Thomas Edward Lawrence

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For den britiske maleren ved samme navn, se Thomas Lawrence.
Thomas Edward Lawrence
Te lawrence.jpg
Lawrence i uniform, 1918
Født 16. august 1888
Wales Tremadog, Caernarfonshire
Død 19. mai 1935 (46 år)
England Bovington Camp, Dorset
Far Sir Thomas Chapman, 7th Baronet
Søsken A.W. Lawrence
Utdannet ved Jesus College, Magdalen College, City of Oxford High School for Boys
Yrke Offiser, forfatter, oversetter
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
Wales Wales
Språk Engelsk
Utmerkelser Ridder av Æreslegionen, Croix de guerre 1914–1918, følgesvenn av Order of the Bath, Distinguished Service Order
Sjanger Selvbiografisk
Debut Visdommens sju søyler (1922)

Thomas Edward Lawrence ( 16. august 1888[1] 19. mai 1935), kjent profesjonelt som T. E. Lawrence, var en britisk offisier som er særlig kjent for sin rolle under kampene i Sinai og Palestina og araberoppstanden mot Det osmanske riket under den første verdenskrig. Bredden og mangfoldet i hans aktiviteter og tilknytninger, og hans evne til å beskrive dem levende og skjønnlitterært ga ham internasjonal berømmelse som Lawrence av Arabia, en tittel som ble benyttet for den storslåtte Oscarvinnende spillefilmen fra 1962, regissert av David Lean, noe som igjen økte hans nær legendariske status.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, utdannelse. Arkeologisk virke[rediger | rediger kilde]

Lawrence var født utenfor ekteskap i Tremadog nord Wales i august 1888. Hans far Thomas Chapman, syvende baronet av Westmeath[2], var en irsk aristokrat som hadde forlatt sin familie da det ble oppdaget at han hadde gjort døtrenes guvernante Sarah Junner med barn. De kalte seg selv for herr og fru Lawrence. Familien bodde i Skottland, Kanaløyene og Bretagne innen de sommeren 1896 slo seg ned i Oxford der Thomas Lawrence vokste opp. I Oxford studerte unge Lawrence historie ved Jesus College ved Universitet i Oxford, og tok eksamen av første klasse, etter å ha skrevet et arbeide om korstogenes innvirkning på den europeiske arkitektur frem til slutten av 1100-tallet. For å skrive arbeidet medvirket han i arkeologiske utgravninger i Frankrike og Jordan. Etter eksamen fortsatte han med doktorandstudier i middelalderens keramikk ved Magdalen College.

Han ble praktiserende arkeolog i Midtøsten, arbeidet ved ulike utgravninger sammen med David George Hogarth og Leonard Woolley. I 1908 ble han med Universitet i Oxfords korps for offiserstrening, og gjennomgikk et toårig kurs.[3]

Etter en reise i Syria i 1910 for ytterligere studier av korstogstidens arkitektur kom han til å interessere seg for den arabiske kultur, og hoppet av de videre studieplanene i Oxford. I desember 1910 dro han tilbake til Beirut, og derfra videre opp til Jbail (Byblos), der han studerte arabisk. Så tok han tjeneste som arkeolog i Karkemisj nær Jerablus i nordlige Syria i 1911.[4] Det var også i det nordlige Syria at han fikk sin nærmest svermeriske beundring for beduinene.

I januar 1914 ble Lawrence vervet av den britiske hæren for å gjennomføre en kartografisk og arkeologisk undersøkelse av Negevørkenen for Palestine Exploration Fund. Arbeidet som arkeolog pågikk fram til første verdenskrigs utbrudd i 1914. Da hadde han lært seg arabisk, blitt kjent med arabiske kultur og hadde fått reise mye omkring i regionen.

Det arabiske opprør[rediger | rediger kilde]

Lawrence ridende på en dromedar ved Akaba, 1917.

Etter krigsutbruddet to Lawrence verving og fikk arbeide for den britiske militære etterretningstjeneste i Kairo. Ved sine erfaringer var han en utmerket sambandsmann mellom britiske myndigheter og araberne. Britene var interessert i få i stand et opprør mot Det osmanske rike i Midtøsten.

I juni 1916 oppildnet han Sharif Husayn, emiren av Mekka, til sammen med sine sønner å starte et opprør på Den arabiske halvøy mot den osmanske sultan. Sharif Husayn ble støttet av britene med penger og militære rådgivere. I oktober 1916 ble Lawrence selv sendt til Arabia for å bistå med denne arabiske nasjonale bevegelse.

