Antoine César Becquerel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Antoine César Becquerel
Antoine Becquerel 2.jpg
Født7. mars 1788[1][2][3]Rediger på Wikidata
Châtillon-ColignyRediger på Wikidata
Død18. jan. 1878[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (89 år)
ParisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fysiker, universitetslærer, ingeniør, politiker, kjemikerRediger på Wikidata
Embete
Utdannet ved École polytechniqueRediger på Wikidata
Barn Edmond BecquerelRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av
7 oppføringer
Royal Society, Société philomathique de Paris, Det franske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale dei Lincei, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XLRediger på Wikidata
Utmerkelser Copleymedaljen (1837)[6], kommandør av Æreslegionen, utenlandsk medlem av Royal Society (1837)[7], Liste over de 72 navnene på Eiffeltårnet[8]Rediger på Wikidata
ArbeidsstedMuséum national d'histoire naturelle, École polytechniqueRediger på Wikidata
Signatur
Antoine César Becquerels signatur

Antoine César Becquerel (1788–1878) var en fransk vitenskapsmann som var en pioner innen studiet av elektriske og luminescerende fenomener.

Han ble født i Châtillon-sur-Loing (i dag Châtillon-Coligny). Etter å ha gått gjennom École polytechnique ble han ingeniør-offiser i 1808, og hadde så aktiv tjeneste med de keiserlige troppene i Spania fra 1810 til 1812, og igjen i Frankrike i 1814. Han trakk seg deretter fra hæren og viet resten av livet til vitenskapelig undersøkelse. I 1820, etter arbeidet til René Just Haüy, fant han ut at trykk kan indusere elektrisitet i hvert materiale, og tilskrev effekten til overflateinteraksjoner (ikke piezoelektrisitet). I 1825 oppfant han et differensialgalvanometer for nøyaktig måling av elektrisk motstand. I 1829 oppfant han en elektrokjemisk celle med konstant strøm, forløperen til Daniellcellen. I 1839 oppdaget han i samarbeid med sønnen A. E. Becquerel, den fotovoltaiske effekten på en elektrode nedsenket i en ledende væske.

Hans tidligste arbeid var av mineralogisk karakter, men han vendte snart oppmerksomheten mot studiet av elektrisitet og spesielt elektrokjemi. I 1837 ble professor i fysikk ved Museum d'Histoire Naturelle i Paris. Samme år ble han fellow i Royal Society, og mottok dens Copley-medalje for sine forskjellige memoarer om elektrisitet, og spesielt for de om produksjon av metalliske svovelretter og svovel ved elektrolyse. Han var den første som tilberedte metalliske elementer fra malmene deres ved denne metoden. Man håpet at dette ville føre til økt kunnskap om rekomposisjonen av krystalliserte legemer, og prosessene som kan ha vært brukt av naturen i produksjonen av slike legemer i mineralriket.

I biokjemi arbeidet han med problemene med dyrevarme og med fenomenene som følger med veksten av planter, og han viet også mye tid til meteorologiske spørsmål og observasjoner. Han var en produktiv forfatter.

Han var far til fysikeren A. E. Becquerel og bestefar til fysikeren Henri Becquerel, som enheten becquerel er oppkalt etter. Han døde i Paris. Navnet hans er et av de 72 navnene som er skrevet på Eiffeltårnet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Antoine César Becquerel, CTHS person-ID 1370, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID becquerelan[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Léonore database, oppført som Antoine César Becquerel, Léonore LH//161/76, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Antoine-César Becquerel, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0008595[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, oppført som Antoine-César Becquerel, BNF-ID 12403360j[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 29[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.toureiffel.paris[Hentet fra Wikidata]