Stanley Milgram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Stanley Milgram (født 15. august 1933, død 20. desember 1984) var en amerikansk psykolog. Han er særlig kjent for å ha gjennomført Milgram-eksperimentet, som undersøkte mennesker lydighet overfor autoriteter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Stanley Milgram ble født og oppvokst i en jødisk familie i New York. Han startet sin akademiske karriere ved å studere statsvitenskap ved Queen’s College. Etter å ha fått en interesse for psykologi søkte han seg inn på doktorgradsløpet i sosialpsykologi ved Harvard University. Hans søknad ble først avslått, men etter å ha tatt seks emner innen psykologi i løpet av sommeren 1954 kom han inn på studiet.[1]

Milgrams doktorgradsavhandling ved Harvard omhandlet kulturelle forskjeller knyttet til konformitet. Den anerkjente psykologen Gordon Allport var Milgrams mentor under arbeidet. Etter å ha hentet data fra Norge og Frankrike konkluderte han i avhandlingen med at konformitet virker sterkere i mer homogene samfunn, som Norge, enn i mer heterogene samfunn, som Frankrike.[1]

Høsten 1960 begynte Milgram som assistant professor (universitetslektor) ved Yale University. Milgrams jødiske bakgrunn bidro til at han hadde en interesse for menneskers lydighet overfor autoriteter.[2] Han ønsket å forklare hvordan autoriteter kan få mennesker til å godta og utføre grusomme handlinger, som var svært aktuelt etter Det tredje rikets handlinger under den andre verdenskrig.

I 1961 startet arbeid med Milgram-eksperimentet, og han startet å publiserte resultatene mellom 1963 og 1965.[3] Eksperimentet fikk svært mye kritikk knyttet til forskningsetikk. Det ble blant annet kritisert for å ha lurt deltagerne, og for at forskningsdesignet gjorde at deltakerne i eksperimentet ble påført psykisk stress som kunne påvirke dem etter eksperimentet var ferdig.[4] Milgram hevdet på sin side at den grundige debriefingen etter at eksperimentet var ferdig fjernet varige psykiske mén hos deltagerne.[5] Kontroversen rundt eksperimentet førte til hans søknad til American Psychological Association ble utsatt. Først etter at eksperimentet hadde blitt undersøkt for mulige brudd på forskningsetikk, ble han innlemmet i foreningen i 1963.[5]

Fra 1963 til 1967 var Milgram ansatt ved Harvard University. Kontroversene rundt Milgram-eksperimentet bidro til at han ikke fikk fornyet kontrakt ved Harvard, og i 1967 godtok han en stilling som professor ved City University of New York.[6] Her arbeidet han frem til sin død.

Død[rediger | rediger kilde]

Stanley Milgram døde den 20. desember 1984 av sitt femte hjerteinfarkt.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Sheehy, Noel (2004). Fifty Key Thinkers in Psychology. Hobroken: Taylor and Francis. s. 172. ISBN 0-415-16775-2. 
  2. ^ Sheehy, Noel (2004). Fifty Key Thinkers in Psychology. Hobroken: Taylor and Francis. s. 173. ISBN 0-415-16775-2. 
  3. ^ Blass, Thomas (2004). The man who shocked the world : the life and legacy of Stanley Milgram. New York: Basic Books. s. 114. ISBN 0738203998. 
  4. ^ Blass, Thomas (2004). The man who shocked the world : the life and legacy of Stanley Milgram. New York: Basic Books. s. 128. ISBN 0738203998. 
  5. ^ a b Sheehy, Noel (2004). Fifty Key Thinkers in Pshycology. Hobroken: Taylor and Francis. s. 173. ISBN 0-415-16775-2. 
  6. ^ Blass, Thomas (2004). The man who shocked the world : the life and legacy of Stanley Milgram. New York: Basic Books. s. 166. ISBN 0738203998. 
  7. ^ Blass, Thomas (2004). The man who shocked the world : the life and legacy of Stanley Milgram. New York: Basic Books. s. 258. ISBN 0738203998. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

psykologiDenne psykologi- og personrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.