Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Juli 2018

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Juli 2018[rediger kilde]

Oluf Müller[rediger kilde]

Det er Efloean (diskusjon · bidrag) som har skrevet denne biografien om en nordmørsk samfunnsbygger fra mellomkrigstida. Erik skriver at den «er ikke overvettes lang eller detaljert», men i mine øyne er det egentlig like greit. AA-artikler skal ikke være på størrelse med semesteroppgaver, men først og fremst være dekkende og gjennomarbeidet.

(Hvis jeg skal påpeke én liten svakhet ved artikkelen måtte det være at det er brukt få ord om det som var hovedbeskjeftigelsen hans som bedriftsleder.) Det siste 10 årene har Erik skrevet i alt 39 stjerne-artikler; dette blir eventuelt hans 40. Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. jun. 2018 kl. 16:08 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 30. jun. 2018 kl. 16:08 (CEST)
  2. For For Flott med en kort og konsis artikkel Pmt (diskusjon) 30. jun. 2018 kl. 17:09 (CEST)
  3. For For Ulf Larsen (diskusjon) 30. jun. 2018 kl. 22:11 (CEST)
  4. For For Ranværing (d) 3. juli 2018 kl. 08:39 (CEST)
  5. For For 3s (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 23:26 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Biografier skal vel ha familieforhold nederst i artikkelen. Kan en del av avsnittet "Familieforhold og yrke" og "Sykdom og død" kobles og settes nederst?

Jeg foreslår at de offisielle navnene på valgkrets og valgdistrikt brukes Kristiansund og ikke Kjøpstaden Kristiansund og Kjøpstedene i Møre fylke (Møre og Romsdal først fra 1935). Mvh Pmt (diskusjon) 30. jun. 2018 kl. 17:07 (CEST)

Det vil nok i en del tilfeller være fornuftig, men jeg tror det tjener flyten i artikkelen, som også skal kunne leses som en sammenhengende fremstilling, om slektskap redegjøres for først i dette tilfellet. For eksempel er slektskapet med Herlofsen-familien helt vesentlig. Jeg har ikke klart å påvise noen tilsvarende betydning av hustruens slekt, så ekteskapet med Kitty Kjørsvig og deres barn kan flyttes nederst. Erik F. 30. jun. 2018 kl. 17:57 (CEST)
De to bankene Kristiansunds Kreditbank og Den norske Handelsbanks ble satt under offentlig administrasjon og likvidasjon det er vel ett rettere ord en nedlagt. Handelsbanken førte jo til riksretten mot regjeringen Berge. Mvh Pmt (diskusjon) 30. jun. 2018 kl. 18:50 (CEST)
Enig, det er tatt inn. Erik F. 30. jun. 2018 kl. 18:59 (CEST)

Det er en rød lenke i ingressen, vi har vel presedens for at ingressen skal være blått-i-blått, så enten bør den underliggende artikkelen skrives, eller lenken bør fjernes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. jun. 2018 kl. 21:37 (CEST)

Gjort. Emnet har jo også lagt på wikidata siden februar 2018 ;) mvh Pmt (diskusjon) 30. jun. 2018 kl. 22:06 (CEST)

Denne setningen: «Deretter reiste han til Kristiania, England og Tyskland for å gå i handelslære.», er det ikke bedre å skrive Storbritannia, i stedet for England? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. jun. 2018 kl. 21:43 (CEST)

Avsnittet som begynner med «Før han etter eget ønske fratrådte som formann...» stusser jeg over. Først tar han avstand fra tanken om å oppløse Frisinnede Venstre, hvorpå han mener at oppdeling i for mange partier vil være en hindring for arbeidet på Stortinget. Her er det noe som ikke stemmer, hovedbidragsyter bør se på avsnittet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. jun. 2018 kl. 22:00 (CEST)

Denne setningen: «Da Kristiansunds Kreditbank og Den norske Handelsbanks filial ble satt under offentlig administrasjon og likvidert i 1924, tok Müller saken til Stortinget for å få opprettet en ny forretningsbank i byen.». Selv på den tiden var det neppe dagligdags at banker ble likvidert, tror det hadde gjort seg med én eller to setninger for å sette det i en større sammenheng, dvs. hva som var bakgrunnen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. jun. 2018 kl. 22:03 (CEST)

I partipolitikken før den andre verdenskrig er det nok nødvendig å skille mellom partier og partiblokker. I valgstatistiske oversikter fra den tiden er mange partier/lister gruppert sammen i blokker, fordi de avspeiler samme parti, i moderne forstand. "Høyre, Frisinnede Venstre, moderate og konservative" kan være en slik blokk, "Venstre, Avholdspartiet, arbeidere og gårdbrukere" en annen. Jeg har derfor forsøkt meg på følgende omskriving for å ivareta Müllers mening: "Før han etter eget ønske fratrådte som formann i Frisinnede Venstres hovedstyre i 1924, tok han avstand fra tanken om å oppløse partiet, som gjerne ble oppfattet som et haleheng til Høyre. Han mente at oppdeling i for mange partiblokker ville være «en hindring for et godt arbeide på Stortinget». Han tok til orde for å fortsette å opptre i blokk med Høyre, som hadde «tatt tilbørlig hensyn til våre krav», til tross for at det «i noen grad vil hindre Frisinnede Venstres utvikling til et større selvstendig, liberalt parti»." Erik F. 1. jul. 2018 kl. 13:38 (CEST)
Hva gjelder England, så er det som kjent en nøyere avgrensning enn Storbritannia. Jeg har dessverre ikke klart å finne ut noe mer om Müllers utenlandsopphold, men alle kildene jeg har konsultert, sier England. Erik F. 2. jul. 2018 kl. 12:55 (CEST)
Om kildene kun angir England, så bruker vi England. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 22:58 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 7. jul. 2018 kl. 17:27 (CEST)


Bokhandlerprisen[rediger kilde]

Jeg spådde en gang at vi på Wikipedia ville nå en dekningsgrad og et kvalitetsnivå hvor 98 % ferdige Gode lister hang klare som moden frukt, ferdige til å plukkes. Det har ikke skjedd i samme grad som jeg håpte på. Men noen ganger kommer jeg over lister som denne, hvor årevis med ordentlig ryddig leksikonarbeid er gjort av folk som LassiS (diskusjon · bidrag) og Kimsaka (diskusjon · bidrag) og mange andre. Det eneste jeg trengte å gjøre i dag for å gjøre den nominasjonsklar, var å finne et par kilder som vurderer prisen. M O Haugen (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 08:35 (CEST)

God liste[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 08:35 (CEST)
  2. For For --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 09:11 (CEST)
  3. For For Ulf Larsen (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 22:12 (CEST)
  4. For For Semikolon (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 01:45 (CEST)
  5. For For H@r@ld (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 00:56 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Ingressen kan med fordel inneholde opplysninger om når prisen ble etablert, og også om hvem som har vunnet den flere ganger. - 4ing (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 10:38 (CEST)

@4ing: Pictogram voting keep-green.svg Gjort Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 11:04 (CEST)

Det hadde selvsagt vært fint med artikler om flere av utgivelsene (under 25 % av utgivelsene har egen artikkel), men det er også viktig at de eksisterende artiklene faktisk nevner at forfatteren mottok Bokhandlerprisen for utgivelsen. Det har jeg nå rettet opp i. Dernest bør det fremgå av hver biografi at vedkommende har mottatt Bokhandlerprisen, og for hvilken utgivelse. Dette har jeg ikke gått igjennom systematisk. Kanskje vi også burde ha en kategori for mottakere av Bokhandlerprisen, og en kategori for utgivelsene? - 4ing (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 12:18 (CEST)

Vi har visst Kategori:Vinnere av Bokhandlerprisen. Skal sjekke om alle er lagt inn der. - 4ing (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 13:10 (CEST)
@4ing: en slik gjennomgang er et helt betimelige krav. Jeg har begynt med de eldste. Kategori:Vinnere av Bokhandlerprisen finnes allerede som du selv sier, og jeg foreslår at vi bruker den samme kategorien for personene og bøkene. Det har fungert i et lignende tilfelle tidligere. mvh M O Haugen (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 13:14 (CEST)

Tenker ofte "står det noe interessant i denne artikkelen som aldri kunne blitt skrevet på de offisielle nettsidene til emnet?" når jeg vurderer nytten av en Wikipedia-artikkel. I dette tilfellet har det virkelig aldri vært større faglige debatter og kritikk av hvem som tildeles prisen? Har den noen skjevheter mot noen bestemte undersjangre/lesegrupper/politiske motiver/personfeider eller lignende? Noen berømte utelatelser? I tillegg til viderelenking er jo omtale som går ut over hva som ellers neppe ville stått på bokhandlerforeningen.no H@r@ld (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 01:33 (CEST)

@H@r@ld: i utgangspunktet skal jo dette være en trivelig og ukontroversiell pris som lokker folk tilbake til bokhandelen for å kjøpe flere bøker. Dette er ikke litteraturprisen for avantgardepoesi; og det framgår jo allerede av Wandrup-sitatet som står i artikkelen. I en tidligere versjon av artikkelen sto det at prisen har et preg av etterpåklokskap, men det er en subjektiv observasjon fra min side, jeg har ikke funnet noen kilder til den. Etterpåklokskapen arter seg i at mange av prisene er delt ut for neste bok til en forfatter som slo gjennom med forrige bok: Wassmo fikk den for Det stumme rommet, ikke for Huset med den blinde glassveranda; Lars Saabye Christensen fikk pris for Bly, ikke for Beatles; Gaarder for pris for boka etter Sofies verden; Ambjørnsen for den tredje av Elling-bøkene; Loe for L - som er vesentlig svakere enn Naiv. Super og Tatt av kvinnen; Ragde for bind 2 i Berlinerpoplene osv.
Fordi prisen foregår i en bokhandelkontekst med de premissene som det setter, er det også vanskelig å peke på utelatelser. På samme måte som man ikke kan klandre en flodhest for at den ikke er en sjiraff, så kan man heller ikke klandre Bokhandlerprisen for å være det den er. Både i samtid og ettertid er det f.eks. lett å påpeke at Skammen (1996) av Bergljot Hobæh Haff er en rikere og dypere roman enn Ambjørnsens Brødre i blodet; sett med en litteraturkritikers og litteraturhistorikers blikk. Skammen vant da også to andre priser det året. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 08:42 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 09:44 (CEST)


Vinter-OL 1952[rediger kilde]

En av de artiklene som fortjener å være god her hos oss; solid utvidet av Semikolon (diskusjon · bidrag) den siste uka. Her ser det ut til at hele artikkelsuiten er på plass, og UA er et rimelig nivå. M O Haugen (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 07:03 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 07:03 (CEST)

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 07:03 (CEST)
  2. For For 3s (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 10:08 (CEST)
  3. For For Løken (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 11:43 (CEST)
  4. For For Ranværing (d) 28. jun. 2018 kl. 14:36 (CEST)
  5. For For Ulf Larsen (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 19:34 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Det eneste jeg savner er resultatlister, men det kan kanskje komme senere. --- Løken (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 13:29 (CEST)

Det ser jeg at er et savn. Skal se hva jeg får til over tid. Jeg har et spørsmål til Migrants endring av 5. juli. Her er en opplysning om sangen «Vinterleksmarsjen 1952» fra en tidligere versjonen av artikkelen lagt til. Den ble utelatt av meg fordi jeg sliter med å se relevansen av den. Den er åpenbart laget til lekene, men det kan det være mange låter som kan. Hvis den skal være med, synes jeg det bør være fordi den har vist seg særlig relevant i form av popularitet e.l. Jeg har ikke sett den nevnt i kilder under mitt arbeid med artikkelen, og jeg finner lite når jeg googler. Slik den står, er det bare løse opplysninger om en sang som ble skrevet helt på siden av resten av teksten, uten at den settes inn i noen kontekst. Det er heller ikke klart at det er under «ettermæle» den hører hjemme. Jeg synes den igjen bør tas ut hvis det ikke fremkommer noe mer som viser at den er relevant. (Bildereportasjeboken burde derimot aldri vært tatt ut, så flott at den kom inn igjen!) Semikolon (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 15:45 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. jul. 2018 kl. 09:13 (CEST)


Vidar Sandbeck[rediger kilde]

Arbeidet med denne er motivert av det kommende 100-årsjubileet 21. juli, og ønsket om å få den som ukens artikkel den aktuelle uka. Samtidig er dette stoff fra mine hjemtrakter, stoff jeg har vokst opp med, så det er en glede å jobbe med det, og få satt det i system.

