Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-10

Arkiv

Tidligere arkiv

Før 2007, 2007, 2008, 2009
2010, 2011, 2012, 2013
2014, 2015, 2016, 2017
2018, 2019, 2020, 2021
2022, 2023

2024

januar, februar, mars, april
mai, juni, juli, august
september, oktober

Degradering av anbefalte artikler

Har vi noen praksis når det gjelder å degradere anbefalte eller utmerkede artikler? Vi har to artikler som jeg lenge har ment at er for dårlige til å rettferdiggjøre en slik fremhevelse, nemlig Norge og Den europeiske union. Ikke bare inneholder artiklene feil, eller de har gjort det, men språket er eller har vært på et nivå som er lavere enn det som burde kreves. De forbedres stadig, men det er varsler om et system som ikke fungerer når slike artikler kan oppnå status som anbefalt/utmerket i utgangspunktet. For det tilfelle at kvaliteten har sunket etter at prosessen fant sted, viser det at vi ikke på tilfredsstillende vis er i stand til å holde øye med og opprettholde kvaliteten på disse artiklene som vi liker å fremheve som noe av det beste Wikipedia har å by på. Jeg kan ikke huske å ha sett noen tilfeller av at artikler er blitt degradert, så jeg lurer på hvordan man skal gå frem i et slikt tilfelle. Jeg forsøkte på Norges diskusjonsside, men fikk ingen respons. Zerblatt 16. feb 2007 kl. 19:01 (CET)

Heisann. Vi har jo denne Mal:UA-vedlikehold, er det noe i denne duren du etterlyser? Mr Holm 16. feb 2007 kl. 19:34 (CET)

Den malen er for problemer som det er mulig å rette innen rimelig tid. Vi burde ha en egen side for ny vurdering av artikler som har fått slik status for lenge siden og som grunnleggende ikke er bra nok. Prosessen bør være enklere og raskere enn UA-systemet. Kph 16. feb 2007 kl. 20:19 (CET)

Et eksempel på artikkel som har mistet anbefalt-status er Star Trek. Den mistet statusen sin den 29. september 2006. Kjetil2006 19. feb 2007 kl. 21:12 (CET)

Det har blitt tatt opp tidligere (her uten at det kom noen diskusjon. Tror vi bør få en denomineringsside eller noe slikt (evt. med de som er til vurdering). Hvordan gjør en: det? Mvh Røed (d · en) 17. feb 2007 kl. 19:51 (CET)

Eksemplene du nevner (Norge og Den europeiske union), er blant de aller mest besøkte artiklene med 2000 besøk daglig. At de ofte redigeres er nok på grunn av stort besøkstall, og fordi det er brede emner som som mange har en mening om, ikke nødvendivis dårlig(ere) artikkelkvalitet. Hvis du mener det forekommer faktafeil eller dårlig språk, hvorfor ikke bruke energien på å rette de opp i steden for å sette i gang en prosess med å degradere anbefalt-status? Språk kan alltid finpusses. Men såkalte faktafeil kan også være at det senere er blitt innarbeidet andre faglige perspektiver enn ens eget. --H@r@ld 18. feb 2007 kl. 13:33 (CET)

Disse to artiklene burde vi sørge for å bringe opp på et svært høyt nivå av grunnene du nevner. Kph 18. feb 2007 kl. 19:27 (CET)

Hvorvidt jeg ønsker å bruke energi eller ikke på å forbedre artiklene, er irrelevant. Poenget er at artiklene er for dårlige, og derfor ikke burde promoteres slik de gjør nå. Enkelt og greit. Zerblatt 23. feb 2007 kl. 01:52 (CET)

Bilinguist

Er fersk på norsk wikipedia - har nettopp åpnet en norsk (bokmål) brukerkonto. Lurer veldig på: Hvorfor kan jeg ikke bruke min engelske wikipedia login? Og hvorfor kan jeg ikke logge inn på nynorsk? Hvorfor må jeg velge, evt. opptre a la schizofren? Bør ikke de ulike wikipedia-sidene samarbeide? Ønsker man at wikipedians bare skal bidra innen ett (skrift)språk? Alle snakker/skriver jo minst to språk idag (kanskje med unntak av noen med engelsk (AmE) som morsmål...) Hadde vært veldig fint om jeg kunne ha mine bidrag, diskusjoner og overvåkningsliste på én side istedet for å hoppe frem og tilbake, logge ut og inn... Amarone 24. feb 2007 kl. 02:07 (CET)

Hei Amarone, og velkommen til Wikipedia. Tekniske begrensninger gjør at man ikke kan ha samme brukerkonto på flere Wikipedia-prosjekter. Det er visstnok like rundt hjørnet at dette rettes opp (det har de sagt i noen år nå), vi håper alle at dette kommer på plass snart. Kjetil r 24. feb 2007 kl. 06:15 (CET)

Implementasjonen av felles pålogg er vel stort sett ferdig, det er metodikken for hvordan en velger hvem som får eierskap på hvilke brukernavn der det er kollisjoner som er problemet. Det er et enormt antall brukere og antall navnekollisjoner er massivt. — Jeblad 24. feb 2007 kl. 08:44 (CET)

Det er planlagt å innføre OpenID for å komme rundt dette problemet slik at kan bruke samme pålogging på alle mulige nettsteder. H@r@ld 24. feb 2007 kl. 10:15 (CET)

Uencyklopediske artikler

Bør ikke disse artiklene komme på ”Liste over slettingskandidater” etter en tid? Muligens automatisk etter 14 dager.--Harry Wad 24. feb 2007 kl. 05:39 (CET)

Flaggmaler

Når man skal lage sånn små flaggmaler sånn som her så går det for det meste helt greit å gjette seg til hva som er koden for det landet du trenger, imidlertid, er det ett land jeg ikke klarer å skape flagget til i miniatyrform, nemlig Latvia. Er det noen som kan hjelpe meg med det? Snoddy 24. feb 2007 kl. 09:40 (CET)

Den du lurte på? {{subst:LVA}} er koden. --Mr Holm 24. feb 2007 kl. 10:02 (CET)

Den fullstendige listen er ellers tilgjengelig på Wikipedia:Maler/Flagg. --Mollerup 24. feb 2007 kl. 10:42 (CET)

Takker for gode råd. Snoddy 24. feb 2007 kl. 11:59 (CET)

" (Topp) "

Hva betyr det når det står " (Topp) " bak noen redigeringer i brukerbidragslisten? Snoddy 24. feb 2007 kl. 13:13 (CET)

Det betyr at det er siste endringen som er gjort i artikkelen og at endringen ligger på "topp" i redigeringshistorikken. --Gaz 24. feb 2007 kl. 13:16 (CET)

Congratulations

From the Netherlands for reaching your 100.000th article :) MoiraMoira, moderator Wikipedia-NL

Gratulerer! Flyingbird 24 feb 2007 22:35 (CET)

Also from me: congratulations with you 100.000th article! Adnergje 24. feb 2007 kl. 22:40 (CET)

More congrats from the Netherlands. !00.000 articles, way to go! Keep 'em coming. 82.74.199.159 24. feb 2007 kl. 23:18 (CET)

Utfyllende artikler

Jeg har lagt merke til at en del artikler på Wikipedia bare er en utrolig liten stubb. Det virker nesten som om vi bare prøver å komme over 100 000-tallet. Jeg refererer til blant annet nesten alle ugleartene. Dette er tross alt en encyklopedi, og det skal være en del informasjon i hver artikkel. Så, jeg vil oppfordre alle til å ta en titt på stubblisten for å se om det er noe dere kan hjelpe til med. Men først........ 100 000!!!
--Kasperschei92 21. feb 2007 kl. 19:32 (CET)

Mange av artiklene om uglearter burde etter min mening vært merket som substubber. Noen av dem inneholder bare navn, latinsk navn og informasjon om at det er en ugle. Hvor informative de da er, kan man stille spørsmål ved. --EIRIK\^diskusjon 21. feb 2007 kl. 19:40 (CET)

Les gjerne aller nederste del av innlegget under Substubb: En sann historie om potterosen og sprettspurven. lenger oppe her på Tinget :-) Shark 21. feb 2007 kl. 19:55 (CET)

Kasperschei92 du har helt rett, men det er så langt vi har kommet. Det er veldig mye arbeid igjen her før vi har et bra leksikon, slik er det bare. Så vi har utrolig mye morsomt arbeid foran oss før vi virkelig har et fullverdig leksikon å tilby, men vi jobber med saken! mvh - Ulf Larsen 21. feb 2007 kl. 21:43 (CET)

Alle ugleartiklene som er for små er substubbet og jeg ser dem gjerne slettet om en uke, dog dette er trist. Marcus 21. feb 2007 kl. 21:48 (CET)

Marcus, og dere andre: Ornitologistubbene har vært diskutert tidligere, og marcus har fått beskjed i egen diskusjon om å la være å rote med dette. --MHaugen 21. feb 2007 kl. 21:56 (CET)

Jeg la inn en trøstende beskjed hos vår gode medarbeider Marcus at fordelen med fugler er at de har lettere å fly andre dyr. Fugleartikler er viktige for alle leksikon og de enkelte artikler vil nok bli utvidet etterhvert. Regjeringspartiet SV ble rådet til å telle sine seierer og ikke bare sine nederlag. Når vi runder 100 000 kan det være et godt råd til oss også. Og når vi har feiret, spist kake og frydet oss over å være det største tilgjengelige leksikon på norsk kan vi igjen synke ned i stille desperasjon og fortvilelse over alt som fortsatt gjenstår. --Finn Bjørklid 22. feb 2007 kl. 03:06 (CET)

Dette jaget etter 100 000-tallet motiverer ikke meg, det virker som dette er det viktigste her inne nå for tiden. Jeg blir heller demoralisert av slikt, for det er vel egentlig irrelevant om vi ikke når det tallet i 2007, om bare artiklene er bra og blir bedre. Fokuser heller på 90000 bra artikler.--Harry Wad 22. feb 2007 kl. 04:16 (CET)

Helt enig med Harry Wad, vi må ikke la kvalitet vike for kvantitet.Johannes Kaasa 22. feb 2007 kl. 09:24 (CET)

• Fjerning av substubb?

