeg skulle lagd disse tabellene så ville jeg nok plassert de på GitHub, og inkludert dem som en ressurs i Mediawiki via en utvidelse. Det er uaktuelt å legge de inn som JSON-sider i det lokale Mediawiki-rommet, dette er ikke tabeller en tilfeldig admin eller grensesnittsprogrammerer skal endre på. (Og nei, dette har ikke noe med «original forskning», det har med implementasjon av kjente algoritmer.) — Jeblad 30. jul. 2018 kl. 21:09 (CEST)
    Jeg stiller meg tvilende til at det vil være nok grunnlag til å finne en meningsfull distinksjon mellom riksmål og moderat bokmål. Nasjonalbibliotekets N-gram ser for eksempel bare ut til å dele opp i bokmål og nynorsk. Problemet er at det ikke er så mange som er eksplisitte på at de skriver riksmål og ikke bokmål. En har naturligvis Øverland og Bjerke og til dels Aftenposten, men de fleste forfattere i bokheimen er ikke klare på hva de legger seg på. Jeg kan godt skrive «original forskning» i hermetegn, men jeg er altså skeptisk til at vi skal gå hen og lage en husnorm for hva forskjellen på riksmål og moderat bokmål er, når det knapt finnes faglitteratur på det. Semikolon (diskusjon) 31. jul. 2018 kl. 22:11 (CEST)

    Enda en av diskusjonene som vender tilbake like sikkert som HEFs protester mot nisseluer og julegudstjeneste i skolen. Det ble gjort et tappert forsøk på å få igang en lignende diskusjon med annen vinkling på Torget 4. juli, og så kom dette. Støtter Migrants nei, og begynner bli rimelig lei av heksejakten som drives på riksmålsformer og -folk. Mvh Noorse 31. jul. 2018 kl. 18:42 (CEST)

    HEF protesterer ikke mot nisseluer og julegudstjeneste i skolen. Tvert imot er dette en myte som HEF må slåss mot med jevne mellomrom. [12] [13] [14] Ellers, om det skal være tabu å diskutere en av målformene her på prosjektet, eller målformer generelt, så syns ikke jeg det lover bra for prosjektets integritet. Men det siste er bare min subjektive mening. - Soulkeeper (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 12:19 (CEST)
    Og jeg som prøvde å unngå å tråkke ateister og andre på tærne ved ikke å bruke uttrykket "sikkert som amen i kirken"... . ("Tabu" får stå for din regning, mitt poeng er dette årvisse ritualet som ofte utarter.) Mvh Noorse 8. aug. 2018 kl. 15:30 (CEST)
    Noen av oss blir mer provosert av usanne beskyldninger enn av religiøst-klingende ord og uttrykk. Uansett, mitt poeng var relatert til at heksejakt i den senere tid har blitt en populær anklage å rette mot noen som snakker om ting man helst hadde sett tiet i hjel. Ønsker man å bli tolket mer generøst enn som så, kan det være lurt å bruke mindre ladede uttrykk. - Soulkeeper (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 16:06 (CEST)
    Hva slags ord ønsker da du at jeg skal bruke, så jeg ikke uforutsett sparker deg på skinneleggen flere ganger? Mvh Noorse 8. aug. 2018 kl. 16:09 (CEST)
    For min del kan du bruke akkurat de ordene du vil, så lenge du bruker dem med et minstemål av redelighet. - Soulkeeper (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 16:26 (CEST)

    Noen forsøk[rediger kilde]

    Kjørte en analyse på noen artikler, bare spør om flere artikler skal sjekkes. Underlagsdataene for å lage modellene er store dokumentsamlinger. Dataene burde vært vasket bedre, men det gir vel en slags indikasjon på trender hos oss.

    Riksmål finnes i to utgaver, en etter 1952 rettskrivingen og en etter 1986 rettskrivingen. Den siste er egentlig «blåboka» til Aftenposten, en språkhåndbok som ble godkjent i mars 1993. Lene Li Dragland sier 1993, men noen tester tyder på 1992. Den påviste forskjellen (vist i grafen ovenfor) kan ha kommet fordi folk har startet å bruke endringsforslagene før de kom i bokform. Det som er kalt Moderat bokmål er nok egentlig i henhold til blåboka og ikke Aftenpostens rettskrivingsordliste, denne er for ny til at den har fått gjennomslag. Om dette skal kalles Moderat bokmål eller Moderat riksmål er vel en definisjonssak. Det som er kalt Radikalt bokmål er en miks av forskjellige varianter, også litt nynorsk, men i hovedsak radikalt bokmål. Dette er fra «en unevnt avis med radikal, men upresis språknorm».

    [Teknisk] Det er brukt rundt 400k dokumenter for å skape hver av modellene, og disse er følger gjennomgående en bestemt målform. Modellene er w:Maximum likelihood estimation over alle N-grams i kildedokumentene. Det vil si at det beregnes sannsynlighet for å observere grupper på tre bokstaver (N = 3), eventuelt utvidet med mellomrom, hvoretter logaritmen av sannsynlighetene for de samme N-grammene i måldokumentet summeres. En god del tekst blir filtrert bort fra både kildedokumentene og måldokumentene, og inngår ikke i analysen. MLE er en enkel og velkjent metode for klassifisering når prior er uniform, det vil si at det ikke angis noe om hvilken målform som er foretrukket.

    Hvis en ser bort fra manuelt utvalg i lista nedenfor så kan det virke som om en får flest utfall på radikalt bokmål på mindre artikler, mens artiklene beveger seg mot en moderat form om flere skribenter er involvert. Testsettet er foreløpig alt for lite til å si noe sikkert om dette. Det manuelle utvalget er stort sett fra artikler hvor Efloean er hovedforfatter. Tilfeldige sider er plukket via tilfeldig side.

    Feel free til å vurdere målform på hver enkelt av artiklene! De påviste forskjellene er ofte nokså små, så angitt målform er ikke entydig. — Jeblad 9. aug. 2018 kl. 14:10 (CEST)

    Påvist språkform (Ngrams 1.0 – 1.0) 
    Artikkel Størrelse Utvalg Detektert Vurdert Kommentar
    Grünes Gewölbe 129 Tilfeldig Radikalt, Moderat, Riksmål
    Pamir (elv) 68 Tilfeldig Radikalt, Moderat, Riksmål
    Vieux Sané 166 Tilfeldig Radikalt, Moderat, Riksmål
    Langrenn under Vinter-OL 2010 – 30 kilometer jaktstart menn 217 Tilfeldig Moderat, Riksmål, Radikalt
    Suðuroy 2636 Manuelt Riksmål, Moderat, Radikalt
    Mykines 1269 Manuelt Riksmål, Moderat, Radikalt
    Anna Rogstad 1049 Manuelt Riksmål, Moderat, Radikalt
    Stjørdal 3117 Manuelt Riksmål, Moderat, Radikalt
    guttejente 125 Tilfeldig Radikalt, Moderat, Riksmål
    Punky – ei jente med tæl 205 Tilfeldig Radikalt, Moderat, Riksmål
    Pikefossen 103 Tilfeldig Radikalt, Moderat, Riksmål
    Erotisk kunst 484 Tilfeldig Radikalt, Moderat, Riksmål Med regularize=0.2 bytter moderat og riksmål
    Jostedalsrypa 332 Tilfeldig Radikalt, Moderat, Riksmål Med regularize=0.2 bytter moderat og riksmål
    Oslo 9091 Manuelt Radikalt, Moderat, Riksmål
    Vassfaret 1109 Manuelt Moderat, Riksmål, Radikalt Med regularize=0.2 bytter moderat og riksmål
    Bagn 397 Manuelt Riksmål, Moderat, Radikalt
    Fugloy 1908 Manuelt Riksmål, Moderat, Radikalt
    Stóra Dímun 815 Manuelt Riksmål, Moderat, Radikalt
    Ditmarsken 2616 Manuelt Riksmål, Moderat, Radikalt
    Freakonomics 111 Tilfeldig Moderat, Radikalt, Riksmål Med regularize=0.2 blir Moderat sist
    Bachs juleoratorium 791 Tilfeldig Riksmål, Moderat, Radikalt
    Donacia 180 Tilfeldig Radikalt, Riksmål, Moderat
    Kanariøyenes flagg 85 Tilfeldig Moderat, Radikalt, Riksmål Med regularize=0.2 bytter radikalt og riksmål
    I Want To Take You Higher 79 Tilfeldig Moderat, Radikalt, Riksmål Med regularize=0.2 bytter moderat og radikalt

