Wikipedia:Kandidatsider/Vikna

Vikna

Dett har blitt en meget solid, bred og omfattende artikkel om en kommune, med framtid som modellartikkel, IMHO. Artikkelen har en svak overvekt av næringslivsbeskrivelse, men det er ikke så rart, gitt jobben til hovedbidragsyter Efloean (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 05:55 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 05:55 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 05:55 (CEST)
2. For Pmt (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 06:57 (CEST)
3. For Lillingen (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 21:59 (CEST)
4. For Ranværing (d) 17. jul. 2018 kl. 19:33 (CEST)
5. For Ulf Larsen (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 17:58 (CEST)
6. For Frankemann Helt klart en utmerket artikkel! Frankemann (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 20:26 (CEST)
7. For Et eksempel til etterfølgelse. Semikolon (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 18:10 (CEST)
8. For Enig med Frankemann og Semikolon i deres kommentarer. Migrant (diskusjon) 27. jul. 2018 kl. 06:42 (CEST)

Kommentarer

Lillingens kommentarer

En liten pirkete kommentar i en ellers utrolig bra artikkel. Betegnelsen «Fast-Vikna» brukes flere steder i artikkelen, blant annet under «Veinett, ferger og luftfart» og står forklart lengre opp i artikkelen. Jeg lurer likevel på om det kunne vært endret til «Øyene som utgjør Fast-Vikna», slik at en slipper å lese hele artikkelen, for å forstå hva det dreier seg om. Lillingen (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 22:18 (CEST)

Enig. Jeg har gått litt utradisjonelt til verks og bedt viknaværinger om tilbakemeldinger via Facebook. Blant innspillene har vært at hele begrepet «Fast-Vikna» bør ut, ettersom det forekommer sjelden eller aldri i dagligtale, og er svakt belagt. (I mine skriverier har det nok kommet inn via geografen Olav Fjær.) Det kommer jeg til å følge opp ved å omformulere til «de tre store Vikna-øyene» el. Erik F. 16. jul. 2018 kl. 22:30 (CEST)

Ulf Larsens kommentarer

Lauvøya er nevnt i ingressen og artikkelen er ikke opprettet. Vi har presedens på at det første skjermbildet bør være uten rødmerkede artikler. Enten bør den opprettes, eller internlenken bør slettes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 19:27 (CEST)

Somlet litt med den, men den er kvittert ut: Lauvøya (Vikna). Erik F. 17. jul. 2018 kl. 20:54 (CEST)

Det er endel venstrejusterte bilder i artikkelen, og det er ikke så gunstig for leseflyten. Dersom hovedbidragsyter ønsker å gjøre noe med det er en mulig løsning å samle bilder i sentrerte gallerier. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 20:53 (CEST)

Min mening: Behold de venstrejusterte. I artikler der man har mange bilder, hender det at bilder som skal illustrere et utsagn/en hendelse havner langt nedenfor det omtalte emnet, hvis man insisterer på at alt skal være høyrejustert. Når man av og til setter inn et venstrejustert bilde, kan det plasseres bedre i forhold til den illustrerte hendelsen. Jeg kjenner argumentet om leseflyt, og er enig i at man ikke skal flagre mellom høyre- og venstrejusterte bilder der det ikke har noen hensikt, men dét kan det altså ha. Mener nu jeg. Kjersti L. (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 11:37 (CEST)

Nevner at vi vel har presedens for at hovedbidragsyter avgjør dette. Mitt opprinnelige innlegg avskjærer følgelig ikke hovedbidragsytere fra å beholde plasseringen av bildene som de står nå. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 14:59 (CEST)

I tabellen over klimadata mangler det verdier for seks måneder, litt pussig. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 21:54 (CEST)

Jepp. Jeg har ikke greid å finne maksimal eller minimum døgnmiddeltemperatur for de pågjeldende månedene noe sted, heller ikke ved uttrekk fra databasen på http://eKlima.met.no (som derimot har data for alle de andre månedene). Jeg fant ingen forklaring. Erik F. 17. jul. 2018 kl. 22:59 (CEST)

I tabell for innbyggere kunne kanskje sum for kvinner og menn vært lagt inn? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 21:56 (CEST)

Det skal jeg ordne. Erik F. 17. jul. 2018 kl. 22:59 (CEST)

Denne setningen: «Den første gjæslingulykken inntraff i 1625, da rundt 700 fiskebåter skal ha blitt overrasket av uvær, og 210 mann skal ha omkommet.». I og med at det har vært bosetning i området i tusener av år har det sannsynligvis vært slike ulykker før, men som ikke er kjent. Følgelig synes jeg det bør omskrives, til f.eks «Den første kjente gjæslingulykken...». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 22:10 (CEST)

Ordner det. Erik F. 17. jul. 2018 kl. 22:59 (CEST)

Denne setningen: «Tidlig på 1800-tallet gikk dampskipene inn til Kråkøya...» bør omformuleres. Vårt første dampskip, DS «Constitutionen», ble jo ikke satt i drift før 1826 og det var nok endel år etter at dampskip kom nord for Trondheim. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 22:26 (CEST)

Hmm, her må jeg undersøke kildene nærmere, for det kan hende at det bare er min formulering «tidlig på 1800-tallet» som er misvisende. Det første dampskipet på disse traktene var «Prinds Gustav», som begynte å gå i postrute mellom Trondheim og Hammerfest i 1838. «Nidelven» var det første private dampskipet som gikk i rutefart til Nord-Norge i 1851.[1] Erik F. 17. jul. 2018 kl. 22:52 (CEST)

Frankemanns kommentarer

Svært fin artikkel, harmonisk disponert og tar (etter min forstand) med alt som bør være med i en slik artikkel! Har bare noen små kommentarer:

• Denne innledningen på tredje avsnitt kunne kanskje vært forbedret: «De tre største øyene er knyttet sammen med broer på Fylkesvei 770. Også Løvøya har broforbindelse.» Løvøya er altså ikke en av de tre største øyene, men hvilken øy er det da? En kort bisetning som forteller noe om Løvøya er kanskje alt som trengs?

• Alltid vanskelig med preposisjoner for steder, men skal ikke «på» byttes ut med «i» i disse setningen: «finnes på Austafjord» og «det ligge opptil 60 kjøpefartøyer på Rørvik»? Jeg oppfatter at en vik eller en fjord er noen en befinner seg i (oppe i, eller inne i). Diskuterte forresten dette med en islending i sommer, han mente at en ikke var helt konsekvent med dette på Island.

• Her kunne en kort forklaring vært på sin plass: «Rørvik ble anløpt av Nordlandsruten fra 1863», noen få ord bør fortelle hva Nordlandsruten egentlig er. Det samme med personer det er referert til slik «forfatteren NN», «folkelivsgranskeren NN» «presten NN».

• Er virkelig disse rødmerkede bedriftene av en slik størrelse og viktighet at de i fremtiden vil få artikler: Midt-Norsk Havbruk, Bjørøya Fiskeoppdrett, SalmoNor, Rørvik Fisk og Eidshaug Rederi, samt Emilsen Fisk? Det finnes svært mange slike bedrifter i Norge, men neppe mange som er notable. Og våre store viktige bedrifter har ofte bare små uhjelpelige artikler. Vi burde konsentrere oss om de som virkelig betyr noe, fremfor å bruke tid på å vedlikeholde mange artikler om små bedrifter som gjerne betyr lite i et internasjonalt leksikon.

• For Sara Olsdatter (1773–1885) er fødsels- og dødsår skrevet i parentes. Har du sakt A får du si B og gjøre dette for alle som er nevnt. Noen liker ikke disse parentesene, men jeg setter stor pris på dem.

Stemmer snart for UA, vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 20:37 (CEST)

Grundig artikkel, og jeg støtter tanken om å bruke den som modellartikkel for kommuner. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 21:20 (CEST)

Sara Olsdatter er en så interessant person at vi godt kan ha en artikkel om henne, synes jeg. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 09:38 (CEST)

Infoboksen sier «målform: ukjent kode» og «nynorskandel: ukjent kode».[2] Her antar jeg man må fikse noen maler for å enten få data i infoboksen, eller eventuelt skjule de meningsløse linjene? Hilsen Kjetil_r 19. jul. 2018 kl. 10:20 (CEST)

Fikset for Vikna her: [3], men jeg ser man har samme feil for alle andre kommuner i Trøndelag også. Vi må vel gjøre samme oppdatering for dem. Hilsen Kjetil_r 19. jul. 2018 kl. 10:47 (CEST)

Svar til Frankemann

• Skal se på om det går an å sette Løvøya bedre inn i kontekst.

Fint! --Frankemann (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 20:24 (CEST)

• Jeg stusset selv over preposisjonsbruken da jeg kom til Vikna. Jeg sa selv i Rørvik etter samme logikk som du viser til, men de innfødte var entydige på at det het på Rørvik, på Austafjord osv. Det nærmeste jeg har klart å komme et svar på hvorfor, er det Språkrådet skriver her: «Grunnen til at bynavn og bydelsnavn får på foran seg, er ofte at de er gamle gårdsnavn.» Rørvik og Austafjord er gamle gårdsnavn, men gården Rørvik er oppstykket og revet for lenge siden.

Oj, dette var mer komplisert enn jeg trodde, og tydeligvis har du satt det godt inn i dette. Her melder jeg pass. --Frankemann (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 20:24 (CEST)

• Skal gå etter navn og forhold av typen Nordlandsruten, som du nevner.

Ja, det kan være en god skikk i artiklene våre at vi skriver meget kort hva slike (ofte nøkkel-) begreper betyr, enten i parentes eller i en bisetning. Ikke bra om folk skal trykke for mye på lenkene til andre artikler, det hemmer flyten i lesningen. --Frankemann (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 20:24 (CEST)

• Jeg avlenker de bedriftsnavnene du viser til, så får tiden vise. Hva de driver med, er uansett godt belyst i denne artikkelen.

Ja bra. Og i tillegg tror jeg neppe mange av disse er notable. --Frankemann (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 20:24 (CEST)

• Jeg vet så lite om Sjø-Sara at jeg var usikker på notabiliteten, og ønsket bare å plassere henne i tid og rom, men ved nærmere ettertanke så er jeg enig med Ulf Larsen i at hun like godt kan få en egen artikkel. Er hun viktig nok til å stå på sokkel, er hun viktig nok for oss også. Jeg har funnet en god kilde.

Erik F. 19. jul. 2018 kl. 14:36 (CEST)

Ja, sikkert fint om Sjø-Sara får en artikkel en eller annen gang i fremtiden. Men bemerk at mitt egentlig anliggende var at du setter parenteser med fødsels- og dødsdato for de salige kvinner og menn som du nevner i artikkelen. Eller er konsekvent og tar vekk denne informasjonen for Sjø-Sara.

Håper forresten vi får se flere slike høykvalitetsartikler fra deg fremover, du var jo svært produktiv for noen år siden! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 20:24 (CEST)

Jeg tok meg friheten å legge til et par små setninger om bussforbindelser. Jeg la det inn i samme avsnitt som Rørvik lufthavn, for det er nok der det passer best. Underoverskriften endra jeg ikke, for jeg kom ikke på noen god endring. Dessverre er det ikke mulig å finne annet enn sommerruter akkurat nå for å bruke som kilder, så jeg får prøve å huske å oppdatere det igjen når høstrutene kommer.

Siden denne er foreslått som modellartikkel mener jeg at den også bør ha med den eneste formen for kollektivtrafikk som finnes i «alle» norske kommuner, nemlig buss. Generelt mener jeg at det bør nevnes hvilke større plasser som kan nås med buss, først og fremst da tettsteder/byer utenfor kommunen, men kanskje også innad i kommunen. Skoletrafikk og bestillingstrafikk bør helst ikke tas med, da det ikke angår folk flest sånn jeg ser det. Ekspressbussruter bør gjerne alltid nevnes, selv om de kanskje bare betjener en liten del av kommunen.

