Vårlibelle
| Vårlibelle | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Brachythron pratense (Müller, 1764) | |||
| Synonymi | |||
| Brachythron hafniense | |||
| Populærnavn | |||
| vårlibelle[1] (vårøyenstikker) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Øyenstikkere | ||
| Familie | Storlibeller | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann | ||
| Utbredelse: | Europa og vestlige Asia i sørlige Norge langs kysten til Rogaland | ||
Vårlibelle (Brachythron pratense) er en øyenstikker som tilhører familiegruppen storlibeller, (Aeshnidae).
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Vårlibelle er utbredt i Europa og litt inn i det vestlige Asia. Finnes i det syd og sydøstlige Danmark, Sverige og Finland. I sydlige Norge langs kysten til Rogaland.[1]
Utseende
[rediger | rediger kilde]Storlibeller er en gruppe der det er vanskelig å skille artene fra hverandre. Det er bare små forskjeller i det ytre utseende. Kjønnene hos Vårlibelle er noe ulike. Hunnen har gulaktige flekker på bakkroppen, mens hannen har mer blåaktige flekker.
Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 70 og 80 millimeter.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Nymfen lever på bunnen i næringsrike vann i lavlandet.
Eggene overvintrer i levende eller døde flytende plantedeler. Nymfen overvintrer på vegetasjonen på sumpplanter. Utviklingen tar 3 år. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.
Flygetiden er fra mai til juli. Vanligvis er Vårlibelle lite sky, og det er ganske lett å komme nært innpå den.
Vårlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022.
- ^ Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Øyenstikkere. Vurdering av vårlibelle Brachytron pratense som NT→LC for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
- Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
- Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) vårlibelle i Encyclopedia of Life
- (en) vårlibelle i Global Biodiversity Information Facility
- (no) vårlibelle hos Artsdatabanken
- (sv) vårlibelle hos Dyntaxa
- (en) vårlibelle hos Fauna Europaea
- (en) vårlibelle hos NCBI
- (en) Kategori:Brachytron pratense – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Brachytron pratense – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Brachytron pratense – detaljert informasjon på Wikispecies
- Vårlibelle – www.nhm.uio.no/norodo/ – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
