Atanarik

Atanarik (gotisk: Athanareiks, «årets konge», død 381) var hersker over flere vestgotiske stammer i minst to tiår i det 4. århundre og ubestridt vestgotisk konge i hans siste år før han døde.

Han var rival av Fritigern, en annen vestgotisk krigsherre og dukket første gang opp i nedskrevet historie i 369 da han deltok i kamp mot den østromerske keiseren Valens og til slutt fremforhandlet en gunstig fredsavtale for sitt folk.

I løpet av sitt styre ble vestgoterne delt på grunn av religiøse spørsmål. Mange av dem konverterte til arianistisk kristendom i de tredje og fjerde århundrene, men Atanarik fortsatte å følge den gamle germanske hedenske religionen. Fritigern var arianer og hadde aksepten til Valens som selv var arianer.

Valens lot Fritigerns folk krysse Donau i 376 og slå seg ned på romersk jord for å unngå hunnerne som nylig hadde erobret østgoterne og nå truet vestgoterne som levde i Dacia. Atanariks folk ble etterlatt til sin skjebne, men mange av dem fant sin egen vei over elva.

Et år etter Fritigerns store seier over romerne i slaget ved Adrianopel i 378, hadde han fått støtten fra de fleste vestgoterne som leder. Men han døde et år senere, og Atanarik ble konge over hele den vestgotiske nasjon.

Kort tid før han døde i 381 ble han den første utenlandske konge som besøkte den nye romerske hovedstaden Konstantinopel. Han fremforhandlet en fred med den nye keiseren Theodosius I som gjorde vestgoterne til foederati, offisielle allierte av Roma som fikk lov å slå seg ned på romersk jord som en stat innenfor staten.

Få uker senere døde Atanarik, men avtalen han inngikk ble stående til Theodosius døde i 395.

Forgjenger:  Fritigern

Vestgoternes konge (380–381)

Etterfølger:  -