Wikipedia:Kandidatsider/Nytte-kostnadsanalyse

Nytte-kostnadsanalyse

Vi krever at en UA skal «være omfattende og beskrive sitt emne svært grundig». Så langt jeg kan bedømme har Semikolon (diskusjon · bidrag) innfridd det med sin artikkel om dette samfunnsøkonomiske nøkkelbegrepet, som mange av oss har hørt om en eller flere ganger. Pent gjort! M O Haugen (diskusjon) 28. jul. 2018 kl. 09:30 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 28. jul. 2018 kl. 09:30 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 28. jul. 2018 kl. 09:30 (CEST)
2. For Ranværing (d) 29. jul. 2018 kl. 23:06 (CEST)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 19:03 (CEST)
4. For Mewasul (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 18:06 (CEST)
5. For Opplysende og velskrevet artikkel. Flott arbeid! Frankemann (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 21:23 (CEST)
6. For Haakon K (diskusjon) 11. aug. 2018 kl. 06:48 (CEST)

Kommentarer

Mewasuls kommentarer

Jeg har ikke lest igjennom enda. Men når jeg ser over tenker jeg umiddelbart at der Norge nevnes, bør det settes i internasjonal sammenheng. Det er helt greit at man har mer fokus på Norge, i og med at dette nok er interessant for de fleste leserne, men når jeg leser «Finansdepartementet har bestemt at det isteden skal gjøres en egen analyse som beskriver fordelingsvirkningene.» lurer jeg på hvilke andre land som har en lignende politikk. Og gjelder stegene beskrevet i «Stegene i en nytte-kostnadsanalyse» kun for Norge, eller kan man se lignende prosesser i andre land? Hvilke skiller seg ut? Er det noen steder man kan se direkte konsekvenser av ulik politikk på dette området?

Ellers – ved beregning av forventningsverdier bruker man kanskje mer avanserte modeller enn en med to mulige verdier, med en gitt sannsynlighetsfordeling? Hvor stor usikkerhet snakker man om og hva brukes som grunnlag? Mewasul (diskusjon) 30. jul. 2018 kl. 14:13 (CEST)

Takk for tilbakemelding. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har tatt utgangspunkt i norske forhold fordi det er de jeg kan noe om, men jeg mener like fullt at det er et valg som kan forsvares. Det er mest relevant for leseren, og det gir uansett en god beskrivelse av metoden generelt. Den norske veilederen baserer seg på standard velferdsøkonomi. Et raskt blikk på EUs veileder, den danske veilederen og den britiske veilederen viser at de oppgir tilsvarende steg som den norske. Ikke identiske, men det er de samme forholdene som er dekket. Å trekke inn en sammenligning der tror jeg bare virker forvirrende uten å tilføre noe av betydning. Det er derimot to tilfeller hvor det kan være forskjeller med stor betydning for analysen: kalkulasjonsrente og fordelingsvirkninger. Så der har jeg nå supplert med informasjon om hva som blir gjort i andre land, der dette har vært tilgjengelig. Det viser for eksempel at Storbritannia åpner for bruk av eksplisitt vekting. Jeg har utvidet avsnittet om forventningsverdier. Som det fremgår der, er det ideelle å bruke en kontinuerlig sannsynlighetsfordeling, men i praksis brukes som oftest en diskret sannsynlighetsfordeling; en nøyer seg for eksempel med å se på et lav-, mellom- og høyalternativ. Talleksemplet var bare ment som et eksempel, men har jeg har nå tatt med formelen og gjort eksemplet litt mer realistisk. Semikolon (diskusjon) 31. jul. 2018 kl. 15:21 (CEST)

Supert, det ga bedre perspektiv (det er kanskje naturlig å tenke seg at Norge ikke skiller seg ut, men det er nå verd å nevne synes jeg). Og også mye bedre forklart på forveningsverdi nå. :)

Et par mindre kommentarer:

• Hva er Pareto-forbedring? (Kan kanskje bedre defineres i artikkelen om Pareto-optimalitet, jeg vet ikke, men det virker for meg som et ord en leser ikke nødvendigvis er kjent med.)

Det er forklart i artikkelen: «en endring er en Pareto-forbedring hvis minst én person får det bedre uten at noen får det verre.» Semikolon (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 17:17 (CEST)

Aha, det så jeg ikke. Så bra :) Mewasul (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 18:06 (CEST)

• «Andre veiledere er Canadas,[46] Australias[47] samt USAs for helsetiltak[48] og nødhjelp.[49]» – hva dekkes av hvilken referanse her? Er [49] dekkende for hele setningen? Gjelder [49] helsetiltak for USA eller for alle landene?

[49] er feilplassert. Den lenker til USAs veileder for nødhjelp. Har nå flyttet den foran punktumet. Semikolon (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 17:17 (CEST)

Eventuelt «Andre veiledere er Canadas[46] og Australias[47] generelle retningslinjer, samt USAs for helsetiltak[48] og nødhjelp[49].»? Eller lignende? Ser ut til at de to første ikke gjelder helsetiltak og nødhjelp. Mewasul (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 18:06 (CEST)

Har presisert dette nå. Semikolon (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 23:30 (CEST)

• «Her var nytte-kostnadsanalyser en del, men veilederen ble ikke tatt i bruk i tilstrekkelig grad.» – hva innebærer «ikke i bruk i tilstrekkelig grad»? Hvilke konsekvenser fikk det? Hvem vurderte at det ikke var tilstrekkelig?