Jeg ber om forståelse for at et par avsnitt ennå ikke er helt ferdigskrevet; de skal komme på plass i løpet av det kommende døgnet. Jeg var bare oppsatt på å få satt i gang prosessen, slik at artikkelen er klar til den aktuelle uka. M O Haugen (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 19:45 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 19:45 (CEST)
  2. For For Semikolon (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 02:03 (CEST)
  3. For For Ulf Larsen (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 17:31 (CEST)
  4. For For 3s (diskusjon) 6. jul. 2018 kl. 23:06 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Jeg regner meg ferdig nå, men jeg er samtidig forberedt på på følge opp innspill. Så klart. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 00:03 (CEST)

Klar anbefalt, denne. Jeg liker disse passe lange biografiene som legger vekt på å sette subjektet inn i en kunstnerisk kontekst fremfor liv og levnet. Semikolon (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 02:03 (CEST)

Informativ og passe lang artikkel som en 60+ ikke kan unngå å ha et forhold til. Et par småsaker, et par årstallslenker kan vel med fordel avlenkes i ingressen, mens den ene rødlenken roper etter å bli opprettet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 17:33 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. jul. 2018 kl. 09:14 (CEST)


Marstein fyr[rediger kilde]

Artikkelen er godt gjennomarbeidet, rikt referansebelagt og har mange bilder. -- cavernia -- (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 10:43 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For -- cavernia -- (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 10:43 (CEST)
  2. For For --M O Haugen (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 12:44 (CEST)
  3. For For Bra dette her! Fint at også Cavernia vil skrive om norske fyr. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. jul. 2018 kl. 20:17 (CEST)
  4. For For Pent arbeid. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jul. 2018 kl. 18:36 (CEST)
  5. For For Ulf Larsen (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 14:13 (CEST)
  6. For For Flott artikkel. Erik F. 17. jul. 2018 kl. 19:13 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Sammenlignet med de fire fyr-artiklene som tidligere har blitt AA (f.eks. Skomvær fyr), så mangler denne artikkelen en seksjon om Tekniske fyrdata. Men det lar seg vel ordne? Ellers er dette en fin og dekkende artikkel. Bare en detalj: er vi virkelig sikre på at fyrbetjeningen var 4 uker på jobb og to uker fri? Det høres ut som det motsatte av annen sjømannsturnus. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 12:44 (CEST)

Disse opplysningene står stort sett i infoboksen allerede, men kan gjerne beskrives som tekst i eget avsnitt. Kilden sier "en turnus som innebærer fire uker jobb og to uker fri". ---- cavernia -- (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 13:49 (CEST)

@Orland: I nominasjonsnotisen står det WP:GL, antar det skal være WP:AA. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jul. 2018 kl. 18:12 (CEST)

Denne setningen er forvirrende fordi den handler både om krigen og etterkrigstiden: «Blant fyrmesterne i etterkrigstiden var Åge Telle som var 14 år gammel da han opplevde den skjebnesvangre skuddvekslingen i Telavåg som førte til at Josef Terboven bestemte seg for å utslette bygda.» --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jul. 2018 kl. 18:22 (CEST)

Jeg savner litt mer beskrivelse av anlegget fra begynnelsen, hvordan det ble bygget og tekniske spesifikasjoner. Det står noe i infoboksen, men det ser ikke ut til å være reflektert i teksten. Jeg søkte litt i bokhylla.no uten å komme over noe. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jul. 2018 kl. 18:36 (CEST)

Foreslår at det som er etter andre verdenskrig flyttes til etter seksjonen om det, dvs. det som begynner med «Fra 1987 ble arbeidet som fyrvokter...». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 20:39 (CEST)

Ikke helt sikker på hva du mener her, kan du utdype dette litt? ---- cavernia -- (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 22:23 (CEST)
Frem til denne setningen er fremstillingen kronologisk (fra det eldste til det som har skjedd etter): «Fra 1987 ble arbeidet som fyrvokter lagt om til turnusarbeid med tre heltidsstillinger hvor fyrvokterne tjenestegjorde fire uker på fyret og hadde to uker fri.[8][3] Annenhver uke kom det helikopter med proviant og andre forsyninger i forbindelse med skiftbytte.»
Disse to setningene er langt ut i etterkrigstiden, samtidig som de er under seksjon for etablering. Men deretter hopper vi tilbake til perioden under andre verdenskrig. Jeg mener de to setningene bør flyttes til etter andre verdenskrig. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 11:47 (CEST)

Ekstremværet Inga er omtalt delt med anførselstegn og dels kursiv, foreslår kursiv for første gang det nevnes, iht. stilmanualen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 15:39 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 10:48 (CEST)


Aschehougprisen[rediger kilde]

Inspirert av at det gikk greit med Kandidatsider/Bokhandlerprisen i forrige uke, nominerer jeg denne nå. Her er kategori Vinnere av Aschehougprisen og tilbakelenking på plass, slik det ble etterlyst forrige gang.

Hvis vi ser på bidragsstatistikken er det visst Edorfbir (diskusjon · bidrag) og jeg som har tilført mest tekst til listeartikkelen, sammen med en uregistert bruker. Men ei liste er jo først og fremst alle artiklene den peker til, så dette må først og fremst sees som en laginnsats. Som jeg skrev forrige uke: Jeg spådde en gang at vi på Wikipedia ville nå en dekningsgrad og et kvalitetsnivå hvor 98 % ferdige Gode lister hang klare som moden frukt, ferdige til å plukkes. Det har ikke skjedd i samme grad som jeg håpte på. Men noen ganger kommer jeg over lister som denne, hvor årevis med ordentlig ryddig leksikonarbeid er gjort av det store kollektivet no:wp. M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 12:46 (CEST)

God liste[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 12:46 (CEST)
  2. For For Ulf Larsen (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 21:30 (CEST)
  3. For For --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 13:46 (CEST)
  4. For For --Frankemann (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 21:44 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 18:22 (CEST)


Vikna[rediger kilde]

Dett har blitt en meget solid, bred og omfattende artikkel om en kommune, med framtid som modellartikkel, IMHO. Artikkelen har en svak overvekt av næringslivsbeskrivelse, men det er ikke så rart, gitt jobben til hovedbidragsyter Efloean (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 05:55 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 05:55 (CEST)

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 05:55 (CEST)
  2. For For Pmt (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 06:57 (CEST)
  3. For For Lillingen (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 21:59 (CEST)
  4. For For Ranværing (d) 17. jul. 2018 kl. 19:33 (CEST)
  5. For For Ulf Larsen (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 17:58 (CEST)
  6. For For Frankemann Helt klart en utmerket artikkel! Frankemann (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 20:26 (CEST)
  7. For For Et eksempel til etterfølgelse. Semikolon (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 18:10 (CEST)
  8. For For Enig med Frankemann og Semikolon i deres kommentarer. Migrant (diskusjon) 27. jul. 2018 kl. 06:42 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Lillingens kommentarer

En liten pirkete kommentar i en ellers utrolig bra artikkel. Betegnelsen «Fast-Vikna» brukes flere steder i artikkelen, blant annet under «Veinett, ferger og luftfart» og står forklart lengre opp i artikkelen. Jeg lurer likevel på om det kunne vært endret til «Øyene som utgjør Fast-Vikna», slik at en slipper å lese hele artikkelen, for å forstå hva det dreier seg om. Lillingen (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 22:18 (CEST)

Enig. Jeg har gått litt utradisjonelt til verks og bedt viknaværinger om tilbakemeldinger via Facebook. Blant innspillene har vært at hele begrepet «Fast-Vikna» bør ut, ettersom det forekommer sjelden eller aldri i dagligtale, og er svakt belagt. (I mine skriverier har det nok kommet inn via geografen Olav Fjær.) Det kommer jeg til å følge opp ved å omformulere til «de tre store Vikna-øyene» el. Erik F. 16. jul. 2018 kl. 22:30 (CEST)
Ulf Larsens kommentarer

Lauvøya er nevnt i ingressen og artikkelen er ikke opprettet. Vi har presedens på at det første skjermbildet bør være uten rødmerkede artikler. Enten bør den opprettes, eller internlenken bør slettes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 19:27 (CEST)

Somlet litt med den, men den er kvittert ut: Lauvøya (Vikna). Erik F. 17. jul. 2018 kl. 20:54 (CEST)

Det er endel venstrejusterte bilder i artikkelen, og det er ikke så gunstig for leseflyten. Dersom hovedbidragsyter ønsker å gjøre noe med det er en mulig løsning å samle bilder i sentrerte gallerier. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 20:53 (CEST)

Min mening: Behold de venstrejusterte. I artikler der man har mange bilder, hender det at bilder som skal illustrere et utsagn/en hendelse havner langt nedenfor det omtalte emnet, hvis man insisterer på at alt skal være høyrejustert. Når man av og til setter inn et venstrejustert bilde, kan det plasseres bedre i forhold til den illustrerte hendelsen. Jeg kjenner argumentet om leseflyt, og er enig i at man ikke skal flagre mellom høyre- og venstrejusterte bilder der det ikke har noen hensikt, men dét kan det altså ha. Mener nu jeg. Kjersti L. (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 11:37 (CEST)
Nevner at vi vel har presedens for at hovedbidragsyter avgjør dette. Mitt opprinnelige innlegg avskjærer følgelig ikke hovedbidragsytere fra å beholde plasseringen av bildene som de står nå. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 14:59 (CEST)

I tabellen over klimadata mangler det verdier for seks måneder, litt pussig. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 21:54 (CEST)

Jepp. Jeg har ikke greid å finne maksimal eller minimum døgnmiddeltemperatur for de pågjeldende månedene noe sted, heller ikke ved uttrekk fra databasen på http://eKlima.met.no (som derimot har data for alle de andre månedene). Jeg fant ingen forklaring. Erik F. 17. jul. 2018 kl. 22:59 (CEST)

I tabell for innbyggere kunne kanskje sum for kvinner og menn vært lagt inn? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 21:56 (CEST)

Det skal jeg ordne. Erik F. 17. jul. 2018 kl. 22:59 (CEST)