    Kommentar: Jeg er ikke sikker på at jeg skjønner hva tabellen skal bety, men gjetter på at programmet (?) mener at den språkforma som står først, er den det er mest sannsynlig at artikkelforfatteren har brukt. Ettersom jeg sjøl bruker radikale former, har jeg sett på de artiklene som har «radikalt» lista først:

    • Grünes Gewölbe – ingen tegn til radikale former
    • Pamir (elv) – bruker ei elv og elva, men fjellene og senere.
    • Vieux Sané – ingen tegn til radikale former
    • guttejente – bruker både ei jente / jenta og en jente; ellers brukes selv og lignende
    • Punky – ei jente med tæl – her brukes ei jente i tittelen (noe som vel er i samsvar med serienavnet), men en jente i teksten; ellers ingen spesielt radikale former
    • Erotisk kunst – ingen tegn til radikale former
    • Jostedalsrypa – en del radikale former, men ikke konsekvent (gifta, men avduket).
    • Oslo – for lang til at jeg orker å lese, men har i alle fall mange moderate former; mulig at programmet påvirkes av ord som elva.
    • Donacia – ingen tegn til radikale former; kan programmet ha reagert på at mange latinske navn slutter på a, eller på at det er oppgitt en svensk tittel under litteratur?

    Hilsen GAD (diskusjon) 9. aug. 2018 kl. 22:26 (CEST)

    Det er er en kolonne i tabellen med hva som er det mest sannsynlige målform og deretter de mindre sannsynlige. Modellen bruker ikke bestemte nøkkelord, men hvordan trigrammer vektes forskjellig i forskjellige målformene. I praksis vil forskjeller i affiksregler påvirke hvordan målformer vektes mot hverandre. Som jeg skrev ovenfor så er modellen for radikalt bokmål lagd av en miks, hvor kilden selv sier de har et konsekvent språk, men hvor flere sier at de ikke følger en klar språknorm. Jeg vil kanskje si at dette er «bokmål» i sin alminnelighet, men du vil nok finne at det er på radikal side i bokmålet.
    Motstridende former i artiklene er en gjenganger, og slikt som «elva» og «elven» eller «jenta» og «jenten» i samme artikkel er ikke uvanlig. Sjekk for eksempel «geita Heidrun» og «geiten Heidrum» i artikkelen Odin. Akkurat denne miksen har vært med oss i over 10 år! Artikler starter ofte som lett radikalt bokmål og beveger seg mot moderat bokmål. Starter den som riksmål beveger den seg også mot moderat bokmål. Det er en slags fellesnevner.
    Det er mulig å sjekke målformer i hvert avsnitt, og så se på avvik, men da øker usikkerheten i hvert av tekstfragmentene. Metoden med N-gram krever nokså mye tekst for å fungere bra.
    Artikkelen Donacia har radikalt bokmål som førstevalg og riksmål som andrevalg, det betyr at klassifiseringen spriker. Hvis lista i artikkelen fjernes så blir klassifiseringen riksmål, moderat, og radikalt. Den filtrerte utgaven av artikkelen uten lista er på rundt 200 ord, og det er litt lite. Skal kjøre artiklene på nytt med en litt tøffere filtrering. — Jeblad 10. aug. 2018 kl. 02:21 (CEST)
    Kjørte gjennom en del dokumenter for å lage en modell for nynorsk, for denne skal kunne fungere ved artikler på 200–300 ord. Etter prosessering av 3.5 mill dokument hadde jeg litt over 11 tusen dokument på nynorsk. [Dvs kun 2% av de andre modellene.] Genererte en modell, og typisk gir denne 6–12 ganger større avvik enn bokmål-riksmål. Omregnet kan en si at skal en ha samme målt avstand mellom målformene så må en opp i artikler på 1200–3600 ord, eller 6–18k tegn. Det gjør også at ved mindre artikler bør en være forsiktig med å tolke resultatene for absolutt. Fordi dette er ulineære sammenhenger så er det ikke fullt så enkelt, men bare pass på at matematikere ikke ser dette så går det bra. Jeg skal oppdatere tabellen etter hvert. — Jeblad 11. aug. 2018 kl. 02:56 (CEST)

    Jeg ser at det hadde vært nyttig å fått merket artiklene med målform på en eller annen måte. Det ville gjort det lettere å overholde regelen «Det er i utgangspunktet opp til førsteforfatter å velge skriveform. Det er derfor normalt ikke tillatt å endre på språket i artikler» fra Wikipedia:Språkform. I dag virker det litt vilkårlig om endringer av skriveform blir fanget opp og korrigert eller ikke. Det krever i hvert fall uforholdsmessig mye arbeid, da man som oftest må bruke en god del skjønn for å vurdere både hva den opprinnelige språkformen var, og om språkformen i det hele tatt har blitt endret. Hadde man fått merket artiklene en gang for alle, hadde man sluppet å bruke tid på å vurdere hva den opprinnelige språkformen var hver eneste gang noen endret på språket. Feilmerkinger må selvsagt kunne diskuteres, og man kan alltid gå gjennom artikkelen og dens historikk for å vurdere opprinnelig språkform manuelt. Fordelen blir at man slipper å gå gjennom det flere ganger enn man faktisk trenger. Å prøve å holde alt som har med språkform å gjøre mest mulig uavklart seg jeg i hvert fall ingen fordeler ved. - Soulkeeper (diskusjon) 10. aug. 2018 kl. 15:26 (CEST)

    Dette forblir en helt meningsløs øvelse, siden det av en rekke grunner ikke er mulig å skille mellom riksmål og bokmål ved hjelp av algoritmer og leksikalske søk/frekvenssøk. Jeg kan liste opp noen få, men det er antagelivis spilt møye. (Forresten heter det 1952-rettskrivningen, ikke 1952 rettskrivningen osv. Det sier i seg selv litt om kompetansenivået som ligger bak disse forsøkene når denne feilen er begått helt gjennomgående.) Det inngår også i en øyensynlig uendelig serie av forsøk på å kaste bort bidragsydernes tid. Men her er uansett tre (av en lang rekke!) grunner til at forsøket er fåfengt:

    • Riksmål har et langt større ordtilfang enn bokmål, hva som blant annet omfatter dobbeltformer, hvorav én er avskaffet på bokmål i en slags nasjonalistisk iver:
    Riksmål skiller blant annet mellom have og hage, mellom svart og sort og sten og stein. (Dette siste er et eksempel på at låneoformer gjerne får et mer abstrakt innhold, jvfr. franske låneformer på engelsk. liberty (liberté)/freedom, profound (profond)/deep, osv. osv. Med andre ord er det fullt mulig at en artikkel inneholder to former uten at det er noe brudd på målformen.
    • En artikkel kan inneholde sitater på den ene eller andre målformen uten at det er retningsgivende for resten av artikkelens målform.
    • Skillet mellom bokmål og riksmål er i altoverveiende grad av syntaktisk art, og ikke rent morfologisk. Det er ikke presentert noen forsøk på å foreta denne typen analyse, som også ville kreve en ganske inngående kompetanse. Selv å skille mellom dansk og norsk syntaks, en forskjell som er synlig for praktisk talt enhver leser, vil være svært vanskelig ved hjelp av et dataprogram.

