Sharif Husayn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sharif Husayn
Sharif Husayn.jpg
Fødtca. 1853[1][2][3]Rediger på Wikidata
Istanbul[4]Rediger på Wikidata
Død4. juni 1931[5][6]Rediger på Wikidata
Amman[4]Rediger på Wikidata
Gravlagt Al-Aqsa-moskéenRediger på Wikidata
Far Ali bin Mohammed bin Abdul MoinRediger på Wikidata
Barn Abdullah I av Jordan, Ali av Hijaz, Faisal I av Irak, Prince Zeid bin HusseinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Overhode, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kingdom of HejazRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Storkorsridder av Order of the Bath, Gjenfødelsesordenen, Muhammad Ali-ordenen, Osmanieordenen, storkors av Iftikhar-ordenen, storkors av ÆreslegionenRediger på Wikidata

Sharif Husayn (arabisk: ‏حسین بن علی‎, Ḥusayn bin ʿAlī; født 1854 i Istanbul, død 4. juni 1931 i Amman) var emiren av Mekka fra 1908 til 1917, da han erklærte seg selv til konge av Hejaz og han fikk internasjonal anerkjennelse med denne tittelen.

Husayn var den eldste sønnen til Sharif Ali ibn Muhammad og hans kone, Salha Bani-Shahar. Husayn er mest kjent for å ha startet det arabiske opprøret i 1916 mot Det osmanske riket i løpet av den første verdenskrig. Hans uavhengighetserklæring skjedde i samforstand med britene og med hjelp av Lawrence av Arabia.[trenger referanse] Han inntok de osmanske garnisonene i Mekka og Jidda og antok så tittelen konge av Hejaz.

I 1924, da Det osmanske kalifatet ble offisielt avskaffet, utropte Husayn seg til kalifen av alle troende muslimer.[trenger referanse]

Hans planer om et «Storarabia» ble imidlertid mislykket og i 1924 måtte han etter et angrep fra emiren Ibn Saud i Nejd abdisere til fordel for sin eldste sønn Ali.[trenger referanse] Ved kalifatets avskaffelse ved Atatürk i 1924 erklærte Husayn seg som kalif, men kravet på kaliftittelen fikk en blandet mottagelse, og han ble forvist til Kypros.[trenger referanse] Han døde i Amman i Jordan.

Husayns andre sønn Abdullah blev emir i Transjordan, senere konge av Jordan (1921-1951), og hans tredje sønn Faisal ble konge av Irak (1921-1932).

Klanen han tilhørte var hasjimittene.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ nevnt i: Gemeinsame Normdatei, besøksdato: 20. april 2017
  2. ^ nevnt i: Library of Congress Authorities, besøksdato: 20. april 2017
  3. ^ nevnt i: Autorités BnF, besøksdato: 20. april 2017
  4. ^ a b nevnt i: Gemeinsame Normdatei, besøksdato: 13. august 2015, GND-ID: 121456161
  5. ^ nevnt i: Gemeinsame Normdatei, besøksdato: 26. april 2014
  6. ^ nevnt i: Brockhaus Enzyklopädie, oppført som: Husain (Husain I. Ibn Ali), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id: husain-husain-i-ibn-ali
  7. ^ Avi Shlaim. Lion of Jordan. page 2: Penguin Books, Ltd. ISBN 978-0-141-01728-0. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 - 
Konge av Hijaz
Etterfølger:
 Ali bin Hussein