Det var utvalget som ble nedsatt som mente at den ikke så ut til å ha blitt tatt i bruk i tilstrekkelig grad. Har presisert det nå. Semikolon (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 17:17 (CEST)

• «Dette gjelder ikke minst mange nyttevirkninger.» – alle virkninger som vurderes her er vel nyttevirkninger? Menes det nyttevirninger innen områder som ikke er markedsstyrt, f.eks.?

Det kan finnes både kostnadsvirkninger og nyttevirkninger som det mangler markedspriser for, men det flere nyttevirkninger enn kostnadsvirkninger som ikke formidles på et marked. Ta for eksempel verdien av ren luft. Semikolon (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 17:17 (CEST)

Mewasul (diskusjon) 5. aug. 2018 kl. 10:32 (CEST)

Har verdien NNB i seg selv noe å si? Brøken i seg selv ikke blir brukt såvidt jeg kan se (de fire situasjonene kunne like gjerne blitt satt opp i et skjema). Mewasul (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 11:53 (CEST)

NNB er kort fortalt hvor mye netto nåverdi man får igjen per krone brukt på prosjektet over offentlige budsjetter. Det er det den tallmessige verdien av NNB reflekterer – med de forbeholdene om fortegn som listes opp i artikkelen. Jeg har nå skrevet det om i en tabell. Semikolon (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 17:39 (CEST)

Ulf Larsens kommentarer

Denne setningen forstår jeg ikke:

« Individet ønsker å være på en indifferenskurve som ligger lengst mulig nordøst i diagrammet.». Hva vil det si at individet ønsker å være...? Kan det formuleres enklere? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 18:48 (CEST)

Har omformulert det til «Individet har høyere nytte jo lenger nordøst i diagrammet kurven ligger.» Semikolon (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 19:13 (CEST)

Denne setningen synes å mangle noe:

« Det tilsvarer at samlet betalingsvillighet i samfunnet for tiltaket fratrukket kostnadene positiv.», skal det være er positiv? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 18:49 (CEST)

Helt riktig, der mangler det et «er». Lagt inn nå. Semikolon (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 19:13 (CEST)

I seksjonen kontroverser er det et sitat på engelsk, det bør oversettes. Det originale sitatet kan gjerne legges i referansen, eller i en parentes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 18:51 (CEST)

Ordnet. Semikolon (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 19:13 (CEST)

Denne setningen: «Disse må ivareta rettferdighetsstandarder og ta hensyn til hvor stor evne folk har til å benytte de ressursene og mulighetene som presenterer seg til å øke livskvaliteten.», er det mulig å i stedet for presenterer seg skrive byr seg? Antar det er enklere å forstå. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 18:55 (CEST)

«Byr seg» er bedre. Endret. Semikolon (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 19:13 (CEST)

Frankemanns kommentarer

Synes dette virker meget overbevisende! Interesasant lesning, men har noen kommentarer til tabellene helt nederst i artikkelen: I tabellen med tittel:

• Vurdering av ikke-prissatte virkninger lurer jeg på om tallene kan være feil, altså at det skal være tallet «1» i begge kollonene, men kanskje det er noe jeg ikke forsår? Jeg oppfatter at minus og pluss skal adderes, slik at et positivt tegn og et negativt gir null. Men hva er best/verst, 1 eller 3?

Målet var å få frem at rangeringen ikke behøver å være basert på en enkel summering av plusser og minuser. Man kan legge ekstra vekt på noe, slik at prioriteringen blir annerledes enn en summering av plusser og minuser skulle tilsi. Jeg har skrevet litt mer om det, slik det forhåpentligvis blir tydeligere. Semikolon (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 19:48 (CEST)

• Samfunnsøkonomisk vurdering av en ny bro (Relativt til nullalternativet, tall i millioner kroner) er det ingen symboler i rekken for Bomiljø? Her har jeg de samme problemene med summering av pluss og minus, samt at jeg lurer på hvordan den samlede rangeringen helt nederst gir tallkarakter både for pengebeløpene og de ikke-kvantifiserbare vurderingene. Her synes jeg også en kommentering av tabellen hadde vært på sin plass: Hvilket tiltak velges til slutt A, B eller C? Hva hvordan virker tallkarakterene, er 1 bedre enn 3?

I rekken for bomilø må jeg rett og slett ha glemt å legge inn plusser. Godt du så det! Har fått ordnet det nå. Igjen er det slik at det er en samlet vurdering som avgjør, ikke summering av plusser og minuser. Det er heller ingen tallkarater, men en rangering av tiltakene. Jeg har lagt til en kommentar som forhåpentligvis gjør det klarere. Semikolon (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 19:48 (CEST)

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 18:45 (CEST)

Etter min vurdering kommer poengene klart frem nå! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 21:21 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 14:12 (CEST)

---