    Så det er virkelig på tide å droppe dette fullstendig hensiktsløse prosjektet! Asav (diskusjon) 11. aug. 2018 kl. 15:33 (CEST)

    Er du også motstander av at artikler merkes med målform etter skjønnsmessig vurdering? F.eks. kan vi omdøpe Kategori:Artikler på annen målform til Kategori:Artikler etter målform, og deretter opprette en underkategori for bokmål, med videre underkategorier for radikalt og moderat bokmål. Dette ser jeg en potensiell nytteverdi i. - Soulkeeper (diskusjon) 11. aug. 2018 kl. 17:59 (CEST)
    Dette trenger vi ikke og jeg er godt forsynt med påstander om språk. Wikipedia:Tinget/Arkiv/2018/juni#Historisk_riksmål starter med en påstand som raskt viste seg å være fullstendig feil. Skal du sette "språkmerker" på artikler så må det være et minimum av språklig kompetanse i bunnen. Asav har videre helt rett i at "datateknologi" ikke kan brukes og særlig når grunnlaget for teknologien ikke baserer seg på språklig kompetanse. Dette er heller ikke nyttig som manuell øvelse. Skal det gjøres manuelt må det ligge kompetanse i bunnen og da må det gjøres av kompetente personer utenfor Wikipedia som vi kan identifisere som språkautoriteter. I tillegg så kan artikler utvikle seg til å bli mer radikale eller mer konservative i språkføringen over tid uten at de dermet skal omkategoriseres rundt hver eneste sving. Dette kan bare føre til at folk stenges ute fra artikkelrommet fordi de ikke forstår hvorfor en artikkel har havnet i en kategori. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 11. aug. 2018 kl. 18:17 (CEST)
    @Soulkeeper: Ja, det er helt unødvendig å merke artikler på grunnlag av målform. Det er svært vanskelig – og i tillegg bortkastet tid, siden det uansett ikke kan brukes til noe praktisk og sannsynligvis bare vil skape ugreie. Det synes også ganske klart at det er svært få som ønsker det og ganske mange som ikke ønsker det, skal man tro innleggene så langt! Asav (diskusjon) 11. aug. 2018 kl. 20:52 (CEST)
    Datasett og kode for dette forsøket er utenfor dette prosjektet, men resultatene kan bli brukt (snill formulering) både på dette og andre prosjekt. (Hint: Spesialsiden for å sette språkkode.) Hvis prosjektet ikke ønsker å vite noe om hvilke resultater en kan oppnå så er det i grunnen greit for meg, men det er jo litt dumt om feil ikke blir luket ut.
    Det er tre teknikker som brukes, hvor N-gram kun er en av dem. N-gram-teknikken er ikke avhengig av regelsett, den baserer seg på sannsynligheten for å observere bestemte N-gram. Grunnen til at denne mekanismen er spesielt interessant er at den er gjenbrukbar i en del andre språk, da arbeidet ligger i algoritmen. Problematikken med riksmål er ikke unik for Norge (dvs flere skriftmålsnormaler i ett prosjekt) og dermed er gjenbrukbare løsninger en fordel.
    Jeg ser også på en løsning hvor konkrete forskjeller i skrivemåte brukes. Det er flere som har sett på forskjellene mellom riksmål og bokmål, men det settet jeg ser på er skrevet av en solid «språkautoritet». En slik løsning kan i liten grad gjenbrukes, da arbeidet ligger i datasettet (reglene for målnormen).
    Diskusjoner om hvilken målform som har størst ordtilfang bygger på en feilslutning. Ordene i språket er der uansett hvordan de skrives, men skriftnormalene definerer regler for dem. Disse reglene kommer til uttrykk på forskjellig vis, blant annet via betingede sannsynligheter for forekomst av bestemte N-gram i en tekst.
    Sitater fjernes under testing av artikler fra Wikipedia, uten at jeg vil gå inn på alle detaljer. Det er nokså mye som fjernes, for eksempel navn.
    Det er syntaktiske forskjeller, og det vil påvirke resultatet. Riksmål er er mer metafysisk i formen, mens spesielt radikalt bokmål er mer konkret. Fordi vi hovedsakelig skriver om konkrete ting vil det gi en dreining mot radikalt bokmål. Forskjellene er likevel nokså marginale. De dominerende forskjellene er i bruk av affiks, preposisjoner, og artikkel. (Hvis noen vil se på syntaktiske forskjeller så er et tips rotasjon av ordvektorer.)
    Forøvrig blir jeg ganske lei av påstander om hva som er mulig og ikke, når påstandene fremsettes uten at det fremføres saklige argumenter. Jeg har skrevet kode, jeg har analysert flere millioner dokumenter, og jeg har gitt eksempler på hva en kan oppnå. — Jeblad 12. aug. 2018 kl. 01:47 (CEST)

    Administratornominasjon[rediger kilde]

    Tholme er nå nominert til administrator. Se Wikipedia:Administratorer/kandidater/Tholme

    Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

    Vil bare nevne at i pulje 3, som kandidaten vil havne i dersom vedkommende blir valgt, befinner det seg p.t. kun 7 (av 41) adminer. Hilsen Nording 26. jul. 2018 kl. 21:31 (CEST)
    Jeg mener vi bør rekruttere flere administratorer, men jeg kan ikke forstå at det er et problem med ujevn fordeling mellom åremålsgruppene. - 4ing (diskusjon) 26. jul. 2018 kl. 23:34 (CEST)
    Jeg har vært bortreist og forsøkt å koble meg mest mulig ned fra Internett. Det har blant annet medført at jeg ikke har vært her siden 26. juli. og fikk ikke engang med meg denne nominasjonen. Synd. Det er litt uheldig å nominere i fellesferien tror jeg. Bedre å gjøre det litt senere. Vi trenger flere administratorer for å ha jevn og god dekning. Nsaa (diskusjon) 9. aug. 2018 kl. 21:11 (CEST)

    Bot-innsetting av biografi-infobokser[rediger kilde]

    Ref. Legge inn infobokser for biografier

    Fant denne dugnadsjobben nå nylig, og syntes den virket interesant å jobbe med (forhåpentligvis med flere). Jeg opplever i hvertfall å stadig ramle innom eldre biografier (i form av opprettelses dato) som mangler en infoboks. Jeg synes denne funksjonen er veldig kjekk, med tanke på at man får et raskt overblikk rundt artikkelens innhold. Men før man kan redde nb-wikipedia fra denne «lidelsen» må det utvikles en strategi og plan. Derfor har jeg skisset en meget enkel oversikt, som forhåpentligvis alle forstår noe av. Til hvordan man kan løse dette problemet. Jeg håper at flest mulig kommer med idéer, konstruktive tilbakemeldinger og ikke minst flere forslag til løsning.

    NB! Dette er kun et forslag.

    pseudo....oversikt[rediger kilde]

    Søk i kategorier + underkategorier (whitelist): Kategori:Personer etter beskjeftigelse‎, Personer etter dødsårsak‎, Personer etter funksjonshemming, Personer etter nasjonalitet‎, Personer etter årstall‎, Personer etter føde- eller oppvekststed‎, Duoer, Ektefeller til notable politikere, Fanger, Folk etter status‎, Historiske personer‎, Lister over personer‎, Personer med mesterskapstitler‎, Ofre for kriminalitet, Pieds-noirs, Superhundreåringer, Personer etter tilknytning til virksomhet

    Start

    1. Søk i whitelist/generer whitelist

    Trinn 1:

    Søk videre hvis siden:

    1. ikke finnes
    2. ligger i «gjennomgåtte sider» listen (mulig man kan bruke WikiData ID-en)
    3. ligger i blacklist
    4. allerede har en infoboks (gjøres ved søk etter: {{infoboks i teksten)
    5. ikke er instance of person: human i WikiData (P31 må være property av Q5)

    Plasserer artikkel-identifikasjon i listen «gjennomgåtte sider».

    Trinn 2:

    Ingen treff på Trinn 1:

    1. Legger inn { {infoboks biografi} }
    2. Leter etter Kategori:Fødsler i XXXX og Kategori:Dødsfall i XXXX i teksten.
      1. Hvis de ligger hardkodet i artikkelen fjernes de.
    3. Skriver en melding om hva som er gjort, deretter lagrer.