Når man har utvidet en artikkel kan man bare fjerne substubb? Jeg ville ikke bare klage så jeg utvidet Wanderer litt, eller ganske mye. Jeg utvider den mer senere, må bare ”stjele” litt fra Tysk WP også.--Harry Wad 22. feb 2007 kl. 06:32 (CET)

Endre en merking med {{substubb}} til {{stubb}} så fort du er rimelig sikekr på at kravene til en substubb ikke er til stede lengre. Så lenge du ikke er over 2-3 avsnitt kan godt artikkelen stubbmerkes. Det er imidlertid en del definisjoner som blir ganske små og som derfor ikke bør stubbmerkes om de er komplette. — Jeblad 22. feb 2007 kl. 06:43 (CET)

OK, men jeg tror den er større enn en stubb også nå. Den er vel ikke så historisk viktig heller i Norge.--Harry Wad 22. feb 2007 kl. 08:51 (CET)

Dersom kravet til å unngå substubbing er «to komplette setninger, mer enn 15 ord og eller mer enn 75 bokstaver» tror jeg egentlig ikke det er så vanskelig for den som oppretter artiklen å unngå substubbing. Uansett hvor man henter ugleinformasjonen sin fra, så er jeg sikker på at det går an å skrive 2 setninger om utseende, utbredelse, om den finnes i Norge, mat(u)vaner eller lignende. Jeg har lenger oppe skrevet om behovet for å få opp "skjeletter" i denne sammenheng, som en start på en artikkel, men jeg tror at enhver som oppretter en artikkel egentlig sitter på nok informasjon til å lage to setninger idet artikkelen opprettes. Med fare for å bli uglesett.... ;-) Ssu 22. feb 2007 kl. 16:43 (CET)

Det er ikke et krav, det var et forslag som ble tilbakevist lengre oppe på tinget. Om du sier det, er du villedet og villeder du andre. Det har ikke blitt definert. Mener å ha hørt at det på andre prosjekter kreves mer enn 4 unike kjennetegn for det som er tema, og minst et avsnitt før noe kan bli klassifisert som bevaringsverd. C 22. feb 2007 kl. 16:47 (CET)

OK så får jeg prøve meg på ei ugle i kveld da, kan vel ikke være så vanskelig det heller. Bedre enn ”Dverghornugle (vitenskapelig navn Otus scops) er ei ugle.” greier vel de fleste av oss. Da tar jeg den, må bare lese meg opp en times tid.

Utrolig vanskelig med denne Dverghornuglen, siden jeg er livredd ugler, men jeg tror ikke lenger det er en substubb, noe den i utgangspunktet var. Må sikkert bruke et par dager med på den. Muligens kan vi ta ei ugle hver, så blir det slutt på uglemaset.--Harry Wad 22. feb 2007 kl. 23:41 (CET)

Da har jeg utvidet den litt og fjernet stubb. Så enkel kan det gjøres å fjerne små stubber. Men jeg var livredd det monsteret hele tiden.--Harry Wad 23. feb 2007 kl. 05:24 (CET)

Har nettopp skrevet en artikkel om Norilsk Nickel, i den forbindelse lenket jeg til Nikkel, Palladium, Platina og Svovel, de artikklene er virkelig tragisk korte... Og Svoveldioksid finnes ikke i det hele tatt. Vår dekning av endel svært viktige emner er ikke mye å skryte av, det er sikkert! Ulf Larsen 23. feb 2007 kl. 06:25 (CET)

Enig, derfor bør vi muligens ikke på nåværende tidspunkt prioritere 6. divisjon fotball lag. Heller ikke nye subbstubber med en linje, det er utrolig mye som må utbedres og essensielt stoff som bør inn.--Harry Wad 23. feb 2007 kl. 06:34 (CET)

Greit nok, men de som skriver om 6. divisjon fotball er ikke alltid de som har de beste kunnskapene i kjemi, fysikk osv. Vi bør rekruttere bredere og fremforalt IKKE legge skjul på de områdene hvor vi fremdeles er dårlige, som innen realfag! For min del skulle jeg gjerne bidratt innen realfag, om jeg kunne - men det er desverre ikke mitt område. Jeg ser imidlertid at det er mye bra stoff om emnet på enwiki, så for en med litt kunnskap innen området er det mye som kan gjøres ved oversetting. Ulf Larsen 23. feb 2007 kl. 06:59 (CET)

Jeg tror de som ellers skriver om 6. divisjon fotball sikker har andre felt der de kan hjelpe oss med å utvide stubber. Noen syns tydeligvis det er mer prestisje i å starte en ny substubb enn å utvide å forbedre en allerede eksisterende artikkel.--Harry Wad 23. feb 2007 kl. 07:06 (CET)

Mulig, men folks viktigste motivering for å skrive for Wikipedia er at det er gøy, og da er det viktig å bygge på det. Lettere å seile med vinden enn mot. For min del gjør jeg det jeg kan for å motivere realister til å skrive for oss, så får de sportsinteresserte heller holde på med sitt...

Vi har også en gylden mulighet til å fokusere på dette når vi passerer 100K - dvs at vi åpent og ærlig peker på de områdene hvor bokmåls/riksmålswikipedia mildest talt er dårlig. I stedet for å slå oss på brystet vil det være nyttigere om en slik selvkritisk kommentar i et intervju utløser bidrag fra realister, og andre som har kunnskap om emner vi har dekket dårlig. Ulf Larsen 23. feb 2007 kl. 07:33 (CET)

Det handler vel ikke om å prioritere 6. divisjon fotball, men rett og slett det at folk har forskjellige interesser og kunnskaper. Det fører naturlig nok til at ikke alle felter blir like godt dekket. For min del er jeg dårlig på fysikk, kjemi, norske forfattere og mye annet, men jeg synes en del mer kuriøse ting kan være interessant. Jeg er kanskje ikke alene om det. Vi har en utfordring i å få en del viktige temaer dekket (og dekket godt nok), det er helt klart. Og jeg er enig i at vi bør være ærlige om at bokmåls-/riksmålsvikipedia har en del felter som ikke er godt nok dekket. Det samme gjelder vel forresten for Wikipedia på alle språk, bare med den forskjellen at for eksempel engelsk Wikipedia har mange flere bidragsytere å ta av, slik at det er lettere å få dekket alle slags felter på det språket. --Blue Elf 23. feb 2007 kl. 14:21 (CET)

Mitt inntrykk nå er at standarden er senket pga 100.000, er artikkelen over tre linjer kan man nå nesten skrive om hva man vil (for det er jo en god artikkel), er det et viktig emne kan holder det med tre ord. (er ei ugle). Det viktigste virker som om det er at vi når100K fortest mulig, så får vi heller fire på notabilitet og kvalitet. Jeg får jo også dette tildels bekreftet når noen skriver ” Vi har også en gylden mulighet til å fokusere på dette når vi passerer 100K”, hvorfor skal vi på død og live passere 100K før vi fokuserer på kvaliteten og notabiliteten? Eller blir svaret etter 100K at ”Vi har en gylden mulighet til å fokusere på dette når vi passerer 150K”? Jeg føler at det ikke er noen vits i å starte så mange nye artikler nå, så jeg bruker heller tiden på å utbedre gamle artikler. Dette blir min stille boikott av 100K ”hysteriet”, men samtidig forsterker dette WP. Min oppfordring er, sørg for kvalitetssikring av WP og gi F.. i 100K--Harry Wad 24. feb 2007 kl. 02:33 (CET)

