Valentinian I

Flavius Valentinianus Flavius Valentinianus
Født	321; Cibalæ, Pannonia
Død	17. november 375; ; Brigetio ved Donau, nær dagens Komárom i Ungarn; Hjerneslag
Beskjeftigelse	Politiker
Embete	Romersk senator; romersk keiser (364–375) ;
Ektefelle	Marina Severa; Justina (368–)
Far	Gratianus Funarius
Søsken	Valens
Barn	Gratian (mor: Marina Severa); Galla (mor: Justina); Valentinian II (mor: Justina); Grata (mor: Justina)
Nasjonalitet	Romerriket; Østromerriket
Gravlagt	Apostelkyrkja
Navn som keiser:	Imperator Flavius Valentinianus Augustus
Regjerte	364–17. november 375
Dynasti	Valentinianske
Forgjenger	Jovian
Etterfølger	Valens, Gratianus ; & Valentinian II
	Valentinian I på Commons Se også liste over romerske keisere

Flavius Valentinianus (født 321, død 17. november 375), vanligvis kjent som Valentinian I eller tidvis som «Valentinian den store»,^[2] var romersk keiser fra 364 og fram til sin død i 375. Han var den siste keiser som hadde de facto kontroll over hele Romerriket.

Liv og virke

Bakgrunn, tidlig liv

Valentinian ble født i 321 ved Cibalæ i sørlige Pannonia i det som i dag er Kroatia. Han kom fra en illyrisk familie.^[3] Valentinian, og hans yngre bror Valens var sønner av Gratianus Major, en framtredende general under styret til Konstans, den yngste sønnen til keiser Konstantin den store. Han vokste sammen med broren på familiens eiendom og hvor de begge fikk en gjennomgående utdannelse. Han gikk inn i militæret i ungdommen og i 340 fulgte han sin far, da nylig utpekt Comes Africæ, til Afrika. Deretter reiste han til Britannia da hans far ble utnevnt til Comes Britanniarum. Etter å ha holdt denne posisjonen pensjonerte Gratianus seg og dro tilbake til familieeiendommen i Cibalæ mens Valentinian antagelig ble overført til et sted langs grensen ved Rhinen eller Donau.

I 350 ble Konstans myrdet av agenter sendt av tronraneren Magnentius, en kommandant i Gallia som ble utropt til keiser av sine soldater. Konstantius II, en eldre bror av Konstans, og keiser i øst, gikk øyeblikkelig mot Magnentius med en stor hær. Det påfølgende året møttes de to keiserne i Pannonia. I det påfølgende slaget ved Mursa Major resulterte i en kostbar seier for Konstantius. To år senere beseiret han Magnentius på nytt i sørlige Gallia i slaget ved Mons Seleucus. Magnentius, som innså det hensiktsløse i å fortsette opprøret, begikk selvmord i august det samme året, noe som effektivt gjorde Konstantius til enehersker over hele riket. Det er på rundt denne tiden at Konstantius konfiskerte Gratianus' eiendom, antagelig for å ha vist gjestfrihet overfor Magnentius da denne var i Pannonia. Til tross for sin fars tap av gunst, synes det ikke som om Valentinian har blitt merkbart merket av dette, noe som gjør det usannsynlig at han hadde kjempet for Magnentius. Det er kjent at Valentinian var i regionen i løpet av konflikten, men hvilken engasjement han hadde i krigen, om enn noen, er ukjent.

Keiser

Etter at Valentinian ble keiser gjorde han sin bror Valens til sin medkeiser, og ga ham kontroll over de østlige provinsene mens han selv styrte vestlige delen av riket. I løpet av sitt styre drev Valentinian med hell krig mot germanske stammer som alamannerne og quadere, og mot folket sarmatere nord for Partia. Mest kjent var hans seier over alamannerne i 367 i slaget ved Solicinium. Hans dyktige general count Theodosius slo ned et opprør i Afrika og bekjempet Conspiratio barbarica, «barbarenes konspirasjon», et koordinert angrep mot romerske Britannia ved piktere, skottere, og saksere. Valentinian var også den siste keiseren som drev krigføring over elvene Rhinen og Donau. Han gjenoppbygget og forbedret festningene langs grensene – og bygde faktisk også festningsverker på fiendens område. På grunn av den suksess hans styre hadde og den bortimot umiddelbare nedgang Romerriket fikk etter hans død, er han ofte betraktet som «den siste store vestlige keiser». Han grunnla det valentinianske dynasti med sine sønner Gratianus og Valentinian II som etterfulgte ham i den vestlige delen av riket.

Referanser

^ RSKD / Valentinianus^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Bowder, Diana (red., 1984): «Valentinian I», i Who was Who in the Roman World (New York: Simon & Schuster), s. 555. Bibl. J. F. Matthews, Western Aristocracies.
^ Lenski, Noel Emmanuel (2002): Failure of empire: Valens and the Roman state in the fourth century A.D.. University of California Press. ISBN 9780520233324. s. 56.

Romersk keiser
Valentinske dynasty
Forgjenger: Jovian	364–375 Medkeiser(e): Valens (364-378) Gratianus (375-378) Valentinian II (375-378)	Etterfølger: Valens Gratianus Valentinian II
Romerriket

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[hash-7f3a329733981d166dc81029e60e057503d7c9af-1] RSKD / Valentinianus^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] Bowder, Diana (red., 1984): «Valentinian I», i Who was Who in the Roman World (New York: Simon & Schuster), s. 555. Bibl. J. F. Matthews, Western Aristocracies.

[3] Lenski, Noel Emmanuel (2002): Failure of empire: Valens and the Roman state in the fourth century A.D.. University of California Press. ISBN 9780520233324. s. 56.

[1]

[2]

[3]