Hopp til innhold

Vårlibelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vårlibelle
Nomenklatur
Brachythron pratense
(Müller, 1764)
Synonymi
Brachythron hafniense
Populærnavn
vårlibelle[1]
(vårøyenstikker)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
FamilieStorlibeller
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa og vestlige Asia
i sørlige Norge langs kysten til Rogaland

Vårlibelle (Brachythron pratense) er en øyenstikker som tilhører familiegruppen storlibeller, (Aeshnidae).

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Vårlibelle er utbredt i Europa og litt inn i det vestlige Asia. Finnes i det syd og sydøstlige Danmark, Sverige og Finland. I sydlige Norge langs kysten til Rogaland.[1]

Storlibeller er en gruppe der det er vanskelig å skille artene fra hverandre. Det er bare små forskjeller i det ytre utseende. Kjønnene hos Vårlibelle er noe ulike. Hunnen har gulaktige flekker på bakkroppen, mens hannen har mer blåaktige flekker.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 70 og 80 millimeter.

Nymfen lever på bunnen i næringsrike vann i lavlandet.

Eggene overvintrer i levende eller døde flytende plantedeler. Nymfen overvintrer på vegetasjonen på sumpplanter. Utviklingen tar 3 år. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra mai til juli. Vanligvis er Vårlibelle lite sky, og det er ganske lett å komme nært innpå den.

Vårlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  2. ^ Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Øyenstikkere. Vurdering av vårlibelle Brachytron pratense som NT→LC for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata