Saft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
juicepresse
saftkoker
råsaft
Dette er en artikkel om væsken saft. For bandet med samme navn, se Saft (band).

Saft, eller jus, er de flytende bestanddelene i planter, bær og frukt. Saft i kommersiell sammenheng har en snevrere betydning, og for å skille det kommersielle produktet saft fra den generelle betydningen av ordet omtales saft ofte som råsaft. Ugjæret råsaft av noen frukter og bær, slik som druer, epler og pærer, kan omtales som most. Most kommer fra latin og benyttes spesielt om nypresset saft som kan gjæres for å fremstille alkoholholdig drikk.[1][2] I videre forstand kan saft også sikte til væsken i andre organismer, eller til og med om livskraft, i overført betydning.

Saft, råsaft eller jus?[rediger | rediger kilde]

Saft, råsaft og juice, eller jus, brukes ofte om hverandre og kan gi opphav til forvirring. Regulering av kommersielle produkter kan forme bruken av ordene i dagligtale, uten at det blir mer eller mindre riktig å bruke ordene på den ene eller andre måten. De flytende bestanddelene i frukt bær og grønnsaker kan omtales ved alle disse navnene. Råsaft kan brukes i en snevrere betydning, og bety saft som er konservert uten oppvarming.[3] Som nevnt tidligere kan også saft brukes mer begrenset om konsentrert saft ment for utvanning. Noen ganger brukes jus om ferskpresset saft for å skille det fra saft tilberedt ved koking. Juice er et engelsk fremmedord som er registrert for første gang på norsk i 1961. Det kommer fra indoeuropeisk, via fransk til engelsk og deretter til norsk. Felles betydning av de forskjellige ordene er «kraften av noe». Det er beslektet med ost, sjy og sevje.[4][5] Saft favner altså vidt, og omfatter væsken i planter, frukt og bær, men også i sin videste forstand væsken i andre organismer, slik som i uttrykket «kjøttsaft». Ordet jus på norsk brukes nå ganske enkelt i betydningen «fruktsaft», slik saft ble brukt før jus kom inn i språket.[5][3]

Safting[rediger | rediger kilde]

Fremstilling av saft, eller safting, er utvinning og konservering av råsaft fra frukt, bær og grønnsaker. Gjærsopp kan ødelegge saft ved at den fermenteres og blir ubrukelig på grunn av dårlig lukt og smak. Saft, jus og andre kommersielle produkter som inneholder råsaft er derfor vanligvis pasteurisert. Saft pasteuriseres ved at den varmes opp før den fylles på beholdere i varm tilstand og forsegles.[6][7]

Saft i butikkhyllene[rediger | rediger kilde]

Saft er blant de viktigste industrielle produktene som fremstilles av frukt og bær. I kommersiell sammenheng brukes saft ofte i en begrenset betydning, og sikter vanligvis til et produkt som er beregnet for uttynning med vann før det drikkes.[6] Saft som selges kommersielt er altså ofte konsentrert og har lang holdbarhetstid, men det finnes også «drikkeklar» saft i butikkhyllene. I forskrift om særavgifter er saft definert som «en vare med råsaftinnhold på minst 50 gram i 100 gram» som ikke er tilsatt vann.[8] Juiceforskriften inneholder definisjoner og betegnelser på kommersielle produkter framstilt av råsaft. I forskriften skilles det mellom fruktjuice, fruktjuice fra konsentrat, konsentrert fruktjuice, vannekstrahert fruktjuice, dehydrert fruktjuice, fruktnektar og eplemost. Det stilles dessuten krav til råvarenes kvalitet, behandling av dem og hvilke tilsetningsstoffer som kan tilsettes.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ««Jus» I: Bokmålsordboka.». Språkrådet og Universitetet i Bergen. Besøkt 5. februar 2021. 
  2. ^ ««Most» I: Bokmålsordboka.». Språkrådet og Universitetet i Bergen. Besøkt 4.12.2019. 
  3. ^ a b Schmidt-Nielsen, Sigval (1947). Mat-leksikon. Trondheim: Brun. 
  4. ^ ««Saft» I: Bokmålsordboka.». Språkrådet og Universitetet i Bergen. Besøkt 5. februar 2021. 
  5. ^ a b Sandøy, Helge (2000). Lånte fjører eller bunad?. Oslo: Cappelen akademisk forl. s. 137, 192. ISBN 8202196841. 
  6. ^ a b Rognhaugen, Odd Roger (1998). Råstoffer, produksjon og konservering. Oslo: Universitetsforl. s. 124, 171, 183, 239. ISBN 8200419924. 
  7. ^ Ulltveit, Gudrun (1995). Ville bær. Teknologisk forl. s. 117. ISBN 8251204534. 
  8. ^ «Forskrift om særavgifter». Lovdata.no. Besøkt 6. februar 2020. 
  9. ^ «Juiceforskriften». Lovdata.no. Besøkt 5. februar 2021.