    Når jobben er over

    1. Generer rapport


    Debug funksjoner:

    • Statistikk
    • Feilrapport
    • Log
    • Sandbox mode

    Mulig at det søkes igjennom unødvendig mange kategori, eller at det finnes biografier som ikke skal ha infobokser. Jeg har ikke vært så veldig lenge på wikipedia som bidragsyter, så håper at de med erfaring kan hjelpe - Premeditated (diskusjon) 10. aug. 2018 kl. 17:53 (CEST)

    Enkleste måte å finne biografier med en bot er å liste alle sider som er underkategorier av Kategori:Personer etter årstall. Problemet er at malen som skal settes inn er avhengig av personens beskjeftigelse. For eksempel skal personer i Kategori:Politikere etter nasjonalitet få malen {{Infoboks politiker}}, men kategorisering er ikke alltid entydig nok for å velge riktig infoboks. Valg av infoboks er et minefelt. En kan i noen tilfeller hente ut fraser fra første setning for å se hva som er riktig infoboks, men dette kan også være tvetydig.
    For eksempel, er Geir Lippestad jurist eller politiker, er Kåre Willoch politiker eller forfatter, og er Ole Ellefsæter idrettsmann eller visesanger? I praksis må en nok vurdere manuelt (nesten) hver eneste artikkel. En kan finne nokså trygge artikler om en sjekker at det ikke finnes en «og» i første setning.
    For å ekskludere artikler bruker du enten et regulæruttrykk for å sjekke om det er satt inn en infoboks, eller så bruker du et søk som ekskluderer alle infobokser. Det siste er mer effektivt. Du kan bruke noe ala deepcat:"Fødsler på 2000-tallet" -insource:"infoboks"(søk) Sjekk hvordan du setter opp søk med mw:Manual:Pywikibot. — Jeblad 10. aug. 2018 kl. 20:00 (CEST)
    Hvorfor ikke "bare" sette inn infoboks biografi for alle personer som ikke har. Den infoboksen vil jo inneholde minimum fødselsdato dødsdato og statsborgerskap? Mvh Pmt (diskusjon) 10. aug. 2018 kl. 20:21 (CEST)
    Det var det jeg gjorde sist. Tror en del slo seg skikkelig i hue når de skalla i taket den gangen… — Jeblad 10. aug. 2018 kl. 20:26 (CEST)

    det kan jeg forestille meg ja! Pmt (diskusjon) 10. aug. 2018 kl. 20:32 (CEST)

    Fritt etter hue er dette et kall ala
    python pwb.py replace -family:wikipedia -lang:no -search:"deepcat:\"Fødsler på 2000-tallet\" deepcat:\"Kategori:Norske politikere\" -insource:\"infoboks\" -hastemplate:\"Infoboks biografi\"" -regex -excepttext:"\{\{\s*(?:[iI]nfoboks|[iI]nfobox)" "(^'''\w|\n'''\w)" "{{Infoboks politiker}}\1
    
    Ser ut som deepcat er skrudd til, og gir feil om en er for høyt i kategoritreet. Dermed må hvert århundre tas separat. Pass på å ta en ekstrasjekk på om det er en infoboks på siden. — Jeblad 10. aug. 2018 kl. 20:45 (CEST)
    Bra initiativ av Premeditated!
    Det ble i fjor gjort en stor botjobb av Profoss med prosjektet Bruker:Profbot/wikidata infobokser, botkjøringer som den gang ble fulgt opp av mye, systematisk, manuell gjennomgang. Et glimrende prosjekt, så langt jeg kan vurdere det. Men det ble stanset for et år siden. En av grunnene var vel litt mye negativ respons, - og litt for lite positiv? Men verden, og Wikidata, har jo gått framover siden den gang, så kanskje det er på tide å ta opp tråden? Kimsaka (diskusjon) 11. aug. 2018 kl. 11:24 (CEST)
    Enig med Kimsaka Mvh Pmt (diskusjon) 11. aug. 2018 kl. 12:15 (CEST)
    Jeg er også enig, det å få startet opp med botinnlegging igjen er kjempebra. Men som Kimsaka er inne på – man kan fort bli møtt med negative kommentarer når man gjør slikt. Den beste måten å minimere risiko for slikt på er å spille med så åpne kort som mulig, og fortløpende involvere nettsamfunnet i hva som skjer. Og det har du (Premeditated) jo allerede begynt å gjøre med denne posten, så jeg har tro på at dette kan gå veldig bra. Hilsen Kjetil_r 11. aug. 2018 kl. 18:36 (CEST)

    Det diskusjonstråden Bruker:Profbot/wikidata infobokser viser er at her er det en manuell jobb som må gjøres. Som botjobb var den for dårlig fundert, se diskusjonen den viser til Wikipedia:Tinget/Arkiv/2017-23#Bot-innsetting_av_biografi-infobokser.3F. Det vil si at skal det kjøres bot må det gjøres noen få endringer 3-5, sjekkes manuelt og gjøres manuelle endringer. Når botendringene er kontrollert manuelt så kan nye 3-5 endringer gjøres. Boten er vel først og fremst til for å identifisere artikler og ikke til å gjøre endringer. Videre så er det nå på tide at alle biografier nå sjekkes med hensyn på fødselsdato og eventuell dødsdato. Det vil si at det letes etter referanser og artiklene så tilføres referanser. De datoene det ikke kan skaffes referanser til må så fjernes. De må antagelig også fjernes på Wikidata. Brukes det bot vil det så stå igjen en ganske stor mengde biografier som har fått infoboks uten at datoer ble sjekket og som må finnes. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 11. aug. 2018 kl. 19:00 (CEST)

    Fjerner mitt innlegg ettersom det åpenbart brakte diskusjonen vekk fra det som var tema for denne tråden. Haros (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 00:44 (CEST)
    Og med ett unntak er samtlige referanseløse og alle er gode eksempler på biografier som burde vært revidert. De har kilder som kan brukes og her finnes ganske sikkert forholdsvis enkelt flere. Det ligger mange gode tips til referanser i artiklene og en særlig god en i den engelske tvillingen til den ene (Norsk biografisk leksikon). Når artiklene er revidert så kan jo også Wikidata sjekkes og revideres. Biografier kan vise seg å være et stort prosjekt å få gjort noe med for å få artiklene opp på en minimumsnivå. Det viste seg jo når boten ble kjørt at manuell kontroll var nødvendig for hver eneste botrevisjon og da kan man like gjerne se på hva annet som enkelt kan gjøres noe med og ikke bare sminke infoboksen. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 11. aug. 2018 kl. 23:05 (CEST)
    -- Innlegget mitt ovenfor er svar på et innlegg som ble fjernet og i det innlegget ligger det lenker til det jeg viste til [[15]]. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 12. aug. 2018 kl. 08:22 (CEST)
    Wikidata er stort sett referanseløst og dette har vi diskutert tidligere. Det aller meste av det som kalles referanser på Wikidata er henvisninger til hvilken språkvariant av Wikipedia informasjonen er hentet fra. Her er den store utfordringen til Wikidata, men de mangler et skikkelig system for å oppgi referanser.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 12. aug. 2018 kl. 08:22 (CEST)
    Det er vel naturlig at slike ting som innsetting av infobokser og andre felles saker taes opp igjen med visse mellomrom etter hvert som det kommer andre brukere til i diskusjoner på Tinget. Jeg mener det blir hersketeknikk å bruke utsagn som Dette har vi diskutert før. Mvh Pmt (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 08:41 (CEST)
    Presisering, utsagnet viste ikke til botinnsetting, det viste til referanser i Wikidata «Wikidata er stort sett referanseløst og dette har vi diskutert tidligere.» Referansene på Wikidata ble diskutert i forbindelse med et kortvarig forsøk som førte til at infoboksene fikk en haug med lenker. Forsøket ble stoppet forholdsvis raskt. Det viste imidlertid frem en del av problemene med Wikidata og referanser. Jeg tror dette var i fjor og siden det ble stoppet og jeg tror ingen tok skjermdump av resultatet så er det en utfordring å gi en god beskrivelse ut over at det har vært oppe før. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 12. aug. 2018 kl. 09:39 (CEST)
    Presisering til Dyveldis presisering: At «forsøket ble stoppet forholdsvis raskt» betyr ikke at noen administrator stoppet det. Bidragsyteren som jobbet med det (Jeblad) avsluttet selv pga. responsen han fikk. Negativ fokus virket også i dette forsøket destruktivt og demotiverende. Kimsaka (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 16:10 (CEST)