Denne setningen: «Den første gjæslingulykken inntraff i 1625, da rundt 700 fiskebåter skal ha blitt overrasket av uvær, og 210 mann skal ha omkommet.». I og med at det har vært bosetning i området i tusener av år har det sannsynligvis vært slike ulykker før, men som ikke er kjent. Følgelig synes jeg det bør omskrives, til f.eks «Den første kjente gjæslingulykken...». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 22:10 (CEST)

Ordner det. Erik F. 17. jul. 2018 kl. 22:59 (CEST)

Denne setningen: «Tidlig på 1800-tallet gikk dampskipene inn til Kråkøya...» bør omformuleres. Vårt første dampskip, DS «Constitutionen», ble jo ikke satt i drift før 1826 og det var nok endel år etter at dampskip kom nord for Trondheim. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 22:26 (CEST)

Hmm, her må jeg undersøke kildene nærmere, for det kan hende at det bare er min formulering «tidlig på 1800-tallet» som er misvisende. Det første dampskipet på disse traktene var «Prinds Gustav», som begynte å gå i postrute mellom Trondheim og Hammerfest i 1838. «Nidelven» var det første private dampskipet som gikk i rutefart til Nord-Norge i 1851.[1] Erik F. 17. jul. 2018 kl. 22:52 (CEST)
Frankemanns kommentarer

Svært fin artikkel, harmonisk disponert og tar (etter min forstand) med alt som bør være med i en slik artikkel! Har bare noen små kommentarer:

  • Denne innledningen på tredje avsnitt kunne kanskje vært forbedret: «De tre største øyene er knyttet sammen med broer på Fylkesvei 770. Også Løvøya har broforbindelse.» Løvøya er altså ikke en av de tre største øyene, men hvilken øy er det da? En kort bisetning som forteller noe om Løvøya er kanskje alt som trengs?
  • Alltid vanskelig med preposisjoner for steder, men skal ikke «på» byttes ut med «i» i disse setningen: «finnes på Austafjord» og «det ligge opptil 60 kjøpefartøyer på Rørvik»? Jeg oppfatter at en vik eller en fjord er noen en befinner seg i (oppe i, eller inne i). Diskuterte forresten dette med en islending i sommer, han mente at en ikke var helt konsekvent med dette på Island.
  • Her kunne en kort forklaring vært på sin plass: «Rørvik ble anløpt av Nordlandsruten fra 1863», noen få ord bør fortelle hva Nordlandsruten egentlig er. Det samme med personer det er referert til slik «forfatteren NN», «folkelivsgranskeren NN» «presten NN».
  • Er virkelig disse rødmerkede bedriftene av en slik størrelse og viktighet at de i fremtiden vil få artikler: Midt-Norsk Havbruk, Bjørøya Fiskeoppdrett, SalmoNor, Rørvik Fisk og Eidshaug Rederi, samt Emilsen Fisk? Det finnes svært mange slike bedrifter i Norge, men neppe mange som er notable. Og våre store viktige bedrifter har ofte bare små uhjelpelige artikler. Vi burde konsentrere oss om de som virkelig betyr noe, fremfor å bruke tid på å vedlikeholde mange artikler om små bedrifter som gjerne betyr lite i et internasjonalt leksikon.
  • For Sara Olsdatter (1773–1885) er fødsels- og dødsår skrevet i parentes. Har du sakt A får du si B og gjøre dette for alle som er nevnt. Noen liker ikke disse parentesene, men jeg setter stor pris på dem.


Stemmer snart for UA, vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 20:37 (CEST)

Grundig artikkel, og jeg støtter tanken om å bruke den som modellartikkel for kommuner. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 21:20 (CEST)

Sara Olsdatter er en så interessant person at vi godt kan ha en artikkel om henne, synes jeg. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 09:38 (CEST)

Infoboksen sier «målform: ukjent kode» og «nynorskandel: ukjent kode».[2] Her antar jeg man må fikse noen maler for å enten få data i infoboksen, eller eventuelt skjule de meningsløse linjene? Hilsen Kjetil_r 19. jul. 2018 kl. 10:20 (CEST)

Fikset for Vikna her: [3], men jeg ser man har samme feil for alle andre kommuner i Trøndelag også. Vi må vel gjøre samme oppdatering for dem. Hilsen Kjetil_r 19. jul. 2018 kl. 10:47 (CEST)

Svar til Frankemann

  • Skal se på om det går an å sette Løvøya bedre inn i kontekst.
Fint! --Frankemann (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 20:24 (CEST)
  • Jeg stusset selv over preposisjonsbruken da jeg kom til Vikna. Jeg sa selv i Rørvik etter samme logikk som du viser til, men de innfødte var entydige på at det het på Rørvik, på Austafjord osv. Det nærmeste jeg har klart å komme et svar på hvorfor, er det Språkrådet skriver her: «Grunnen til at bynavn og bydelsnavn får foran seg, er ofte at de er gamle gårdsnavn.» Rørvik og Austafjord er gamle gårdsnavn, men gården Rørvik er oppstykket og revet for lenge siden.
Oj, dette var mer komplisert enn jeg trodde, og tydeligvis har du satt det godt inn i dette. Her melder jeg pass. --Frankemann (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 20:24 (CEST)
  • Skal gå etter navn og forhold av typen Nordlandsruten, som du nevner.
Ja, det kan være en god skikk i artiklene våre at vi skriver meget kort hva slike (ofte nøkkel-) begreper betyr, enten i parentes eller i en bisetning. Ikke bra om folk skal trykke for mye på lenkene til andre artikler, det hemmer flyten i lesningen. --Frankemann (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 20:24 (CEST)
  • Jeg avlenker de bedriftsnavnene du viser til, så får tiden vise. Hva de driver med, er uansett godt belyst i denne artikkelen.
Ja bra. Og i tillegg tror jeg neppe mange av disse er notable. --Frankemann (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 20:24 (CEST)
  • Jeg vet så lite om Sjø-Sara at jeg var usikker på notabiliteten, og ønsket bare å plassere henne i tid og rom, men ved nærmere ettertanke så er jeg enig med Ulf Larsen i at hun like godt kan få en egen artikkel. Er hun viktig nok til å stå på sokkel, er hun viktig nok for oss også. Jeg har funnet en god kilde.

Erik F. 19. jul. 2018 kl. 14:36 (CEST)

Ja, sikkert fint om Sjø-Sara får en artikkel en eller annen gang i fremtiden. Men bemerk at mitt egentlig anliggende var at du setter parenteser med fødsels- og dødsdato for de salige kvinner og menn som du nevner i artikkelen. Eller er konsekvent og tar vekk denne informasjonen for Sjø-Sara.
Håper forresten vi får se flere slike høykvalitetsartikler fra deg fremover, du var jo svært produktiv for noen år siden! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 20:24 (CEST)


Jeg tok meg friheten å legge til et par små setninger om bussforbindelser. Jeg la det inn i samme avsnitt som Rørvik lufthavn, for det er nok der det passer best. Underoverskriften endra jeg ikke, for jeg kom ikke på noen god endring. Dessverre er det ikke mulig å finne annet enn sommerruter akkurat nå for å bruke som kilder, så jeg får prøve å huske å oppdatere det igjen når høstrutene kommer.

Siden denne er foreslått som modellartikkel mener jeg at den også bør ha med den eneste formen for kollektivtrafikk som finnes i «alle» norske kommuner, nemlig buss. Generelt mener jeg at det bør nevnes hvilke større plasser som kan nås med buss, først og fremst da tettsteder/byer utenfor kommunen, men kanskje også innad i kommunen. Skoletrafikk og bestillingstrafikk bør helst ikke tas med, da det ikke angår folk flest sånn jeg ser det. Ekspressbussruter bør gjerne alltid nevnes, selv om de kanskje bare betjener en liten del av kommunen.

I tilfellet med Vikna så er det opplagt at både båt og fly er mye viktigere enn buss, så derfor er det mer enn nok å nevne det langt nede i artikkelen. I andre kommuner kunne det kanskje være relevant å nevne i ingressen, sånn som Hurtigruten og flyplassen er nevnt her. Jeg kunne også nevnt mer om buss her, for mellom november 2008 og en gang rundt 2012 drev Thorleifs Bussreiser i Trondheim og Sturla Fjær på Ottersøy ekspressbussruta Namdalsekspressen mellom Rørvik og Trondheim. Men har tenkt at den kanskje ikke er viktig nok i historisk sammenheng til å nevne den der. Noe annet hadde det jo vært om den fortsatt eksisterte.

Ellers ser dette ut til å være en flott og innholdsrik artikkel. (Siden jeg ikke har lest gjennom absolutt hele artikkelen dropper jeg å stemme, men den har jo nok stemmer som den har, så det ville vært overflødig.) Bergenga (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 14:19 (CEST)

Takk for bidraget til artikkelen om busstrafikken, Bergenga. Støtter tanken om at busstrafikken bør være med i en kommuneartikkel med en viss lengde. At den ikke kom med i førsteutkastet her, skyldes nok, som du er inne på, en forglemmelse, ettersom andre transportformer er mer benyttet akkurat i Vikna. Jeg tror jeg ville ha utelatt Namdalsekspressen slik artikkelen står nå. Ser man historisk på det, har et stort nettverk av lokalbåter vært viktig i Vikna, men de er heller ikke inngående beskrevet. Se for eksempel Namdalens Aktie-Dampskibsselskab. Erik F. 21. jul. 2018 kl. 15:26 (CEST)

En glimrende artikkel! Godt språk og omfattende. Enig med M O Haugen i at den er noe tungt vektet mot næringsliv, uten at det går utover helhetsinntrykket. Jeg har bare et par småting: Jeg savner noen ord om kommunevåpenet, og så lurer jeg på om også grunnskolene i kommunen kan være en artikkel verd? Per nå er de ikke en gang rødlenket. Semikolon (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 18:10 (CEST)

@Semikolon: Takk! Skal se på begge deler. Erik F. 23. jul. 2018 kl. 04:32 (CEST)
Jeg savner en litteraturliste. Mvh Pmt (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 21:40 (CEST)
@Pmt: En litteraturliste er lagt inn nå. Jeg har valgt ut noen verk som jeg tror kan være av interesse for leserne, og som ikke er altfor rettet mot én bestemt hendelse el. Erik F. 23. jul. 2018 kl. 04:32 (CEST)
@Efloean: Hva med administrasjonshistorie, tinglag, prestegjeld, egen kommune https://www.ssb.no/a/histstat/rapp/rapp_199913.pdf side 70? Mvh Pmt (diskusjon) 23. jul. 2018 kl. 19:04 (CEST)
@Pmt: La inn mer om utviklingen av politi- og rettsvesenet, etter samme stil som utviklingen av skole- og helsevesenet. De kirkelige og kommunale forholdene mener jeg er behørig dekket allerede i avsnittene om historie og religion. Erik F. 23. jul. 2018 kl. 19:59 (CEST)

Ville bare nevne at i forhold til idrettslag i kommunen så nevnes det 4 forskjellige foreninger (hvorav 2 av de allerede er nevnt i denne kommune-artikkelen) i denne boka fra 1957:

