Vitenskapsåret 1878
| Vitenskapsåret 1878 |
| Liste over vitenskapsår |
| 1876 | 1877 | 1878 | 1879 | 1880 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Teater |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1878 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1878.
Hendelser[rediger | rediger kilde]
- Februar - Föreningen T.I. (Svenska Teknologföreningen, overtar i 1861) utgivelsen av Teknisk Tidskrift (1871).
- 11. februar – Den første værrapporten publiseres i Storbritannia på ukebasis.
- 19. februar – Thomas Edison patenterer fonografen.
- August – Obelisken Kleopatras nål reises i London.
- 14. oktober – Verdens første fotballkamp med kunstig belysning ble spilt på Bramall Lane i Sheffield.
- Den britiske astronomen Richard Proctor beskriver «Zone of Avoidance», et område på nattehimmelen som skygges for av vår egen galakse.
- 21. juli – Vegaekspedisjonen under Adolf Erik Nordenskiöld forlater Tromsø med fartøyet "Vega" for å finne Nordøstpassasjen.
- Kjøleviksteinen ble oppdaget ved Kjølevik i Strand, Rogaland.
Prisvinnere[rediger | rediger kilde]
- Clarkemedaljen: Richard Owen, engelsk anatom og paleontolog.
- Copleymedaljen: Jean Baptiste Boussingault, fransk kjemiker.
- Davymedaljen:
- Louis Paul Cailletet, fransk fysiker og oppfinner.
- Raoul Pictet, sveitsisk fysiker.
- Murchisonmedaljen: Hanns Bruno Geinitz, tysk geolog, mineralog og paleontolog.
- Polhemsprisen: Werner Cronquist, svensk kjemiker
- Rumfordmedaljen: Alfred Cornu, fransk fysiker.
- Wollastonmedaljen: Thomas Wright, britisk kirurg og paleontolog.
Fødsler[rediger | rediger kilde]
- 1. januar - Agner Krarup Erlang, dansk ingeniør, matematiker og statistiker (død 1929)
- 25. januar - Ernst Alexanderson, svensk-amerikansk radio- og TV-pioner (død 1975)
- 1. februar - Charles Tate Regan, britisk iktyolog (død 1943)
- 5. februar - André Citroën, fransk bilmaker (død 1935)
- 28. februar - Pierre Fatou, fransk matematiker (død 1929)
- 28. august - George Whipple, amerikansk lege, nobelprisvinner i medisin (død 1976)
- 2. september - Maurice René Fréchet, fransk matematiker (død 1973)
- 5. september - Robert von Lieben, østerriksk lege (død 1913)
- 1. november - August Brinkmann, dansk-norsk zoolog (død 1940)
- 25. desember - Louis Chevrolet, sveitsiskfødt racingfører og bilmaker (død 1941)
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 18. januar - Antoine César Becquerel, fransk fysiker (født 1788)
- 19. januar - Henri Victor Regnault, fransk kjemiker og fysiker (født 1810)
- 24. januar - Pieter Bleeker, nederlandsk doktor og iktyolog (født 1819)
- 8. februar - Elias Magnus Fries, svensk mykolog og botaniker (født 1794)
- 26. februar - Angelo Secchi, italiensk astronom (født 1818)
- 13. mai - Joseph Henry, amerikansk ingeniør og fysiker (født 1797)
- 6. juni - Robert Stirling, britisk prest og oppfinner (født 1790)
- 9. juni - Barthélemy Charles Joseph Dumortier, belgisk botaniker (født 1797)
Se også[rediger | rediger kilde]
| ||||||||