Radikalt bokmål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Radikalt bokmål er en betegnelse på bokmålet som benytter de formene som kalles «radikale», og som står nærmere nynorsk og de norske dialektene enn det som er tilfelle med «moderat bokmål» og riksmål. De to sistnevnte skiller seg fra radikalt bokmål ved at de i større grad baserer seg på skriftkontinuiteten tilbake til dansk. Enkelte ganger finner man betegnelsen «radikal» satt i anførselstegn[1][2] eller med tilføyelsen «såkalla»/«såkalt»[3][4], men begrepet er i bruk blant både tilhengere og motstandere av målformen.

Fra 1938 og gjennom større deler av etterkrigstiden fremmet myndighetene aktivt nynorsknære språkformer i bokmål for å skape det planlagte språket samnorsk. Utenfor deler av statstjenesten (særlig skoleverket) har radikalt bokmål aldri fått noen særlig oppslutning, og har vært svært lite brukt i pressen og litteraturen. Etter liberaliseringen av bokmål fra 1981 og fremover, som innebar tilnærmelse til riksmålet igjen, har radikalt bokmål blitt ytterligere marginalisert.

Tradisjonelt radikalt bokmål bruker former som vatn, ramn, fram og botn, mens det på riksmål het vann, ravn, frem og bunn. Riksmålsformene ble tillatt i bokmålsnormeringen i 1981 og da kalt moderat bokmål.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bokmål, Store norske leksikon
  2. ^ Landslaget for språklig samling, samnorsk.no
  3. ^ Filologiske språkteknokratar Arkivert 6. mai 2006 hos Wayback Machine., nynorsk.no
  4. ^ Kua eller kuen?, klassekampen.no