Er det noe grunnlag for å inkludere de andre 2 med navn også: Gardstad IL (av 1903) og Ytre Vikna UL (av 1898). De er jo tydeligvis gamle foreninger, men hvor viktige var de i lokalsamfunnet og har de noen meritter å vise til. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 27. jul. 2018 kl. 06:42 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 08:52 (CEST)


August 2018[rediger kilde]

Hartvig Knudssøn Bille[rediger kilde]

Det er ikke lett å finne ut mye om livet til Hartvig Bille, men vi vet mye om alt han satte i gang i løpet av sine 14 år som lensherre i Nordlandene. Spennende vinkling på 1500-tallshistorie! Hovedbidragsyter er Frankemann (diskusjon · bidrag), og dette er hans 37. kandidatartikkel, de fleste handler om Nordland eller energi. M O Haugen (diskusjon) 3. aug. 2018 kl. 12:38 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 3. aug. 2018 kl. 12:38 (CEST)
  2. For For Semikolon (diskusjon) 3. aug. 2018 kl. 15:50 (CEST)
  3. For For Ranværing (d) 4. aug. 2018 kl. 20:32 (CEST)
  4. For For Ulf Larsen (diskusjon) 5. aug. 2018 kl. 18:37 (CEST)
  5. For For Erik F. 10. aug. 2018 kl. 11:46 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Ryddig og fin artikkel. Jeg stusser bare på formuleringen «Etter krigutbruddet i 1611 greide heller ikke de svenske skatteinnkrevingene å komme tilbake.» Skal det være «skatteinnkreverne»? Semikolon (diskusjon) 3. aug. 2018 kl. 15:50 (CEST)

Hei Semikolon, kjedelig feilstavning, nå rettet opp. Takker for gjennomlesning! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. aug. 2018 kl. 18:43 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. Semikolon (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 22:09 (CEST)


Nytte-kostnadsanalyse[rediger kilde]

Vi krever at en UA skal «være omfattende og beskrive sitt emne svært grundig». Så langt jeg kan bedømme har Semikolon (diskusjon · bidrag) innfridd det med sin artikkel om dette samfunnsøkonomiske nøkkelbegrepet, som mange av oss har hørt om en eller flere ganger. Pent gjort! M O Haugen (diskusjon) 28. jul. 2018 kl. 09:30 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 28. jul. 2018 kl. 09:30 (CEST)

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 28. jul. 2018 kl. 09:30 (CEST)
  2. For For Ranværing (d) 29. jul. 2018 kl. 23:06 (CEST)
  3. For For Ulf Larsen (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 19:03 (CEST)
  4. For For Mewasul (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 18:06 (CEST)
  5. For For Opplysende og velskrevet artikkel. Flott arbeid! Frankemann (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 21:23 (CEST)
  6. For For Haakon K (diskusjon) 11. aug. 2018 kl. 06:48 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Mewasuls kommentarer

Jeg har ikke lest igjennom enda. Men når jeg ser over tenker jeg umiddelbart at der Norge nevnes, bør det settes i internasjonal sammenheng. Det er helt greit at man har mer fokus på Norge, i og med at dette nok er interessant for de fleste leserne, men når jeg leser «Finansdepartementet har bestemt at det isteden skal gjøres en egen analyse som beskriver fordelingsvirkningene.» lurer jeg på hvilke andre land som har en lignende politikk. Og gjelder stegene beskrevet i «Stegene i en nytte-kostnadsanalyse» kun for Norge, eller kan man se lignende prosesser i andre land? Hvilke skiller seg ut? Er det noen steder man kan se direkte konsekvenser av ulik politikk på dette området?

Ellers – ved beregning av forventningsverdier bruker man kanskje mer avanserte modeller enn en med to mulige verdier, med en gitt sannsynlighetsfordeling? Hvor stor usikkerhet snakker man om og hva brukes som grunnlag? Mewasul (diskusjon) 30. jul. 2018 kl. 14:13 (CEST)

Takk for tilbakemelding. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har tatt utgangspunkt i norske forhold fordi det er de jeg kan noe om, men jeg mener like fullt at det er et valg som kan forsvares. Det er mest relevant for leseren, og det gir uansett en god beskrivelse av metoden generelt. Den norske veilederen baserer seg på standard velferdsøkonomi. Et raskt blikk på EUs veileder, den danske veilederen og den britiske veilederen viser at de oppgir tilsvarende steg som den norske. Ikke identiske, men det er de samme forholdene som er dekket. Å trekke inn en sammenligning der tror jeg bare virker forvirrende uten å tilføre noe av betydning. Det er derimot to tilfeller hvor det kan være forskjeller med stor betydning for analysen: kalkulasjonsrente og fordelingsvirkninger. Så der har jeg nå supplert med informasjon om hva som blir gjort i andre land, der dette har vært tilgjengelig. Det viser for eksempel at Storbritannia åpner for bruk av eksplisitt vekting. Jeg har utvidet avsnittet om forventningsverdier. Som det fremgår der, er det ideelle å bruke en kontinuerlig sannsynlighetsfordeling, men i praksis brukes som oftest en diskret sannsynlighetsfordeling; en nøyer seg for eksempel med å se på et lav-, mellom- og høyalternativ. Talleksemplet var bare ment som et eksempel, men har jeg har nå tatt med formelen og gjort eksemplet litt mer realistisk. Semikolon (diskusjon) 31. jul. 2018 kl. 15:21 (CEST)
Supert, det ga bedre perspektiv (det er kanskje naturlig å tenke seg at Norge ikke skiller seg ut, men det er nå verd å nevne synes jeg). Og også mye bedre forklart på forveningsverdi nå. :)
Et par mindre kommentarer:
  • Hva er Pareto-forbedring? (Kan kanskje bedre defineres i artikkelen om Pareto-optimalitet, jeg vet ikke, men det virker for meg som et ord en leser ikke nødvendigvis er kjent med.)
Det er forklart i artikkelen: «en endring er en Pareto-forbedring hvis minst én person får det bedre uten at noen får det verre.» Semikolon (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 17:17 (CEST)
Aha, det så jeg ikke. Så bra :) Mewasul (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 18:06 (CEST)
  • «Andre veiledere er Canadas,[46] Australias[47] samt USAs for helsetiltak[48] og nødhjelp.[49]» – hva dekkes av hvilken referanse her? Er [49] dekkende for hele setningen? Gjelder [49] helsetiltak for USA eller for alle landene?
[49] er feilplassert. Den lenker til USAs veileder for nødhjelp. Har nå flyttet den foran punktumet. Semikolon (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 17:17 (CEST)
Eventuelt «Andre veiledere er Canadas[46] og Australias[47] generelle retningslinjer, samt USAs for helsetiltak[48] og nødhjelp[49].»? Eller lignende? Ser ut til at de to første ikke gjelder helsetiltak og nødhjelp. Mewasul (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 18:06 (CEST)
Symbol OK.svg Har presisert dette nå. Semikolon (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 23:30 (CEST)
  • «Her var nytte-kostnadsanalyser en del, men veilederen ble ikke tatt i bruk i tilstrekkelig grad.» – hva innebærer «ikke i bruk i tilstrekkelig grad»? Hvilke konsekvenser fikk det? Hvem vurderte at det ikke var tilstrekkelig?
Det var utvalget som ble nedsatt som mente at den ikke så ut til å ha blitt tatt i bruk i tilstrekkelig grad. Har presisert det nå. Semikolon (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 17:17 (CEST)
  • «Dette gjelder ikke minst mange nyttevirkninger.» – alle virkninger som vurderes her er vel nyttevirkninger? Menes det nyttevirninger innen områder som ikke er markedsstyrt, f.eks.?
Det kan finnes både kostnadsvirkninger og nyttevirkninger som det mangler markedspriser for, men det flere nyttevirkninger enn kostnadsvirkninger som ikke formidles på et marked. Ta for eksempel verdien av ren luft. Semikolon (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 17:17 (CEST)
Mewasul (diskusjon) 5. aug. 2018 kl. 10:32 (CEST)
Har verdien NNB i seg selv noe å si? Brøken i seg selv ikke blir brukt såvidt jeg kan se (de fire situasjonene kunne like gjerne blitt satt opp i et skjema). Mewasul (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 11:53 (CEST)
NNB er kort fortalt hvor mye netto nåverdi man får igjen per krone brukt på prosjektet over offentlige budsjetter. Det er det den tallmessige verdien av NNB reflekterer – med de forbeholdene om fortegn som listes opp i artikkelen. Jeg har nå skrevet det om i en tabell. Semikolon (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 17:39 (CEST)
Ulf Larsens kommentarer

Denne setningen forstår jeg ikke:

« Individet ønsker å være på en indifferenskurve som ligger lengst mulig nordøst i diagrammet.». Hva vil det si at individet ønsker å være...? Kan det formuleres enklere? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 18:48 (CEST)

Symbol OK.svg Har omformulert det til «Individet har høyere nytte jo lenger nordøst i diagrammet kurven ligger.» Semikolon (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 19:13 (CEST)

Denne setningen synes å mangle noe:

« Det tilsvarer at samlet betalingsvillighet i samfunnet for tiltaket fratrukket kostnadene positiv.», skal det være er positiv? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 18:49 (CEST)

Symbol OK.svg Helt riktig, der mangler det et «er». Lagt inn nå. Semikolon (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 19:13 (CEST)

I seksjonen kontroverser er det et sitat på engelsk, det bør oversettes. Det originale sitatet kan gjerne legges i referansen, eller i en parentes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 18:51 (CEST)

Symbol OK.svg Ordnet. Semikolon (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 19:13 (CEST)

Denne setningen: «Disse må ivareta rettferdighetsstandarder og ta hensyn til hvor stor evne folk har til å benytte de ressursene og mulighetene som presenterer seg til å øke livskvaliteten.», er det mulig å i stedet for presenterer seg skrive byr seg? Antar det er enklere å forstå. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 18:55 (CEST)

Symbol OK.svg «Byr seg» er bedre. Endret. Semikolon (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 19:13 (CEST)
Frankemanns kommentarer

Synes dette virker meget overbevisende! Interesasant lesning, men har noen kommentarer til tabellene helt nederst i artikkelen: I tabellen med tittel:

  • Vurdering av ikke-prissatte virkninger lurer jeg på om tallene kan være feil, altså at det skal være tallet «1» i begge kollonene, men kanskje det er noe jeg ikke forsår? Jeg oppfatter at minus og pluss skal adderes, slik at et positivt tegn og et negativt gir null. Men hva er best/verst, 1 eller 3?
Målet var å få frem at rangeringen ikke behøver å være basert på en enkel summering av plusser og minuser. Man kan legge ekstra vekt på noe, slik at prioriteringen blir annerledes enn en summering av plusser og minuser skulle tilsi. Jeg har skrevet litt mer om det, slik det forhåpentligvis blir tydeligere. Semikolon (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 19:48 (CEST)
  • Samfunnsøkonomisk vurdering av en ny bro (Relativt til nullalternativet, tall i millioner kroner) er det ingen symboler i rekken for Bomiljø? Her har jeg de samme problemene med summering av pluss og minus, samt at jeg lurer på hvordan den samlede rangeringen helt nederst gir tallkarakter både for pengebeløpene og de ikke-kvantifiserbare vurderingene. Her synes jeg også en kommentering av tabellen hadde vært på sin plass: Hvilket tiltak velges til slutt A, B eller C? Hva hvordan virker tallkarakterene, er 1 bedre enn 3?
I rekken for bomilø må jeg rett og slett ha glemt å legge inn plusser. Godt du så det! Har fått ordnet det nå. Igjen er det slik at det er en samlet vurdering som avgjør, ikke summering av plusser og minuser. Det er heller ingen tallkarater, men en rangering av tiltakene. Jeg har lagt til en kommentar som forhåpentligvis gjør det klarere. Semikolon (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 19:48 (CEST)


Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 18:45 (CEST)

Symbol OK.svg Etter min vurdering kommer poengene klart frem nå! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 21:21 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 14:12 (CEST)


Nortraships Sjømannsfond[rediger kilde]

Krigshistorie med politisk snert. Spennende stoff i en artikkel hvor Ulflarsen (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter. M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 17:10 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 17:10 (CEST)
  2. For For --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 20:14 (CEST)
  3. For For Ranværing (d) 17. aug. 2018 kl. 17:41 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

  1. Det står at Staten etter første verdenskrig sto for en «formynderrolle». Hjeltnes kan ha skrevet det, men om det begrepet skal nevnes bør hun «krediteres» utsagnet. Jeg ville nok ha foretrukket en mer saklig formulering.
  2. Det står videre at «Med utbetalingene fra Nortraships Sjømannsfond og med ex-gratia utbetalingene i 1970-årene kan det hevdes at krigsseilerne fikk dobbelt utbetalt, om enn det endelige oppgjøret kom sent, for mange krigsseilere var det enker og barn som mottok ex-gratia beløpet». Det er mulig at Hjeltnes skriver det også, og da gjelder ihvertfall at hun må oppgis som kilde, synes jeg. Spørsmålet er om påstanden gir mening. Det er selvsagt uvanlig at man utbetaler rimelighetserstatninger, men ikke unikt. Det skyldes at den tørre jus ikke strekker til med hensyn til å gi «full» erstatning.
  3. Det er vist til at «Noe av grunnen til at kampen om fondet ble så hard var at den ble koblet til den generelle kampen mot kommunistisk innflytelse i det norske samfunnet under den kalde krigen. Flere av de ledende i aksjonskomiteen var kommunister.» Dette kunne man utvikle. Vetlesen vil kanskje hevde det, og i tillegg gjør Hjeltnes det. For begges vedkommende kunne man hatt nytte av å få vite mer om grunnlaget for påstanden. Var det virkelig slik at Høyesterett avsa en politisk dom, eller var det bare slik at avtalene - som var urimelige - holdt juridisk vann?
  4. Jeg leste i en av kildene at sjøfolkene ble æreskjelt under stortingsforhandlingene. Det kunne det vært interessant å få vite mer om. Det ville si litt om tidsånden, kanskje.
  5. Veldig flott å få en artikkel om dette--Trygve Nodeland (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 20:13 (CEST)
Takker for god korrekturlesing, og gode innspill. Skal forsøke å kommentere punktene under.
Vedrørende formynderrolle skriver Hjeltnes følgende i Handelsflåten i krig 1939-1945: Krigsseiler, krig, hjemkomst, oppgjør, på side 539: «Sterkt medvirkende til den negative innstillingen til utbetalingskravet var hva man må kunne kalle formyndertradisjonen. Argumentasjonen fra Stortingets talerstol vitnet om dette. Saksordfører Rolf Stranger trakk i sitt hovedinnlegg i desember 1948 fram hva Stortinget 20 år tidligere hadde gått inn for.» Jeg har omskrevet setningen (har kreditert Hjeltnes direkte), men for min del må det gjerne formuleres mer saklig.
Når det gjelder dobbelt oppgjør så benytter Hjeltnes det som overskrift side 536, «Dobbelt oppgjør - evig urett? En oppsummering». Jeg har også her kreditert Hjeltnes. Om det gir mening er vel knyttet til debatten rundt den siste utbetalingen, jeg har forstått det slik at denne ikke unisont fikk støtte, særlig fordi det ble ansett som en dobbelt utbetaling.
Vedrørende at kampen ble særlig bitter grunnet begynnelsen av den kalde krigen og kommunister så er det godt dokumentert og mulig å utvikle. Jeg har valgt å begrense det da jeg håper å få artikkelen klar som anbefalt til Jon Michelets siste bok utgis i midten av september. Høyesteretts dom synes å ha blitt akseptert av de som stevnet staten, i sin bok Reis ingen monumenter mener jeg Leif Vetlesen er klar på at de aksepterte dommen, både den gang og i ettertid.
Vedrørende temperaturen under stortingsforhandlingene er det også noe som kan utvides, men jeg synes det bør ligge til en fremtidig utmerket artikkel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 20:48 (CEST)
Det jeg kanskje egentlig mente, når jeg tenker meg om, er at når teksten inneholder ord som «formynderrolle» eller sier at det kan oppfattes som at sjøfolkene fikk dobbel erstatning, så burde utsagnsgiveren nevnes også i teksten («kan ifølge Peder Ås, oppfattes som at...»). Det er jo ikke et faktum vi slår fast, men en karakteristikk, konklusjon eller teori. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. aug. 2018 kl. 18:17 (CEST)
Jeg endret setningen så det står slik nå: «Ifølge historikeren Guri Hjeltnes var det også en tradisjon for en formynderrolle ved slike utbetalinger, ved disposisjon av midler etter første verdenskrig ble det også vedtatt å opprette fond, på tross av krav om direkte utbetaling.» Det må gjerne omskrives for å få frem enda tydeligere at det er Hjeltnes' vurdering. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. aug. 2018 kl. 18:36 (CEST)
Jeg synes det nå er aldeles utmerket.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. aug. 2018 kl. 13:20 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 23. aug. 2018 kl. 16:15 (CEST)


Henri d'Orléans (1908–1999)[rediger kilde]

Dette er en interessant person, helt på siden av faktisk fransk politikk, men fremdeles et relevant innslag i forståelsen av det fransk samfunnet: en tronpretendent i den franske republikken. Artikkelen er oversatt og utvidet av Jærv (diskusjon · bidrag), som hermed er hovedbidragsyter til sin første AA. M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 14:11 (CEST)

Med endel mindre endringer, blant annet oppfølging av div. kommentarer, synes jeg dette minner om en UA. Vurdere dette? Kjersti L. (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 09:53 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 14:11 (CEST)
  2. For For Ulf Larsen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 18:36 (CEST)
  3. For For Semikolon (diskusjon) 16. aug. 2018 kl. 17:43 (CEST)
  4. For For Ranværing (d) 17. aug. 2018 kl. 17:41 (CEST)
  5. For For Dette var fin og spennende lesing. Erik F. 18. aug. 2018 kl. 15:21 (CEST)
  6. For For Kjersti L. (diskusjon) 21. aug. 2018 kl. 06:30 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Vanskelig for meg å ta noen stikkprøver av de franske kildene, men dette ser solid ut om en side av det franske samfunn jeg ikke kjente til. Semikolon (diskusjon) 16. aug. 2018 kl. 17:43 (CEST)

