1. etappe av Tour de France 2010

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tour de France 2010
1. etappe
04.07.10 Nederlands flagg Rotterdam – Belgias flagg Brussel 0223,5 km
Flat Flat
43,3 km/t


Stillingen etter 1. etappe
Plassering Rytter Tid/poeng
Etappevinner Etappevinner Italias flagg Alessandro Petacchi (LAM) 5:09:38
2. plass Australias flagg Mark Renshaw (THR) + 0.00
3. plass Norges flagg Thor Hushovd (CTT) + 0.00
4. plass Australias flagg Robbie McEwen (KAT) + 0.00
5. plass Frankrikes flagg Mathieu Ladagnous (FDJ) + 0.00
18.-plass Norges flagg Edvald Boasson Hagen (SKY) + 0.00
Gul trøye Gul trøye Sveits’ flagg Fabian Cancellara (SAX) 5:19.38
2. plass Tysklands flagg Tony Martin (THR) + 0.10
3. plass Storbritannias flagg David Millar (GRM) + 0.20
4. plass USAs flagg Lance Armstrong (RSH) + 0.22
5. plass Storbritannias flagg Geraint Thomas (SKY) + 0.23
Grønn trøye Grønn trøye Italias flagg Alessandro Petacchi (LAM) 35 p.
2. plass Australias flagg Mark Renshaw (THR) 30 p.
3. plass Norges flagg Thor Hushovd (CTT) 26 p.
Hvit trøye Hvit trøye Tysklands flagg Tony Martin (THR) 5:19.48
2. plass Storbritannias flagg Geraint Thomas (SKY) + 0.13
3. plass Norges flagg Edvald Boasson Hagen (SKY) + 0.22
Lagkonkurransetrøye Lagkonkurranse USAs flagg RadioShack 16:00.19
2. plass Tysklands flagg HTC-Columbia + 0.01
3. plass USAs flagg Garmin-Transitions + 0.02
Rød trøye Mest offensive rytter Belgias flagg Maarten Wynants (QST)
Cancellara startet etappen i gul trøye

1. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt den 4. juli 2010 og gikk fra Rotterdam til Brussel. Etappen var paddeflat og en perfekt etappe for spurtkanonene og deres lag. Et brudd med Lars Boom, Alan Pérez og Maarten Wynants gikk i fra hovedfeltet tidlig på etappen, men gruppen bak hadde full kontroll på utbryterne gjennom hele dagen og det gikk mot en massespurt inn mot Brussel. Etappen var preget av et nervøst felt og uryddig sykling, i tillegg til litt for nærgående tilskuere. Rundt 55 kilometer fra mål fikk feltet besøk av en hund som sendte flere ryttere i bakken, blant dem Giro-vinneren Ivan Basso.[1]

Drøye 10 kilometer før mål ble utbryterne tatt igjen og hovedfeltet begynte å posisjonere seg inn mot spurten. Et par kilometer før mål kom en skarp høyresving som flere ryttere fikk trøbbel med, mest av alle Mark Cavendish som deiset inn i en konkurrent og skapte en velt som rammet blant annet Óscar Freire. Med to av favorittene i spurten ute økte sjansen for seier for de to nordmennene i feltet, og enda flere ryttere skulle skrelles av. Drøye 900 meter før mål gikk det et kjempevelt i hovedfeltet med Fabian Cancellara og den gule trøya i sentrum. Velten skapte en blokade mellom veisperringene som tok flere minutter å løse opp, men siden reglene sier at alle ryttere som blir rammet av velt innen de siste tre kilometrene før mål skal ha lik tid som vinneren, fikk ikke denne velten konsekvenser for sammendraget.

