Urinveisinfeksjon
Urinveisinfeksjon (UVI) er en samlebetegnelse på infeksjoner i urinveiene og er den nest mest vanlige infeksjonssykdommen etter luftveisinfeksjoner.
Hva er urinveisinfeksjon
[rediger | rediger kilde]I alderen opp til 50 år er det i størst grad kvinner som rammes av denne lidelsen, og de utgjør ca. 80 % av tilfellene. Den viktigste årsaken til dette er at urinrøret hos kvinner er betydelig kortere enn hos menn, og at urinrøret munner ut like ved skjeden og i nærheten av endetarmsåpningen. Tarmbakterier kan dermed lettere komme inn til blæren via urinrøret. Ofte er det tarmbakterien E. Coli som er skyld i infeksjonen. Urinveisinfeksjoner behandles med ulike typer antibiotika, såfremt de gir symptomer. Noen pasienter, blant annet de som av ulike årsaker driver med selvkateterisering, skal kun behandles med antibiotika dersom de har symptomer på urinveisinfeksjon.
Alle tilstander som medfører ufullstendig tømming av urinblæra vil øke risikoen for urinveisinfeksjon. Dette har en enkel forklaring. Dersom all urinen regelmessig tømmes helt vil nesten alle bakterier som befinner seg i urinen følge med ut. Dersom tømmingen er ufullstendig vil bakteriene mye lettere kunne bli liggende igjen sammen med urinresten. Tilstander som gir dårlig tømming omfatter blant annet forstørret prostata (og prostatakreft), og kreft i urinblæra. Under graviditeten blir det også lettere urinrester i blæra og nyrebekkenet på grunn av mekanisk press fra livmoren.
Gjentatte urinveisinfeksjoner hos seksuelt aktive kvinner skyldes likevel oftest forhold omkring samleiet eller andre seksuelle aktiviteter. Rytmisk mekanisk press mot urinrørsåpningen vil kunne presse væske med bakterier opp gjennom urinrøret. Det er derfor det anbefales å late vannet etter slike aktiviteter. Bakteriene vil da vanligvis bli skylt ut igjen.
Tilstanden er svært vanlig og utgjør omtrent 3,5 % av alle henvendelsene i allmennpraksis. I aldersgruppen 26-30 år er det 100 ganger så mange kvinner som menn som har urinveisinfeksjon.[1]Alle deler av urinveiene kan i utgangspunktet bli infisert. De ulike urinveisinfeksjonene deles inn etter hvilken del av urinveiene som er affisert. Oftest affiserer infeksjonen urinrøret (uretritt) eller blæren (cystitt). Det kan ofte forekomme smerter i underlivet til kvinner i forbindelse med urinveisinfeksjon, da er turgåing et bra alternativ for å gå omløpet igang.
Gravide og UVI
[rediger | rediger kilde]Forekomsten er høyere blant gravide enn hos kvinner ellers. Hos gravide skjer det også mye oftere spredning fra blærekatarr til nyrebekkenbetennelse. For gravide gis det ofte nitrofurantoin (Furadantin) som har vært brukt på et stort antall gravide i mange år. Behandlingen er som regel effektiv, og plagene lindres raskt. Ubehandlet kan urinveisinfeksjon hos gravide føre til for tidlig fødsel og fosterskader.[2]
UVI hos menn
[rediger | rediger kilde]Tilstanden kan skyldes at bakterier fra pasientens egen tarm samler seg rundt urinrørsåpningen og sprer seg gjennom urinrøret til blæren. Urinrøret hos menn er imidlertid langt, og denne smittemåten er derfor mer vanlig blant kvinner.[3] Videre kan også prostata infiseres hos menn (akutt prostatitt), noe som blant annet gir frostanfall, feber og smerter i skrittet. Kronisk prostatitt har et annet symptombilde enn den akutte varianten, men kan likevel kreve antibitoiktabehandling over lengre tid. Felles for disse tre er at hovedsymptomet er hyppig, sviende vannlatning (dysuri). Dersom menn opplever dette bør lege søkes for videre utredning, fordi symptomet også er et tegn på gonoré, klamydia og andre seksuelt overførbare sykdommer.
