Wikipedia:Biografier om levende personer

Denne siden er et utkast til en offisiell retningslinje på Wikipedia. Det er fritt fram for redigering av siden, men det anbefales at endringer beskrives på diskusjonssiden, og at omfattende endringer diskuteres der før de gjøres slik at andre lettere kan følge prosessen.

Biografier om levende personer og annet materiale som omhandler slike personer skal behandles med særlig varsomhet. Denne retningslinjen tydeliggjør og presiserer aspekter ved behandling av biografisk materiale om levende personer.

I Norge har levende personer videre rettsvern under blant annet Personopplysningsloven, som bygger på EUs personverndirektiv fra 1995. På wikipedia har vi også grunnprinsipper, innholdspolitikk, forskjellige praksiser, og retningslinjer som er særskilt relevante for biografiske artikler. Det kan nevnes at all informasjon som direkte eller indirekte omhandler levende personer, enten det er biografiske artikler eller ikke må være verifiserbar, skrevet fra et nøytralt ståsted og relevant for et leksikon.

Informasjon i artikkelen skal være korrekt. Vær derfor nøye med å oppgi troverdige referanser, spesielt når det gjelder biografier. Kontroversielt eller omstridt materiale som mangler kilder, eller har dårlig underbygde kilder om levende personer (det være seg positive, negative eller omstridte), skal umiddelbart slettes. Disse prinsipper gjelder også biografisk materiale i artikler som ikke er biografier. Det juridiske ansvaret for alle typer kontroversielle anklager på wikipedia hviler på skribenten, men vi skal selvsagt bistå skribenter med å fjerne slikt dersom de selv ikke er i stand eller villige til å følge denne retningslinje.

Retningslinjen gjelder i hovedsak også bruker- og diskusjonssider.

For generelle stilråd vedrørende hvordan man skriver biografier, se Hjelp:Biografier.

Begrunnelsen

Wikipedias biografier om levende personer kan påvirke den aktuelle personens liv. Wikimedia Foundation og Jimbo Wales får daglig velbegrunnede klager på biografier der personer ofte er opprørt over usanne eller vinklede artikler. Se kontroversen med John Siegenthaler Sr for tilfellet som førte til utarbeidelse av det engelskspråklige motsvaret til denne retningslinjen.

Språklig stil

Biografier skal skrives i forsiktig, nøytralt og encyclopedisk språk. Mens eventualisme kan fungere i andre typer artikler, skal dårlig skrevne biografier heller gjøres om til spirer eller slettes.

Artikkelen skal på et profesjonelt vis dokumentere det troverdige nøytrale tredjepartskilder har publisert om personen, og i visse tilfeller, hva personen har publisert om seg selv. Den språklige stilen skal være nøytral, holde seg til fakta og unngå både sympatierklæringer og å forsvare biografiobjektet.

Ta bort kontroversielt materiale som mangler eller har dårlig kildemateriale

Skribenter skal ta bort alt kontroversielt materiale om levende personer som enten:

• mangler kilder
• baserer seg på ikke-troverdige kilder
• trekker konklusjoner som ikke ettertrykkelig finnes i kilden

Videre skal informasjon som kan utgjøre ærekrenkelser fjernes. Forsøk å forklare vår policy overfor brukeren, det er som regel mer effektivt enn redigeringskrig, og be om nødvendig en administrator om hjelp. Om det kontroversielle materialet gjentatte ganger gjeninnføres, tross at policyen er forklart brukeren, bør brukeren blokkeres eller begjæres blokkert. Ved behov kan siden beskyttes. Generelt skal brukeren før blokkering, med klar henvisning til denne policy og artikkelens diskusjonsside, forklares hvorfor redigeringene ikke er hensiktsmessige, og gis advarsel.

Prinsippene gjelder all biografisk tekst på Wikipedia, inklusive ikke-biografiske artikler, diskusjonssider og brukersider. Administratorer kan ved behov, og etter eget skjønn, beskytte sider med slike redigeringer. På diskusjonssidene må viktig informasjon kunne diskuteres også før man har funnet frem til en god kilde (for eksempel om informasjonen sirkulerer i massemedia), men dette får ikke benyttes for insinuasjoner. Se Wikipedia:Diskusjonssider#Personopplysninger.

Administratorer som ser biografiske artikler som mangler kilder eller er kontroversielle, skal, om ikke det finnes noen tidligere versjon å tilbakestille til, slette artikkelen uten diskusjon.

Årsaken til at ovenstående regel alltid må følges, er at denne type useriøst biografisk materiale kan skade enkeltpersoner og stride mot lov, og ellers også skade wikipedias renommé som et seriøst oppslagsverk.

