Bachs juleoratorium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Weihnachts-Oratorium
BWV 248
Oratorium av Johann Sebastian Bach
Juleoratorium
PeriodeBarokk
KomponertRundt 1730-34
Urfremføring25. desember 1734 til 6. januar 1735
Typisk lengdeca. 2 timer og 30 minutter
Tekst avBibel- og salmetekster

Bachs juleoratorium, ofte bare kalt «juleoratoriet» (tysk: Weihnachtsoratorium, BWV 248) er et av de mest berømte og spilte sakrale verk av Johann Sebastian Bach, og også det mest kjente juleoratoriet. Det ble komponert mellom 1734 og 1735.

Juleoratoriet består av seks deler, hver av dem oppbygget som en kantate, én for hver av de dengang tre julefestdagene (25., 26. og 27. desember, fødselshistorien, jf. Luk. 2,1-20), nyårsdagen (omskjæringen og navngivningen, jf. Luk. 2,21), søndag efter nyttår (men likevel før 6. januar, noe som ikke er mulig hvert år) og helligtrekongersdag (6. januar, jf. Matt. 2,1-12).

Historie[rediger | rediger kilde]

Juleoratoriet forteller historien om Jesu fødsel. «Presentasjonen av Jesus i templet». Maleri av Giovanni Bellini (detalj), ca. 1459

Bare en del av musikken ble nykomponert av Bach. Flere koraler og arier stammer fra verdslige verker Bach tidligere hadde komponert, deriblant gratulasjonskantater til det saksiske fyrstehuset (BWV 213, 214 og 215). Det er likevel mulig at han under komponeringen av disse verkene hadde den senere bruken av dem i tankene. Åpningskoralen «Jauchzet, frohlocket» stammer direkte fra åpningskoret i lykkeønskningskantate BWV 214 «Tönet, ihr Pauken! Erschallet, Trompeten!» (omtrent «gi lyd, dere pauker, gi gjenlyd, trompeter», derav bruken av pauker og trompeter), som ble skrevet i 1733 til fødselsdagen til Maria Josepha, kurfyrstinne av Sachsen og dronning av Polen. Tallrike koraltekster stammer fra den saksiske lutherske salmedikteren Paul Gerhardt (1607–1676). Det billedrike sproget i de nydiktede ariene er påvirket av pietismen.

Å bruke eksisterende stykker på nytt var på Bachs tid ingen sjeldenhet. Det må forstås på bakgrunn av et håndverksmessig musikksyn, en overbevisning om at all musikk utgjorde en enhet og vekt på den totale virkningen av verket, ikke minst oppføringen. Først med Sturm und Drang-perioden og romantikken oppstod en forestilling om det geniale kunstnergeni som i umiddelbar inspirasjon skapte det ene, store og originale verket. Selv ved midten av det 20. århundre fant ledende musikere den ikke-originale måten Juleoratoriet ble skapt på pinlig; idag er det en større forståelse for den musikkhistoriske konteksten og det er ikke et synspunkt som står særlig sterkt. Det har heller aldri forhindret at Juleoratoriet av alle Bachs større verker er det mest populære og mest oppførte.

Åpningskoralen «Jauchzet, frohlocket» ble opprinnelig skrevet som en lykkeønskning til Maria Josepha, kurfyrstinne av Sachsen og dronning av Polen, under tittelen «Tönet, ihr Pauken! Erschallet, Trompeten!»

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Del I: «Jauchzet, frohlocket» (første juledag)[rediger | rediger kilde]

Den første delen begynner med tiden før Jesu fødsel. Kristenheten priser hans ankomst («Jauchzet, frohlocket») med pauker og trompeter og et jublende åpningskor. Videre handler denne delen om at Maria og Josef måtte følge keiser Augustus' bud om å forlate hjemlandet Galilea for å skrive seg inn i folketellingen i Josefs fødeby Bethlehem (Luk. 2,1–6). Altarien «Bereite dich Zion» gir en første anelse om det store som skal skje. Menigheten svarer med koralen «Wie soll ich dich empfangen» av Paul Gerhardt til melodien «Mein G'müt ist mir verwirret» av Hans Leo Haßler. Resitativet «Und sie gebar» forteller om Jesu fødsel (Luk. 2,7). Arien «Großer Herr, o starker König» er en hymne som priser Guds majestet. Den første delen slutter med en bønn om å gjøre ens eget hjerte til en krybbe.

Del II: «Und es waren Hirten in derselben Gegend» (annen juledag)[rediger | rediger kilde]

Den andre delen handler om meldingen om Jesu fødsel til hyrdene. Den åpner med en inngangssymfoni som fremstiller hyrdenes musikk. I natten kommer en engel til hyrdene (Luk. 2,8-9). Morgengryet fremstilles med koralen «Brich an, du schönes Morgenlicht». Engelen forkynner hyrdene Jesu fødsel (Luk. 2,10-11). Med basstemme minnes det om Guds gammeltestamentlige Messiasprofeti som hyrden Abraham mottok.