I tilfellet med Vikna så er det opplagt at både båt og fly er mye viktigere enn buss, så derfor er det mer enn nok å nevne det langt nede i artikkelen. I andre kommuner kunne det kanskje være relevant å nevne i ingressen, sånn som Hurtigruten og flyplassen er nevnt her. Jeg kunne også nevnt mer om buss her, for mellom november 2008 og en gang rundt 2012 drev Thorleifs Bussreiser i Trondheim og Sturla Fjær på Ottersøy ekspressbussruta Namdalsekspressen mellom Rørvik og Trondheim. Men har tenkt at den kanskje ikke er viktig nok i historisk sammenheng til å nevne den der. Noe annet hadde det jo vært om den fortsatt eksisterte.

Ellers ser dette ut til å være en flott og innholdsrik artikkel. (Siden jeg ikke har lest gjennom absolutt hele artikkelen dropper jeg å stemme, men den har jo nok stemmer som den har, så det ville vært overflødig.) Bergenga (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 14:19 (CEST)

Takk for bidraget til artikkelen om busstrafikken, Bergenga. Støtter tanken om at busstrafikken bør være med i en kommuneartikkel med en viss lengde. At den ikke kom med i førsteutkastet her, skyldes nok, som du er inne på, en forglemmelse, ettersom andre transportformer er mer benyttet akkurat i Vikna. Jeg tror jeg ville ha utelatt Namdalsekspressen slik artikkelen står nå. Ser man historisk på det, har et stort nettverk av lokalbåter vært viktig i Vikna, men de er heller ikke inngående beskrevet. Se for eksempel Namdalens Aktie-Dampskibsselskab. Erik F. 21. jul. 2018 kl. 15:26 (CEST)

En glimrende artikkel! Godt språk og omfattende. Enig med M O Haugen i at den er noe tungt vektet mot næringsliv, uten at det går utover helhetsinntrykket. Jeg har bare et par småting: Jeg savner noen ord om kommunevåpenet, og så lurer jeg på om også grunnskolene i kommunen kan være en artikkel verd? Per nå er de ikke en gang rødlenket. Semikolon (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 18:10 (CEST)

@Semikolon: Takk! Skal se på begge deler. Erik F. 23. jul. 2018 kl. 04:32 (CEST)

Jeg savner en litteraturliste. Mvh Pmt (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 21:40 (CEST)

@Pmt: En litteraturliste er lagt inn nå. Jeg har valgt ut noen verk som jeg tror kan være av interesse for leserne, og som ikke er altfor rettet mot én bestemt hendelse el. Erik F. 23. jul. 2018 kl. 04:32 (CEST)

@Efloean: Hva med administrasjonshistorie, tinglag, prestegjeld, egen kommune https://www.ssb.no/a/histstat/rapp/rapp_199913.pdf side 70? Mvh Pmt (diskusjon) 23. jul. 2018 kl. 19:04 (CEST)

@Pmt: La inn mer om utviklingen av politi- og rettsvesenet, etter samme stil som utviklingen av skole- og helsevesenet. De kirkelige og kommunale forholdene mener jeg er behørig dekket allerede i avsnittene om historie og religion. Erik F. 23. jul. 2018 kl. 19:59 (CEST)

Ville bare nevne at i forhold til idrettslag i kommunen så nevnes det 4 forskjellige foreninger (hvorav 2 av de allerede er nevnt i denne kommune-artikkelen) i denne boka fra 1957:

• «28. Namdal Idrettskrets». Norges Idrettsforbund : Organisasjonsoversikt. Oslo: Norges Idrettsforbund. 1957. s. 132–135 (134 : Rørvik I.L.).  [Digitalisert på Bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket) / Tilgang for norske IP-adresser]
  

Er det noe grunnlag for å inkludere de andre 2 med navn også: Gardstad IL (av 1903) og Ytre Vikna UL (av 1898). De er jo tydeligvis gamle foreninger, men hvor viktige var de i lokalsamfunnet og har de noen meritter å vise til. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 27. jul. 2018 kl. 06:42 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 08:52 (CEST)

---