Beklager, men kravene til artikler er blitt kraftig innskjerpet den siste tiden. Det er blitt tatt i bruk stilmanualer for å drive opp kvaliteten, det er satt krav til minimumsstørrelser og det er slettet store mengder artikler som ikke når opp. Folk har forskjellige interesser og at noen finner det aktuelt å skrive om fotball eller fugler betyr ikke at vi kan pålegge disse å skrive om andre ting. Det er rett og slett ikke slik et frivillig prosjekt fungerer. Vi sier hva som bør være med i en artikkel om et emne, og så gir vi beskjed der det er nødvendig hvis at artikkelen ikke når opp til en minimumsstandard. Hvis artikkelen bare er rør blir den slettet. Vi sier ikke til en som skriver om fotball at han skal slutte med det og skrive om golf isteden. Vi baserer oss på frivillige bidrag, ikke pålagt arbeid. — Jeblad 24. feb 2007 kl. 08:31 (CET)

Joda fint med regler og retningslinjer, mye arbeid er gjort der, men artikler á al "er ei ugle" burde jo blitt fjernet. Jeg snakker egentlig ikke om ugler eller fotball, men jeg brukte dette som et eksempelr på at kravene senkes. Nå er jo alle norske fotballag tydeligvis verdig en artikkel her inne. Neida jeg mener ikke at folk skal slutte å skrive om fotball for der har vi mange meget bra artikler. Ikke at man slutter å skrive om ugler heller, men du får ikke innbilt meg at artikkelforfatteren ikke greide å skrive mer enn "er ei ugle". Personlig hadde jeg blitt sint om jeg lette etter Dverghornugle og fikk resultatet "er ei ugle" her på Wikipedia. Det er stor forventning til kvaliteten på WP der ute, man forventer at det som ligger her er relevant informasjon med litt tyngde. Om det ikke kommer kritikk så blir vi heller ikke bedre. Det at vi driver med frivillige arbeid skal jo ikke senke kvaliteten eller være en bortforklaring.--Harry Wad 24. feb 2007 kl. 16:46 (CET)

Det er korte artikler i Wikipedia og det er lange. Det er dårlige og det er gode. Det er ufullstendige og det er utfyllende. Det er artikler om noe som er ubetydelig og det er artikler om viktige emner. Slik vil det alltid være, og det er Wikipedias styrke at alle disse får plass, og at det derfor kan være en progresjon fra det artikkelen starter ut som til den ikke behøver oppdateres mer.

Når noen skaffer tilveie noe som ikke alle kan klare å skaffe til veie av informasjon, og bidrar til at det blir tilgjengelig her slik at andre kan utvide det med sine egne informasjonsbiter, er det nettopp det som har vist seg å være den store styrken med Wikipedia. Vi kan ikke alle vente med å legge inn artikler til de er på utmerket nivå. Og vi bør ikke det heller. Det er samarbeidet som gjør at Wikipedia fungerer så utrolig mye bedre enn det noen ville trodd. Derfor bør vi la artiklene som er i startfasen av sitt liv få hjelp til å vokse opp og bli gode artikler som mange kan ha nytte av. Men vi må akseptere at de starter i det små. Haros 24. feb 2007 kl. 17:06 (CET)

Kjempetakk til Haros :-) Og jeg vil si HarryWad like ovenfor: Slapp av. Ikke bli sint for noen mangelfulle artikler. Artiklene bygger på seg litt etter litt. Dette har jeg skrevet mye om under Substubb lenger oppe her på Tinget og illustrert på ulike måter. Les gjerne ALT. Vi har tydeligvis forskjellige behov. Og jeg vil gjerne at Wikipedia ivaretar mine behov også. Jeg ville bli mere lei hvis ikke disse uglene fantes, og i komplett samling! Da er det mindre viktig om et par stykker er for lite omtalt, dette vil komme etterhvert, eller den som synes de kan bidra gjør akkurat det. Har du samlet på frimerker? Hvis du ikke har råd til 150.000,- for et feilfritt 5-øres posthornmerke fra 1879 så hadde du sikkert villet hatt et litt mangelfullt/revet/flekket til 250,-kr i stedet så lenge. Da har du i alle fall en komplett samling inntil den store dagen kommer og du kan kjøpe det feilfrie eksemplaret. Eller foretrekker du et hull i samlingen din? Shark 24. feb 2007 kl. 17:19 (CET)

Dette "100.000-hysteriet" som mange bruker som argument imot ugle-mini-stubber, er det reelt? Renner det på med flere "substubber" rett før slike runde tall enn ellers i Wikipedias livsløp? Ssu 24. feb 2007 kl. 17:37 (CET)

Jo da Shark, en dårligere utgave til 250 er greit, men ikke bare en bit av høyre hjørne. Da foretrekker jeg heller et hull i samlingen.--Harry Wad 24. feb 2007 kl. 23:23 (CET)

OK. Da er vi litt mer enig. Så kommer neste spørsmål: Hvis du nå hadde dette høyre hjørnet av et frimerke til 150.000,-, hva ville du så gjort med det da? Ville du virkelig kastet det i ovnen med lett hjerte? Personlig ville jeg satt frimerkehengsel på det og plassert biten på rett plass blant de andre posthornmerkene. Ja, selv om jeg fikk skaffet meg det feilfrie en dag, så hadde nok den lille startbiten blitt stående der, plassert like over :-) Dumt? Her kan du kjenne igjen Wikipedia, nemlig at det lille høyre hjørnet er blitt startbiten til mange flotte artikler, og står igjen i historikken som nettopp første høyre hjørne. I motsetning til frimerkesamlingen, så trenger du ikke kjøpe det feilfrie merket. Du og alle vi andre bygger selv videre ut fra rivekanten og videre nedover mot venstre hjørne. Og en dag er "frimerket" blitt perfekt. Som med frimerket: Ut fra tagging, ev. manglende tagging, ut fra farge, ut fra mønster, ut fra elde, ut fra en bit stempelmerke osv. har du grunnlaget for å se hvilket merke det er og kan se at det hører med blant de verdifulle. Så når det står i eksempelet ditt "Dverghornugle er ei ugle", så fulgte det også med tagger til andre wikisider både på norsk og andre språk, linker til andre websider, kategorisering, samt inn på opplisting av uglefamilien. Artikkelen ble startet, - kanskje idag flaut nok for ham, - av en administrator som en bitteliten stubb. Idag er den vokst seg bra opp. All ære til Pjacklam for å ha startet! Når så noen sist uke begynte å slette ugleartiklene og substubbmerke andre så brøt jeg ut i min lille protestaksjon, og etterhvert kom alt på plass igjen. Klarer jeg å få deg litt mer med i min forståelse av verdien i det små? Shark 25. feb 2007 kl. 15:18 (CET)

Hva om du brukte noe av tiden du bruker på polemisering her, til faktisk å gjøre noe med substubbene og alle de andre stubbene? Jeg håper virkelig at norsk wikipedia ikke får det samme klengenavnet som den svenske har blant andre wikipedia i utlandet - stubbipedia. Den blir regelmessig brukt som eksempel på hvordan ting ikke burde vært gjort. Vil du virkelig no.wikipedia så vondt? Noorse 25. feb 2007 kl. 15:28 (CET)

Lei diskusjonen nå? Ja, det er jeg også. Jeg er sikkert ikke den som bidrar med så stor tyngde. Men for å rettferdiggjøre noe så har jeg tross alt vært innom og gjort litt i underkant av 200 små rettelser og tilføyelser nå i januar og februar, og noen stubber har fått litt mer kjøtt på beina her og der etterhvert. Så jeg tar ikke kritikken særlig inn over meg. Vi har nok grunnleggende samme ønske om å fortsette å bygge opp Wikipedia :-) Shark 25. feb 2007 kl. 23:42 (CET)

Artikkeltelleren i sitenotice/anonnotice

Telleren i sitenotice/anonnotice henger etter det reelle antallet. Grunnen er at det skjer caching og dette hindrer at rekalkulering skjer i det tempoet en skulle ønske. I noen ekstreme tilfeller har de havnet noen artikler på etterskudd, mens de nokså ofte ligger en artikkel på etterskudd. Det ser ut som siste endringer ikke caches (i det minste like aggresivt) og denne har fått et lite tillegg i toppen der det står «Statistikk». Der er det en verdi for antall artikler som synes å oppdatere langt mer pålitelig og det er denne som vil bli brukt når det vurderes hvilken artikkel som blir nummer 100 000. Denne siden blir logget slik at det er mulig å se antall artikler sammen med når nye artikler ble lagt til og når redigeringer ble gjort. — Jeblad 23. feb 2007 kl. 07:30 (CET)

Hvilke artikler er det som telles? Er det alle? Eller utelates for eksempel #Redirect-sider? --Mollerup 23. feb 2007 kl. 09:41 (CET)

Det er sider som passerer noen minimumsmål. Omdirigeringer telles ikke med. — Jeblad 23. feb 2007 kl. 09:43 (CET)

Hva hvis omdirigeringer gjøres om til artikler? Vil dette telles som en ny artikkel? Telles ukategoriserte artikler? (Vi nærmer oss 100 000 artikler og har nå 99 648.) 129.241.71.164 23. feb 2007 kl. 17:01 (CET)

Foreslår vi dropper en av de to tellerne, slik det er nå så har de hele tiden ulike tall, virker bare dumt. Holder med en teller... Ulf Larsen 23. feb 2007 kl. 17:17 (CET)

