Stanley Milgram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stanley Milgram
Født15. august 1933[1]
Bronx
Død20. desember 1984[2][1] (51 år)
Manhattan
Utdannet ved Harvard University, Queens College, Brooklyn College
Beskjeftigelse Psykolog, universitetslærer, sosiolog
Nasjonalitet USA
Medlem av American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Guggenheim-stipendet, AAAS Prize for Behavioral Science Research

Stanley Milgram (født 15. august 1933, død 20. desember 1984) var en amerikansk psykolog. Han er særlig kjent for å ha gjennomført Milgram-eksperimentet, som undersøkte menneskers lydighet overfor autoriteter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Stanley Milgram ble født og oppvokst i en jødisk familie i New York. Han startet sin akademiske karriere ved å studere statsvitenskap ved Queen’s College. Etter å ha fått en interesse for psykologi søkte han seg inn på doktorgradsløpet i sosialpsykologi ved Harvard University. Hans søknad ble først avslått, men etter å ha tatt seks emner innen psykologi i løpet av sommeren 1954 kom han inn på studiet.[3]

Milgrams doktorgradsavhandling ved Harvard omhandlet kulturelle forskjeller knyttet til konformitet. Den anerkjente psykologen Gordon Allport var Milgrams mentor under arbeidet. Etter å ha hentet data fra Norge og Frankrike konkluderte han i avhandlingen med at konformitet virker sterkere i mer homogene samfunn, som Norge, enn i mer heterogene samfunn, som Frankrike.[3]

Høsten 1960 begynte Milgram som assistant professor (universitetslektor) ved Yale University. Milgrams jødiske bakgrunn bidro til at han hadde en interesse for menneskers lydighet overfor autoriteter.[4] Han ønsket å forklare hvordan autoriteter kan få mennesker til å godta og utføre grusomme handlinger, som var svært aktuelt etter Det tredje rikets handlinger under den andre verdenskrig. Milgrams funn har bidratt til å forklare hvordan tusenvis av vanlige menn ansikt til ansikt med ofrene kunne drepe talløse uskyldige menn, kvinner og barn.[5]

I 1961 startet arbeid med Milgram-eksperimentet, og han startet å publiserte resultatene mellom 1963 og 1965.[6] Eksperimentet fikk svært mye kritikk knyttet til forskningsetikk. Det ble blant annet kritisert for å ha lurt deltagerne, og for at forskningsdesignet gjorde at deltakerne i eksperimentet ble påført psykisk stress som kunne påvirke dem etter eksperimentet var ferdig.[7] Milgram hevdet på sin side at den grundige debriefingen etter at eksperimentet var ferdig fjernet varige psykiske mén hos deltagerne.[8] Kontroversen rundt eksperimentet førte til hans søknad til American Psychological Association ble utsatt. Først etter at eksperimentet hadde blitt undersøkt for mulige brudd på forskningsetikk, ble han innlemmet i foreningen i 1963.[8]

Fra 1963 til 1967 var Milgram ansatt ved Harvard University. Kontroversene rundt Milgram-eksperimentet bidro til at han ikke fikk fornyet kontrakt ved Harvard, og i 1967 godtok han en stilling som professor ved City University of New York.[9] Her arbeidet han frem til sin død.

Død[rediger | rediger kilde]

Stanley Milgram døde den 20. desember 1984 av sitt femte hjerteinfarkt.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Stanley Milgram, 6376873
  2. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb123997405
  3. ^ a b Sheehy, Noel (2004). Fifty Key Thinkers in Psychology. Hobroken: Taylor and Francis. s. 172. ISBN 0-415-16775-2. 
  4. ^ Sheehy, Noel (2004). Fifty Key Thinkers in Psychology. Hobroken: Taylor and Francis. s. 173. ISBN 0-415-16775-2. 
  5. ^ Overy, R. (2014). “Ordinary men,” extraordinary circumstances: Historians, social psychology, and the Holocaust. Journal of Social Issues, 70(3), 515-530.
  6. ^ Blass, Thomas (2004). The man who shocked the world : the life and legacy of Stanley Milgram. New York: Basic Books. s. 114. ISBN 0738203998. 
  7. ^ Blass, Thomas (2004). The man who shocked the world : the life and legacy of Stanley Milgram. New York: Basic Books. s. 128. ISBN 0738203998. 
  8. ^ a b Sheehy, Noel (2004). Fifty Key Thinkers in Pshycology. Hobroken: Taylor and Francis. s. 173. ISBN 0-415-16775-2. 
  9. ^ Blass, Thomas (2004). The man who shocked the world : the life and legacy of Stanley Milgram. New York: Basic Books. s. 166. ISBN 0738203998. 
  10. ^ Blass, Thomas (2004). The man who shocked the world : the life and legacy of Stanley Milgram. New York: Basic Books. s. 258. ISBN 0738203998. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

psykologiDenne psykologi- og personrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.