Hopp til innhold

2. etappe av Tour de France 2010

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tour de France 2010
2. etappe
05.07.10 Belgias flagg Brussel Belgias flagg Spa 0201 km
Kupért Kupért
42,9 km/t


Stillingen etter 2. etappe
Plassering Rytter Tid/poeng
Etappevinner Etappevinner Frankrikes flagg Sylvain Chavanel (QST) 4:40.48
2. plass Frankrikes flagg Maxime Bouet (ALM) + 3.56
3. plass Tysklands flagg Fabian Wegmann (MRM) + 3.56
4. plass Australias flagg Robbie McEwen (KAT) + 3.56
5. plass Tysklands flagg Christian Knees (MRM) + 3.56
7.-plass Norges flagg Thor Hushovd (CTT) + 3.56
96.-plass Norges flagg Edvald Boasson Hagen (SKY) + 3.56
Gul trøye Gul trøye Frankrikes flagg Sylvain Chavanel (QST) 10:01.25
2. plass Sveits’ flagg Fabian Cancellara (SAX) + 2.57
3. plass Tysklands flagg Tony Martin (THR) + 3.07
4. plass Storbritannias flagg David Millar (GRM) + 3.17
5. plass USAs flagg Lance Armstrong (RSH) + 3.19
Grønn trøye Grønn trøye Frankrikes flagg Sylvain Chavanel (QST) 44 p.
2. plass Italias flagg Alessandro Petacchi (LAM) 35 p.
3. plass Belgias flagg Jürgen Roelandts (OLO) 34 p.
Klatretrøye Klatretrøye Frankrikes flagg Jérôme Pineau (QST) 13 p.
2. plass Frankrikes flagg Sylvain Chavanel (QST) 8 p.
3. plass Estlands flagg Rein Taaramäe (COF) 8 p.
Hvit trøye Hvit trøye Tysklands flagg Tony Martin (THR) 10:04.32
2. plass Storbritannias flagg Geraint Thomas (SKY) + 0.13
3. plass Norges flagg Edvald Boasson Hagen (SKY) + 0.22
Lagkonkurransetrøye Lagkonkurranse Belgias flagg Quick Step 30:11.40
2. plass USAs flagg RadioShack + 2.51
3. plass Tysklands flagg HTC-Columbia + 2.52
Rød trøye Mest offensive rytter Frankrikes flagg Sylvain Chavanel (QST)
Utbryterne med Sylvain Chavanel i spissen

2. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt den 5. juli 2010 og gikk fra Brussel til Spa. Sylvain Chavanel stakk av gårde etter 17 kilometer og fikk etterhvert selskap av lagkameraten Jérôme Pineau og seks andre ryttere, men utbryterne klarte ikke å opparbeide seg et truende forsprang til hovedfeltet. Det så ut som de eneste fruktene rytterne i front kom til å høste var poeng i poengkonkurransen og klatretrøyen og å sikre seg den første klatretrøyen i den 97. utgaven i Tour de France. Men på de etterhvert såpeglatte veiene i Belgia var dramatikken så vidt i gang.

I nedstigningen av Stockeu deiset flere ryttere i bakken, blant dem Andy Schleck, Christian Vande Velde og Alessandro Petacchi. Flere velt fulgte og på ett tidspunkt bestod hovedfeltet kun av Fabian Cancellara og Thor Hushovd. De to rytterne bestemte seg for å vente på rytterne som var rammet av veltene i stedet for å ta opp jakten på Chavanel som syklet alene i tet. Etterhvert samlet hovedfeltet seg igjen, men tempoet var lavt, noe som sørget for at Chavanel kunne innkassere etappeseieren og ikle seg den gule ledertrøyen.