Tallet i sitenotice/anonnotice henger tildels langt etter det reelle tallet. Imidlertid gjør en oppføring i sitenotice/anonnotice at flere ser hva som er på gang. Tall på Special:siste endringer og special:statistikk er ikke så hyppig gjestet av andre enn de spesielt interesserte. Uansett er vel dette historie frem til 200K. — Jeblad 25. feb 2007 kl. 15:39 (CET)

Wikipedia på bokmål endrer navn

På grunn av omfattende og langvarig konflikt med nynorskfolka om hva som er offisielt navn på Wikipedia på bokmål, har en del administratorer bestemt at vi skal endre navn. Det nye navnet blir «Største Norske Leksikon», forkortet SNL. Endringen blir effektuert så snart den er approbert av Foundation. — Jeblad 25. feb 2007 kl. 09:46 (CET)

Hehe jau, høres bra ut det:) --Mr Holm 25. feb 2007 kl. 09:52 (CET)

Hehehe, dere bakromsgutta ass. Btd 25. feb 2007 kl. 10:17 (CET)

pisspreik.--Ezzex 25. feb 2007 kl. 13:46 (CET)

Humor. -- SLB (diskusjon) 25. feb 2007 kl. 14:53 (CET)

Forsiden

Under I dag er det et bilde som ikke finnes. Prøvde å sette inn bilde:Olympic rings.svg i stedet, men dypbeskyttelsen av forsiden hindrer meg. Er det meningen? Rettetast 25. feb 2007 kl. 11:26 (CET)

Takk for at du sier ifra. Har kommentert ut bildet. Haros 25. feb 2007 kl. 11:49 (CET)

Runde år i år

I løpet av 2007 vil vi markere jubileer for Johan Sebastian Welhaven, Porsgrunn, Frida Kahlo, Rolf Jacobsen, Halldis Moren Vesaas, Havanna, Jan Mayen, Giuseppe Garibaldi, Hergé, Carl von Linné og Nyrealismen i norsk litteratur (debutåret for Falkberget, Undset, Duun).

Noen av disse jubileene burde kanskje foranledige en ukens artikkel, og jeg oppfordrer oss alle sammen til å ta fatt på en artikkel og gjør den utmerket. Hanno skal ta Linné, selv har jeg Halldis M Vesaas på blokka, og det er nok til dere andre også... --MHaugen 8. jan 2007 kl. 10:48 (CET)

Er også 100 år siden Edvard Grieg døde, og 300 år siden Petter Dass døde, så de bør også pusses opp litt i år. Mvh Røed (d · en) 8. jan 2007 kl. 12:56 (CET)

Og for å spore over på en annen person, er det 400 år siden Michiel de Ruyter ble født ;) Noorse 9. jan 2007 kl. 01:37 (CET)

Utfordringer om å skrive om Rolf Jacobsen, Havanna, Garibaldi, Hergé og Linné er gitt og (såvidt jeg kan se) mottatt.
Johnny Cash og Eirik Raudes Land har 75-årsjubileer. Utfordring om å skrive artiklene bedre er plassert.
Camilo Cienfuegos er også født i 1932. Den artikkelen er allerede anbef.
Det er og 75-årsjubileum for Amelia Earharts flyvning, og 50-årsjubileer for Sputnik 2 / Laika, for tronskiftet mellom Haakon VII og Olav V, Roma-traktaten, Sid Vicious og Anne B. Ragde. Ingen er ennå utfordret til å forbedre disse artiklene.
Ingen er ennå utfordret til å forbedre artiklene om Grieg, Petter Dass eller Welhaven. --MHaugen 14. jan 2007 kl. 21:41 (CET)

Hergé er i praksis allerede "inne" som anbefalt, og man finpusser Michiel de Ruyter og har begynt å utvide Rolf Jacobsen. Noen av forslagene er allerede plassert på Wikipedia:Ukens artikkel/2007. --MHaugen 19. jan 2007 kl. 09:52 (CET)

Agathe Backer-Grøndahl (født 1. desember 1847, død 4. juni 1907) har faktisk ikke bare en men to dager i år, og den ene er 100 årsdagen for hennes død. Hennes søster Harriet Backer døde 25. mars 1932, som er 75 år siden. Haros 20. jan 2007 kl. 10:12 (CET)

Agathe bør vi få på plass. I tillegg har Theodor Kittelsen 150-årsdag i april, og kommer på frimerke da. --MHaugen 24. jan 2007 kl. 09:48 (CET)

Det er Ole Vig-år i Nord-Trøndelag [1] i anledning 150-årsminnet for hans død. Han døde 19. desember, dvs uke 51. --MHaugen 2. feb 2007 kl. 10:13 (CET)

Ctande har gjort en fin innsats fin innsats med Garibaldi. Den er vel snart nominabel!? Ellers består jubileumsønskelistas "fem på topp" akkurat nå av: Johnny Cash, Rolf Jacobsen, Theodor Kittelsen, Edvard Grieg og Carl von Linné. --MHaugen 8. feb 2007 kl. 13:46 (CET)

Har lagt inn forslag her Wikipedia-diskusjon:Ukens artikkel/Uke 38, 2007 i uke 38, på Pinsebevegelsen i Norge som markerer 100 år. Skal både finpusse og utvide siden framover våren. --Halvard 16. feb 2007 kl. 20:14 (CET)

Fire nye idéer/ønsker til gode artikler:

Speiderbevegelsen, verdens første speiderleir 1. august 1907 - noe for Uke 31?

Astrid Lindgren 100 år i november. Hun har allerede vært ukens artikkel; men hva med en artikkel om en av hennes hovedpersoner eller bøker, f.eks. Pippi!? Uke 47 er "nesten" rett uke. Uke 46 er rett uke, men opptatt for HM Vesaas.

Oscar II, døde 8. desember og Uke 49 er ledig

William Thomson Kelvin, død 17. desember kolliderer med Ole Vig, men en biografi om Kelvin, eller en fysikkartikkel om Temperatur kunne passe i Uke 52??

--MHaugen 26. feb 2007 kl. 08:44 (CET)

Pressemelding? Etterarbeid?

• Kan noen intelligente mennesker få lagt ut pressemeldingen øverst på siden(e) slik vi har pleid, såfremt den er presentabel?

• Kan de som ser seg i stand til det jobbe med å utvide 100K-artikkelen og tilgrendende (tillenkede) herligheter så den kan bli et bra eksempel på samarbeidsmetodene?

• Kan alle som var med på «the surge» gå etter i sine egne spor og fikse opp småfeil?

Igjen, bra arbeidet! Ctande 24. feb 2007 kl. 21:07 (CET)

4 røde lenker på artikkel om Jimmy Wales... Liten razzia her..? ;-) Ssu 24. feb 2007 kl. 21:33 (CET)

Så langt ser det ut som det er null respons i pressen på at vi har passert 100K, siste norske nyhet så langt er en gretten professor som mener studenter bør holde seg unna oss, kan kanskje ha noe å gjøre med at han er engasjert av SNL...? Ulf Larsen 25. feb 2007 kl. 21:50 (CET)

Digi nevner begivenheten. ZorroIII 26. feb 2007 kl. 10:26 (CET)

Og E24 har også laget en artikkel om vår store milepæl [2], hyggelig. Ulf Larsen 26. feb 2007 kl. 14:10 (CET)

Også kommentert på VG netts diskusjonsforum. --Kjetil 26. feb 2007 kl. 16:58 (CET)

ITpro: http://itpro.no/art/10260.html Fra i går: Søndag 25. februar 2007 17.30. adressa.no[3] og golf.no[4] melder at Fuzzy Zoeller saksøker et advokatfirma som redigerte artikkelen hans. 129.241.71.164 26. feb 2007 kl. 17:06 (CET) «Din redigering inneholde nye eksterne lenker. For å hindre automatisk lenkespam må du skrive inn ordet som fremkommer i boksen under (mer info)»

Ikke mulig. Den er sperret for samarbeid. 129.241.71.164 26. feb 2007 kl. 16:50 (CET)

Interwiki lenker fungerer ikke

Var på Troldhaugen i går og inspirert av dette sjekket jeg I Dovregubbens hall. Der er det lagt inn interwiki-lenker til andre språklige utgaver om emnet (engelske og noen andre språk). Men interwiki-lenkene fungerer ikke? Kan noen hjelpe? Jan@brogger.no 26. feb 2007 kl. 10:43 (CET)

De fungerer for meg, så jeg vet ikke hva problemet kan være. -- Atluxity 26. feb 2007 kl. 10:50 (CET)

Hos meg også. Kanskje Jan har et cachet versjon av siden? --Finn Bjørklid 26. feb 2007 kl. 12:21 (CET)

Kirkeartikler og Mal:Infoboks katedral

Det er satt inn en rekke kirkeartikler med Mal:Infoboks katedral. Imidlertid har bare deler av malen kommet med. Om det skal settes inn bilde og skrives mer i boksen må en gå til malsiden, lenken finnes neders i redigeringamodus, og sette inn en ny hel boks. Det er fint om den første som vil endre noe gjør dette da det vil lette arbeidet for den som kommer etter. --Nina 26. feb 2007 kl. 11:53 (CET)