    Infoboksen er en «veldig kjekk» måte å kommunisere på, slik tråden innledes. En infoboks er en meget «sterk» måte å kommunisere på, og øyet vil lett lete seg frem til infoboksen fremfor den løpende teksten. Det som står der må være korrekt og utfyllende. Wikidata er fortsatt utrygg med hensyn til referanser, og det inneholder i tillegg ofte få opplysninger, gjerne færre enn i artikkelen, selv på kjerneopplysninger. Det gjør at dette virkemidlet må brukes med forstand og det har ikke en bot. Infobokser bør derfor legges inn manuelt. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 14:42 (CEST)

     Kommentar @Trygve W Nodeland: Uavhengig av infobokser med eller uten bot. Er det noe man savner av kjerneopplysninger på/i wikidata så er det jo fullt mulig å foreslå slike, og så vil de bli diskutert og opprettet dersom det er konsensus, slik som på alle wikier. Mvh Pmt (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 16:39 (CEST)

    Jeg vi si at det forsøket som Jeblad laget med referanser i infoboksene bør slås på, men det bør nok lages slik at det er skjult med mindre man slår det på enten med en gadget eller eventuelt en opsjon selve boksen. Det har jo vist seg at å introdusere Wikidata i infoboksene ledet til en kvalitetshevning på dataene for de som fikk slike infobokser. Tilsvarende bør det å synliggjøre hvor det er referanser og ikke minst hvor de mangler gi et insentiv til å få det lagt inn. Blyanten bør antagelig også inn, men det holder vel å ha den også i slutten av infoboksen. Haros (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 16:13 (CEST)

    Når det gjelder referanser så er Wikidata så lite utviklet at det fungerer ikke. Det som kalles referanser på Wikidata er i all hovedsak en henvisning til at informasjonen er hentet fra et annet Wikipediaprosjekt. Wikipedia skal ikke bruke seg selv som referanse. Det finnes en og annen ekte referanse på Wikidata, men de er få. Det at Wikidata har blandet sammen referanser som er referanser og informasjon om at noe er hentet fra en Wikipedia gjør at referansene deres ikke kan brukes. For å kunne bruke referanser som legges inn i Wikidata må de skille mellom informasjon fra Wikipediaer og referanser som er referanser. De må rett og slett flytte all informasjon om at noe er hentet fra en Wikipedia vekk fra referanser og kalle det noe annet. Klarer de ikke å skille disse to må de gi det de nå kaller referanser et nytt navn og så legge til rette for å kunne registrere referanser. Å registrere referanser (ikke henvisninger til Wikipediaer) er videre usedvanlig klønete og her trengs ganske mye programmering for å få inn referanser slik at de er i en tilstand hvor de kan siteres i en Wikipedia. Dette vil jeg tro er et kjempeprosjekt å få til. Den diskusjonen vil jeg også tro at må tas på Wikidata. Det forsøket som ble stoppet viste ikke frem referanser, men var en lenkesamling som inkluderte sider som kopierer Wikipedia. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 12. aug. 2018 kl. 16:42 (CEST)

    Følger Bruker:Haros, og kudos til Bruker:Kimsaka. Mvh Pmt (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 16:46 (CEST)
    Hva diskuterer vi nå egentlig? Referanser i wikidata eller innlegging av infobokser av infobokser som foreslått av Bruker:Premeditated. Er det den vanlige diskusjonsmåten som startes igjen. Vri det over til noe annet og slå endelig fast at slik er det bare!! Mvh Pmt (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 16:50 (CEST)
    (konflikt) Importert fra engelsk Wikipedia skal selvsagt ikke inn som referanse hos oss, og det antar jeg Jeblad hadde full kontroll på. Men så lenge det ikke er synlig her kan man bare synse basert på de få tusen eksemplene man har sett på. Det blir derimot ikke bedre av seg selv, men ved at det er synlig. Det har vist seg tidligere å ha fungert, jeg tror det vil fungere igjen. Jeg er lei av de som velger å torpedere forsøk på å forbedre noe ved å påpeke at det ikke vil bli perfekt med en gang. Haros (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 17:00 (CEST)
    Det Jeblad hentet inn var ikke referanser i det hele tatt og heller ikke opplysninger om import. Det dreide seg om lenkesamlinger til diverse nettsteder og eksemplet som ble diskutert da det ble oppdaget hadde vel en samling med 9-10 lenker til én opplysning. Det falt fordi det ikke var opplysende. Det hadde ikke noe med perfeksjon å gjøre, det var bare ikke nyttig. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 12. aug. 2018 kl. 17:22 (CEST)

    I det ovenstående ble det henvist til en diskusjonstråd som viste at til en viss grad hadde det foregått en manuell kontroll av den tidligere botkjøringen. Den kontrollen hadde feilet og det førte til en diskusjon. Det jeg i det ovenstående tar til orde for er at det gjøres noen få endringer og så kontrolleres det manuelt. Når alle endringene er kontrollert så kan det lages nye endringer. Det vil si at det boten vil gjøre er å identifisere biografier uten infoboks og så må noen gå inn å kontrollere både hvordan det ser ut på norsk og om opplysningene er riktige. En bot-kjøring uten noen form for manuell kontroll av hver eneste redigering ser jeg som uaktuelt. Disse infoboksene har ikke så stor informasjonsverdi at vi bør ha dem inn uten å i alle fall kontrollere at det som ligger der er riktig og at resultatet ser pent ut. Wikidata er ikke perfekt og det må vi bare ta inn over oss. Det bør kontrolleres hva som ligger der. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 12. aug. 2018 kl. 17:22 (CEST)

    Enig i ovennevnte innlegg som er konservativt, men konstruktivt. Begrunnede synspunkter mot opprettelsen av nye tiltak er ikke «torpedoer» og motargumenter er ikke i seg selv «destruktivt». Vi må beherske evnen til å være uenige på en bedre måte. Wikipedia på tysk er en versjon nærmest uten infobokser, og lever godt for det. Jeg er for å bruke infobokser, men ikke uten at jeg tenker meg om i hvert enkelt tilfelle. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 18:57 (CEST)
    Når Dyveldi mener «det finnes en og annen ekte referanse på Wikidata, men de er få», får man vel bare registrere at «få» er et noe tøyelig begrep. Hvor mange millioner trengs det før det blir flere enn få? Noe statistikk fins her. Kimsaka (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 19:02 (CEST)
    Hvis den statistikken viser til det som ble kalt referanser i det prosjektet som ble stoppet så har den ingen verdi. Her vil jeg gjerne vite hva statistikken faktisk måler. Konkret så må man utelate seksjonen Identifiers fra tellingen. Ta for eksempel en telling i https://www.wikidata.org/wiki/Q5936487 og si hvor mange referanser den inneholder. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 12. aug. 2018 kl. 19:53 (CEST)
    Konkret spørsmål. Det er 159 stortingsrepresentanter på norsk wikipedia som ikke har infoboks. Er det da (som en begynnelse) å få kjørt en bot for disse som setter inn infoboks politiker etter bruker Bruker:Premeditated sin foreslåtte metode? Jeg kontrollerer gjerne disse manuelt opp i mot Polsys, Stortinget, Histreg, norsk biografisk leksikon og Store norske leksikon, ev andre kilder. Mvh Pmt (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 19:35 (CEST)
    Har lånt denne petscanlisten over stortinsrepresentanter uten tillatelse fra Bruker:Haros [[16]] Mvh Pmt (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 19:38 (CEST)
    Det bør ikke kjøres bot uten at det også sjekkes manuelt at det som ligger i Wikidata er riktig. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 12. aug. 2018 kl. 19:53 (CEST)

    Jeg forstår det slik at boten kjører med data fra wikidata. Da må jo nødvendigvis de eventuelle manuelle sjekken taes i wikidata FØR boten kjøres. Det ksan jo selvsagt være at jeg har misforstått bruk av wikidata, men JEG er bare nesten perfekt. Mvh Pmt (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 20:07 (CEST)