Jimmy Wales sier at:

I can NOT emphasize this enough. There seems to be a terrible bias among some editors that some sort of random speculative 'I heard it somewhere' pseudo information is to be tagged with a 'needs a cite' tag. Wrong. It should be removed, aggressively, unless it can be sourced. This is true of all information, but it is particularly true of negative information about living persons.

Jimmy Wales, 19. mai, 2006 "WikiEN-l Zero information is preferred to misleading or false information"

Wales ser det slik at alle spekulasjoner umiddelbart skal fjernes. Å sette kildemaler anser han for å være galt. Ingen informasjon i det hele tatt er i slike tilfeller bedre enn spekulasjoner. Han understreker viktigheten av å ta hensyn til biografiobjektet:

Real people are involved, and they can be hurt by your words. We are not tabloid journalism, we are an encyclopedia.

Jimmy Wales, 19. mai, 2006 "WikiEN-l Zero information is preferred to misleading or false information"

Redigeringer gjort av den biografiske personen

Wikipedia anbefaler at man ikke skriver om seg selv, men alle er likevel velkomne til å korrigere feilopplysninger om seg selv, slette informasjon som mangler kilder eller å slette ærekrenkelser.

Jimmy Wales oppfordrer andre brukere til å tenke seg ekstra godt om, da denne type redigeringer viser seg:

...reverting someone who is trying to remove libel about themselves is a horribly stupid thing to do.

Jimmy Wales, 19. mai, 2006 "WikiEN-l Zero information is preferred to misleading or false information"

Om en ikke-innlogget eller en tidligere ukjent bruker sletter eller fjerner hele eller deler av en biografisk artikkel, handler det ofte om å ta bort partisk eller uriktig informasjon. Særlig om artikkelobjektet ikke er særlig kjent er slike redigeringer vanligvis ikke vandalisme. Andre brukere bør i slike tilfeller respektere dette, og unngå opphetede diskusjoner eller bruk av advarselsmaler.

Troverdige kilder

Alt som skrives i en biografisk artikkel om en levende person og som kan tolkes som ærekrenkelse må underbygges med troverdige kilder. Uten kilder strider artikkelen mot Wikipedia:Hva wikipedia ikke er, Wikipedia:Verifiserbarhet og kan føre til anklager om ærekrenkelser.

Aviser og websider

Informasjon tilgjengeling kun på uprofesjonelle sider på internett og i publikasjoner av tvilsom karakter, må håndteres med varsomhet, og om informasjonen er nedsettende skal den ikke benyttes overhodet.

Slik informasjon som finnes i egen-publiserte bøker og aviser, eller på websider eller blogger, skal aldri benyttes, såfremt ikke det har blitt skrevet av personen selv.

Store dagsaviser og magasiner er ikke nødvendigvis troverdige. En del aviser skriver ofte ting som er usant, og sladder, og selv om slik informasjon er oppsiktsvekkende, betyr det ikke at det hører hjemme på Wikipedia. Før slikt legges inn i biografiske artikler, bør skribenten spørre seg selv om materialet er interessant og relevant for en leksikonartikkel. Når avisene skriver om ting de mistenker at ikke er sant, skriver de ofte vagt om emnet (med det som på engelsk ofte kalles «weasel words»). Pass opp for dette. Dersom avisene ikke selv tror på det de skriver, hvorfor skulle vi som skriver leksikonartikler tro på det?

Primærkilder

Informasjon fra primærkilder bør benyttes med forsiktighet. Informasjon fra offentlige registre med personlig informasjon, for eksempel relatert til formue, trafikkforeseelser, bilhold og adresser skal som regel ikke publiseres. Hvis informasjonen er særlig relevant, for eksempel eksamensdatoer og bryllupsdato for offentlige personer, og samtidig tilgjengelig for allmennheten ved at det er publisert andre steder, kan primærkildene likevel benyttes. Oppgi også sekundærkilder, slik at andre brukere kan se at informasjonen ikke er å anse for privat. På samme vis kan rettsdokumenter benyttes for å bekrefte informasjon som kan publiseres i henhold til Forbrytelser og andre straffbare forhold nedenfor.

Artikkelsubjektet som kilde

Informasjon som en person publiserer om seg selv, for eksempel på en egen webside, i en pressemelding eller i en selvbiografi, kan ofte benyttes som bekreftelse på informasjon som finnes andre steder, og som bekreftelse på at personen ikke anser informasjonen som privat (merk likevel muligheten for identitetstyveri). Disse kilder kan også benyttes for ikke-kontroversiell informasjon som fødselsår. Om informasjon fra personen selv står i strid med informasjon som mangler eller har dårlig underbygde kilder, skal dette slettes.