Omfattende Grunnlovsendringer på tirsdag

var det ingen som hadde fått med seg det. Jeg føyde det til både på parlamentarismen og Grunnloven--Ezzex 21. feb 2007 kl. 16:46 (CET)

Det stod allerede noe om dette på Odelstinget, Lagtinget, 2007 og 2009. Mvh Beagle84 21. feb 2007 kl. 16:49 (CET)

Jeg la det inn på Lagtinget og Odelstinget. En ting er at vi var litt sent ute med å få det inn (et par timer), men det som overasker meg er at TV2-nyhetene ikke nevnte det engang i sendingene sine i går (i hvertfall som jeg fikk med meg). Ikke en gang på tekst-tv stod det. Pyramide 21. feb 2007 kl. 19:27 (CET)

Litt snodig å tenke på at Kongen i følge grunnloven hadde langt mere makt en den han tradisjonelt har utøvd de siste 100 år.--Ezzex 22. feb 2007 kl. 14:43 (CET)

Lurt sagt, Ezzex. 84.48.93.73 23. feb 2007 kl. 01:43 (CET)

Når Da jeg for en tid tilbake hadde forelesninger i statsrett sa foreleseren vår at det siste stedet du burde se for å finne ut hvordan statsforfatningen i Norge faktisk er var i Grunnloven. Parlamentarismen står det for eksempel ikke et kvekk om. Reinhardheydt 23. feb 2007 kl. 12:51 (CET)

«Enhver, som har Sæde i Statsraadet, er pligtig til at indlevere sin Ansøgning om Afsked, efter at Storthinget har fattet Beslutning om Mistillid til vedkommende Statsraad alene eller til det samlede Statsraad.

Kongen er forbunden at indvilge slig Ansøgning om Afsked.

Naar Storthinget har fattet Beslutning om Mistillid, kunne bare de Forretninger udføres, som ere nødvendige for en forsvarlig Embedsførsel.» (Grunnloven § 15 om parlamentarisme)

129.241.71.164 23. feb 2007 kl. 16:59 (CET)

Det står ikke et kvekk om parlamentarismen i Grunnloven i dag, jeg er klar over at det er vedtatt at dette skal inn i Grunnloven. Det har imidlertid ikke kommet inn enda. I dag står dette i §15: [Ingenting]. Jeg velger å forholde meg til den lovteksten som gjelder. Reinhardheydt 23. feb 2007 kl. 17:45 (CET)

Når er det du tror grunnlovesendringer trer i kraft? Aner du i det hele tatt hva riksrettssaken i 1883–84 omhandlet? Tror den omhandlet parlamentarismen? Vet du hva resultet ble?

Svar: De trer i kraft straks. § 15 er i kraft. Det står et veldig stort «kvekk» om parlamentarismen i Grunnloven. Kongen nektet å sanskjonere grunnlovsendringer Stortinget hadde fattet en rekke ganger; de omhandlet statsrådenes adgang til Stortinget. (De som ble tiltalt var: Statsministrene Selmer og Kierulf og statsrådene N. Vogt, J. Holmboe, H.L. Helliesen, C. Jensen og A.F. Munthe. De var tiltalt bl.a. for «å ha utvirket at der nektedes sanksjon på grunnlovsbestemmelsen om statsrådenes deltagelse i Stortingets forhandlinger». (Dokument nr. 1 (1930) side 109.)) Nei, den hadde selvfølgelig intet med parlamentarisme å gjøre. Resultatet ble som Rolf Danielsen skriver i Det norske Storting gjennom 150 år (bind 2, side 257; 1964): «Etter 1884 var det aldri på tale om å hevde noe grunnlovsveto i Norge, og da Stortinget ved beslutning av 11. juni 1913 uttrykkelig fastslo sitt eneherredømme over rikets Grunnlov, innebar vedtaket ikke mer enn en konfirmasjon av en fast etablert praksis.» (Se § 112.)

I dag står dette i Grunnloven § 15: [se ovenfor]. Du velger tydeligvis å forholde deg til noe du tydeligvis ikke vet et «kvekk» om.

129.241.71.164 24. feb 2007 kl. 12:08 (CET) (Det heter dessuten «ennå».)

Rolig nå, dette er ikke Usenet. Hold deg til saken, unngå den krasse tonen. ZorroIII 24. feb 2007 kl. 12:19 (CET)

Enda er korrekt. Btd 24. feb 2007 kl. 12:30 (CET)

Skriver under på Zorros innlegg. Hvis noen vil krangle, så «ta det utenfor». - Soulkeeper 24. feb 2007 kl. 12:47 (CET)

"Enda" er "korrekt" hvis du ikke kan norsk eller korrekt hvis skriver adverb. Viltfritt 24. feb 2007 kl. 13:21 (CET)

Dersom du har enda lyst til å overøse meg med eder og galle på grunn av at jeg i farten glemte at endringer i grunnloven trer i kraft straks foreslår jeg at du tar det på min diskusjonsside. Dette var en liten forglemmelse fra min side som jeg virkelig beklager dersom den plagtet deg såvidt mye. Det er imidlertid fasinerende at du legger til grunn at jeg ikke kjenner til hva riksrettssaken i 1883-84 omhandlet. Denne saken medførte ikke at parlamentarismen ble innført i Grunnloven og det regner jeg med du vet. For meg virker det som om du kun har et behov for å markere hva du kan ved å legge til grunn at andre ikke kan det uten at du har noen som helst grunn til å legge dette til grunn.

Dersom du har så store kunnskaper som du gir uttrykk for her hadde jeg helst sett at du brukte de på å utvikle Wikipedia fremfor å kjefte på andre brukere. Reinhardheydt 24. feb 2007 kl. 14:06 (CET)

Når trodde du at endringene trådte i kraft. Er det du sier om forelesningene et uttrykk for at du tror at Grunnloven ikke spiller noen rolle i det praktiske rettsliv? Det er nesten utrolig at du kan være så nesevis som bare det, men idet jeg påpeker at du tar feil så er det plutselig hos meg problemet ligger. 129.241.71.164 26. feb 2007 kl. 16:50 (CET)

Dersom du ønsker at jeg skal svare på dette får du legge spørsmålet inn på min diskusjonsside. Som flere har påpekt tidligere skal ikke denne typen diskusjoner gjøres på Tinget. Reinhardheydt 27. feb 2007 kl. 11:39 (CET)

Målformer

Kan det ikke markeres tydeligere at man ikke bør rette språkformen i artikler uten videre. Nå skjedde dette med Solen (Solen/Sola, Jorden/Jorda osv.) og vi som skriver på dette liker nå en gang å få våre målformer i fred. Jeg har sett dette tatt opp før, men jeg ser ikke at det står klart noe sted. hd 22. feb 2007 kl. 21:10 (CET)

Jeg synes Wikipedia:Språkform burde bli presentert for nye brukere på en mye tydligere måte. Jeg har selv rettet og blitt rettet på, siden det ikke er så lett å få med seg disse reglene i begynnelsen. Kanskje flette lenken inn i en velkomst-mal? Mr Holm 22. feb 2007 kl. 21:31 (CET)

Jeg har nå ryddet i både Jorden- og Solen-artiklene slik at formen nå er konsekvent -en for disse to begrepene. nsaa 27. feb 2007 kl. 16:03 (CET)

Uncyclopedia

Hehe, har dere sett denne? Uncyclopedia. Utfyllende artikkel om Norge også. Ssu 25. feb 2007 kl. 13:27 (CET)

finnes også på norsk--Ezzex 25. feb 2007 kl. 14:55 (CET)

Ikkepedia Kjetil2006 25. feb 2007 kl. 15:41 (CET)

De er ganske gode alternativer for de som liker å skrive tull. Jeg er fristet til tider. :-) (Og Uncyclopedia er faktisk nevnt her.) --Blue Elf 25. feb 2007 kl. 21:01 (CET)

Hahahahahahahahaha. Jeg liker sitatene Marcus 26. feb 2007 kl. 09:04 (CET)

Jeg vil advare journalister, skoleelever og annet pakk på det sterkeste fra å bruke Ikkepedia som sin eneste kunnskapskilde! Enkelte opplysninger i Ikkepedia er skrevet av amatører og bærer ikke preg av tilstrekkelig vitenskapelighet, objektivitet, politisk korrekthet og er i strid med Mønsterplanen, Guds plan med universet og Plan- og bygningsetaten;-) H@r@ld 27. feb 2007 kl. 19:49 (CET)

norsk wiki trenger flere TV-kategorier

Disse kategoriene etterlyser jeg: Dokumentarserier, Talk-show, komiserier, musikk-serier, gameshow, krim-serier, kunstserier, livssynsserier. Jeg føler meg ikke helt konfortabel med å opprette kategorier så jeg spør derfor om noen andre ønsker oppdraget.--Ezzex 25. feb 2007 kl. 21:10 (CET)

