Wikipedia:Kandidatsider/Tysklands delstater

Tysklands delstater

Dette er et fint eksempel på Gode Lister på sitt beste: oversikt, struktur og gode underliggende artikler om et vesentlig emne. Det er den 15. kandidatartikkelen hvor Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter eller ferdigstillende bidragsyter, og det er den sjuende tysklandsrelaterte lista han jobber med. Fine greier! M O Haugen (diskusjon) 17. aug. 2018 kl. 00:04 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 17. aug. 2018 kl. 00:04 (CEST)
2. For Ranværing (d) 17. aug. 2018 kl. 17:40 (CEST)
3. For Pent arbeid. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. aug. 2018 kl. 23:01 (CEST)
4. For Semikolon (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 00:13 (CEST)
5. For Ulf Larsen (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 15:43 (CEST)

Kommentarer

I tabellen over delstatene er det brukt både Die Grünen og De grønne, er det to forskjellige partier? Under hovedstad står det blankt for Berlin og Hamburg, mens for Bremen står det Bremen. Bør vel være ens for alle tre? Eventuelt kan navnet gjentas, men med bystat i parentes, for å understreke det, dvs. slik Hamburg (bystat).

Historien til delstatene begynner i 1871 og det er sikkert formelt korrekt, men det var vel en grunn til at de fikk en så selvstendig posisjon? Tyskland er jo mindre enn Sverige i areal, men der svenskene har län (tilsvarende våre norske fylker), har tyskerne altså delstater. Uten å lage noen stor greie av det, hva med en setning eller to om bakgrunnen, det ligger vel tilbake til Det tysk-romerske rike? Artikkel om sosialstater er ikke påbegynt, kanskje en tanke å ha en kort forklaring av det i en etterfølgende parentes? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 14:43 (CEST)

Enig med Ulf. Et kort resyme av historikk/bakgrunn er alltid bra, detaljene kan ligge i hovedartikkelen om Tysklands historie. Frankrike (som er større) er heller ikke føderal. Så det er interessant å hvorfor man endte med denne statsformen. Det tredje riket var en enhetsstat - motiverte katastrofen til å velge en mindre sentralstyrt form? Vennlig hilsen Erik d.y. 18. aug. 2018 kl. 15:48 (CEST)

Det er gode spørsmål. Til Eriks siste, kan jeg bare si: ja! Det fremgår av kildene at det var utenkelig å opprette en tysk enhetsstat etter «katastrofen». De allierte var også opptatt av at delstatene skulle være likeverdige. I utgangspunktet var dette helt selvstendige stater, så det er nok også en del av forklaringen på at de var såpass selvstendige også etter 1871. Jeg mener å ha konstatert at den gangen var «Riket»s administrasjon nest siste karrièrenivå for en embetsmann. Det siste nivået var Preussen! Men så er det også at den struktur som denne føderalismen er bygget på, den er bygget på det katolskinspirerte subsidaritetsprinsippet. I utgangspunktet er det familien som avgjør alt, men når den har bruk for hjelp til å klare seg kan den få det på samfunnsplan. Subsidaritetsprinsippet innebærer så og si en bevisbyrderegel: den som vil overføre myndighet fra familien til kommunen, eller fra delstaten i forbundet til nasjonalstaten, må bevise at det fører til noe som er bedre. Jeg skal se hva jeg kan komme opp med. Enig i spørsmålet om sosialstat. Det må bli en liten artikkel om det, men også en forklaring i denne artikkelen kan være nyttig. Bremen er litt annerledes enn Hamburg og Berlin, blant annet ved at Bremerhaven er en kommune i (by-)staten. Hamburg og Berlin har ikke egne kommuner. Ser man i den tyske artikkelen er Bremen (by) de facto og ikke de jure hovedstad. Skal se litt på det. «De grønne» er forsåvidt i samme parti, men bør skrives på samme språk. Skal ordne det. Blir jo aldri ferdig på denne måten, men det er bare moro! --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 16:32 (CEST)

Jeg har allerede stemt for artikkelen som god liste, men jeg vil oppfordre hovedbidragsyter til å strekke seg litt lenger. I artikkel om Nortraships Sjømannsfond har jeg gått gjennom underliggende artikler og lagt til kilder, der det ikke var noen. I denne artikkelen er f.eks den sentrale artikkelen Rettsstat merket med en mal for manglende kilder. Se også tråd om samme på diskusjonsside for AA/UA. Om vi alle gjør dette på artikler til anbefalt og utmerket, så får vi i fellesskap etterhvert forbedret kvaliteten på en rekke artikler. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 17:33 (CEST)

Vi må alle strekke oss litt lenger! Men alvorlig talt, så er jo et hovedpoeng med listen at de artiklene som listes opp skal være av god kvalitet. Skal se om jeg ikke kan få tiden til å strekke til. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. aug. 2018 kl. 12:24 (CEST)

@Ulflarsen, Trygve W Nodeland: artikkelen rettsstat er uten tvil en viktig artikkel. Men jeg mener ikke at det er en underliggende artikkel til Tysklands delstater. Tysk språk, maktfordelingsprinsippet, Piratenpartei Deutschland eller konformitet er heller ikke underliggende artikler her, for å nevne noen andre eksempler. Hvis vi skal innføre et nytt prinsipp om kvalitet i underliggende artikler bør det håndheves varsomt og i nøye gjennomtenkt omfang. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. aug. 2018 kl. 13:46 (CEST)

Jeg er enig i at artikkelen om rettssikkerhet ikke er en del av listen, men en viktig, skal vi kalle det sekundærartikkel. Det kan være grunn til å se på den i alle fall.--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. aug. 2018 kl. 17:15 (CEST)

Til @Orland, Trygve W Nodeland:: For ordens skyld vil jeg understreke at dette ikke er noe krav, og jeg tror vi bør holde det på det stadiet at det er noe vi bør strebe etter, som Morten Haugen skriver i kommentaren på diskusjonssiden. Ofte er det bare et par-tre minutter som skal til for å legge til en passende kilde og så kunne fjerne mal for kildeløs (se typisk britisk shilling og Handelsdepartementet, sistnevnte med SNL som kilde, noe som bør være mer enn godt nok som en start). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. aug. 2018 kl. 18:39 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 24. aug. 2018 kl. 19:29 (CEST)

---