Blant de rytterne som lå foran velten ble det dratt opp til skikkelig spurtkamp. Tyler Farrar, Thor Hushovd, Alessandro Petacchi, Edvald Boasson Hagen og Cavendishs opptrekker Mark Renshaw var alle med i finalen. Men dramatikken var ikke over. Rett før mål kjørte Lloyd Mondory inn i Farrars bakhjul. Mondory deiset i bakken, mens Farrar tråkket videre med franskmannens sykkel sittende fast i sin egen sykkelramme.[2] Foran satte Petacchi inn et rykk som rytterne bak ikke klarte å svare på, og italieneren kunne trille inn til sin femte Tour-seier foran Renshaw og Hushovd.[3]

Spurtpoeng[rediger | rediger kilde]

1. spurt (Neeltje Jans)[rediger | rediger kilde]

Etter 73 km

Plass Rytter Poeng
1. Nederlands flagg Lars Boom (RAB) 6
2. Spanias flagg Alan Pérez (EUS) 4
3. Belgias flagg Maarten Wynants (QST) 2

2. spurt (Putte)[rediger | rediger kilde]

Etter 149,5 km

Plass Rytter Poeng
1. Belgias flagg Maarten Wynants (QST) 6
2. Spanias flagg Alan Pérez (EUS) 4
3. Nederlands flagg Lars Boom (RAB) 2

3. spurt (Ekeren)[rediger | rediger kilde]

Etter 158,5 km

Plass Rytter Poeng
1. Spanias flagg Alan Pérez (EUS) 6
2. Nederlands flagg Lars Boom (RAB) 4
3. Belgias flagg Maarten Wynants (QST) 2

Målgang (Brussel)[rediger | rediger kilde]

Etter 223,5 km

Plass Rytter Poeng
1. Italias flagg Alessandro Petacchi (LAM) 35
2. Australias flagg Mark Renshaw (THR) 30
3. Norges flagg Thor Hushovd (CTT) 26
4. Australias flagg Robbie McEwen (KAT) 24
5. Frankrikes flagg Mathieu Ladagnous (FDJ) 22
6. Italias flagg Daniel Oss (LIQ) 20
7. Spanias flagg José Joaquín Rojas (GCE) 19
8. Tysklands flagg Christian Knees (MRM) 18
9. Spanias flagg Rubén Pérez (EUS) 17
10. Belgias flagg Jürgen Roelandts (OLO) 16
11. Frankrikes flagg Sébastien Turgot (BBO) 15
12. Tysklands flagg Linus Gerdemann (MRM) 14
13. Frankrikes flagg Julien El Fares (COF) 13
14. Australias flagg Luke Roberts (MRM) 12
15. Storbritannias flagg Geraint Thomas (SKY) 11
16. Belarus’ flagg Kanstantsin Siwtsow (THR) 10
17. Frankrikes flagg Sylvain Chavanel (QST) 9
18. Norges flagg Edvald Boasson Hagen (SKY) 8
19. Spanias flagg Carlos Barredo (QST) 7
20. Canadas flagg Michael Barry (SKY) 6
21. Frankrikes flagg Samuel Dumoulin (COF) 5
22. Frankrikes flagg Sébastien Minard (COF) 4
23. Belgias flagg Kevin De Weert (QST) 3
24. Tysklands flagg Johannes Fröhlinger (MRM) 2
25. Russlands flagg Eduard Vorganov (KAT) 1

Manglende ryttere[rediger | rediger kilde]

Cardoso ble skadet på prologen og kunne ikke starte på etappen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Petacchi wins first stage of Tour de France; Armstrong in pack». cbssports.com. 04.07.2010. Arkivert fra originalen 28. juni 2013. 
  2. ^ «- Han prøvde å begå selvmord på bakhjulet mitt». tv2sporten.no. 04.07.2010. Arkivert fra originalen 6. juli 2010. 
  3. ^ «Hushovd unnslapp velt og tok tredjeplassen». tv2sporten.no. 04.07.2010. Arkivert fra originalen 6. juli 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=1._etappe_av_Tour_de_France_2010&oldid=23836541»