Tyttebær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tyttebær
Foto: Philip Gabrielsen
Foto: Philip Gabrielsen
Vitenskapelig(e)
navn
:
Vaccinium vitis-idaea
L., 1753
Norsk(e) navn: Tyttebær
Hører til: Bærlyng,
Lyngfamilien,
Ericales
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: Terrestrisk
Utbredelse: Nord i Eurasia og Nord-Amerika
Varieteter:
  • V. v. var. vitis-idaea
  • V. v. var. minus

Tyttebær Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) er en dvergbusk i bærlyng (Vaccinium) slekten i lyngfamilien. Bærlyngenslekten inneholder blant annet blåbær, tranebær og blokkebær. Tyttebærplanten blir vanligvis mellom 10 og 30 centimeter høy og har distinkte læraktige nedoverbøyde blader.  Planten er utbredt over store deler av den nordlige halvkule. Det er estimert at det finnes mer enn 100 millioner tonn tyttebær i norske skoger årlig

Botanisk beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Tyttebærplanten er en dvergbusk som er eviggrønn. Den kan formerer seg seksuelt, men mest effektivt gjennom sitt undergjordiske system av skjellkledde jordstengler (rhizomer). Selve planten blir vanligvis mellom 10 og 30 cm høy og stenglen er dekket av bittesmå hår. Tyttebærbladene har en karakteristisk læraktig overflate med nedoverbøyde kanter og er mellom 1 og 3 cm lange. Tyttebær finnes over store deler av Eurasia og Nord-Amerika, riktignok under mange ulike navn og som to ulike varianter Den nordamerikanske tyttebærplanten (Vaccinium vitis-idaea var. minus Lodd.) har litt mindre blader (7–20 mm lange) enn den Eurasiatiske varianten (Vaccinium vitis-idaea var. vitis-idaea L.) (ca 10–25 mm lange).[1] Begge har derimot hvite til lyserøde blomster som kommer i vanlige år rundt mai-juni[2].

Denne arten foretrekker noe skygge, og konstant fuktig, sur jord. Næringsfattig jord blir tolerert, men ikke høy pH. Arten er ekstremt hardfør, og tåler -40 °C eller lavere, men den vokser dårlig der somrene er varme. Planten, som vokser fra kysten og opp til fjellet, sprer seg ved hjelp av underjordiske rottråder

Anvendelsesområder[rediger | rediger kilde]

Tyttebær dyrkes sjelden, men sankes som regel fritt fra naturen. Fruktene (egentlig falske bær) er røde og syrlige på smak og blir modne på sensommeren og høsten. Villhøstede tyttebær er en populær frukt i Nord-Europa og den karelske delen av Russland, hvor de er tilgjengelige i naturen. Fruktene har stor holdbarhet om de oppbevares riktig.

Tyttebærene blir ofte kokt og tilsatt søtstoff før de brukes enten i form av tyttebærsyltetøy, kompott, saft eller sirup. Et populært alternativ til koking er rørte tyttebær. Da røres tyttebærene med søtstoffet uten koking, men prosessen reduserer holdbarheten. Rørte tyttebær kan imidlertid fryses.

Tyttebær er et populært tilbehør til mat av svin og viltkjøtt. I Norge serveres også ofte reinkjøtt med tyttebær. Tyttebær brukes dessuten også i desserter, som trollkrem og tyttebær med ris.

Ristede tyttebærblader kan brukes til å lage en søt te.

Tyttebær er en gammel legeplante. Frukten inneholder organiske syrer, vitamin C, vitamin A, B-vitaminer (B1, B2, B3) og kalium, kalsium, magnesium og fosfor. I tillegg til disse helsebringende stoffene, inneholder tyttebær også fytokjemikalier som antas å motvirke urinveisinfeksjoner.[3]

Annet[rediger | rediger kilde]

Tyttebærblomsten er offisiell kommuneblomst i Drangedal kommune i Telemark. I et område på Holleia vokser det hvit tyttebær.[trenger referanse] Området ligger omkring 300 meter øst for Grautåsvollen i Liamarka (Modum kommune). Botaniker Finn Wischmann ( Botanisk museum og Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo), som var ekspert på planter, hevdet at han aldri hadde sett hvit tyttebær før, men han hadde hørt om forekomster andre steder, men da bare om en enkelt plante med fire-fem bær. Forekomsten i Holleia er derfor enestående i landssammenheng.[trenger referanse] Bæra skal smake som vanlig tyttebær.[trenger referanse]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ritchie, J. C. (1955). «Vaccinium Vitis-Idaea L.». Journal of Ecology. 2. 43: 701–708. ISSN 0022-0477. doi:10.2307/2257030. Besøkt 4. november 2019. 
  2. ^ «TYTTEBÆR - Vaccinium vitis-idaea». www.rolv.no. Besøkt 4. november 2019. 
  3. ^ NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (UiT)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]