    Den botkjøringen det ble vist til innledningsvis ble manuelt kontrollert etter at boten var kjørt. Det er ikke en dårlig rekkefølge siden man da får se hvordan det blir seende ut. Å foreta manuell kontroll før og etter er vel unødig ekstraarbeid. Men det viktigste er at kontrollen gjøres helt uavhengig av hva som gjøres først. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 12. aug. 2018 kl. 20:34 (CEST)

    Videre er jeg enig med Haros i at vi burde ha muligheten til å gå fra infoboksen direkte til Wikidata. Legg merke til hva de har gjort på spansk WP i w:es:Misael Acosta Solís. Her ligger en generell mulighet i bunnen av infoboksen og i tillegg så henter infoboksen én opplysning fra Wikidata (Educado en) og den opplysningen har en liten blyant som fører til opplysningen i Wikidata. Disse to typene lenker synes jeg ikke er forstyrrende (den ene ligger helt i bunnen) og blyanten identifiserer hvor enkeltopplysninger kan redigeres. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 12. aug. 2018 kl. 20:43 (CEST)

    Da! Har jeg fått lest gjennom alle innleggene. Oppsummert handler det om at WikiData fungerer dårlig som kilde, boten fungerte dårlig forrige gang, blir for mye manuelt arbeid, usikkerhet rundt hvilken infoboks som skal implementeres i artikkelen, mulighet for referanser i infoboksen, osv. Her er det mange problemer, og relativt få løsninger. Jeg tenker det er viktig at vi ikke overøser prosjektet med negativitet og dømmer det til å mislykkes i en tidlig fase. Det kan vi gjøre når vi har funnet den beste løsningen. Så til litt statistikk som jeg har samlet inn ved å bruke verktøyet Petscan (merk: vil ikke stole 110% på tallene her, men de gir oss ca. verdier). Under Kategori:Personer etter årstall finnes det 147 324 artikler. Av de artiklene har 70 972 en infoboks(*), det vil si at 76 352 artikler står uten en infoboks. Altså over halvparten har ikke infoboks per 11. august 2018 kl. 14:30. Med det friskt i minnet kan vi se på problemene.
    • WikiData fungerer dårlig som kilde.
    Det kan stemme. Personlig finner jeg også måten referanser benyttes som tungvint, og det fører til at dataen som legges blir mindre troverdig. Men med tanke på at wikipedia finnes i 292 land/versjoner (ref), og hvis alle sammen jobber mot WikiData må jo det være med på å skape en stor database samt at den hele tiden blir oppdatert. Mot at no.wikipedias 1 179 aktive brukere skal styre alt av data som legges inn (ref hentet 13. august 2018).
    • Boten fungerte dårlig forrige gang.
    Det er på en måte positivt, for da vet vi hva som ikke fungerte samt hva som fungerte. Hadde vært veldig flott om de samme bidragsyterne som var med da, blir med nå også. Bare se på Idar Vollvik han er begjært personlig konkurs ni ganger (ref), men han gir seg ikke (usikker på hva han driver med nå, men han har da klart seg). Er ikke unaturlig at ting ikke går helt etter planen første gangen. Denne gangen får vi planlegge funksjonene sammen, for å oppnå best mulig resultat.
    • Blir for mye manuelt arbeid.
    Helt klart den negative delen av arbeidet, men med gode løsninger og plikt-oppfølgende bot-er skal man nok se at det kan holdes til et minimum. Kanskje vi i første omgang skal fokusere på de sidene som inneholder mange egenskaper (properties) på WD? Slik at vi kan forsikre oss om at ting blir riktig. For eksempel at det i første omgang kun legges inn infobokser på de artiklene som har følgende data: fødselsdato (P569), beskjeftigelse (P106) (her kan man velge mal ut i fra hva de driver med sanger (Q177220)=infoboks musiker og gründer (Q131524)=Infoboks biografi‏), forekomst av (P31), kjønn (P21), statsborgerskap (P27), osv. Det med å bruke beskjeftigelse (P106) til å velge infoboks kan være tvetydig ettersom den kan inneholde opptil flere, men det finnes sikker en løsning til det også.
    • Usikkerhet rundt hvilken infoboks som skal implementeres i artikkelen.
    Dette nevnte jeg litt rundt i avsnittet over. Ikke helt sikker på hvordan dette kan løses. Annet enn manuelt etterarbeid. Hvis boten generer en rapport til slutt som ser slik ut:
    Artikkel Infoboks brukt De første 30 ordene (uten ref)
    Steve Jobs {{Infoboks biografi}} Steven Paul Jobs (født 24. februar 1955 i San Francisco i USA, død 5. oktober 2011) var grunnlegger, styreleder og tidligere administrerende direktør for Apple. Han var tidligere også administrerende direktør/styreformann for Pixar Animation Studios.
    Per Sandberg {{Infoboks politiker}} Per Sandberg (født 6. februar 1960 på Skogn i Nord-Trøndelag) er en norsk politiker (FrP). Sandberg er fiskeriminister i Erna Solbergs regjering, og hadde fra 20. mars til 4. april 2018
    Da blir det lettere å rette feil + å feilsøke etter hvorfor boten valgte feil infoboks. Da kan den trenes opp og bli bedre.
    • Mulighet for referanser i infoboksen
    Ehh. Dette kan vel vente? Eller opprett en ny diskusjonstråd for å avgjøre det. Jeg har ikke noen direkte innvendinger på det.
    Has any of these templates:
    Infoboks biografi‏, Infoboks sportsbiografi, Infoboks‏‎, Infoboks lagspiller, Infoboks geografi, Infoboks musikk, Infoboks musiker, Infoboks film‏‎, Infoboks person med verv/periode‏, Infoboks person med verv, Infoboks politiker‏, Infoboks skuespiller, Infoboks forfatter, Infoboks navn‏, Infoboks kunstner, infoboks syklist, Infoboks forsker, Infoboks band‏, Infoboks vitenskapsmann, Infoboks militær person‏‎, Infoboks vitenskapsperson‏‎, Infoboks akademiker, Infoboks kongelig, Infoboks fotballspiller‏‎, Infoboks kjent person, Infoboks sjakkspiller, Infoboks fotballdommer‏‎, Infoboks ishockeyspiller, Infoboks Formel 1-fører‏‎, Infoboks komponist‏‎, Infoboks pave‏‎, Infoboks svømmer‏‎, Infoboks fribryter‏‎, Infoboks kampsportutøver‏‎, Infoboks basketspiller, Infoboks bruker, Infoboks snookerspiller, Infoboks østromersk keiser‏‎, Infoboks filosof, Infoboks folk, Infoboks bokser, Infoboks person, Infoboks økonom, Infoboks tennisspiller‏‎, Infoboks kriminell‏‎, Infoboks pokerspiller‏‎, Infobox person, Infobox musical artist‏‎, Infoboks monark

    - Premeditated (diskusjon) 13. aug. 2018 kl. 00:38 (CEST)