Under denne araberoppstanden kjempet han sammen med arabisk gerilja under ledelse av emir Faisal mot osmanske styrker. Lawrence var ikke selv i besittelse av særlig militær erfaring, men innså at det som måtte gjelde, var geriljakrigføring, ettersom de dårlig organiserte beduinene var for svake til å kjempe i åpne slag. Allerede før Lawrences ankomst var slike taktikker blitt drøftet, slik at han ikke alene kan tildeles æren for valg av kampform.

Lawrence kunne overbevise de forskjellige arabiske ledere til å samordne sin kamp for på denne måten å tvinge Det osmanske rike til å sende militære styrker, et britisk militært ønske ettersom Storbritannia kjempet mot den osmanske armé ved Dardanellene. Ved stadige angrep mot Hijazjernbanen mellom Damaskus og Medina måtte denne jernbanestrekningen bevoktes av styrker som ellers kunne ha blitt satt inn i strid i Europa.

I 1917 kunne Lawrence få den arabiske geriljaen til å ved et samordnet angrep med krigere fra beduinsammenslutningen Howeitat ledet av Auda ibu Tayi innta den strategisk beliggende byen Akaba den 6. juli. Frem til da hadde britene vært overbevist om at byen ikke kunne inntas, ettersom kraftig artilleri forsvarte byen mot angrep fra havet. De arabiske styrkene klarte imidlertid å krysse ørkenen og angripe fra land. Lawrence vendte deretter tilbake til Kairo og meddelte nyheten om Akabas fall til den britiske general Edmund Allenby.

Under Allenbys ledelse kunne de britiske styrkene innta Jerusalem i desember 1917. I 1918 deltok Lawrence sammen med Faisals styrker i angrepet mot Damaskus og ledet de arabiske styrkene da byen ble inntatt den 1. oktober.

Deretter vendte Lawrence tilbake til London der han gikk inn for at Det osmanske rikes arabiske besittelser måtte havne på arabiske hender, slik at arabernes innflytelse over deres fremtid måtte være reelt. Ved fredskonferansen i Versailles medvirket Lawrence som rådgiver for Faisal. Men stormaktene Storbritannia og Frankrike hadde allerede ved Sykes-Picot-avtalen i hemmelighet delt opp området seg i mellom, noe som ble formelt ordnet gjennom de såkalte mandatområder besluttet av Folkeforbundet.

Faisal ble imidlertid etterhvert konge av Irak mens hans bror Abdullah ble konge av Jordan. Lawrence var skuffet over hvordan araberne ble behandlet og at de løfter han hadde fått lov til å gi dem aldri ble oppfylt.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Lawrence på sin Brough Superior.

I 1919 ble Lawrence dosent ved Oxfords universitet. Samme år hadde Lawrence også begynt å skrive en bok om sine opplevelser i Midtøsten. Tittelen Seven Pillars of Wisdom hadde han fra et vers i Salomos ordspråk 9,1[5] - det var egentlig en tittel han hadde tenkt seg til et annet bokprosjekt, som det ikke ble noe av. Ved hjelp av et stipend fra All Souls College i Oxford fikk han mulighet til å skrive ferdig boken, men den ble ikke utgitt før etter hans død. Julen 1919 hadde han et første utkast klart, men glemte manuskriptet da han skulle byttet tog i Reading. Manuskriptet ble aldri gjenfunnet. Lawrence fikk begynne på nytt, var klar i 1922 og trykket da opp teksten i åtte eksemplar. I 1926 ble en forkortet versjon trykt i på 200 ekseplarer. Dette opplaget kostete ham betydelig mer enn hva han tjente og i 1927 kom en ytterligere forkortet versjon.

I 1918 hadde Lawrence truffet en amerikansk journalist, Lowell Thomas, i Jerusalem. Thomas innså at her fantes en interessant historie å fortelle. Thomas konsentrerte seg om Lawrence og kunne dra rundt på turnéer med sitt materiale for å fortelle om Lawrence og opprøret i Arabia. Til å begynne med satte Lawrence pris på oppmerksomheten men snart ble han brydd av den og skyffet unna.

I 1921 ble Lawrence kalt til Colonial office som rådgiver i arabiske saker. I 1922 valgte han imidlertid å frasi seg alle titler og utmerkelser og meldte seg til Royal Air Force under navnet John Hume Ross. Pressen fikk imidlertid snart greie på det, og i januar 1923 forlot Lawrence flyvåpenet og sluttet seg til Royal Tank Corps under navnet T. E. Shaw. Han trivdes imidlertid ikke der, og i august 1925 vendte han tilbake til flyvåpenet. I 1928 ble han stasjonert i Britisk India.

Under sitt navn T. E. Shaw utga Lawrence i 1932 også en prosaoversettelse av Odysséen.

