Sharif Husayn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sharif Husayn

Sharif Husayn (arabisk: ‏حسین بن علی‎, Ḥusayn bin ʿAlī; født i 1854 i Istanbul, død 4. juni 1931 i Amman) var emiren av Mekka fra 1908 til 1917, da han erklærte seg selv til konge av Hejaz og han fikk internasjonal anerkjennelse med denne tittelen.

Husayn var den eldste sønnen til Sharif Ali ibn Muhammad og hans kone, Salha Bani-Shahar. Husayn er mest kjent for å ha startet det arabiske opprøret i 1916 mot det osmanske riket i løpet av den første verdenskrig. Hans uavhengighetserklæring skjedde i samforstand med britene og med hjelp av Lawrence av Arabia.[trenger referanse] Han inntok de osmanske garnisonene i Mekka og Jidda og antok så tittelen konge av Hejaz.

I 1924, da Det osmanske kalifatet ble offisielt avskaffet, utropte Husayn seg til kalifen av alle troende muslimer.[trenger referanse]

Hans planer om et «Storarabia» ble imidlertid mislykket og i 1924 måtte han etter et angrep fra emiren Ibn Saud i Nejd abdisere til fordel for sin eldste sønn Ali.[trenger referanse] Ved kalifatets avskaffelse ved Atatürk i 1924 erklærte Husayn seg som kalif, men kravet på kaliftittelen fikk en blandet mottagelse, og han ble forvist til Kypros.[trenger referanse] Han døde i Amman i Jordan.

Husayns andre sønn Abdullah blev emir i Transjordan, senere konge av Jordan (1921-1951), og hans tredje sønn Faisal ble konge av Irak (1921-1932).

Klanen han tilhørte var [hasjimittene].[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Avi Shlaim. Lion of Jordan. page 2: Penguin Books, Ltd. ISBN 978-0-141-01728-0. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 - 
Konge av Hijaz
Etterfølger:
 Ali bin Hussein