Dersom det finnes nok artikler (ca. 4-5) å putte i disse kategoriene, så er det bare å lage de. Du gjør som en vanlig artikkel, og bare legger de inn i en annen kategori -- Atluxity 26. feb 2007 kl. 01:36 (CET)

Og som en oppfordring til alle – Husk å legge inn interwikilenker i nye kategorier :) Mvh Beagle84 26. feb 2007 kl. 01:39 (CET)

Når nye kategorier blir laget (Når det blir lagt inn Kategori:eksempel i artikkelen), så er det også viktig å kategorisere de nye underkategoriene i riktig kategori. Kjetil2006 27. feb 2007 kl. 08:40 (CET)

kategori-oversikten rommer for lite volum

jeg ser at Kategori:Norske TV-programmer bare rommer en oversikt på 200 titler. For å se resten må man klikke på "neste 200". Men jeg skjønner hvorfor grensa går der? Det ville vært mye bedre hvis grnsa ble satt til en 500-600 per side. Noen som har meninger på dette? evt. forklaring på hvorfor der er slik?--Ezzex 26. feb 2007 kl. 23:17 (CET)

Kanskje for å stimulere underkategorisering? -- SLB (diskusjon) 26. feb 2007 kl. 23:23 (CET)

For oss med en skjermoppløsning på mindre enn 1920 x 1080, så er det ganske greit å ha en begrensning på 200 artikler per side. Jeg syntes at det er mye enklere og oversiktlig å benytte seg av underkategorier. Kjetil2006 26. feb 2007 kl. 23:25 (CET)

jeg liker å ha en kategori som dekker alle norske tv-program, fra sitcoms til nyheter. Jeg mener man kan ha underkategorier ved siden av.--Ezzex 26. feb 2007 kl. 23:31 (CET)

Her er vi tydeligvis uenige. Jeg liker også å ha en kategori som dekker norske tv-programmer, men den bør være delt opp i underkategorier slik som «Underholdning», «Aktuelt», «Dokumentar», etc. For å få en fullstendig oversikt bør man henvise til Lister over norske TV-programmer. Kjetil2006 26. feb 2007 kl. 23:38 (CET)

på engelsk wiki har jeg ved tilfeller sett to rader med kategorier på en side. Jeg mener (og ønsker) at en f.eks. en norsk-produsert krim-serie på tv2 bør kategoriseres både som Norske TV-programmer, Krim-serier og TV2. (evt. også norske-krim-serier).--Ezzex 26. feb 2007 kl. 23:42 (CET)

Dette kan enkelt gjøres, men det bør gjøres som underkategorier. Slik som for eksempel.

Kategori:TV-serier

Kategori:TV-serier etter nasjonalitet

Kategori:Britiske TV-serier

Kategori:Britiske krim-serier

Kategori:Norske TV-serier

Kategori:Norske krim-serier

Kategori:TV-serier etter sjanger

Kategori:Krim-serier

Kategori:Britiske krim-serier

Kategori:Norske krim-serier (Denne befinner seg nå både etter sjanger og nasjonalitet)

Kjetil2006 27. feb 2007 kl. 07:34 (CET)

Enkelte browsere liker ikke store sider. — Jeblad 26. feb 2007 kl. 23:26 (CET)

hva er egentlig browsere?--Ezzex 26. feb 2007 kl. 23:28 (CET)

Dette er et eksempel på en «browser». Kjetil2006 26. feb 2007 kl. 23:31 (CET)

Som et bidrag til folkeopplysningen vil jeg henvise til artikkelen «Nettleser». --Finn Bjørklid 26. feb 2007 kl. 23:58 (CET)

Som en liten kurositet, var det få som benyttet seg av det norske ordet «nettleser» da «browseren» Mosaic hadde sin storhetstid. Kjetil2006 27. feb 2007 kl. 07:36 (CET)

100K-ake

Det er åpnet for påmelding til kakefest etter passering av 100K artikler. Siden for påmeldinger er på Wikipedia:100K-ake 3. mars 2007. Det er påmelding og det kan påregnes en ennå ikke bestemt sum som går med til blant annet kakekjøp og kaffe. Servering utover kake og kaffe må dekkes av den enkelte. Stedet er resturanten til Presseklubben ved Egertorget, det vanlige treffstedet til wikipedifanter i Oslo. Antrekket for anledningen er «pent», med løs snipp for de som måtte ønske det. — Jeblad 15. feb 2007 kl. 19:39 (CET)

Håper at de som vil kan få te istedet for kaffe. --Nina 16. feb 2007 kl. 14:12 (CET)

Ja og at 14-åringer kommer inn? Jeg har imidlertid ikke meldt meg på :P Marcus 16. feb 2007 kl. 22:49 (CET)

Alle som kommer som er under 20 år har vi ansvaret for. — Jeblad 17. feb 2007 kl. 09:17 (CET)

Om tolket det svaret fra hr.Blad riktig så er du velkommen om du vil Marcus, hadde vært fint om du kom -- Atluxity 17. feb 2007 kl. 13:21 (CET)

Ja, han kan komme når vi tar ansvaret for de som er under 20. Han er forøvrig ikke eneste i den gruppen, og han blir heller ikke førstemann såvidt jeg har forstått. Kakefesten blir forøvrig i resturanten til Presseklubben, som var der vi hadde julebord. — Jeblad 17. feb 2007 kl. 15:10 (CET)

Nå som vi treffer 100 000 artikler, hva med å starte to nye konkurananser med frist til kakefesten? Når treffer vi 200k og når treffer pvi 1M artikler (aner et stor spredning i gjettninger på sistnevnte). Mvh Røed (d · en) 19. feb 2007 kl. 19:02 (CET)

Jeg skjønner ikke..? Marcus 21. feb 2007 kl. 17:47 (CET)

Wikipedia:1 000 000 Mvh Røed (d · en) 21. feb 2007 kl. 17:55 (CET)

Det ser ut som om de som vil være med på kakelaget må springe og melde seg på. Vi kan bli ganske mange og da er det først til mølla om vi får problemer med nok bordplass. Vi er nå 14 og med 3 «kanskje» så er vi veldig fort 20 og da har vi vokst ut av bordet vårt… — Jeblad 25. feb 2007 kl. 22:22 (CET)

Ser ut som prisen blir ~70kr/pers hvis en vil ha kaffe. Juster litt pluss og minus hvis en ønsker andre ting. Kaken er bløtkake med lokk og dekor. — Jeblad 28. feb 2007 kl. 14:18 (CET)

logo

hallo a ndreas her hvorfor har dere fjernet prikken ved omega i wikipedia-logoen og den bølgen over n-en - og i tillegg forandret skyggen - jeg skjønner det ikke — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 152.93.35.201 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Til og begynne med trodde jeg at dette var noe jeg hadde gjort, ettersom vi har en ny logovariant nå, som er laget fra en sammenblanding av bokmål-wikipedias normale logo (teksten) og Image:It100k.png, men denne endringen ble faktisk gjort 13. mar 2006 kl. 22:53 av Bruker:Stianh med kommentaren "litt bedre versjon", jeg vet faktisk ikke hvorfor det er gjort. Hvor den varianten stammer fra igjen, det vet jeg ikke, men jeg ser at flere andre varianter bygger på denne og ikke den versjonen med prikker og streker. -- Atluxity 26. feb 2007 kl. 10:27 (CET)

hæ?? --152.93.34.135 28. feb 2007 kl. 12:32 (CET)

Wikipedia i media igjen

Etter at bokmåls-/riksmålswikipedia rundet 100 000 gjorde jeg et lite søk på nettet for å finne ut hva norske nettaviser og andre skriver om Wikipedia. Det er sikkert mange her som sjekker det av og til. Det begynner å bli ganske mye å finne, men alt er selvsagt ikke like interessant, og mye er gammelt nytt. Men jeg synes noe er litt interessant.

TV2 Nettavisen skriver om at Kiss-medlem Ace Frehley ble "tatt livet av" på engelsk Wikipedia. Professor Trond Berg Eriksen ved Universitetet i Oslo advarer mot å stole på Wikipedia, og sier at han ikke godtar at studentene hans bruker Wikipedia som kilde. Jeg setter imidlertid et lite spørsmålstegn ved Eriksens objektivitet, siden han er leder i redaksjonsrådet i Store norske leksikon...

Norgesuniversitetet melder også at "studenter ved UiO risikerer å stryke dersom de siterer Wikipedia som vitenskapelig referanse og ikke gjør bruk av andre kilder". Det kan man vel forstå, siden leksika kanskje ikke er best egnet i denslags sammenhenger. Ny Tid melder imidlertid at en annen professor ved UiO, Thomas Hylland Eriksen, stort sett er positiv til Wikipedia. Universitas har også en artikkel om Wikipedia, med argumenter både for og imot.

