Pontifex maximus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Keiser Augustus i embetsdrakten til Pontifex Maximus

Pontifex Maximus (latin, bokstavelig «den største pontifex (brobygger)»)[1] var høyestepresten i Pontifikalkollegiet i Romerriket. Dette var det viktigste embetet i antikkens Romas religion, og var åpen kun for patrisiere frem til 254 f.Kr., da en plebeier først fikk tittelen. Under republikken var embetet i aller høyeste grad av religiøs art, men under Augustus og i keisertiden ble tittelen minst like viktig politisk.

Ordet «pontifex», norsk «pontifeks»,[2] ble senere en betegnelse benyttet for kristne biskoper,[3] og tittelen «Pontifex Maximus» ble benyttet innen den katolske kirkepaven som den øverste biskopen, men er ikke inkludert i pavens offisielle titler,[4] men benyttes på bygninger, monumenter og mynter av paven fra renessansen og til moderne tid.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «pontifex (n.)», «pontiff (n.)», Online Etymology Dictionary
  2. ^ «pontifeks», Bokmålsordboka
  3. ^ Pascal, Paul (februar 1966): «Medieval Uses of Antiquity» i: The Classical Journal, 61 (5), s. 193–197
  4. ^ Edictum Gratiani, Valentiani et Theodosii de fide catholica, 27. februar 380; Sammenlign The American Heritage Dictionary of the English Language: Fourth Edition. 2000: «Pontiff: 1a. The pope. b. A bishop. 2. A pontifex.»

Se også[rediger | rediger kilde]