    @Jeblad: og @Premeditated: Samarbeid med Bruker:Premidated da og bli dere enige og få til noe. Ikke vær så negativ til dette nå. Hvis du/dere/noen andre ikke får gjort noe nå, så blir det aldri. Det er Nope det... Mvh Pmt (diskusjon) 13. aug. 2018 kl. 01:16 (CEST)
    Til Premeditated. Av den diskusjonstråden det ble vist til innledningsvis fremgår at boten virket. Boten ble ikke kritisert for å velge feil infoboks. Det var den manuelle etterkontrollen av innholdet i infoboksen som feilet. Å lage lange lister etterpå med hva boten har gjort er ikke nyttig. De kommer bare til å bli liggende urørt. Som ovenfor vist så må den manuelle kontrollen foretas fortløpende etter noen få endringer.
    - Videre så viser du frem at det finnes mange forskjellige infobokser og det er definitivt ikke en botjobb å velge mellom forskjellige infobokser. Manuelt arbeid er positivt. Det grunnpillaren i alt arbeid på Wikipedia. Du har overbevist meg om at det er ikke en botjobb å sette inn infobokser.
    - til Jeblad. Når du fjerner dine egne diskusjonsinnlegg så glemmer du at redigeringsforklaringene blir stående [[17]]. Du glemmer også at andre har lest dem og kan komme til å lete etter dem i tråden senere [[18]]. Andres svar blir hengende i løse luften når du fjerner innleggene dine. Det er en fordel om du venter med å legge inn diskusjonsinnlegg til du er sikker på at du vil at andre skal lese dem.
    - Til Pmt. Denne tråden har overbevist meg om at infobokser er ikke tilstrekkelig nyttige til å forsvare en botkjøring. Det er ikke nok at det er en teknisk utfordring å kjøre en bot. Man skal ikke bare kjøre bot fordi man kan. Boten skal også levere et nyttig resultat. Her er det ikke vist frem at dette har en forsvarbar nytteverdi. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. aug. 2018 kl. 06:19 (CEST)
    @Premeditated: Du viser til at ca. halvparten av artiklene i Kategori:Personer etter årstall ikke har infoboks. Dette stemmer nok ikke. En manuell sjekk (ved bruk av "tilfeldig side") viser at andelen bare er rundt 10 %. Fremdeles gir dette et betydelig antall artikler uten infoboks, men det inkluderer også artikler som kanskje ikke burde ha infoboks. - mvh 4ing (diskusjon) 13. aug. 2018 kl. 09:11 (CEST)
    Bare en generell bemerkning til referanser i Wikidata: Det finnes tre poster, hvorav bare én faktisk er en referanse: Jeg har lagt inn alle tre som eksempel på Oscar Wilde vedr. hans seksuelle legning. Bare reference URL (P854) er en referanse i ordets egentlige forstand; de andre to er lenker til Wikipediaoppslag, og Wikipedia kan som nevnt ikke brukes som kilde på seg selv, men lenkene kan selvsagt allikevel være nyttige å ha på Wikidata. Asav (diskusjon) 13. aug. 2018 kl. 11:08 (CEST)
    Som et lite tillegg til det: Det er mulig å bruke «nevnt i» til det man kan kalle faktiske referanser også, se f.eks. denne redigeringen der jeg bruker en avisartikkel som kilde til påstanden. Hilsen Kjetil_r 13. aug. 2018 kl. 11:45 (CEST)

    Bare sånn for ordens skyld for de innleggene jeg har bidratt med her. Jeg forstod det slik at det på dette tidspunkt skulle kjøres en test på f.eks de ca 159 stortingsrepresentantene som pr nå mangler infoboks for å kunne se på og vurdere og kunne kontrollere resultatet av en bot manuelt. Referanser i infoboks var det vel også forståelse for ikke skulle med. Fremdeles mener jeg at en bot må til, men stegvis og med noenlunde aksept for botens utførelse. Mvh Pmt (diskusjon) 13. aug. 2018 kl. 19:11 (CEST)

    Tidlig i tråden så lenkes det til en diskusjonstråd som viser at dette har vært gjort før. Boten finnes og det er ikke nødvendig å finne den opp en gang til eller teste en gang til. Det ble opplyst at botfører sluttet. Pinger Bruker:Profoss som kanskje kan beskrive hva som ble gjort og hvorfor det sluttet. Det henvises til en manuell kontroll, men ingen her har beskrevet hva slags manuell kontroll som ble gjort eller hva som tenkes gjort.
    - Det er vanskelig å se at denne tråden bør danne grunnlag for å kjøre noen ny test med en ny bot. Det første forsøket hadde da også i utgangspunktet liten støtte. Det ser så langt ut til at det enkleste er å sette inn infobokser manuelt. Da blir det kontroll på hva som gjøres. Det er ikke noe i veien for å ta dette opp på et senere tidspunkt. Det er imidlertid fullt mulig at Wikidatas rolle i infobokser bør diskuteres mer, herunder også om det bør lenkes i infobokser som henter data derfra. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. aug. 2018 kl. 20:43 (CEST)

    Ny foreslått retningslinje for grensesnittadministratorer[rediger kilde]

    Som noen kanskje veit så har det blitt innført ei ny brukergruppe nå i august, nemlig grensesnittadministratorer. Kort fortalt kan disse redigere CSS- og JavaScript-sider, en mulighet som tidligere tilhørte administratorgruppa. Jeg har laga en forklarende side på Wikipedia:Grensesnittadministratorer, som også skisserer noen foreslåtte retningslinjer for hvem/hvordan man blir grensesnittadministrator. Disse er stort sett basert på reglene hos engelskspråklige Wikipedia, med noen forskjeller:

    • I likhet med på engelsk har jeg lagt opp til at administratorer kan bli grensesnittadministratorer uten mye om og men om man ber om det på Wikipedia:Administratorenes oppslagstavle
    • I motsetning til på engelsk har jeg lagt opp til brukere som ikke er administratorer også kan bli grensesnittadministratorer, men da ved avstemning på samme måte som for å bli administrator. På engelskspråklig Wikipedia man være administrator for å være grensesnittadministrator, men på andre wikipedier som f.eks. russisk og hebraisk, har de lagt opp til at man kan ha disse rettighetene uten å være administrator. Dette kan nemlig være nyttig for de som lager og vedlikeholder verktøy, herunder tilleggsfunksjoner, og uten å nevne navn så har vi flere brukere som ikke er administratorer som likevel har mye å bidra med på den fronten.

    Jeg foreslår at mindre rettelser i forslaget kan gjøres som redigeringer på den sida, og at større endringer diskuteres på diskusjonssida dens, slik at vi har noenlunde samme utgangspunkt mtp. hva vi diskuterer. Når det har gått minst ei uke kan vi så vedta retningslinja her på Tinget. Høres det ut som en fornuftig framgangsmåte? Jon Harald Søby (diskusjon) 22. aug. 2018 kl. 10:36 (CEST)

    @Nording, Kimsaka, Jeblad, Soulkeeper, BjørnN, Danmichaelo, Kjetil r: Jeg tror dere vil kunne ha interesse av denne diskusjonen. 😊 Jon Harald Søby (diskusjon) 22. aug. 2018 kl. 10:41 (CEST)

    Merk at enwiki p.t. ikke har vedtatt regler. Hilsen Nording 22. aug. 2018 kl. 10:58 (CEST)

