Bradley Wiggins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arc en ciel.svg Bradley Wiggins
Bradley Wiggins CD 2011.jpg
Født28. april 1980 (38 år)
Belgia Gent, Belgia
Far Gary Wiggins
Utdannet ved St Augustine's Church of England High School
Beskjeftigelse Banesyklist, sykkelrytter
Nasjonalitet Storbritannia
Utmerkelser Kommandør i den britiske imperieorden (2008), BBC Sports Personality of the Year Award (2012), Knight Bachelor (2012)
KallenavnWiggo, Wiggs
Rytterinformasjon
DisiplinLandeveissykling
Banesykling
LagWIGGINS
RolleRytter
RyttertypeAll-rounder, Temporytter
Høyde190 cm
Vekt69 kg
Profesjonelle lag
2002–2003
2004–2005
2006–2007
2008
2009
2010–2015
2015-
Française des Jeux
Crédit Agricole
Cofidis
Columbia
Garmin-Slipstream
Team Sky
WIGGINS
Meritter
Tour de FranceSammenlagt (2012)
2 etappeseire
Giro d'Italia1 etappeseier
Nasjonal mesterTempotrøya Temporitt (2009, 2010, 2014)
MaillotReinoUnido.PNG Landevei (2011)
AndreRomandie rundt (2012)
Critérium du Dauphiné (2011, 2012)
Paris–Nice (2012)

Sist oppdatert: 24. september 2014
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Storbritannia
Landeveissykling
Sommer-OL
Gull2012 LondonTemporitt
VM
Gull2014 PonferradaTemporitt
Sølv2013 ToscanaTemporitt
Sølv2011 KøbenhavnTemporitt
Banesykling
Sommer-OL
Gull2008 Beijing4000m forfølgelse
Gull2008 BeijingLagforfølgelse
Gull2004 Athen4000m forfølgelse
Sølv2004 AthenLagforfølgelse
Bronse2004 AthenMadison
Bronse2000 SydneyLagforfølgelse
VM
Gull2016 Madison
Gull2008 Madison
Gull2008 4000m forfølgelse
Gull2008 Lagforfølgelse
Gull2007 4000m forfølgelse
Gull2007 Lagforfølgelse
Gull2003 4000m forfølgelse
Sølv 2003 Lagforfølgelse
Sølv 2001 Lagforfølgelse
Sølv 2000 Lagforfølgelse
Bronse 2002Lagforfølgelse

Bradley Marc Wiggins (født 28. april 1980) er en britisk landeveis- og banesyklist som sykler for laget Wiggins som ble opprettet i 2015, han syklet i det britiske laget Team Sky fram til og med Paris-Roubaix i 2015. Han har tatt seks medaljer i banesykling i sommer-OL, og har også ti VM-medaljer i banesykling. I 2012 ble han første brite til å vinne Tour de France sammenlagt. Han vant også OL-gull på temporitt en drøy uke senere.

7. juni 2015 satte han ny timesrekord med 54,526 km.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wiggins ble født i Gent i Belgia. Da hans australske far, banesyklisten Gary Wiggins, forlot familien, flyttet de tilbake til Maida Vale i London. Han fulgte i farens fotspor og begynte å sykle konkurranser i en alder av 12 år i Herne Hill Velodrome.

Idrettskarriere[rediger | rediger kilde]

Han tok sin første olympiske medalje i 2000 i Sydney, da han vant bronse i forfølgelsesritt for lag. Han vant gull på 4 km forfølgelsesritt under OL i Aten, før han tok sølv i forfølgelsesritt for lag og bronse med Rob Hayles i Madison. I 2008 tok han gull både på individuell forfølgelse og lagforfølgelse. Samme år tok han også tre gull i VM.

Etter 2008-sesongen bestemte han seg for å legge banesyklingen til side, og kun konsentrere seg om landeveien. Han byttet lag fra Team Columbia til Garmin-Slipstream, blant annet for å slippe å bare være opptrekker for Mark Cavendish.[2] Han overrasket mange da han endte på fjerdeplass sammenlagt i Tour de France 2009 .

I desember 2009 valgte han, etter lange spekulasjoner i media, å skrive under for Team Sky, ett år før hans toårskontrakt med Garmin-Slipstream gikk ut.[3] Han satset alt på Tour de France 2010, men klarte ikke å følge opp fjerdeplassen fra året før, og endte på en skuffende 24.-plass.

I 2011 vant han det viktige oppkjøringsrittet Critérium du Dauphiné sammenlagt og satset på Tour de France igjen. På den 7. etappen måtte han gi seg etter etter et kravebeinsbrudd. Han var klar for konkurranse igjen til Vuelta a España og endte på tredjeplass, plassen bak lagkamerat Chris Froome. I september tok han sølv i temporittet under VM i København.

Våren 2012 forsvarte han sin seier fra 2011 og ble første mann til å vinne Paris–Nice, Romandie rundt og Critérium du Dauphiné i én og samme sesong.[4] Han kom til Tour de France som en av de største favorittene. Han overtok den gule trøya etter Fabian Cancellara etter den 7. etappen og beholdt den rittet ut. Hans nærmeste konkurrent var lagkamerat og landsmann Chris Froome som endte 3.21 bak i sammendraget. Han vant også OL-gull på tempo i London en uke senere, og ble med det den briten med flest OL-medaljer.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

I dronningens nyttårsliste for 2013 ble Wiggins utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet.[5][6] Han fikk da rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.

Han ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire i 2004, og forfremmet til kommandør i 2008 for prestasjoner i sykkelsporten.

Meritter (landevei)[rediger | rediger kilde]

2001
Sammenlagt + 1. (ITT) og 2. etappe i Cinturón Ciclista Internacional a Mallorca
Sammenlagt + 1. etappe i Flèche du Sud
2003
1. etappe (ITT) i Tour de l'Avenir
2005
2. etappe (ITT) i Circuit de Lorraine
8. etappe i Tour de l'Avenir
2007
1. etappe (ITT) i Quatre jours de Dunkerque
Prologen (ITT) i Critérium du Dauphiné Libéré
4. etappe (ITT) i Tour du Poitou-Charentes et de la Vienne
Duo Normand (m/Michiel Elijzen)
2009
Etappe 3b (ITT) i Driedaagse van De Panne
Britisk mester på tempo
Sammenlagt + 5. etappe (ITT) i Herald Sun Tour
2010
1. etappe (ITT) i Giro d'Italia
Britisk mester på tempo
2011
4. etappe (ITT) i Bayern Rundfahrt
Sammenlagt i Critérium du Dauphiné
Britisk mester i landeveisritt
2012
5. etappe (ITT) i Volta ao Algarve
Sammenlagt + 8. etappe (ITT) i Paris–Nice
Sammenlagt + 1. og 5. etappe (ITT) i Romandie rundt
Sammenlagt + 4. etappe (ITT) i Critérium du Dauphiné
Sammenlagt + 9. etappe (ITT) og 19. etappe (ITT) i Tour de France
Olympisk mester på tempo
2013
7. etappe (ITT) i Polen rundt
Samenlagt + 3. etappe (ITT) i Tour of Britain
2014
Sammenlagt + 2. etappe i Tour of California
Britisk mester på tempo
8. etappe i Tour of Britain
Verdensmester på tempo
2015
3. etappe (ITT), Tredagers i De Panne

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]