Magasinet Vox Publica, eid av Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen og Raftostiftelsen [5], har lansert "Wikipedia-stafetten", "et initiativ for å trekke flere norske forskere og fagfolk med i det store dugnadsprosjektet Wikipedia". Er dette en kjent sak for oss? For meg virker dette som noe midt i blinken for Wikipedia, hvis ikke initiativet dør (eller alt har dødd) ut uten at det fører til noe særlig ny aktivitet.

Som et lite apropos til skepsisen til Wikipedia blant en del folk ved Universitetet i Oslo: Høgskolen i Hedmark lenker til Wikipedia på sine nettsider. Mitt inntrykk er at høyskolen har en positiv grunnholdning til Wikipedia. Klassekampen skriver også om Wikipedia, deriblant om en litt uheldig sak om "marsdalisme". Men universitetslektor Gisle Hannemyr har mest positivt å si om Wikipedia, til tross for den episoden. Wikipedias egen Chris Nyborg bidrar positivt både i dette og andre medieoppslag. --Blue Elf 26. feb 2007 kl. 22:39 (CET)

Minner om Wikipedia:Wikipedia-stafetten. :) --Jóna Þórunn 26. feb 2007 kl. 22:41 (CET)

Litt morsomt med klassekampen, ikke akkurat min hovedavis, men så langt den eneste avisen jeg vet har sitert noe jeg har skrevet (Sulitjelma gruber). Mvh Røed (d · en) 26. feb 2007 kl. 23:33 (CET)

Jeg må hedre hr. Chris Nyborg og måten han håndterte intervjuet med Professor Trond Berg Eriksen ved Universitetet i Oslo, meget bra! Rar artikkel, dog. Marcus 26. feb 2007 kl. 23:41 (CET)

Takk for påminnelsen fra Jóna Þórunn. Det ante meg at det var noe jeg ikke hadde fått med meg. :-) Jeg overså forresten også den nyeste saken i media, selv om den ikke handler om norsk Wikipedia: VG skriver at den amerikanske golfproffen Fuzzy Zoeller saksøker Wikipedia fordi han skal ha blitt uthengt som narkoman og fyllik i artikkelen om ham (på engelsk Wikipedia, får vi tro). VG skriver at Wikipedia er befengt med feil. Avisa kunne kanskje feie for egen dør først: De påstår at Zoeller saksøker Wikipedia, men lenger ned i artikkelen viser det seg at det ikke er Wikipedia han saksøker, men den angivelige kilden til beskyldningene. Det er en viss forskjell. (Nå er jeg fristet til å nevne annet tull jeg har lest i aviser de siste dagene, men det har ingenting med Wikipedia å gjøre, så jeg lar det være.) --Blue Elf 27. feb 2007 kl. 00:37 (CET)

Fordelen med Wikipedia er at vi faktisk retter våre små feil mens dagsavisene må lide for dem i evig tid, skjønt hvem leser gårsdagens aviser? --Finn Bjørklid 27. feb 2007 kl. 10:42 (CET)

Den mest interessante av alle betalnettjenester jeg vet av er ATEKST. Med sine 6,5 millioner gamle avisartikler i opprinnelig fulltekst siden 1984 får en kollosalt mange flere relevante treff enn søking i de innholdsbarberte, URL-omflakkende nettavisene. H@r@ld 28. feb 2007 kl. 08:31 (CET)

Lexus modeller

Hvorfor er alle Lexus modellene en del av Lexus artikkelen? Hvorfor har de ikke hver sin artikkel? Snoddy 27. feb 2007 kl. 20:50 (CET)

Sannsynligvis fordi ingen har laget egne artikler for hver modell. Er dette et problem for deg er det ingen som hindrer deg i å gjøre noe med det. ;) --Gobiman 27. feb 2007 kl. 20:53 (CET)

Jeg vurderer å ta saken i egne hender ja, jeg ville bare vite om det var en spesifik grunn til at dette var sånn. Det eneste jeg trenger for å sette igang med jobben er opprettelse av "Kategori:Lexus-modeller" Snoddy 27. feb 2007 kl. 21:02 (CET)

Et tips er å se hvordan det er gjort i BMW-artikkelen. mali 27. feb 2007 kl. 21:03 (CET)

Men ikke gjør som BMW- folkene: de er så opptatt av kubikk og hester at de glemmer girkassene, så Tiptronic er umulig å få på plass, tross at den er egenutviklet, og altså fortsatt foreldreløs. Skulle nesten tro at bilene bare var motor og skinninteriør, spør du meg. (;-) --Bjørn som tegner 27. feb 2007 kl. 22:01 (CET)

BMW har ikke Tiptronic, men Steptronic. ;-) mali 28. feb 2007 kl. 12:05 (CET)

Ikke splitt opp en artikkel i mikrostubber hvis du ikke er forberedt på å få de merket substubb og slettet etter en uke hvis du ikke klarer å få dem opp på et respektabelt nivå. — Jeblad 28. feb 2007 kl. 02:38 (CET)

Mal

Jeg skal oversette artikkelen om Pisa fra engelsk til norsk; den engelske er ganske bra mens den norske er kort. Der (engelsk) begynner den med en fin mal (beklager om det ikke er riktig ord) som heter "Infobox CityIT". Kan noen fortelle meg hvor jeg finner orginalen slik at jeg kan oversette den til norsk (og hvor jeg skal gjøre av den), eller hvordan jeg lager noe tilsvarende direkte i siden. Takk. [TaSK] 28. feb 2007 kl. 11:52 (CET)

Malen finnes her. Den engelske wikipedien har også en generell infoboks her for byer og den norske versjonen ligger her. Kanskje det hadde vært en ide å utvide den generelle infoboksen slik at alle byer får en lik infoboks, uavhengig av landet byen ligger i? Zaarin 28. feb 2007 kl. 12:08 (CET)

{{Infoboks italienske byer}} funker til formålet Mvh Røed (d · en) 28. feb 2007 kl. 12:11 (CET)

Jo, men det ville jo være hensiktsmessig å ha én mal som kan brukes til alle byer, uavhengig av hvilket land byen ligger i. Ellers så skal vi til og lage fryktelige mange maler over tid, som i prinsippet vil inneholde mye av den samme koding. --Lipothymia 28. feb 2007 kl. 13:49 (CET)

Skal være mulig å modifisere infoboks by til dette formålet, med litt valgfrie paramtere osv. Mvh Røed (d · en) 28. feb 2007 kl. 14:26 (CET)

Kanskje vi skulle kjøre et gigantisk opprydningsprosjekt, basert på en fellesmal. Ljalvik 28. feb 2007 kl. 14:29 (CET)

Ikke alle land trenger samme informasjon. Mange håndterer ulike definisjoner av det samme. Tror dette vil bli som politikken, der mange går inn som individer og kommer ut av kjøttkvernen som en grå masse. C 28. feb 2007 kl. 15:41 (CET)

Tellbare artikler

Jeg bare lurer; Hvilke artikler inngår blant de nå over 100 000? Teller brukersider, kategorier, redirectsider, prosjektsider o.l.? --Martinkn 28. feb 2007 kl. 14:53 (CET)

Nei, bare artikler teller. Se Wikipedia:Statistikk. Med brukersider, kategorier og alt sammen har vi 1 844 517 1sider. Det er kun leksikonartikler som gjelder i den opptellinga. Jon Harald Søby 28. feb 2007 kl. 15:21 (CET)

Nå er de 1 200 igjen!

Jeg blar av og til i listen over foreldreløse sider, og ser at den vokser jevnt og trutt samme hvor kreativ jeg prøver å være. Kanskje en ide for flere? Jeg bare minner på det nå som hverdagen siger på etter megarushet forleden.--Bjørn som tegner 26. feb 2007 kl. 23:34 (CET)

• Ja det er bra flere sier slikt, jeg tar ca. en substubb daglig, slikt "ryddearbeid" er sikkert ikke like artig som å få 100K, men muligens viktigere for kvaliteten. Fint om vi alle bruker litt tid daglig på slikt.--Harry Wad 27. feb 2007 kl. 00:09 (CET)

• hvor finner jeg disse foreldreløse sidene??--Ezzex 27. feb 2007 kl. 00:44 (CET)

• • Foreldreløse sider finner du på Spesial:Lonelypages. Ljalvik 27. feb 2007 kl. 08:58 (CET)

• Idéen om «foreldreløse» sider oppstod før vi fikk kategorisystemet. Er en artikkel kategorisert er jeg tilbøyelig til å anse den som ikke «foreldreløs». Folk finner nok i like stor grad frem til artikler gjennom Google-søk og kategorier som ved lenking fra andre artikler. Kph 27. feb 2007 kl. 00:52 (CET)

Jeg tror kategorier og foreldre (interne lenker) supplerer hverandre. Når man har funnet fram til en artikkel ved hjelp av google, er det de interne lenkene i artiklene som bringer en videre. En vanlig bruker er nok mer tilbøyelig til å klikke på en blå lenke i teksten enn å gå til bunnen av siden for å se hvilke kategorier en artikkel hører til. Om 50 brukere tok 20 artikler hver og fant foreldre til, så var lista nesten tom (sjekk om den har slik lenke ved å bruke verktøyet «Lenker hit» på verktøymenyen), selv om det ofte kan være en vanskelig jobb. Det er lettere å unngå foreldreløse. Om man skriver artikler ut fra røde lenker, vil de allerede være lenket sammen og unngå å komme på denne lista (som i dag morges hadde 1205 artikler). --Harald Haugland 27. feb 2007 kl. 09:03 (CET)