Inn mot Spa slapp Cancellara seg ned til løypesjefens bil der de to ble enige om å stryke alle spurtpoengene i hovedfeltet dersom rytterne skulle bestemte seg for å ikke spurte ved målseglet i solidaritet med de mange ofrene for de ulike veltene på etappen. Cancellara gav klar beskjed til rytterne i feltet om at det ikke skulle spurtes og hovedfeltet trillet i mål i samlet flokk til stor irritasjon for publikum og mange ryttere, spesielt Thor Hushovd.[1][2]

Spurt- og klatrepoeng

[rediger | rediger kilde]

1. spurt (Perwez)

[rediger | rediger kilde]

Etter 39,5 km

Plass Rytter Poeng
1. Belgias flagg Jürgen Roelandts (OLO) 6
2. Frankrikes flagg Sylvain Chavanel (QST) 4
3. Italias flagg Francesco Gavazzi (LAM) 2


1. klatring (Côte de France)

[rediger | rediger kilde]

4. kategori stigning etter 98 km

Plass Rytter Poeng
1. Frankrikes flagg Jérôme Pineau (QST) 3
2. Australias flagg Matthew Lloyd (OLO) 2
3. Estlands flagg Rein Taaramäe (COF) 1


2. spurt (Seny)

[rediger | rediger kilde]

Etter 112 km

Plass Rytter Poeng
1. Belgias flagg Jürgen Roelandts (OLO) 6
2. Frankrikes flagg Sébastien Turgot (BBO) 4
3. Frankrikes flagg Sylvain Chavanel (QST) 2


2. klatring (Côte de Filot)

[rediger | rediger kilde]

4. kategori stigning etter 128,5 km

Plass Rytter Poeng
1. Frankrikes flagg Jérôme Pineau (QST) 3
2. Estlands flagg Rein Taaramäe (COF) 2
3. Australias flagg Matthew Lloyd (OLO) 1


3. klatring (Côte de Werbomont)

[rediger | rediger kilde]

4. kategori stigning etter 136 km

Plass Rytter Poeng
1. Frankrikes flagg Jérôme Pineau (QST) 3
2. Estlands flagg Rein Taaramäe (COF) 2
3. Australias flagg Matthew Lloyd (OLO) 1


4. klatring (Côte d'Aisomont)

[rediger | rediger kilde]

3. kategori stigning etter 161,5 km

Plass Rytter Poeng
1. Frankrikes flagg Jérôme Pineau (QST) 4
2. Estlands flagg Rein Taaramäe (COF) 3
3. Tysklands flagg Marcus Burghardt (BMC) 2
4. Italias flagg Francesco Gavazzi (LAM) 1


5. klatring (Col de Stockeu)

[rediger | rediger kilde]

3. kategori stigning etter 167,5 km

Plass Rytter Poeng
1. Frankrikes flagg Sylvain Chavanel (QST) 4
2. Belgias flagg Jürgen Roelandts (OLO) 3
3. Belgias flagg Maxime Monfort (THR) 2
4. Italias flagg Francesco Gavazzi (LAM) 1


3. spurt (Coo)

[rediger | rediger kilde]

Etter 177 km

Plass Rytter Poeng
1. Belgias flagg Jürgen Roelandts (OLO) 6
2. Frankrikes flagg Sylvain Chavanel (QST) 4
3. Belgias flagg Maxime Monfort (THR) 2


6. klatring (Col du Rosier)

[rediger | rediger kilde]

3. kategori stigning etter 189 km

Plass Rytter Poeng
1. Frankrikes flagg Sylvain Chavanel (QST) 4
2. Belgias flagg Maxime Monfort (THR) 3
3. Spanias flagg Carlos Barredo (QST) 2
4. Sveits’ flagg Fabian Cancellara (SAX) 1


Målgang (Spa)

[rediger | rediger kilde]

Etter 201 km

Plass Rytter Poeng
1. Frankrikes flagg Sylvain Chavanel (QST) 25
  • Rittledelsen bestemte seg å annullere alle spurtpoeng i hovedfeltet etter at Fabian Cancellara informerte løypesjefen om at rytterne ikke var villige til å spurte om de resterende poengene i Spa på grunn av de mange veltene underveis på etappen. Sylvain Chavanel ble ikke berørt av denne avgjørelsen fordi han kom alene i mål og ikke var en del av hovedfeltet.

Manglende ryttere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. juli 2010. Besøkt 6. juli 2010. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. juli 2010. Besøkt 6. juli 2010. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]