Råd mot UVI
[rediger | rediger kilde]De fleste urinveisinfeksjoner forekommer hos voksne, ikke-gravide kvinner. Disse gir seg ofte i løpet av en uke, og å avvente noen dager uten antibiotika anbefales. Hvis antibiotika gis anbefales det å veksle mellom tre typer antibiotika ved ukomplisert blærebetennelse, mecillinam, trimetoprim og nitrofurantoin[4]
Nøyaktighet: Noen påstander trenger referanse |
Hos kvinner er infeksjoner i de nedre deler av urinveiene svært vanlig, mest på grunn av den korte veien mellom uriveisåpningen og anus, og det har ofte lett for å utvikle seg til blærekatarr fordi det er kort vei mellom urinveisåpning, via urinrør til blære (ca. 3-5 cm). Det er derfor viktig å ha en god underlivshygiene, og å tørke seg riktig etter toalettbesøk (bakover).
I tillegg kan man ty til å drikke mye appelsinjuice eller tranebærsaft-/kapsler dersom man har tendens til hyppige urinveisinfeksjoner. Jus av svartsurbær benyttes også[5]. Juicen gjør urinen surere, slik at bakterier får et dårligere vekstmiljø. Det samme gjelder C-vitamin i naturlig form (askorbinsyre). C-vitamin er vist å forebygge urinveisinfeksjon hos gravide[6], men ikke hos ryggmargsskadde.[7] En begynnende urinveisinfeksjon kan kureres kun ved å drikke mye vann slik at bakteriene skylles ut og ikke får tid til å vokse opp i urinveiene.
Komplikasjoner
[rediger | rediger kilde]Gjentatte urinveisinfeksjoner hos kvinner på samme måte som hos menn indiserer videre utredning hos lege, fordi det kan foreligge underliggende, alvorlige sykdomstilstander som årsak til disse infeksjonene.
Barn kan også få urinveisinfeksjon. Gjentatte infeksjoner er forbundet med risiko for nyreskade, og av den grunn utredes barn med gjentatte infeksjoner for å behandle eller forebygge nyreskade.[8]
Dersom bakteriene følger urinlederene videre fra blæren kan nyrebekkenet og nyrene affiseres. Dette kalles nyrebekkenbetennelse eller pyelonefritt og en av de vanligste nyresykdommene. Ved pyelonefritt reduseres ofte allmenntilstanden betraktelig med høy feber, slapphet, frysninger, smerter over nyrelosjene og uvelfølelse, samt eventuelle brekninger og kvalme. Urinblæren kan være affisert samtidig og gi symptomer på cystitt. Dersom tilstanden ikke behandles tilfredsstillende, kan sykdommen komme igjen og eventuelt gå over til kronisk pyelonefritt, som igjen kan gå over i kronisk nyresvikt (uremi). Dette er en alvorlig, men ikke helt uvanlig komplikasjon.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Urinveisinfeksjon hos kvinner». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 29. november 2009. Besøkt 15. desember 2007.
- ^ «Urinveisinfeksjon hos gravide». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 27. november 2010. Besøkt 15. desember 2007.
- ^ «Urinveisinfeksjon hos menn». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 29. november 2009. Besøkt 15. desember 2007.
- ^ Nye retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten
- ^ «Eldre på sykehjem sliter med urinveisinfeksjon. For å løse problemet går flere pasienter på bærkur.». 23. september 2023. Besøkt 23. september 2023.
- ^ Ochoa-Brust, Gonzalo Javier - Fernández, Alma Rosa - Villanueva-Ruiz, Gerson Jesús - Velasco, Raymundo - Trujillo-Hernández, Benjamín - Vásquez, Clemente (2007). «Daily intake of 100 mg ascorbic acid as urinary tract infection prophylactic agent during pregnancy». Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica (på engelsk). 86 (7): 783. ISSN 0001-6349.
- ^ Castelló T, Girona L, Gómez MR, Mena Mur A, García L (1996). «The possible value of ascorbic acid as a prophylactic agent for urinary tract infection.». Spinal Cord (på engelsk). 34 (1020091123=1996): 592. ISSN 1362-4393.
- ^ «Urinveisinfeksjon hos barn». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 24. november 2009. Besøkt 15. desember 2007.