    Sant, retningslinja deres er også fortsatt på forslagsstadiet. Jon Harald Søby (diskusjon) 22. aug. 2018 kl. 11:08 (CEST)
    Årsaken til at denne gruppen ble opprettet er noen særdeles grove feil gjort av administratorer det siste året, at administratorer ikke har sikret sine kontoer tilstrekkelig selv etter gjentatte oppfordringer, og at det har vært flere innbruddsforsøk på kontoer. En løser ikke disse problemene ved å gjøre det enklere for administratorer å få tilgang til å redigere i grensesnittet enn for andre brukere.
    Brukergruppen bør ikke ha «administrator» i navnet, da gruppen ikke gjør administrasjon. Dette er teknisk kyndige som er gitt en utvidet tilgang for å gjøre teknisk utvikling og vedlikehold. På ett tidspunkt ble de omtalt som gadget editors, det sier mer om hva de gjør.
    Jeg ser ikke noen grunn til at administratorer og andre skal behandles forskjellig. Siden som nå er satt opp stiller vesentlig strengere krav til andre brukerne enn til administratorer, samtidig som det er administratorenes slurvete omgang med, og redigering av, interfacet som gjorde at gruppa ble opprettet. Dette øker også forskjellen mellom alminnelige brukere og administratorer, som er sterkt uheldig. (Tror nesten jeg vil foreslå å gjenåpne den gamle diskusjonen om å endre fra betegnelsen «administrator» og til «vaktmester».)
    Vær også klar over at siden slik den nå står vil medføre at to av administratorene må fjernes fra gruppa fordi de ikke redigerer i grensesnittet (MediaWiki-rommet), og at en tredje vil ramle ut om kort tid. (Ser nesten ut som jeg er den som utløser mest redigering i grensesnittet!) — Jeblad 22. aug. 2018 kl. 13:23 (CEST)
    @Jeblad: Jepp, hele poenget med å skille det ut som en egen brukergruppe var å redusere angrepsflaten – gjøre at færre brukere har tilgang til dette, slik at om noen skulle få tak i passordet til en administrator så betyr ikke det nødvendigvis at de vil kunne redigere CSS/JS for det.
    Angående navnet har jeg ingen sterke meninger. Vi kan godt kalle det «grensesnittredaktører» i stedet, for eksempel, det fjerner administratordelen. Navnet som er brukt nå er bare en direkte oversettelse av det engelske begrepet.
    Tanken bak «forskjellsbehandlinga» er at de som er administratorer allerede har fått bekreftet en tillit fra nettsamfunnet via den rollen, men at andre brukere (muligens) ikke har det, sånn formelt sagt. Men jeg er veldig åpen for andre framgangsmåter her, uten at jeg har noen gode ideer til enkle kriterier.
    De som er i gruppa nå er alle de administratorene som har redigert .js- og .css-sider i løpet av ca. det siste året. Så vi ser jo også her noe av grunnen til at dette ble fjerna fra administratorgruppa – de aller fleste bruker ikke disse rettighetene, og trenger dem dermed strengt tatt ikke. Jon Harald Søby (diskusjon) 23. aug. 2018 kl. 14:38 (CEST)
    Tror du misforstår hva jeg skrev. Når jeg sier at «En løser ikke disse problemene ved å gjøre det enklere for administratorer å få tilgang til å redigere i grensesnittet enn for andre brukere.» så viser konteksten tilbake på at det blant annet er administratorenes redigering i grensesnittet som er grunnen til at gruppen ble innført. Da er det ikke lurt å gi de en enklere mulighet til å få tilgang til slik redigering enn andre brukere. Merk at tiltro gjennom en avstemming (aka «alminnelig mening» og påfølgende «autoritet») ikke garanterer nødvendige tekniske kunnskaper.
    I tillegg til feil begått av administratorer så er det også blitt et problem at administratorer ikke sikrer kontoene sine tilstrekkelig, men dette er et annet problem og med andre løsninger. — Jeblad 23. aug. 2018 kl. 15:14 (CEST)
    Har disse rett til å blokkere? Vi de evt. være en del av åremålsvalget?--Ezzex (diskusjon) 22. aug. 2018 kl. 18:12 (CEST)
    Nei, ikke blokkering. Dette er de som kan gjøre den rettingen som fikser noe som ikke lenger fungerer. Men det er også de som kan gjøre den redigeringen som får noe til ikke å fungere lenger. Det er dette siste som er årsak til at det nå skal innskrenkes hvem som får lov. Haros (diskusjon) 22. aug. 2018 kl. 19:54 (CEST)
    Riktig som Haros sier. Dette gjelder kun redigering av sider i MediaWiki-navnerommet, hvor bl.a. alle tilleggsfunksjonene ligger. Jon Harald Søby (diskusjon) 23. aug. 2018 kl. 14:38 (CEST)
    Det er ikke mange redigeringer som har vært foretatt i MediaWiki-rommet det siste året. At oversettelse av meldinger er flyttet ut fra hver enkelt wiki til et felles system, er en av årsakene til det. En ny årsak til at behovet blir mindre er at css for maler som trenger det, nå flyttes ut. Det er bra etter min mening. Men det gjør at å sette krav til redigering i løpet av et år, kanskje ikke er beste løsning. Det ser for meg ut til å være for lite hvis vi ser på historikken med redigeringer. Et opphold på noe over et år ser ut til å være svært vanlig for de jeg sjekket som hadde nylig redigering. Haros (diskusjon) 22. aug. 2018 kl. 20:10 (CEST)
    Oversetting av systemmeldinger for Mediawiki ble flyttet til TranslateWiki for mange år siden. Uten at jeg skal påstå at året er riktig så kan det se ut som dette startet i august 2008. Mange utvidelser har blitt lagt til senere, og det er også endringer i systemmeldinger. [Nye utvidelser blir oversatt fortløpende på TranslateWiki.]
    Det er ingen mangel i oppgaver som skulle vært løst på dette prosjektet. Ett eksempel er lokale meldinger som burde vært overført til TranslateWiki.[19] Et annet eksempel er gjennomgang og opprydding i Mediawiki:Common.js og Mediawiki:Common.css. Stort sett alle drakt-spesifikke sider trenger vedlikehold; Vector (js, css), Kølnerblå (js, css), MinervaNeue (js, css), Moderne (js, css), Monobook (js, css), og Timeless (js, css). Det er også sider for mobil-drakta (js, css). Flere av tilleggsfunksjonene trenger også vedlikehold, men dette vil forhåpentligvis flyttes til Meta om ikke lenge. [Det kommer en endring en av dagene for globale variable som kan gi en del feil.]
    Muligens blir nominering og denominering for flere roller automatisert, i alle fall tidsbestemt denominering ved inaktivitet kommer nok. Såvidt jeg har forstått er ønsket fra flere en relativt kort inaktivitet før automatisk denominering (noen få måneder), men jeg kan ta feil. Jeg foreslo for en tid tilbake at dette skulle prøves ut, men det var nokså upopulært; Wikipedia:Tinget/Arkiv/2018/mai#Autopromote av autopatrollers og patrollers. Det kan dermed være uheldig om det legges opp til at brukere i en gruppe kan være inaktive over flere år. [Tror det blir det siste fra meg i denne saken.] — Jeblad 23. aug. 2018 kl. 00:06 (CEST)
    Jeg har pleid å ta noen runder med noen års mellomrom hvor jeg går gjennom alle systemmeldinger her og sletter de som kan slettes, så med mindre det har kommet mye nytt de siste par åra (det tror jeg ikke) så er det aller meste som ligger her meldinger som er vesentlig forskjellige fra standardversjonene som ligger på Translatewiki. Og ja, godt poeng ang. draktene og Common.js. Veldig mye av det som ligger i draktene kan med fordel flyttes over til TemplateStyles. Det er bare å finne nok tid og utholdenhet til å gjøre det … Jon Harald Søby (diskusjon) 23. aug. 2018 kl. 14:38 (CEST)
    Regner med at du med draktene mener Mediawiki:Common.css. Mye fra denne siden kan flyttes til TemplateStyles, og er også flyttet, mens en del av det som ligger i draktene rett og slett er utdatert eller trenger oppdatering. — Jeblad 23. aug. 2018 kl. 15:20 (CEST)
    Er alle redigeringer i Wikipedia:Modul- og Wikipedia:MediaWiki-navnerommet omfattet av denne endringen? Selv tror jeg det er mye viktigere at vi krever at administratorer setter på tostegsautentisering og har et sikkert passord for å hindre misbruk.
    Nsaa (diskusjon) 23. aug. 2018 kl. 18:25 (CEST)
    Fra mw:MediaWiki 1.32/interface-admin: In MediaWiki 1.32 the rights for editing sitewide CSS, JS and JSON were separated from the right to edit MediaWiki pages. Users now need both editinterface and (respectively) editsitecss, editsitejs or editsitejson to be able to do so. The only user group that has all of those permissions by default is interface-admin.
    Sitewide CSS/JS editing can be used to attack users of the site in various ways; it should be handed out with caution. (See m:Interface administrators for some advice.) In the case of CSS, for many use cases a safer alternative is provided by mw:Extension:TemplateStyles.
    Jeblad 24. aug. 2018 kl. 02:23 (CEST)
    Takk for oppklaringen Jeblad. Jeg fikk også svar på m:Interface_administrators under m:Talk:Interface_administrators#What_about_Wikipedia:Module_namespace. Nsaa (diskusjon) 25. aug. 2018 kl. 16:47 (CEST)
    Støtter forslaget. Enig i at det er en god idé at ikke-administratorer kan bli grensesnittadministratorer. Når det gjelder fjerning av tilgang forstår jeg det som at 12-månedersregelen gjelder alle typer handlinger, ikke bare handlinger i MediaWiki-navnerommet, er det riktig? Isåfall høres det rimelig ut! – Danmichaelo (δ) 26. aug. 2018 kl. 20:22 (CEST)

    Her er jeg ikke mye i tvil om at en grensesnittsadministrator bør velges, enten blant eksisterende administratorer eller som administrator (samme regler). Det går an å stelle til så mye med disse filene at dette bør kun av brukere som har tilstrekkelig tillit i nettsamfunnet til å bli valgt som administrator, holde på med. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 26. aug. 2018 kl. 20:41 (CEST)