Moderat bokmål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Moderat bokmål er en betegnelse på det bokmålet som ikke omtales som «radikalt», og som ligger nær riksmål.[1] Motstandere av moderat bokmål foretrekker ofte å kalle det «konservativt bokmål».[2] I regjeringens St.meld.nr.48 Kulturpolitikk fram mot 2014 omtaler man formene som dekkes av moderat bokmål som «såkalla moderat bokmål».[3] Av og til blir begrepet moderat bokmål brukt i anførselstegn[4][5]

Forskjellene mellom det moderate bokmålet og riksmål er idag forholdsvis ubetydelige, og Det Norske Akademi,[6] Riksmålsforbundet[7][8] og flere språkforskere anser riksmål/moderat bokmål som et felles skriftspråk med små variasjoner.[9] Aschehoug og Gyldendals store norske ordbok er et eksempel på en ordbok som spesifikt dekker «riksmål og moderat bokmål». Begrepet brukes av Aftenposten for å definere deres redaksjonelle språk,[10][11] samt av en rekke andre medier.[12][13][14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tor Guttu. «Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner». ordnett.no. Kunnskapsforlaget. Arkivert fra originalen 2009-02-23. Besøkt 23. februar 2009. «I ordboken finner du skrivemåte og bøyningsformer i moderat bokmål og moderne riksmål. Bokmålsordene følger rettskrivningen av 2005, men såkalte radikale stavemåter og bøyningsformer er ikke med.» 
  2. ^ Jon Peder Vestad (19. september 2002). «Nyheitsspråk og normer». Vestads (nynorsk). Høgskulen i Volda. Arkivert fra originalen 2009-02-23. Besøkt 23. februar 2009. «[…] enn det tokjønnssystemet vi finn i konservativt bokmål. […] det konservative bokmålet, såkalla moderat bokmål, har stor prestisje og står sterkt.» 
  3. ^ «I faktisk språkbruk er det såkalla moderat bokmål som synest å dominera»
  4. ^ Fakta om norsk språk Arkivert 7 oktober 2008 hos Wayback Machine., Lars S. Vikør
  5. ^ Bokmål, Store norske leksikon
  6. ^ Lars Roar Langslet (12. oktober 2004). «Det Norske Akademi vokter et språk under press». Kronikk. Aftenposten. Arkivert fra originalen 2009-03-25. Besøkt 25. mars 2009. «Akademiet ser frem til fortsatt å bidra i normaliseringen av den offisielle rettskrivning. I dag er avstanden i praksis blitt ubetydelig mellom moderne riksmål og det offisielle "moderat bokmål", og den kan lett elimineres helt - men det står tilbake altfor mye ubrukt "radikalt" ordlistefyll fra samnorsktiden. Når det er renset ut, og moderat bokmål er blitt kongruent med moderne riksmål, er tiden inne for å avskaffe den fornærmelige glosen "bokmål" og gjeninnføre "riksmål" som rette navn på vårt hovedspråk.» 
  7. ^ Tor Guttu. «Spørsmål og svar – Riksmål, bokmål og talespråk». Riksmålsforbundet. Arkivert fra originalen 2009-02-24. Besøkt 23. februar 2009. «Etter den siste revisjonen av den offisielle rettskrivning, er det ytterst få forskjeller mellom riksmål og MODERAT BOKMÅL. Mellom det radikale (nynorsklignende) bokmålet og riksmålet er forskjellene mange og store.» 
  8. ^ Tor Guttu. «Spørsmål og svar – Bokmål og riksmål». Riksmålsforbundet. Arkivert fra originalen 2009-02-24. Besøkt 23. februar 2009. «men som du ser, er ikke riksmålsformene forbudt i bokmål; riksmål = moderat bokmål. Fra 1938 til 1981 og senere var det annerledes, […] Etter de siste språkrådsvedtakene (stadfestet av departementet i februar 2005) er det ikke mange riksmålsformer som ikke er tillatt i bokmål.» 
  9. ^ Finn-Erik Vinje (10. oktober 1999). «Riksmålsbevegelsen: «Fra nød til sejr»». Aftenposten: 10.  «Vi har fått en normsituasjon som ligner den vi finner i andre kulturland, det er ikke lenger noe svelg mellom skolens praksis og samfunnets faktiske språkbruk. Pressen og samfunnet ellers holder seg til en relativt enhetlig riksspråklig norm - den som kalles moderat bokmål og like gjerne kunne hete ajourført riksmål.»
  10. ^ Morten Uglum (13. desember 2006). «Aftenpostens rettskrivning blir ordliste». Aftenposten. Arkivert fra originalen 2009-02-25. Besøkt 24. februar 2009. «Ole Nygaard har redigert Aftenpostens rettskrivningsordliste […] - Vårt prinsipp er at folk skal kunne skrive et konsekvent moderat bokmål uten hele tiden å måtte selv ta stilling til hvilke ordformer de skal velge. Det oppnår vi ved å holde oss med minimal valgfrihet når det gjelder ordformer. I denne ordlisten er valgene tatt. […] Det er de i redaksjonen også.» 
  11. ^ Finn-Erik Vinje (15. januar 2007). «Noe å lære av «tanta»s språk». Kronikk. Aftenposten. Arkivert fra originalen 2009-02-25. Besøkt 24. februar 2009. «Aftenpostens nye ordliste. Under den nye tingenes tilstand har redaksjonsledelsen sett behov for å klargjøre de språklige retningslinjer, og journalist Ole Nygaard har i samarbeid med den erfarne leksikograf Tor Guttu sammenstilt en fyldig ordliste, kalt Aftenpostens rettskrivningsordliste (AR). […] I forordet får vi vite dels at Riksmålsordlisten (1994) er lagt til grunn, dels at det er "moderat bokmål" som presenteres. Men altså - "riksmål" og "moderat bokmål" - hva er forskjellen, hvis det er noen?» 
  12. ^ Alf van der Hagen, Ansvarlig redaktør i Morgenbladet (26. september 2008). «Språk i forandring». Morgenbladet. Arkivert fra originalen 2009-02-25. Besøkt 24. februar 2009. «Moderat bokmål – og nynorsk – er fortsatt vår språknorm for redaksjonelt og innkjøpt stoff i avisen.» 
  13. ^ Gudleiv Forr (27. april 2006). «Bokmålets far». Dagbladet. Arkivert fra originalen 2009-02-26. Besøkt 26. februar 2009. «Den mest dramatiske språkbruksendring som er skjedd i Norge i moderne tid, er sannsynligvis at Aftenposten for noen år siden endret sin rettskrivning, fra nesten konsekvent riksmål til moderat bokmål.» 
  14. ^ Guro Hoftun Gjestad (18. april 2005). «Kjendisopprop for nynorsk i VG». VG. Arkivert fra originalen 2009-02-25. Besøkt 24. februar 2009. «VGs sjefredaktør, Bernt Olufsen, presiserer at avisen ikke har et absolutt forbud mot nynorsk i spaltene. - Både debattinnlegg og enkelte kommentarer er på nynorsk, men vårt nyhetsspråk har alltid vært moderat bokmål, og slik vil det også forbli.»