Personen kan også bidra gjennom artikkelens diskusjonsside eller via e-post. Iblant redigerer personen selv siden om seg selv, ofte med IP. Man bør behandle personen varsomt og med respekt, også dersom slike redigeringer gjøres i strid med Wikipedias retningslinjer. Særlig skal forsøk på å fjerne ærekrenkelser respekteres, også om de gjøres ved å stryke hele avsnitt eller til og med all tekst i en artikkel. Anta at personen har gode hensikter.

Dette betyr ikke at man skal stole på informasjon som en person skriver om seg selv. Det kan være snakk om Wikipedia:Interessekonflikter. Saklig kritikk eller ubehagelige fakta i henhold til retningslinjene nedenfor skal kunne være tilgjengelige uavhengig om personen misliker det. Også positiv informasjon må være tilstrekkelig kildebelagt. Informasjonen må også være relevant for artikkelen.

Personens blogg eller personlige webside skal, om den benyttes, oppgis som kilde i artikkelen.

Anonyme redigeringer

Det oppstår ofte problemer om den aktuelle personen forsøker å slette problematisk innhold. Ettersom de trolig ikke er erfarne wikipedianere, kan de ikke våre retningslinjer, og blir ofte anklaget for vandalisme og redigeringskrig, når de i virkeligheten forsøker å redigere artikkelen i beste mening.

Om en anonym bruker eller en fersk brukerkonto fjerner hele eller deler av en artikkel, kan det tenkes at det er den aktuelle personen som gjør det. Forsøk å ikke opptre aggressivt i diskusjoner med personen, og sjekk at artikkelen ikke inneholder materiale som mangler, eller har dårlig underbygde kilder. Om så er tilfelle, slett materialet.

Sladder eller skadelig materiale

Brukere bør være oppmerksomme på sladder eller skadelig materiale i biografier og biografisk informasjon. Om noen forsøker å fremme en agenda eller spre sladder, krev troverdige nøytrale tredjepartskilder og sjekk at materialet er encyclopedisk relevant. Krev ved behov hjelp for å håndtere situasjonen.

Kritikeres synspunkter skal være med i artikkelen om det er encyclopedisk relevant og om materialet ikke tynger ned artikkelen unødig. Se til at artikkelens innhold ikke domineres av minoritetsmeninger eller mindre vesentlige aspekter av personen, at kritikken skrives basert på troverdige kilder, og at kritikken ikke gis overvekt. Om kritikken representerer et marginalt synspunkt skal det ikke tas med i artikkelen.

Informasjonen skal angis med kilder i henhold til reglene for kildebruk og handle spesifikt om personen.

Personvern

Vanligvis kan en dele opp forholdene ved en person i en offentlig sfære og en privat sfære. Om tvilstilfeller oppstår er hovedregelen å ikke skade personen på noe vis. Wikipedia er et leksikon og ikke en tabloidavis. Det er ikke vår oppgave å drive sensasjonsjournalistikk eller å være kilde for spredning av anklager eller skvalder om menneskers liv.

Offentlige personer

I tilfellet med kjente personer finnes det mange troverdige kilder å hente informasjon fra, og biografier på Wikipedia bør kun dokumentere hva disse kildene oppgir. Beskyldninger og hendelser som er encylopedisk interessante og vel dokumentert av troverdige kilder, skal tas med i artikkelen enten de er negative eller den aktuelle personen misliker at hendelsen nevnes. Om hendelsen ikke nevnes av nøytrale tredjepartskilder, så ta dem ikke med i artikkelen.

Ikke-offentlige personer

Wikipedia har også artikler om personer som har blitt kjent for enkelthendelser eller som av andre grunner ikke er å anse for offentlige personer. Disse personene skal omtales med den varsomhet som privatpersoner kan kreve og forvente. Artiklene skal bare inneholde informasjon som er encyclopedisk relevant og interessant. Materiale fra primærkilder skal ikke benyttes om de ikke også har blitt benyttet av troverdige sekundærkilder.

Sensitive personopplysninger

Artikler skal ikke inneholde sensitive personopplysniner. Personopplysningsloven definerer sensitive personopplysninger som opplysninger om:

• politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning
• etnisk bakgrunn
• at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling
• helseforhold
• seksuelle forhold
• medlemskap i fagforeninger

Slik informasjon kan kun tas med i artikler der:

1. informasjonen har hatt påvirkning på offentlighetens oppfatning av vedkommende, informasjonen er noe personen er kjent for, OG
2. personen har selv bekreftet informasjonen offentlig.

I bredere forstand kan sensitive personopplysninger defineres som opplysninger som kan skade personen om de havner i gale hender. Noen eksempler på dette er gitt under.

