Faisal I av Irak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Faisal I av Irak
Faisal I, King of Syria and King of Iraq.jpg
Født20. mai 1883[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
TaifRediger på Wikidata
Død8. september 1933[1] (50 år)
BernRediger på Wikidata
Gravlagt BagdadRediger på Wikidata
Ektefelle Huzaima bint NasserRediger på Wikidata
Far Sharif HusaynRediger på Wikidata
Søsken Ali av Hijaz, Abdullah I av JordanRediger på Wikidata
Barn Ġāzī av IrakRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, militærRediger på Wikidata
Embete MonarkRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det osmanske rike, Det arabiske kongedømmet Syria, Kongeriket IrakRediger på Wikidata
Utmerkelser
11 oppføringer
Hasjimittenes orden, Honourable Order of the Two Rivers, Det kongelige Victoriakjedet, Gjenfødelsesordenen, Pahlaviordenen, Muhammad Ali-ordenen, storbånd av Leopoldsordenen, storkors av Æreslegionen, storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, storkorsridder av Order of the Bath, storkorsridder av Italias kroneordenRediger på Wikidata
Våpenskjold
Faisal I av Iraks våpenskjold

Faisal I av Irak (arabisk: فيصل بن الحسين بن علي الهاشمي‎, Fayṣal al-Awwal ibn al-Ḥusayn ibn ‘Alī al-Hāshimī; født 20. mai 1885 i Taif, død 8. september 1933 i Bern i Sveits) var arabisk militær hærfører, konge av Syria og deretter konge av Irak fra 1921 til 1933.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Hussein Ibn Ali, som var emir av Mekka fra 1908 til han i 1916 utropte seg selv til konge av Hedsjas. Hans eldre bror Abdullah ble emir av Transjordan og konge av Jordan.

Ved utbruddet av første verdenskrig ble han plassert hos den tyrkiske guvernøren i Syria.

Feisal deltok fra 1915 i den arabiske nasjonale mobiliseringen og etter hvert i den militære kampen mot Det osmanske rike.[5] Han fikk kommando over Nordarmeen, som etter innsats i Hedsjas fra 1916 rykket nordover, tok Wajh i januar 1917 med britisk støtte og til slutte nådde så langt nord som til Wadi al-Hasa.[6] Etter at britene beseiret osmanene ved Megiddo i september 1918, kunne Faisals hær på bakgrunn av Det osmanske rikes sammenbrudd innta Damaskus 30. oktober–1. november 1918.

Han ledet den arabiske delegasjonen under fredskonferansen i Versailles i 1919, der han fikk støtte og veiledning av den innflytelserike Gertrude Bell, men samtidig fikk han se sine planer om et stort nordarabisk rike falle i grus.[7]

Konge av Syria og så av Irak[rediger | rediger kilde]

Faisal etablerte en britiskstøttet regjering og ble utropt til konge av det arabiske kongedømmet Syria av en nasjonalforsamling i Damaskus, men han ble utvist fra Syria av franskmennene og tok tilflukt i Storbritannia. Frankrike ønsket å etablere et eget interesseområdet i Syria og Libanon og godtok ikke den britiskstøttede Faisal.

I 1921 ble han med britisk støtte konge av Irak, der han ble kronet i august 1921.[5] I 1930 inngikk han en avtale med Storbritannia om full uavhengighet for Irak innen 1932.[5]

Faisal var konge i Irak til 1933, da han døde av et hjerteattakk under et besøk i Bern i Sveits. Han ble etterfulgt av sin sønn Ghazi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 137701204, data.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Fejsal (Faisal) I., Proleksis enciklopedija ID 5966
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Feisal I., Brockhaus Online-Enzyklopädie-id feisal-feisal-i
  4. ^ Oxford Dictionary of National Biography
  5. ^ a b c «Fayṣal I | king of Iraq». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 1. januar 2020. 
  6. ^ Tell, Tariq: Faysal I, King of Iraq, i Ute Daniel, Peter Gatrell, Oliver Janz, Heather Jones, Jennifer Keene, Alan Kramer og Bill Nasson (red.): 1914-1918-online. International Encyclopedia of the First World War, utgitt av Freie Universität Berlin, Berlin 2017-02-27. DOI: 10.15463/ie1418.11047.
  7. ^ Svensk uppslagsbok, Malmö 1931.

Litteratur[rediger | rediger kilde]