Polhemsprisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Polhemsprisen er en pris som deles ut for teknisk innovasjon på høyt nivå eller for geniale løsninger av et teknisk problem. Nyvinningen skal finnes tilgjengelig på den åpne markedet og være konkurrenskraftig. Den skal også være miljøvennlig over tid. Prisen har fått sitt navn etter Christopher Polhem.

I 1876 ble Polhemsfondet startet av Svenska Teknologföreningen, som i 1974 ble fusjonert med Civilingenjörsförbundet. Det ble i 2007 slått sammen med Ingenjörsförbundet til Sveriges Ingenjörer.

Fondet tilhører Sveriges Ingenjörer og avkastningen går til utdelingen av Polhemsprisen.

Nomineringene foretas av Sveriges næringsliv, tekniske høyskoler og universitet samt av priskomiteen.

Prisen, en gullmedalje og en pengesum (SEK 250 000), deles ut annethvert år.

Årstall Prisvinnere Begrunnelse
2011 Georgios Psaros Innovasjoner innen helsetjenester
2009 Laila Ohlgren Ideen om å lagre telefonnummeret i mobilen noe som effektiviserer oppkoblingen
2007 Karl Gustaf Derman en serie nyvinninger innen marin, maskin- og byggingsteknikk
2005 Lars Ingvarsson rulleformet plateprofil til koniske tak
2003 Ove Öhman innovasjoner innen bioteknikk og DVD
2001 Mats Leijon Powerformer, høyspenningsgenerator
1999 Gunnar Asplund HVDC Light, totalt nytt konsept for elektrisk transmisjon
1997 Hans Hellsten CARABAS, radarteknologisk system
1995 Håkan Lans fargegrafikk og transponder for posisjoneringsystem (GPS)
1994 Mikael Karlsson og Martin Gren skriverkommunikasjon og prosess for nettverk
1993 Claes Ericsson målesystem for bestemmelse av borehulls strekning og posisjon
1992 Per Siversson lommetelefon med innebygget batterilader og digital dataterminal
1991 Karl Dunkers effektivisering av vannrensingsteknikk
1990 Harry Frank tyristorstyrt shuntkompensering
1989 Olle Siwersson sicon-bulktransportbånd
1988 Lennart Gustavsson och Leif Lindau Filtrra-MVSS, beskyttelsessystem for kjernekraftreaktorer
1987 Ove Fernö Nicorette røykavvenningsmiddel
1986 Sven Benktander og Sture Åsberg utvikling av hjullagerenhet
1985 Kåre Hannerz Secure-reaktoren
1984 Arne Berlie og Hadar Lidén halvt nedsenkbare offshoreplattformer
1983 Ove Pettersson forskning innen bygningsteknisk brannbeskyttelse
1982 Torkel Wallmark forskning innen området fast tilstandselektronikk
1981 Sven Brohult forskning og utvikling innen biokjemi
1980 Georg Vogl forskning og oppbygging av teknisk optikk og optisk industri
1979 Bengt Gunnar Magnusson telefonstasjonssystemet AXE
1974 Per-Anders Persson utveklingen av Nonel, tenningssystem for sprengstoff
Sigvard Strandh omfattende innsats i forbindelse med allmenn teknikkhistorie
1969 Bertil Stålhane pionerarbeid innen området tekniske halvlederkomponenter
1960 Ragnar O Lundholm høyspenning ved direkte lynnedslag i sendetårn (overvoltage in a direct lightning stroke to a transmission tower)
K Joel Lindberg ull brukt som tøymateriale (wool fabrics as garment construction materials)
Nils Hast måling av trykket på stein i miner (the measurement of rock pressure in mines)
1955 Gunnar Pleijel beregning av naturlig stråling innen arkitektur og byplanlegging (the computation of natural radiation in architecture and town planning)
Georg Drougge en metode for den kontinuerlige variasjonen av Mach-tallet i en supersonisk tunnel (a method for the continuous variation of the Mach number in a supersonic tunnel)
1950 Hannes Alfvén om bølgende stråler og deres bruk i elektroniske rør (on trochoidal beams and their use in electronic tubes)
K H Gustavson en samling forskningsarbeider om hudproteinets reaksjoner
1945 Conny Palm metode for statistisk beregning av telefonnettets tilgjengelighet (Intensitätsschwankungen im Fernsprechverkehr)
Olof Rydbeck om hvordan radiobølger forplanter seg (on the propagation of radio waves)
1940 Waloddi Weibull en statistisk teori vedrørende styrken på metaller (a statistical theory of the strength of metals)
1936 Walter Kjellman om jordarters deformasjonsegenskaper
Lennart Forsén om de kjemiske reaksjonene ved herding av sement
1930 Erik Öman og Elis Göth Luft-Damp, teoretisk studie
Mauritz Vos og Håkan Sterky anvendelse av elektronrør for frekvensmultiplisering
1925 Baltzar von Platen og Carl Munters om produksjon av avkjøling, forskningen som ledet til Electrolux absorpsjonskjøleskap
1921 Franz Ragnar Berwald og Bo Hellström bidrag til beregninger av betongkonstruksjoner
1911 Richard Ekwall om beregninger av jernbetongkonstruksjoner
1904 Carl Lundgren grafisk metode for beregning av rørledninger og kanaler
Sigurd Nauckhoff bidrag til kunnskap om nitroglyserinens og de nitroglyserinholdige sprengstoffene egenskaper ved frost
1900 Martin Ekenberg undersøkelser og eksperiment for å finne ut av muligheten for en mekanisk fiskesløying
Johan August Brinell måter å bestemme legemers hardhet
1895 Ernst Danielsson grafisk teori for beregning av induktive flerfasemotorer
Gustaf Richert om kloakkledningene dimensjoner og helningsvinkler
1882 Carl Ångström om trykkturbiner
1881 Elis Bedoire bidrag til utredning av egenskapene ved turbiner og av vilkårene for god effekt
1879 Otto Fahnehjelm om svenske kalkarters og leirers anvendbarhet for beredning av Portlandssement og hydraulisk kalk
1878 Werner Cronquist om de ildfaste råemnene i Skånes kullførende formasjoner

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]