noen Kjersti-kommentarer:
Først av alt: Imponerende innsats, Jærv, dette er/blir helt klart en AA, mener jeg, men det er endel å utsette på språket foreløpig!
Henri var helt ukjent for meg. Jeg hadde endel spørsmål underveis i gjennomlesningen, så jeg endte med å ta en utskrift og notere på den. Noe av det lister jeg opp nedenfor, det er dels spørsmål, dels pirk. Noe vil jeg prøve å endre direkte i artikkelen, og hvis det tar for lang tid, eller gir for mange redigeringskollisjoner, kan det hende du får arkene mine tilsendt for å vurdere om du vil følge opp noen av kommentarene. Jeg viser ikke til akkurat hvor i artikkelen jeg har funnet det jeg lurer på, så du får bruke den velkjente Command+F (MAC), hva det er på PC, husker jeg ikke. OK. Here goes:
  1. Du veksler mellom han og ham som objektform. Jeg ville ikke endre, men det bør være konsekvent, så det er fint om du endrer til et du vil ha.
  2. «I anledning Henris eldre søsters bryllup»; menes det «i forbindelse med» søsterens bryllup? «I anledning» gir en litt annen betydning.
  3. Jeg føler for «overhodet FOR huset Orléans», ikke AV. Endrer det ikke, men du kan jo smake på det.
  4. Avsnittet som starter med «Hans morfar Ludvig Filip døde …» har et par utsagn jeg synes bør kildebelegges: «Blant franskmenn er han kjent under denne tittelen» og – kanskje – setningen om at «et flertall av disse hadde siden starten …»
  5. «pressekonferanse hjemme hos Louis Emeryi». Hvem er det? En kort forklaring, av typen hjemme hos den kjente rojalisten L. E., eller hjemme hos den militante bakeren L. E., eller hva han nå var?
  6. Rar oversettelse av sitat, men jeg har ikke lest originalen, så kanskje står det akkurat slik: «Vi var omlag tjue journalister fordelt på seks–syv biler. Hver bil kjørte en annen vei … »
  7. «Rochat-Cenise legger til …». Hvem er R-C?
  8. Det er noe rart med Rochat-Cenise-sitatet. Er det plutselig del av et Henri-sitat til slutt i sitatet? Fra «Det er en annen ting jeg må be dere om …»?
  9. Avsnittet som starter med «Historiker Hal Vaughan …». Setningen som starter med «Formålet kan ha vært …» Formålet med hva? Med et evt rojalistisk kupp, antar jeg. Klargjøre litt, med et ord eller to?
  10. «… til i all hemmelighet å bringe Henri d'Orléans fra Marokko til hans leilighet …» Til Henris leilighet? Eller til d'Astiers? hans/sin
  11. «… Eisenhower avslo ideen.» Hvilken? Smuglingen av Henri til leiligheten, antar jeg, men dette er ukjent stoff for meg, så jeg trenger å få det sylklart! :)
  12. «og ga uttrykk for det i sitt firesiders politiske nyhetsbrev (Centre Études et de docu­mentation (C.E.D.) og senere Ici France)» Uklart for meg. Skifter C.E.D. tittel til Ici France, eller er det to ulike nyhetsbrev det er snakk om?
  13. Er det en grunn til at du velger å omtale Algeriekrigen som den algirske krigen? I så fall endrer jeg selvsagt ikke!
  14. Avsnittet som starter med «Hans nest eldste sønn …». «Mye tyder på at de to hadde et nærere forhold …» Hvem? De Gaulle og François, eller De Gaulle og Henri? Antar det siste, men igjen, det kan, kanskje med litt vrang vilje, misforstås.
  15. «republikanerne og rojalistene er uenige om hvorvidt de Gaulle delte Henris syn på hvilken statsform Frankrike burde ha, og hvorvidt Generalen så Henri som sin åndelige arvtaker.» Her føler jeg for en aldri så liten kildehenvisning.
  16. «Ifølge en av en av Charles de Gaulles ministere, Alain Peyrefitte, hadde den politiske eliten dette i tankene, og var da fristet til å slutte seg til den.» Så? De var fristet til å slutte seg til den, men gjorde de det? Det er ikke alt jeg forstår i dette politiske spillet, men det må jeg vel forsone meg med, samme hvor klare setningene er/blir!
  17. Ang. den tidligere kommenterte «kunstvarp-sak», bør det vel stå såpass mye at leseren ikke trenger å gå inn i kilden og klikke seg videre. Det holder med en halv/hel setning. Deretter kan de som vil lese mer, gå til kilden. Synes jeg.
  18. Var den store og høytidelige seremonien i forbindelse med 1000-årsjubileet virkelig en fiasko? Det ser da så flott ut! Var det ikke bare forsoningen far/sønn som ikke gikk som de håpet? Klargjøre litt?
  19. Jeg har ofte problemer med sin/hans, det ser ut som du også har det, hvis jeg har forstått det rett. HAN (Henri) ombestemte seg og ga sin sønn tilbake HANS tidligere titler, hvis det er sønnens. Ikke sant? tillegg etter haglskura: Forslag: Ga tilbake «titlene han hadde hatt tidligere».
  20. Feil i sitat? «Jeg følte ingenting fordi hele fortid kom tilbake til meg den dagen, …»?
  21. «Den delen av Orleans-familiens som ble donert var …» Her mangler nok noe. «formue», kanskje?
  22. «grevinnen de Paris». Språkblanding. Velge det ene eller andre?
  23. lesere? Skal det ikke være tilhengere? «Han nølte heller ikke med å ta sterk avstand fra AF, noe som førte til at AF mistet en stor del av sine lesere.»
  24. «slottet han ble født på i Nouvion-en-Thiérache til byen Roubaix for en million franc i 1988, «La Quinta do Anjinho» i Portugal i 1983 og «Cœur-Volant» herskapshuset i Louveciennes». Jeg antar at det bare var det første slottet som ble solgt til byen Roubaix. Litt uklart hvem som kjøpte de to andre.
  25. Hvor skal det være komma og punktum her, m.a.o. hva havnet hvor? «Den delen av Orleans-familiens som ble donert var Slottet i Amboise, Slottet i Bourbon-l'Archambault, Slottet i Dreux og Chapelle royale de Dreux, Notre Dame de la Compassion i Paris, en kunstsamling og familiearkivene oppbevart ved Nasjonalarkivet»
  26. Jeg kjenner ikke uttrykket at ting blir solgt etter avtale eller på auksjon. Det aner meg jo at det betyr at enkelt ting blir solgt uten å komme på auksjon først. Mulig å skrive annerledes, eller er det helt klart for andre enn meg?
  27. Avsnittet med safirene og diamantene (hva veide 300 karat?) er litt rart. Det burde kanskje ha vært en kildehenvisning etter «15 millioner franc»?
  28. Like så etter «donert av faren til Saint-Louis-stiftelsen»?
  29. Oversette i parentes tittelen Les Ténébreuses …?
  30. Seksjonen Titler: Jeg synes du skal skrive titlene på originalspråket, ikke delvis norsk delvis fransk.
  31. Nå hagler, lyner og tordner det her! Jeg lagrer og slår av alt! Kjersti L. (diskusjon) 17. aug. 2018 kl. 19:26 (CEST)
  32. I gang igjen: Seksjonen Utmerkelser. Det står (omstridt) bak tre av dem. En liten kildehenvisning til dette?
  33. Tenk leksikalsk! Jeg ville ihvertfall ha "sakliggjort disse ordene/begrepene: «stuntet», «kunstvarp-sak», «en dyr affære», og at penger ser ut til å ha «fordampet»
  34. Da gir jeg meg, i denne omgang. Fortvil ikke! Jeg tror ikke det er mye som skal til for å klargjøre det som er litt uklart. Dette blir en AA om kun kort tid! :) Kjersti L. (diskusjon) 17. aug. 2018 kl. 19:44 (CEST)
Jærv er taus. Jeg blir dermed bekymret for at jeg har vært for pirkete, ettersom ingen av dere andre har kommentert noe. Jeg har, som Ordensherre og Semikolon, tatt flere korrigeringer direkte, men i listen over er det likevel endel jeg lurer på. Ingen av dere andre lurte/lurer på (eller har endret) noe, så det e nok høvve med mæ. Kanskje er mitt pirk mer egnet til å demotivere hovedforfatter enn å forbedre artikkelen? (Jeg har faktisk enda flere ting jeg lurer på. Venter med dem, til jeg får reaksjoner fra Jærv eller andre).Kjersti L. (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 15:52 (CEST)
Til Kjersti L.: Du har tatt en grundig gjennomlesing, god innsats, og jeg ville ikke bekymret meg for det. Antar hovedbidragsyter har Wiki-fri i helgen, når vedkommende er tilbake så blir nok dine innspill både kommentert, fulgt opp og satt pris på. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 18:13 (CEST)

Hei Kjersti L.! Tusen takk for at du tar deg tid til å gi så mange veldig nyttig og inspirerende kommentarer! Veldig glad for dem! Jeg var i Brussel for å se på blomsterteppet og dro deretter på en afrikaansk braai, så jeg hadde ikke muligheten til å følge med på det som skjedde her (selv om det er gratis wifi på Grote markt). Jeg er langt i fra mer rojalistisk enn kongen (fransk utrykk), så det er bare å forandre ting du ser med en gang ;) For å gjøre arbeide litt lettere for meg selv (og andre?) har jeg kommentert og kategorisert dem under.

Flere av disse feilene kommer av at det er en oversettelse. Jeg bruker tid på å finne de rette ordene og å forstå teksten, men "glemmer" at det kan høres litt rart ut på norsk. Det kan endres med en gang.

  1. «I anledning Henris eldre søsters bryllup»; menes det «i forbindelse med» søsterens bryllup? «I anledning» gir en litt annen betydning.
  2. Jeg føler for «overhodet FOR huset Orléans», ikke AV. Endrer det ikke, men du kan jo smake på det.
  3. Er det en grunn til at du velger å omtale Algeriekrigen som den algirske krigen? I så fall endrer jeg selvsagt ikke!
  4. Tenk leksikalsk! Jeg ville ihvertfall ha "sakliggjort disse ordene/begrepene: «stuntet», «kunstvarp-sak», «en dyr affære», og at penger ser ut til å ha «fordampet»
  5. Rar oversettelse av sitat, men jeg har ikke lest originalen, så kanskje står det akkurat slik: «Vi var omlag tjue journalister fordelt på seks–syv biler. Hver bil kjørte en annen vei … » (Det er en veldig rar tekst i utgangspunktet (telegramstil?), så kom gjerne med forslag.)
  6. Jeg kjenner ikke uttrykket at ting blir solgt etter avtale eller på auksjon. Det aner meg jo at det betyr at enkelt ting blir solgt uten å komme på auksjon først. Mulig å skrive annerledes, eller er det helt klart for andre enn meg? (Regner med franskmannen som skrev dette mente at det ble solgt direkte (til staten)).
  7. Det er noe rart med Rochat-Cenise-sitatet. Er det plutselig del av et Henri-sitat til slutt i sitatet? Fra «Det er en annen ting jeg må be dere om …»? (Ja, det ser jo litt sånn ut... Det beste er kanskje å kutte det og skrive at han ba dem ikke røpe noe.)
  8. Jeg har ofte problemer med sin/hans, det ser ut som du også har det, hvis jeg har forstått det rett. HAN (Henri) ombestemte seg og ga sin sønn tilbake HANS tidligere titler, hvis det er sønnens. Ikke sant? tillegg etter haglskura: Forslag: Ga tilbake «titlene han hadde hatt tidligere».

Det gjelder også småting:

  1. Oversette i parentes tittelen Les Ténébreuses …?
  2. Seksjonen Titler: Jeg synes du skal skrive titlene på originalspråket, ikke delvis norsk delvis fransk.
  3. «Den delen av Orleans-familiens som ble donert var …» Her mangler nok noe. «formue», kanskje?
  4. «grevinnen de Paris». Språkblanding. Velge det ene eller andre?
  5. Feil i sitat? «Jeg følte ingenting fordi hele fortid kom tilbake til meg den dagen, …»?
  6. Du veksler mellom han og ham som objektform. Jeg ville ikke endre, men det bør være konsekvent, så det er fint om du endrer til et du vil ha. (Har nok snakket nederlandsk i mellom her...)

Dette er flisespikkeri, men lett og fikse.

  1. Avsnittet som starter med «Hans nest eldste sønn …». «Mye tyder på at de to hadde et nærere forhold …» Hvem? De Gaulle og François, eller De Gaulle og Henri? Antar det siste, men igjen, det kan, kanskje med litt vrang vilje,
  2. «… til i all hemmelighet å bringe Henri d'Orléans fra Marokko til hans leilighet …» Til Henris leilighet? Eller til d'Astiers? hans/sin

Et par ting er kulturspesifikk og vanskelig å finne kilder på, men som uten tvil bør nevnes. Jeg skal se om jeg finner kilder, men problemet er at noe av det er så "naturlig" at det alltid blir tatt forgitt.

  1. Avsnittet som starter med «Hans morfar Ludvig Filip døde …» har et par utsagn jeg synes bør kildebelegges: «Blant franskmenn er han kjent under denne tittelen» og – kanskje – setningen om at «et flertall av disse hadde siden starten …»
  2. I gang igjen: Seksjonen Utmerkelser. Det står (omstridt) bak tre av dem. En liten kildehenvisning til dette?
  3. «republikanerne og rojalistene er uenige om hvorvidt de Gaulle delte Henris syn på hvilken statsform Frankrike burde ha, og hvorvidt Generalen så Henri som sin åndelige arvtaker.» Her føler jeg for en aldri så liten kildehenvisning.

Noen ting har jeg heller ikke helt oversikt over, men som bør sjekkes.

  1. «og ga uttrykk for det i sitt firesiders politiske nyhetsbrev (Centre Études et de docu­mentation (C.E.D.) og senere Ici France)» Uklart for meg. Skifter C.E.D. tittel til Ici France, eller er det to ulike nyhetsbrev det er snakk om? (Ja, men han har flere blad i ilden og det hadde vært fint med en slags liste.)
  2. «… Eisenhower avslo ideen.» Hvilken? Smuglingen av Henri til leiligheten, antar jeg, men dette er ukjent stoff for meg, så jeg trenger å få det sylklart! :) (Tenkte alltid det var motsatt, at han satte i leiligheten og ventet nærmest. Nå ble jeg usikker.)

Helt enig i at dette trenger en forklaring.

  1. lesere? Skal det ikke være tilhengere? «Han nølte heller ikke med å ta sterk avstand fra AF, noe som førte til at AF mistet en stor del av sine lesere.» (AF startet som en avis og ble deretter en bevegelse. Så begge dele stemmer)
  2. «pressekonferanse hjemme hos Louis Emeryi». Hvem er det? En kort forklaring, av typen hjemme hos den kjente rojalisten L. E., eller hjemme hos den militante bakeren L. E., eller hva han nå var?
  3. «Rochat-Cenise legger til …». Hvem er R-C? (R-C er journalisten)
  4. «slottet han ble født på i Nouvion-en-Thiérache til byen Roubaix for en million franc i 1988, «La Quinta do Anjinho» i Portugal i 1983 og «Cœur-Volant» herskapshuset i Louveciennes». Jeg antar at det bare var det første slottet som ble solgt til byen Roubaix. Litt uklart hvem som kjøpte de to andre.
  5. Var den store og høytidelige seremonien i forbindelse med 1000-årsjubileet virkelig en fiasko? Det ser da så flott ut! Var det ikke bare forsoningen far/sønn som ikke gikk som de håpet? Klargjøre litt?
  6. Hvor skal det være komma og punktum her, m.a.o. hva havnet hvor? «Den delen av Orleans-familiens som ble donert var Slottet i Amboise, Slottet i Bourbon-l'Archambault, Slottet i Dreux og Chapelle royale de Dreux, Notre Dame de la Compassion i Paris, en kunstsamling og familiearkivene oppbevart ved Nasjonalarkivet» (Alt gikk til stiftelsen, men familiearkivene er deponert ved Nasjonalarkivet.)
  7. Avsnittet som starter med «Historiker Hal Vaughan …». Setningen som starter med «Formålet kan ha vært …» Formålet med hva? Med et evt rojalistisk kupp, antar jeg. Klargjøre litt, med et ord eller to?

Det er en grunn til at jeg ventet med denne delen til helt på tampen. Det er så mye ondt blod i hele historien der. Mord, konspirasjoner, hat, tårer og ingen kilder. Hverken før eller siden har noen blitt kastet ut av et politisk parti i Frankrike for majestetsfornærmelse... Jeg håper å finne noe mer kilder etterhvert.

  1. Ang. den tidligere kommenterte «kunstvarp-sak», bør det vel stå såpass mye at leseren ikke trenger å gå inn i kilden og klikke seg videre. Det holder med en halv/hel setning. Deretter kan de som vil lese mer, gå til kilden. Synes jeg.
  2. Avsnittet med safirene og diamantene (hva veide 300 karat?) er litt rart. Det burde kanskje ha vært en kildehenvisning etter «15 millioner franc»?
  3. Like så etter «donert av faren til Saint-Louis-stiftelsen»?

--Jærv (diskusjon) 19. aug. 2018 kl. 12:54 (CEST)

Jærv, bra å få din reaksjon. Jeg har allerede rettet og endret det jeg ville rette og endre direkte i artikkelen. Mine mange punkter (ovenfor) gjør jeg ikke mer med. Det som skal gjøres med dem, satser jeg på at du gjør?! Isteden har jeg enda flere spørsmål, som jeg lister opp nedenfor:
  • Kan du finne en oversettelse/forklaring på "Husets representant"?
  • «som for han kun var en europeisk konstruksjon i dekke av å plassere den …». Litt "oversatt". Finne et annet ord enn konstruksjon, eller omformulere?
  • «Her diskuterte de også …» Hvor?
  • «som hadde latt Henri verve i fremmedlegionen» rett & slett som hadde vervet Henri i fremmedlegionen? Enklere norsk, i så fall.
  • «… han i en diskusjon forsvarte Maurras mot sin bror Pierre …» Hvem var Pierre bror av? (sin/hans) Tror også jeg ville ha valgt overfor istedenfor mot, ettersom det er en diskusjon, ikke en kamp på bare nevene.
  • «Men om han så på Henri som en åndelig arvtaker, er omstridt». Kildehenvisning?
  • «bestemte blant andre Bertrand Renouvin seg for å bryte med og Maurras og dannet en utbrytergruppe». Bryte med hva/hvem. Noe mangler.
  • «(«konspiratørene fra Amboise»)». ?? Forklare kort?
  • Det er noe rart med fotnotene, ihvertfall på min MAC. De er angitt med bokstaver i brødteksten, men er listet opp med tall (altså, ikke bokstavene) i seksjonen Fotnoter. Noe galt med malen?
  • DA gir jeg meg! Kjersti L. (diskusjon) 19. aug. 2018 kl. 13:37 (CEST)

Tusen hjertelig takk Kjersti L., det liker jeg! Det blir ikke bedre uten. Jeg har vært igjennom nesten hele lista nå, utenom de tingen som trenger litt mer hjernekapasitet enn det jeg kan hoste opp idag x'D Jeg vet ikke hva de mener med husets representant, men det står faktisk så i artikkelen. Det kan både være representanten for herregården, og huset Orléans, men også begge dele. Det er også noe litt merkelig med de avissitatene, utover språket... Hvor ofte skriver en sveitsisk journalist i Lausanne i en fransk avis? Hvor ingen signerer artiklene sine? Det er godt mulig at det har vært noen med ambisjoner om å skrive historie som har fiklet med den franske original artikkelen. Så jeg kommer sterkere tilbake til det. Mvh. --Jærv (diskusjon) 19. aug. 2018 kl. 18:29 (CEST)

Kan du omformulere dette? «hos tidligere generalsekretær for det fransk protektoratet i Morokkos bank».Kjersti L. (diskusjon) 20. aug. 2018 kl. 17:35 (CEST)
Klart det ^^ --Jærv (diskusjon) 20. aug. 2018 kl. 18:45 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 23. aug. 2018 kl. 16:15 (CEST)


Tysklands delstater[rediger kilde]

Dette er et fint eksempel på Gode Lister på sitt beste: oversikt, struktur og gode underliggende artikler om et vesentlig emne. Det er den 15. kandidatartikkelen hvor Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter eller ferdigstillende bidragsyter, og det er den sjuende tysklandsrelaterte lista han jobber med. Fine greier! M O Haugen (diskusjon) 17. aug. 2018 kl. 00:04 (CEST)

God liste[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 17. aug. 2018 kl. 00:04 (CEST)
  2. For For Ranværing (d) 17. aug. 2018 kl. 17:40 (CEST)
  3. For For Pent arbeid. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. aug. 2018 kl. 23:01 (CEST)
  4. For For Semikolon (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 00:13 (CEST)
  5. For For Ulf Larsen (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 15:43 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

I tabellen over delstatene er det brukt både Die Grünen og De grønne, er det to forskjellige partier? Under hovedstad står det blankt for Berlin og Hamburg, mens for Bremen står det Bremen. Bør vel være ens for alle tre? Eventuelt kan navnet gjentas, men med bystat i parentes, for å understreke det, dvs. slik Hamburg (bystat).

Historien til delstatene begynner i 1871 og det er sikkert formelt korrekt, men det var vel en grunn til at de fikk en så selvstendig posisjon? Tyskland er jo mindre enn Sverige i areal, men der svenskene har län (tilsvarende våre norske fylker), har tyskerne altså delstater. Uten å lage noen stor greie av det, hva med en setning eller to om bakgrunnen, det ligger vel tilbake til Det tysk-romerske rike? Artikkel om sosialstater er ikke påbegynt, kanskje en tanke å ha en kort forklaring av det i en etterfølgende parentes? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 14:43 (CEST)

Enig med Ulf. Et kort resyme av historikk/bakgrunn er alltid bra, detaljene kan ligge i hovedartikkelen om Tysklands historie. Frankrike (som er større) er heller ikke føderal. Så det er interessant å hvorfor man endte med denne statsformen. Det tredje riket var en enhetsstat - motiverte katastrofen til å velge en mindre sentralstyrt form? Vennlig hilsen Erik d.y. 18. aug. 2018 kl. 15:48 (CEST)
Det er gode spørsmål. Til Eriks siste, kan jeg bare si: ja! Det fremgår av kildene at det var utenkelig å opprette en tysk enhetsstat etter «katastrofen». De allierte var også opptatt av at delstatene skulle være likeverdige. I utgangspunktet var dette helt selvstendige stater, så det er nok også en del av forklaringen på at de var såpass selvstendige også etter 1871. Jeg mener å ha konstatert at den gangen var «Riket»s administrasjon nest siste karrièrenivå for en embetsmann. Det siste nivået var Preussen! Men så er det også at den struktur som denne føderalismen er bygget på, den er bygget på det katolskinspirerte subsidaritetsprinsippet. I utgangspunktet er det familien som avgjør alt, men når den har bruk for hjelp til å klare seg kan den få det på samfunnsplan. Subsidaritetsprinsippet innebærer så og si en bevisbyrderegel: den som vil overføre myndighet fra familien til kommunen, eller fra delstaten i forbundet til nasjonalstaten, må bevise at det fører til noe som er bedre. Jeg skal se hva jeg kan komme opp med. Enig i spørsmålet om sosialstat. Det må bli en liten artikkel om det, men også en forklaring i denne artikkelen kan være nyttig. Bremen er litt annerledes enn Hamburg og Berlin, blant annet ved at Bremerhaven er en kommune i (by-)staten. Hamburg og Berlin har ikke egne kommuner. Ser man i den tyske artikkelen er Bremen (by) de facto og ikke de jure hovedstad. Skal se litt på det. «De grønne» er forsåvidt i samme parti, men bør skrives på samme språk. Skal ordne det. Blir jo aldri ferdig på denne måten, men det er bare moro! --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 16:32 (CEST)

Jeg har allerede stemt for artikkelen som god liste, men jeg vil oppfordre hovedbidragsyter til å strekke seg litt lenger. I artikkel om Nortraships Sjømannsfond har jeg gått gjennom underliggende artikler og lagt til kilder, der det ikke var noen. I denne artikkelen er f.eks den sentrale artikkelen Rettsstat merket med en mal for manglende kilder. Se også tråd om samme på diskusjonsside for AA/UA. Om vi alle gjør dette på artikler til anbefalt og utmerket, så får vi i fellesskap etterhvert forbedret kvaliteten på en rekke artikler. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 17:33 (CEST)

Vi må alle strekke oss litt lenger! Men alvorlig talt, så er jo et hovedpoeng med listen at de artiklene som listes opp skal være av god kvalitet. Skal se om jeg ikke kan få tiden til å strekke til. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. aug. 2018 kl. 12:24 (CEST)
@Ulflarsen, Trygve W Nodeland: artikkelen rettsstat er uten tvil en viktig artikkel. Men jeg mener ikke at det er en underliggende artikkel til Tysklands delstater. Tysk språk, maktfordelingsprinsippet, Piratenpartei Deutschland eller konformitet er heller ikke underliggende artikler her, for å nevne noen andre eksempler. Hvis vi skal innføre et nytt prinsipp om kvalitet i underliggende artikler bør det håndheves varsomt og i nøye gjennomtenkt omfang. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. aug. 2018 kl. 13:46 (CEST)
Jeg er enig i at artikkelen om rettssikkerhet ikke er en del av listen, men en viktig, skal vi kalle det sekundærartikkel. Det kan være grunn til å se på den i alle fall.--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. aug. 2018 kl. 17:15 (CEST)
Til @Orland, Trygve W Nodeland:: For ordens skyld vil jeg understreke at dette ikke er noe krav, og jeg tror vi bør holde det på det stadiet at det er noe vi bør strebe etter, som Morten Haugen skriver i kommentaren på diskusjonssiden. Ofte er det bare et par-tre minutter som skal til for å legge til en passende kilde og så kunne fjerne mal for kildeløs (se typisk britisk shilling og Handelsdepartementet, sistnevnte med SNL som kilde, noe som bør være mer enn godt nok som en start). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. aug. 2018 kl. 18:39 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 24. aug. 2018 kl. 19:29 (CEST)


September 2018[rediger kilde]

Preben von Ahnen[rediger kilde]