Etter å ha forlatt flyvåpenet i mars 1935 bosatte han seg i Dorset. Han var den 13. mai samme år i en motorsykkelulykke da han kjørte av veien på sin Brough Superior. Han døde av skadene seks dager etter.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Lawrences offentlige profil var dels et resultat av Lowell Thomas' sensasjonspregede rapporter om opprøret, så vel som Lawerences selvbiografi Visdommens sju søyler (Seven Pillars of Wisdom). Mange arabere betrakter ham som en helt, da han sluttet seg til deres kamp for selvstendighet, og mange briter ser ham som en av landets største krigshelter.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Gjennom hele sitt liv var Lawrence en profilert og framstående forfatter. En stor del av hans produksjon var i brevform; han sendte ofte flere brev daglig. Flere samlinger av hans brev har blitt utgitt. Han brevvekslet med mange kjente personer, blant annet George Bernard Shaw, Edward Elgar, Winston Churchill, Robert Graves, Noël Coward, E. M. Forster, Siegfried Sassoon, John Buchan, Augustus John and Henry Williamson. Han møtte Joseph Conrad og ga klarsynte kommentarer om hans verk. Mange av brevene han sendte til Shaws hustru Charlotte, er relativt avslørende om hans vesen.[6]

I sin levetid utga Lawrence tre betydelige tekster. Den mest betydningsfulle var hans redegjørelse for den arabiske oppstanden, Seven Pillars of Wisdom, på norsk Visdommens sju søyler. Han gjorde to oversettelser: Homers Odysseen og The Forest Giant, sistnevnte er en ellers glemt fransk roman. Han fikk direkte utbetaling før den andre oversettelsen, og forhandlet seg fram til et sjenerøst honorar pluss provisjon for den første.

Visdommens sju søyler[rediger | rediger kilde]

T.E. Lawrence, maleri av Augustus John.

Lawrences hovedverk er Visdommens sju søyler, en redegjørelse for hans krigserfaringer. I 1919 hadde han fått et sjuårig forskningsstipend ved All Souls College på Universitet i Oxford, noe som ga mulighet til å skrive boken. I tillegg til å være memorarer om hans krigserfaringer, inneholder den også essayer om militær strategi, arabisk kultur, geografi og andre emner. Lawrence skrev boken om tre ganger; en gang "blindt" etter å ha mistet manuskriptet mens han byttet tog på jernbanestasjonen i Reading.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Seven Pillars of Wisdom (1922), norsk tittel Visdommens sju søyler
  • Revolt in the Desert (1922), en forkortet utgave ovennevnte bok, utgitt privat
  • The Mint (1955), en fortelling om Lawrences tjenestetid i Royal Air Force, utgitt posthumt.
  • Crusader Castles (1936), Lawrences avhandling på Oxford. Utgitt i 1986; førsteutgaven ble utgitt i begrenset utgave i to bind et opplag på 1000 året etter hans død.
  • The Odyssey of Homer, Lawrences oversettelse fra gresk
  • The Forest Giant av Adrien Le Corbeau, Lawrences oversettelse fra fransk, 1924.
  • The Letters of T. E. Lawrence, utvalgt og redigert Malcolm Brown. London, J. M Dent. 1988
  • The Letters of T. E. Lawrence, redigert av David Garnett
  • T. E. Lawrence. Letters, ved Jeremy Wilson
  • Minorities: Good Poems by Small Poets and Small Poems by Good Poets, redigert av Jeremy Wilson, 1971. Lawrences trivielle bok har en innledning av Jeremy Wilson som forklarer hvordan diktene reflekter Lawrences liv og tanker.
  • Lawrence In Arabia: War, Deceit, Imperial Folly and the Making of the Modern Middle East, av Scott Anderson, 2013.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hans offisielle fødselsopptegnelse, i henhold til hans fars uttalelse, lister 15. august 1888, som fødselsdato (ingen tidsdatering). Imidlertid har hans mor uttalt at han ble født de tidlig timene av 16. august, og i henhold til eksiterende dokumenter er det denne datoen som hans fødselsdag ble feiret.
  2. ^ Peter Thorau: Lawrence von Arabien – Ein Mann und seine Zeit, München 2010, s. 19.
  3. ^ Stratford Writing Services. "A Biography of T.E. Lawrence". Sitat: «Officers' Training Corps is considered by many to have been equal to, if not better than, the rigorous standards of Sandhurst».
  4. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 16. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1077. 
  5. ^ Visdommen har bygd seg hus og hugget til sine sju søyler, Ordspr 9,1
  6. ^ Lawrence, T. E. (2000): Correspondence with Bernard and Charlotte Shaw, 1922-1926, 1; redigert av Jeremy og Nicole Wilson. Castle Hill Press. Forord av Jeremy Wilson.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]