Jostedalsrypa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Jostedalsrypa er navnet på ei jente som ifølge sagnet var den eneste i Jostedalen som overlevde svartedauden, den store pesten som herjet Norge på 1300-tallet.

Sagn[rediger | rediger kilde]

Historien om Jostedalsrypa sier at hun var datter i en stormannsfamilie fra Sogn, som sammen med flere av de rikeste familiene i Sogn bosatte seg i Jostedalen for å slippe unna svartedauden.

De nye innbyggerne i Jostedalen skal ha isolert seg fullstendig fra omverdenen for å unnslippe pesten, men den nådde til slutt fram til de små gårdene i den lille dalen.

Etter at pesten hadde herjet seg ferdig, sier sagnet at noen mennesker tok seg opp til Jostedalen for å se om folket der hadde overlevd. Da de kom til dalen røyk det ikke fra noen piper, og samtlige innbyggere var døde. Ved en av de mest avsideliggende gårdene i dalen fant de fotspor i snøen. Da de fulgte sporene fant de ei lita jente som var i live, de forsøkte å fange henne, men hun prøvde å rømme unna og når de fanget henne klarte de bare å få ut av henne tre ord – «Mor, vetle rjupa», derav navnet «Jostedalsrypa». I tillegg sies det at jentas mor hadde lagt henne i ei seng av fjær like før hun døde, og at det hadde vokst ut fjær på ryggen hennes.

Jenta ble tatt med disse menneskene tilbake til sivilisasjonen, og noen påstår at hun gifta seg med en dansk rikmann og flytta til Danmark, andre påstår at hun ble gift på gården Bjørkahaug og andre igjen mener at hun ble gårdkone på Røneid i Gaupne i Luster kommune .[1] Slekten til jenta ble kalt Rypeslekten.

Virkelighet[rediger | rediger kilde]

Nyere undersøkelser viser at Jostedalen ikke var så utdødd som sagnet forteller. Det har vært drevet jordbruk og vært bosetting i dalen uten avbrekk både under og etter svartedauden.[2] Sagnet kan likevel godt f eks bære i seg et minne om utflyttingen fra Jostedalen i forbindelse med folketapet under pestens ødeleggelser.

Jostedal historielag har på sitt nettsted en grundig gjennomgang av sagnet og har også gjort det mulig å lese en mengde varianter av sagnet.[3] En skulptur i granitt av Jostedalsrypa utenfor Breheimsenteret ble i august 2016 avduket av ordføreren i Luster kommune. Skulpturen er hugget av billedkunstneren Stig Eikaas.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Trollsyn, norsk film basert på sagnet.

Referanser[rediger | rediger kilde]