1. etappe av Tour de France 2010

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tour de France 2010
1. etappe
04.07.10 Nederland Rotterdam Belgia Brussel 0223,5 km
Flat Flat
43,3 km/t


Stillingen etter 1. etappe
Plassering Rytter Tid/poeng
Etappevinner Etappevinner Italia Alessandro Petacchi (LAM) 5:09:38
2. plass Australia Mark Renshaw (THR) + 0.00
3. plass Norge Thor Hushovd (CTT) + 0.00
4. plass Australia Robbie McEwen (KAT) + 0.00
5. plass Frankrike Mathieu Ladagnous (FDJ) + 0.00
18.-plass Norge Edvald Boasson Hagen (SKY) + 0.00
Gul trøye Gul trøye Sveits Fabian Cancellara (SAX) 5:19.38
2. plass Tyskland Tony Martin (THR) + 0.10
3. plass Storbritannia David Millar (GRM) + 0.20
4. plass USA Lance Armstrong (RSH) + 0.22
5. plass Storbritannia Geraint Thomas (SKY) + 0.23
Grønn trøye Grønn trøye Italia Alessandro Petacchi (LAM) 35 p.
2. plass Australia Mark Renshaw (THR) 30 p.
3. plass Norge Thor Hushovd (CTT) 26 p.
Hvit trøye Hvit trøye Tyskland Tony Martin (THR) 5:19.48
2. plass Storbritannia Geraint Thomas (SKY) + 0.13
3. plass Norge Edvald Boasson Hagen (SKY) + 0.22
Lagkonkurransetrøye Lagkonkurranse USA RadioShack 16:00.19
2. plass Tyskland HTC-Columbia + 0.01
3. plass USA Garmin-Transitions + 0.02
Rød trøye Mest offensive rytter Belgia Maarten Wynants (QST)
Cancellara startet etappen i gul trøye

1. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt den 4. juli 2010 og gikk fra Rotterdam til Brussel. Etappen var paddeflat og en perfekt etappe for spurtkanonene og deres lag. Et brudd med Lars Boom, Alan Pérez og Maarten Wynants gikk i fra hovedfeltet tidlig på etappen, men gruppen bak hadde full kontroll på utbryterne gjennom hele dagen og det gikk mot en massespurt inn mot Brussel. Etappen var preget av et nervøst felt og uryddig sykling, i tillegg til litt for nærgående tilskuere. Rundt 55 kilometer fra mål fikk feltet besøk av en hund som sendte flere ryttere i bakken, blant dem Giro-vinneren Ivan Basso.[1]

Drøye 10 kilometer før mål ble utbryterne tatt igjen og hovedfeltet begynte å posisjonere seg inn mot spurten. Et par kilometer før mål kom en skarp høyresving som flere ryttere fikk trøbbel med, mest av alle Mark Cavendish som deiset inn i en konkurrent og skapte en velt som rammet blant annet Óscar Freire. Med to av favorittene i spurten ute økte sjansen for seier for de to nordmennene i feltet, og enda flere ryttere skulle skrelles av. Drøye 900 meter før mål gikk det et kjempevelt i hovedfeltet med Fabian Cancellara og den gule trøya i sentrum. Velten skapte en blokade mellom veisperringene som tok flere minutter å løse opp, men siden reglene sier at alle ryttere som blir rammet av velt innen de siste tre kilometrene før mål skal ha lik tid som vinneren, fikk ikke denne velten konsekvenser for sammendraget.

Blant de rytterne som lå foran velten ble det dratt opp til skikkelig spurtkamp. Tyler Farrar, Thor Hushovd, Alessandro Petacchi, Edvald Boasson Hagen og Cavendishs opptrekker Mark Renshaw var alle med i finalen. Men dramatikken var ikke over. Rett før mål kjørte Lloyd Mondory inn i Farrars bakhjul. Mondory deiset i bakken, mens Farrar tråkket videre med franskmannens sykkel sittende fast i sin egen sykkelramme.[2] Foran satte Petacchi inn et rykk som rytterne bak ikke klarte å svare på, og italieneren kunne trille inn til sin femte Tour-seier foran Renshaw og Hushovd.[3]

Spurtpoeng[rediger | rediger kilde]

1. spurt (Neeltje Jans)[rediger | rediger kilde]

Etter 73 km

Plass Rytter Poeng
1. Nederland Lars Boom (RAB) 6
2. Spania Alan Pérez (EUS) 4
3. Belgia Maarten Wynants (QST) 2

2. spurt (Putte)[rediger | rediger kilde]

Etter 149,5 km

Plass Rytter Poeng
1. Belgia Maarten Wynants (QST) 6
2. Spania Alan Pérez (EUS) 4
3. Nederland Lars Boom (RAB) 2

3. spurt (Ekeren)[rediger | rediger kilde]

Etter 158,5 km

Plass Rytter Poeng
1. Spania Alan Pérez (EUS) 6
2. Nederland Lars Boom (RAB) 4
3. Belgia Maarten Wynants (QST) 2

Målgang (Brussel)[rediger | rediger kilde]

Etter 223,5 km

Plass Rytter Poeng
1. Italia Alessandro Petacchi (LAM) 35
2. Australia Mark Renshaw (THR) 30
3. Norge Thor Hushovd (CTT) 26
4. Australia Robbie McEwen (KAT) 24
5. Frankrike Mathieu Ladagnous (FDJ) 22
6. Italia Daniel Oss (LIQ) 20
7. Spania José Joaquín Rojas (GCE) 19
8. Tyskland Christian Knees (MRM) 18
9. Spania Rubén Pérez (EUS) 17
10. Belgia Jürgen Roelandts (OLO) 16
11. Frankrike Sébastien Turgot (BBO) 15
12. Tyskland Linus Gerdemann (MRM) 14
13. Frankrike Julien El Fares (COF) 13
14. Australia Luke Roberts (MRM) 12
15. Storbritannia Geraint Thomas (SKY) 11
16. Hviterussland Kanstantsin Siwtsow (THR) 10
17. Frankrike Sylvain Chavanel (QST) 9
18. Norge Edvald Boasson Hagen (SKY) 8
19. Spania Carlos Barredo (QST) 7
20. Canada Michael Barry (SKY) 6
21. Frankrike Samuel Dumoulin (COF) 5
22. Frankrike Sébastien Minard (COF) 4
23. Belgia Kevin De Weert (QST) 3
24. Tyskland Johannes Fröhlinger (MRM) 2
25. Russland Eduard Vorganov (KAT) 1

Manglende ryttere[rediger | rediger kilde]

Cardoso ble skadet på prologen og kunne ikke starte på etappen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Petacchi wins first stage of Tour de France; Armstrong in pack». cbssports.com. 04.07.2010. Arkivert fra originalen 2013-06-28. 
  2. ^ «- Han prøvde å begå selvmord på bakhjulet mitt». tv2sporten.no. 04.07.2010. Arkivert fra originalen 2010-07-06. 
  3. ^ «Hushovd unnslapp velt og tok tredjeplassen». tv2sporten.no. 04.07.2010. Arkivert fra originalen 2010-07-06. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]