Oppspilt maner en av hyrdene til at de må skynde seg for å se barnet som er født. Engelen profeterer at barnet vil finnes i en krybbe (Luk. 2,16) og dette blir gjentatt av menigheten i koralen «Schaut hin, dort liegt im finstren Stall». Basstemmen oppfordrer hyrdene til å reise til stallen og synge vuggesang for barnet. Efter at Maria har sunget vuggesangen «Schlafe, mein Liebster», jubler englenes hærskare i en stor tuttifuge med lange melismer, «Ehre sei Gott in der Höhe», og ber om fred på jorden. Så stemmer hyrdene i med «Wir singen dir in deinem Heer», og annen del ender.

I denne delen blir det tydelig at Bach var interessert i utviklingen av nye instrumenter. Han brukte bl.a. oboe d’amore og oboe da caccia.

Del III: «Herrscher des Himmels, erhöre das Lallen» (tredje juledag)[rediger | rediger kilde]

Den tredje delen avslutter den egentlige historien om julenatten med en bønn fra hyrdene i stallen i Bethlehem. Den indirekte likestillingen av Gud som «himmelens hersker» med en konge svarer til det barokke verdensbildet med monarker tilbaketrukket i kirkelignende slott. Efter at englene forsvinner (Luk. 2,15) begir hyrdene seg på veien til Bethlehem, mens de oppfordrer hverandre til «Lasset uns nun gehen». Med den følgende koralen blir igjen den store kjærligheten i Guds gave tatt imot med glede: «Dies hat er alles uns getan». Efter at englenes løfte bekreftes, sprer hyrdene nyheten videre (Luk 2,16-18). I en ny vuggesang forsøker Maria mediativt å erindre alt hun har hørt (Luk 2,19, «Schließe mein Herze») og bekjenner så høyt «Ja mein Herz soll es bewahren». Menigheten gjentar denne tanken med den kraftfulle koralen «Ich will dich mit Fleiß bewahren». Evangelisten forteller om hyrdenes glade tilbakereise. Dette blir fulgt av den oppadstrebende koralen «Seid froh dieweil» som opprop til alle kristne. Den første halvdelen av juleoratoriet avsluttes med gjentagelse av åpningskoret.

Del IV: «Fallt mit Danken, fallt mit Loben» (nyårsdagen)[rediger | rediger kilde]

Den fjerde delen av juleoratoriet begynner med et kor som oppmuntrer til å takke Gud, fordi hans sønn vil bli «Heiland und Erlöser». Evangelisten beretter om omskjæringen, hvor den nyfødte får navnet Jesus (Luk. 2,21). Bassen skildrer så hvordan Jesus er hans liv og tilflukt. I dialog med en sopran spør han seg hvordan man best kan ære Jesus, en tenor ber om kraft og mot for å takke for Jesu nåde, en koral avslutter fjerde del med et ønske om Jesu hjelp.

Del V: «Ehre sei dir, Gott, gesungen» (første søndag efter nyttår)[rediger | rediger kilde]

Et livfullt kor innleder femte del med å prise Gud. Evangelisten beretter hvordan de vise fra østerlandet spurte kong Herodes om den «nyfødte kongen av jødene». Efter at en koral forteller om Jesu glans som «all Finsternis verzehrt», ber en bassarie om å lette de mørke sinnene. En altresitativ spør hvorfor Herodes er skremt over Jesu fødsel og om han ikke heller burde glede seg. Herodes får fortalt av de høye prestene og skriftlærde at Jesus er født i Bethlehem. Den avsluttende koralen betegner et «slikt hjerterom» som «finstre Grube», men gjennom Jesu «nådestråle» vil det lyse av full sol.

Del VI: «Herr, wenn die stolzen Feinde schnauben» (hellig tre kongers dag)[rediger | rediger kilde]

Efter at koret skildrer hvordan man gjennom troen på Gud kan unngå fiendens klør, ber Herodes de vise fra østerlandet om å søke efter barnet, slik at også han kan tilbe det. En sopranresitativ beskriver Herodes' list og falskhet. De vise fra østerlandet finner barnet i sin krybbe og skjenker det gull, røkelse og myrra. Gud befaler dem i en drøm å ikke gå til Herodes, men å reise hjem til sine egne land. Et feststemt kor skildrer at Jesus har overvunnet «død, djevelen, synd og helvete» og avslutter verket.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Schweitzer, Albert: Johann Sebastian Bach. Wiesbaden 1979, ISBN 3-7651-0034-X
  • Loos, Helmut: Weihnachten in der Musik. 1992 Gudrun Schröder Verlag Bonn
  • Blankenburg, Walter: Das Weihnachtsoratorium von Johann Sebastian Bach. München 1982, ISBN 3-7618-4406-9
  • Walter, Meinrad: Johann Sebastian Bach: Weihnachtsoratorium. Bärenreiter 2006, ISBN 3-7618-1515-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]