Torda
| Torda | |||
|---|---|---|---|
| Tora | |||
 Nær utløpet i Otta ved Billingen | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Skjåk | ||
| Lengde hovedløp | 20,37 km[1] | ||
| Lengde totalt | 28,7 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 262,41 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 11,35 m³/s[2] | ||
| Start | Sørøstsiden av Tordsnose | ||
| – Høyde | ca. 1 300 moh. | ||
| – Koord. | 62°08′27″N 7°42′00″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Tjern sør for Storhøa | ||
| – Høyde | 1 547 moh. | ||
| – Koord. | 62°09′36″N 7°58′56″Ø | ||
| – Vannstreng | Navnløs bekk – Spongvatnet - Spongi - Tverråi - Torda | ||
| Munning | Otta ved Billingen | ||
| – Høyde | 692 moh. | ||
| – Koord. | 62°00′18″N 7°51′48″Ø | ||
| Sideelver | Føysa, Tverråi | ||
 Torda 62°00′18″N 7°51′48″Ø | |||
- Denne artikkelen er om elva i Skjåk. For byen i Romania se Torda (Romania).
Torda (også skrevet Tora)[3] er ei elv i Skjåk kommune i Innlandet. Den har sitt utspring øverst i Torddalen og følger denne dalen mot sørøst til samløpet med Føysa like før utløpet i Otta ved Billingen. Hele vassdraget, bortsett fra den nederste kilometeren, ligger over tregrensa og innenfor Reinheimen nasjonalpark. Den har et nedbørfelt på 282 km² som stort sett ligger over 1 000 moh. Det er flere isbreer i nedbørfeltet, som har høyeste punkt 2 014 moh. Nedbørfeltet ligger for en stor del i Tafjordfjella/Reinheimen nasjonalpark. Tordsvatnet drenerer via Tverråi til Torda. Sideelven Store Føysa drenerer østlige deler av nedbørfeltet[4]. Nedbørfeltet grenser til Tafjordvassdraget med fjelltopper som Tordsnose på vannskillet og mot Raumas nedbørfelt i Pyttbudalen og Asbjørnsdalen.[2]
Den største sideelva er Tverråi, som både er lengre og har større nedbørfelt og vannføring enn Torda. En liten del av Tordas nedbørfelt (2,5 %) er overført til Tafjord i forbindelse med kraftutbygging der. For øvrig er vassdraget urørt.[5]
Berggrunnen er dominert av ulike typer gneis. Terrenget viser typiske tegn på landskap dannet av isbreer. Den øverste delen av Torddalen er en typisk U-dal, med spor av mange bredemte sjøer og store områder med De Geer-morener. Ned mot samløpet med Otta har elva erodert en tydelig canyon. Juvet her er blant de viktigste områdene for klippehekkende rovfugler i Reinheimen. Fuglefaunaen er for øvrig sparsom, men en stor del av Opplands bestand av fjæreplytt finnes her. Det er også ganske tallrik forekomst av temmincksnipe, som har sin utbredelsegrense mot nordvest her.[5]
Torda ble i 2005 vernet mot kraftutbygging gjennom Supplering av Verneplan for vassdrag.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. oktober 2018
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. oktober 2018
- ^ Walseng, Bjørn (1986). Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen: limnologisk oversikt. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 8272311011.
- ^ a b «TORA (Vassdragsnr. 002.DHGZ)» (PDF). Norges vassdrags- og energidirektorat. Arkivert fra originalen (PDF) 25. november 2011. Besøkt 14. november 2015.
- ^ «002/13 Tora». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 17. oktober 2021.