Mer nordlandshistorie fra dansketiden; en naturlig oppfølger til Wikipedia:Kandidatsider/Hartvig Knudssøn Bille som vi vurderte for en måned siden. Fremdeles med Frankemann (diskusjon · bidrag) som hovedbidragsyter, og dette er hans 38. stjernekandidat. M O Haugen (diskusjon) 6. sep. 2018 kl. 20:05 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 6. sep. 2018 kl. 20:05 (CEST)
  2. For For Haakon K (diskusjon) 10. sep. 2018 kl. 08:28 (CEST)
  3. For For Frictional (diskusjon) 11. sep. 2018 kl. 11:34 (CEST)
  4. For For Ulf Larsen (diskusjon) 11. sep. 2018 kl. 19:11 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

I ingressen står det at Ahnen var «...var en tysk-norsk embetsmann og militær», blir det korrekt? Han hadde tysk bakgrunn, men er det ikke mer korrekt å f.eks skrive dansk-norsk embetsmann, med tysk bakgrunn? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. sep. 2018 kl. 18:43 (CEST)

Jo, helt enig, han var embetsmann på vegne av den dansk-norske staten, men privat kan en kanskje si at han var norsk-tysk? Har uansett korrigert dette nå. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. sep. 2018 kl. 19:46 (CEST)
Statstilhørighet er vanskelig når vi går så langt tilbake, ja selve statsbegrepet har endret seg. Det er neppe presist å si at han kom fra Tyskland, selv om han var etnisk tysk. Hertugdømmet Pommern var hans fødeland. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. sep. 2018 kl. 01:34 (CEST)
Erik d.y. har selvsagt rett her. Jeg har endret ingressen slik at kommer frem at det er dagens Tyskland han kom fra. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. sep. 2018 kl. 18:24 (CEST)

Infoboksen har endel informasjon som burde vært hentet fra Wikidata. Jeg tok en titt på det, men over min ringe forstand. Kanskje bidragsyter Kimsaka har mulighet for å se på det? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 10. sep. 2018 kl. 13:27 (CEST)

Tusen takk til Kimsaka for at han har fikset dette! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. sep. 2018 kl. 18:24 (CEST)

Jeg sjekket underartikkelen om Bodøgård, og fant at den manglet koordinater, noe jeg la inn. Ser ut som den er identisk med Nordland kultursenter, sistnevnte har vi ikke noe bilde på. Om de to er ett og samme kan vi kanskje legge inn et historisk bilde? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 10. sep. 2018 kl. 22:11 (CEST)

Du mener et historisk bilde av Bodøgård inn i artikkelen om Preben von Ahnen? Jeg hadde tenkt på det i sommer, men slo det fra meg fordi et bilde fra 1800-tallet neppe sier stort om hvordan det så ut der på 1600-tallet. Bodin kirke like ved er nok litt av et klenodium og den skulle jeg likt å sett, men ellers er det lite og ingenting av bygninger som har overlevd århundrene nordpå. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. sep. 2018 kl. 19:56 (CEST)

Her er en interessant sak, ta en titt på lokalhistoriewiki der følgende står om Preben von Ahnen: «De siste årene av sitt liv, hadde Preben von Ahnen en anstrengt økonomi. I 1670 måtte han pantsette Fossnes og underliggende gods til Anders Madsen i Tønsberg. Bakgrunnen for problemene var trolig at han skyldte kronen penger fra sin tid i Nordlandene len. I 1683 var regnskapene for perioden 1657—1670 fremdeles ikke i orden, og enken skyldte kronen over 11 000 riksdaler. I en supplikk ba hun om å få slettet gjelden, og det fikk hun.» Dette var jeg klar over før jeg begynte å skrive på artikkelen, men ikke i stand til å finne belegg for i noen av bøkene jeg leste. Ser at artikkelen på lokalhistoriewiki mangler referanser til dette, så der gis ingen spor til hvor vi kan lete. Har noen tips så si fra! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. sep. 2018 kl. 19:46 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 14. sep. 2018 kl. 13:33 (CEST)


Rjukanbanen[rediger kilde]

Solid, detaljert, ryddig og godt kildebelagt artikkel som ligger godt innenfor AA-kriteriene våre! Fin innsats av Bergenga (diskusjon · bidrag) (34 %) og BjørnN (diskusjon · bidrag) (23 %) og flere andre over tid. M O Haugen (diskusjon) 19. sep. 2018 kl. 17:59 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 19. sep. 2018 kl. 17:59 (CEST)
  2. For For --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. sep. 2018 kl. 18:44 (CEST)
  3. For For 3s (diskusjon) 20. sep. 2018 kl. 12:38 (CEST)
  4. For For Ulf Larsen (diskusjon) 23. sep. 2018 kl. 23:01 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Det er nå rundt et år siden jeg jobbet med denne artikkelen, så det er noen ting jeg har tenkt på siden den gang at kanskje burde vært fikset. Men akkurat nå har jeg fordypet meg i Thamshavnbanen, og vil nødig bytte emne for mye, så jeg nevner de her, og ser hva responsen blir, om de er aktuelle å gjøre, om noen andre gjør det eller om jeg bør gjøre det selv etter hvert.

  1. På enkelte andre museumsbaner, sånn som UHB, er det gjort sånn på linjekartet at den delen av banen hvor det drives museumstrafikk vises som ikke nedlagt (vanlig rød), mens øvrig vises som nedlagt (grået ut). Jeg er usikker på om det finnes noe ordentlig praksis på dette. Jeg ville i utgangspunktet tenkt at er en bane nedlagt så er den det, men det er kanskje mer nyttig for leserne at de kan se hvilken del det kjøres på i dag. Det at den regulære museumstrafikken ikke er mer enn to år gammel er kanskje grunnen til at den endringen ikke har blitt gjort her ennå.
  2. En annen ting angående linjekartet er om det burde vært skilt ut som en mal, sånn som man gjør på enwiki og dawiki (Mal:Rjukanbanen rutediagram (Q20370464)). Jeg gjorde dette på Haukeliekspressen, og mener det var en god idé, i hvert fall når det blir så store mengder kode som der. Fordelen er at det blir mer ryddig og enkelt å redigere selve artikkelen, og man slipper å bla seg forbi et helt lass med kode. I tillegg så unngår man at ukyndige prøver å redigere den koden. Er brukerne kyndige nok til å finne ut av hvordan de redigerer malen så mener jeg det er en grei terskel for at de også kan prøve seg på koden der. Det negative er at det kan bli en del knot med bruk av referanser i linjekartet (noe som det generelt er lite av), men det bør kunne la seg fikse ved å duplisere referanser- og litteratursegmentene til "noinclude" i malen. Er dette noe vi bør tenke på å gjøre her, og bør vi i så fall definere en slags praksis for hvordan vi bør gjøre det på andre artikler hvor det opplegget brukes?
  3. Andre verdenskrig er veldig sparsommelig nevnt i artikkelen. Riktignok gikk hendelsene under den perioden aller verst utover en viss ferge (og en kjeller), men det var også hendelser langs sporet. Jeg har ingen interesse for krigshistorie, så jeg kommer ikke til å utvide noe rundt det, men jeg vet at en del andre har, så kanskje er det noen som finner det verdt å legge til noen flere linjer. I boka om Rjukanbanen finner man et kapittel om den perioden mellom side 102 og 121.
  4. Jeg er heller ikke særlig opptatt av alvorlige hendelser, men også det er vel noe som andre mener bør tas med. Både i 1917 og i 1926 var det alvorlige hendelser der tog blåste av skinnene og brant opp, heldigvis uten alvorlige personskader begge gangene. De hendelsene og annnet rusk finner man fra side 122 til 130 i samme bok.
  5. Se også-seksjonen bør sikkert ryddes i. Lot den bare være som opprinnelig. Kanskje er det også litt for mange lenker under eksterne lenker, men jeg vet ikke hvor mange som eventuelt bør bort. (Jeg er usikker på hvor relevant det er med lenker til postkort og poststempler.)
  6. Siden Rjukanbanen er i «nærområdet» for meg som kommer fra Vest-Telemark så har jeg vært rundt og fotografert forskjellig i løpet av de siste femten årene. Er det noen ting det burde vært bilder av i artikkelen, som det ikke finnes bilde av på Commons? Jeg kan ikke garantere for at jeg har det som eventuelt søkes, og jeg har uansett ingen mulighet til å få tatt nye med det aller første, men da vet jeg eventuelt hva jeg bør tenke på å ta bilde av neste gang det måtte passe. (Jeg selv skulle gjerne hatt med den personvogna fra Rjukanbanen som befinner seg på Krøderbanen [4], men den er jeg ganske sikker på at jeg ikke har noe bilde av så langt.)

Bergenga (diskusjon) 19. sep. 2018 kl. 23:14 (CEST)

Siden det ikke har vært noe respons på idéene mine her antar jeg at de er uproblematiske. Satser derfor på å flytte linjekart/rutediagram til egen mal tidligst i morgen (onsdag) kveld om ingen skulle si noe (begrunnet) imot det. Satser også på å gjøre sånn at det som benyttes i museumstogkjøring blir vist som i drift, sånn at det blir lik praksis på artiklene om de norske museumsjernbanene. Bergenga (diskusjon) 25. sep. 2018 kl. 23:07 (CEST)
@Bergenga: litt på overtid; ja, det er helt gode forslag. Takk for en god artikkel og gode tanker om videreutvikling. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. sep. 2018 kl. 08:54 (CEST)
Nå er punkt 1 og 2 gjennomført. Punkt 3 og 4 kan det hende jeg gjør noe med en eller annen gang i framtida, og så får jeg se om jeg kommer på flere ting som artikkelen trenger for å bli enda bedre, men det blir ikke i denne omgang. Bergenga (diskusjon) 27. sep. 2018 kl. 00:08 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 27. sep. 2018 kl. 09:14 (CEST)


Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt La La Land[rediger kilde]

Ryddig, informativ og godt kildebelagt listekandidat, laget i samsvar med tidligere lister av samme type. Torfilm har laget mange av dem, og dette er hans 46. kandidatartikkel. Det er en – i beste forstand – forutsigbar og ukontroversiell kandidat til God Liste (og dette er gjenbruk av en anbefaling fra januar). M O Haugen (diskusjon) 18. sep. 2018 kl. 22:41 (CEST)

God liste[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 18. sep. 2018 kl. 22:41 (CEST)
  2. For For --- Løken (diskusjon) 18. sep. 2018 kl. 22:52 (CEST)
  3. For For Haakon K (diskusjon) 19. sep. 2018 kl. 07:18 (CEST)
  4. For For 3s (diskusjon) 19. sep. 2018 kl. 09:39 (CEST)
  5. For For Ulf Larsen (diskusjon) 19. sep. 2018 kl. 20:17 (CEST)
  6. For For Semikolon (diskusjon) 20. sep. 2018 kl. 14:17 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Det er lenker til de enkelte utdelingene (f. eks. Den 89. Oscar-utdelingen og Den 70. BAFTA-utdelingen), men disse lenkene er litt godt gjemt synes jeg. Jeg skulle ønske at de fikk en litt mer fremtredende plass, slik at det var lettere å finne leken til den aktuelle utdelingen og ikke bare til oversiktsartikkelen om prisen. Mvh 3s (diskusjon) 19. sep. 2018 kl. 09:39 (CEST)

@Torfilm: jeg tenkte jeg skulle arkivere denne nå, men kanskje du først har anledning til å vurdere og eventuelt følge opp forslaget fra 3s!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. sep. 2018 kl. 08:58 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 27. sep. 2018 kl. 09:15 (CEST)