Ukjent identitet

Det er ikke Wikipedias oppgave å avsløre skjulte identiteter eller personer bak pseudonymer. Wikimedia Foundations retningslinjer vedrørende revisjonsslettere understreker at informasjon om en persons identitet skal fjernes dersom personen ikke selv har offentliggjort denne. Å oppgi det virkelige navnet til en person når dette har blitt allment kjent, anses ikke for problematisk.

Forbrytelser og andre straffbare forhold

Det kan være relevant å skrive om personer som er anklaget eller dømt for lovbrudd. Samtidig skal ikke wikipedia ta stilling til eventuell skyld.

Wikipedia skal ikke være det første stedet som publiserer slik informasjon uten at det allerede er allment kjent (publisert i etablerte medier, sammen med vedkommendes navn) eller at personen selv har valgt å kommentere hendelsen i medier, egen blogg eller lignende.

Dommer som det refereres til i media kan brukes som kilder, men om en person er frikjent skal det også fremkomme av artikkelen.

Familie, barn, foreldre og private relasjoner

• Navn på foreldre, søsken, og barn bør bare nevnes om disse personer har egne artikler på wikipedia eller på andre vis er offentlige personer, alternativt om disse informasjoner finnes i letttilgjengelige trykte kilder av type biografiske leksikon, HVEM HVA HVOR, slekts- og adelskalendre, etc
• Private relasjoner bør bare nevnes om de er beskrevet i personens egne publikasjoner (for eksempel memoarer), massemedier, eller på personens egne nettsider.
• Sivilstand bør bare nevnes om det er relevant.

Høyde, vekt og andre kroppsmål

• Personen er kjent som idrettsperson, fotomodell eller har en annen yrkesrolle der kroppsmål er avgjørende for prestasjoner, OG
• Kroppsmålene er fra den aktive karrieren.

Fødselsdato

Fødselsdato oppgis vanligvis for notable personer, men denne informasjonen skal for de fleste levende personer håndteres med varsomhet. Berømte personers fødselsdager er ofte kjente for offentligheten. Dette er dog ikke tilfellet med marginalt kjente eller ikke-offentlige personer. På grunn av identitetstyveri har det blir vanlig blant kjente personer å forsøke å holde sin fødselsdato hemmelig. Om tvil oppstår om hvor kjent en person er eller om personen klager på at wikipedia har publisert informasjonen, ta da heller bort datoen og oppgi kun fødselsår.

Kjønn

Transpersoner bør omtales utifra den kjønnstilhørighet de selv foretrekker, i de tilfeller der dette er kjent fra troverdige kilder.

Kategorisering

Kategoriseringer kan ikke kildebelegges, så det er viktig at årsaken for den valgte kategoriseringen fremkommer og kildebelegges i artikkelteksten. En biografisk artikkel skal for eksempel ikke kategoriseres i Kategori:Nordmenn dømt for lovbrudd uten at forbrytelsen (og dommen) er omtalt i artikkelen, og overstående kriterier for forbrytelsen oppfyllt.

Sensitive personopplysninger

Kategorisering utfra sensitive personopplysninger som for eksempel religiøs eller politisk tilhørighet, helsemessige forhold eller seksuell legning, bør vanligvis ikke forekomme. Kategorisering utifra sensitive personopplysninger eller lignende kan benyttes kun om:

• Personen selv offisielt har bekreftet informasjonen OG
• Personens synspunkter, bakgrunn eller oppførsel har påvirket folks vurdering av vedkommende om den virksomhet personen er kjent for.

Nøytralt ståsted

Også kategorisering skal foregå fra et nøytralt ståsted, og kategorinavn bør formuleres med mest mulig verdinøytrale ord. Kategorier av typen «Rasistiske forfattere», «Jødiske børsmeglere» eller «Norske negere» er klart upassende.

Kategorisering utifra karakteristikker som kan oppfattes negative kan benyttes kun om:

• Personen har offisielt gått ut med sine synspunkter OG
• Personens synspunkter, bakgrunn eller oppførsel har påvirket folks vurdering av vedkommende om den virksomhet personen er kjent for.

Maler som kan benyttes

Malen {{Mangler kilder}} kan legges til artikler som mangler kiilder, men der informasjonene ikke er så kontroversielle at de må fjernes umiddelbart.

Malen {{BLP}} kan legges inn på diskusjonssider til biografier om nålevende personer.

Se også

• Foundation:Resolution:Biographies of living people
• Hjelp:Biografier
• Wikipedia:Injurie

Eksterne sider

• Dette er en oversettelse av sv:Wikipedia:Artiklar om nu levande personer. Dette var en delvis oversettelse av en:Wikipedia:Biographies of living persons, som ble offisiell policy på engelsk Wikipedia efter kontroversen med John Siegenthaler Sr.