Jeg synes ikke vi skal drive for krampeaktige lenkekonsturksjoner. Etter mitt syn hever det ikke kvaliteten på Wikipedia at en tidligere foreldreløs artikkel får en lenke til seg hvis denne lenken kun har den ene funksjon å hindre artikkelen i å være foreldreløs. --Martinkn 1. mar 2007 kl. 15:28 (CET)

Ja til røde lenker

Det har vært diskuteret flere ganger om artikler bør være fulle av røde lenker (i.e. referanser til ikke opprettede artikler). Jeg har alltid likt at det har vært røde lenker på informasjon som jeg naturlig ser burde få plass i Wikipedia. Dermed liker jeg ikke rydding der røde lenker fjernes o.a. Her har vi et meget godt eksempel på at artiklene har for få røde lenker. Hadde f.eks. de som opprettet artikkelen David_Hahn og Stanley_Milgram lagt inn en rød lenke til Harper's Magazine hadde ikke sistnevnte vært i listen Spesial:Lonelypages. (iikke veldig godt eksempel, da Harper-artikkelen ble opprette før begge de to førstnevnte) nsaa 27. feb 2007 kl. 11:59 (CET)

Muligheten for å lenke til ikke-eksisterende artikler er en av MediaWikis store styrker, og bør absolutt brukes, samt at det som nsaa stadig vekk finnes artikler man ikke kjenner til, slik at lenkene allikevel ikke blir røde. Vi har også mulighet til å se hvilke artikler det er mange røde lenker til, slik at man får idéer om hva som bør skrives. Det eneste forbeholdet jeg har er at man bør tenke over om det er naturlig å ha en artikkel om temaet; det gjelder f.eks. personer som legges inn i lister på organisasjonsartikler, hvor det kan være naturlig å ha liste over lederne, men ikke naturlig med artikler om hver enkelt av dem. Cnyborg 27. feb 2007 kl. 17:41 (CET)

Veldig enig. Det samme gjelder vel også for lenking til den nåværende mest relevante artikkelen - f.eks [ [Xxx|yyy] ]; hvis Yyy er et emne som fortjener egen artikkel er det vel bedre med en rød lenke? --Martinkn 1. mar 2007 kl. 15:28 (CET)

Det er mange måter å gjøre det på: 1. Utvid artikkelen så mye at du finner noe å lenke til. 2. Skriv en ny artikkel som du kan lenke noe til. 3. Søk og se om ordet finnes fra før, da kan du bare gå dit og lage lenke. 4. Bruk en av lenkene i nåværende artikkel og skriv om nåværende artikkel i den. 5. Legg lenke i en liste. Ved kveldens kjøring var det 1171 på lista over foreldreløse. Tro om vi klarer å få den under 1000 før kakefesten? --Harald Haugland 1. mar 2007 kl. 19:53 (CET)

Legge til bilder i artikler

Hei! Jeg fotograferer en del freelance, og vil gjerne bidra med bilder til Wikipedia. Det jeg lurer litt på er dette med opphavsrettigheter. Viss jeg legger ut et bilde på min personlige nettside fra f.eks. en konsert med et band, eier jeg i følge Åndsverkloven rettighetene til dette bildet. Det betyr at ingen kan kopiere dette og bruke det fritt på nettet, f.eks. i blogger eller nettaviser o.s.v.

Spørsmålet er hva som skjer viss jeg legger det ut her? Det er greit for meg at det blir brukt hvor som helst på Wikipedia, men jeg vil ikke fraskrive meg opphavsretten, slik at hvem som helst kan bruke det fritt. F.eks. at et band kan fritt hente det fra Wikipedia og bruke det i markedsføringen av seg selv... skjønner? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.203.5.232 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Bilder som skal legges ut på Wikipedia skal kunne bukes fritt. Med de betingelsene du setter kan dine bilder ikke benyttes av oss, beklager. Haros 27. feb 2007 kl. 19:25 (CET)

Opphavsrett beholder du, men ikke kopirett. Du beholder de ideelle rettighetene til bildet (en ufravikelig regel i Åndsverksloven), men de økonomiske rettighetene gir du fra deg (alle skal kunne bruke bildene du laster opp til hva de måtte ønske, så lenge de oppgir deg som fotograf hvis du bruker cc-by-sa lisens). Se ellers Wikipedia: Retningslinjer for billedbruk H@r@ld 27. feb 2007 kl. 19:41 (CET)

Opphavsrett og "kopirett" er det samme, så det du sier her blir feil. Det er ingen tvil om at de ideelle rettighetene beholdes, men det var neppe det han var bekymret for. --Gobiman 27. feb 2007 kl. 19:47 (CET)

En mulighet kan være å begrense oppløsningen litt på de bildene en legger ut på Wikipedia. Da blir det ikke så interessant for andre å kopiere bildene, selv om de har lov til det, og selv om bildene er store nok til at de fungerer i massevis på Wikipedia. Det er forresten nesten en dyd av nødvendighet for de av oss som fremdeles mangler bredbånd, hvis det ikke skal ta en evighet å laste opp bildene. --Blue Elf 27. feb 2007 kl. 20:30 (CET)

Ser ingen problem med dette. Et av mine bilder fra WP er også brukt på forsiden av et utenlandsk tidsskrift, men jeg har ikke krav på vederlag for denne bruken. Vi vet jo hva det innebærer å legge ut bilder her så dette er jo våres valg. Selv velger jeg ut bilder som jeg bare bruker på WP, jeg tar også bilder bare tiltenkt bruk på WP. Så om det brukes andre steder får jeg helle se på det som en slags markedsføring av meg. De må jo bruke navnet mitt på bilde.--Harry Wad 27. feb 2007 kl. 21:48 (CET)

Som du kanskje har lagt merke til er det ikke store bildene vi trenger for å illustrere en artikkel, og det er jo ingenting i veien for VÅR del om du "frigir" et bilde av dårlig oppløsning til oss, og samtidig sier på bildesiden at "ta kontakt for bedre kvalitet". Jeg jobber også litt som freelancer, og for min del syntes jeg lisensen cc-by-sa er den som passer meg best. -- Atluxity 27. feb 2007 kl. 22:09 (CET)

Reklameffekten av gode bilder som blir kreditert fotografen er i mange tilfeller langt større enn den tapte inntekten. det viktige er å velge sine motiver med omhu, og gi dem en saeeting som gør det mulig for andre å bruke disse bildene. For en nyutdannet fotograf å få sine bilder kjent kan være svært viktig, mye viktigere enn en tusenlapp eller fire. Du kan kjøpe deg en plassering i en nettkatalog, men hva med å ha hovedbildet på oppslaget for 17. mai? Eller kanskje Stortinget? Ta en titt i lista over mest besøkte artikler[6] og se om du har bilder som passer i de som mangler bilder. Finner du 10 artikler med 100 besøkende daglig, og setter inn et bilde med byline, så blir dine bilder vist 364 000 ganger i løpet av et år. Det er litt av et fotogalleri. Eller kanskje 20 artikler med 50 daglige besøkende. Da er utvalget svært stort. — Jeblad 28. feb 2007 kl. 02:44 (CET)

Veldig godt innlegg av Jeblad, burde vært gjort mer for å utnytte dette «vinn-vinn» forholdet. Hve med henvendelser til bransjeorganisasjoner, skoler osv? Om dette var kjent av flere fotografer tror jeg vi ville få et vesentlig bedre tilfang av bilder fra norske fotografer. Ulf Larsen 28. feb 2007 kl. 12:13 (CET)

Effekten hadde nok vært bedre om vi gjorde som på nynorsk-Wikipedia og krediterte fotografer med byline. Kjetil r 1. mar 2007 kl. 20:09 (CET)

Navn på artikkel

Jeg har tenkt å lage en artikkel om «quiz». Bør jeg da kalle det «spørsmålskonkurranse» eller «quiz». Er det best å kalle artikkelen «spørsmålskonkurranse» og omdirigere «quiz» til dette på grunn av at spørsmålskonkurranse er det norske ordet, eller omvendt, i og med at «quiz» er et allment kjent ord i det norske språket og kanskje mer brukt? --Kasperschei92 1. mar 2007 kl. 11:31 (CET)

Jeg tror quiz er ok, om det blir for sært ville jeg brukt «spørrelek», det er lettere i uttale enn spørsmålskonk. og vel så brukt! Btd 1. mar 2007 kl. 11:45 (CET)

Jeg synes også quiz er bra. De siste årene har jo også blitt et vanlig ord til bruk offentlig med quizer på kaféer o.l. Kommer noen med gode motargumenter, kan jo artikkelen uansett flyttes senere. --Martinkn 1. mar 2007 kl. 19:17 (CET)