Teodebert I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Merovingernes dynasti
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Pharamond 410426
Clodio 426447
Merovech 447458
Childerik I 458481
Klodvig I 481511
  Childebert I 511558
  Klotar I 511561
  Clodomer 511524
  Teoderik I 511534
    Teodebert I 534548
    Teodebald I 548555
Klotar I 558561
  Charibert I 561567
  Chilperik I 561584
    Klotar II 584629
  Guntram 561592
    Childebert II 592595
    Teoderik II 595613
    Sigibert II 613
  Sigibert I 561575
    Childebert II 575595
    Teodebert II 595612
    Teoderik II 612613
    Sigibert II 613
Klotar II 613629
  Dagobert I 623629
Dagobert I 629639
  Charibert II 629632
    Chilperik 632
  Klodvig II 639658
    Klotar III 658673
    Teoderik III 673
    Childerik II 673675
    Teoderik III 675691
  Sigibert III 634656
     Childebert den adopterte      656661
    Klotar III 661662
     Childerik II 662675
     Klodvig III 675676
     Dagobert II 676679
Teoderik III 679691
Klodvig IV 691695
Childebert III 695711
Dagobert III 711715
Chilperik II 715720
  Klotar IV 717720
Teoderik IV 721737
Childerik III 743751

Teodebert I (fransk: Thibert eller Théodebert) (ca. 500547 eller 548) var merovingernes konge i Metz, Reims eller Austrasia, som det varierende blir kalt, fra 533 til hans død i 548. Hans hovedresidens var Reims i det nordøstre Gallia.

Han var sønn av Teoderik I, konge av Metz. Han giftet seg i 533 med Deuteria som var gallisk-romer. Senere forlot han Deuteria for å gifte seg med Wisigarda, datter av Wacho, langobardenes konge. Hans barn var Teodebald og Berthoara.

Teodebert fullførte sammen med Gunthar, sønn av hans onkel, kong Klotar I av Soissons, i 532 gjenerobringen av territorier som hans bestefar Klodvig I holdt, som ble tatt av goterne etter Klodvigs død. Etter Teoderiks død på slutten av 534, arvet Teodebert farens områder og holdt stand mot kravene til hans onkler, kong Childebert I av Paris og Klotar. Den barnløse Childebert allierte seg så med sin nevø og delte med ham arven etter Clodemers områder i Burgund. Kort tide etterpå adopterte han Teodebert.

De merovingiske kongene slo seg så sammen for å kjempe mot østgoterne. Teodebert allierte seg med gepidene og langobardene (gjennom ekteskapet med Wisigarda) og vant de nordlige provinsene i tillegg til Rhaetia. Store deler av Veneto ble tatt i 545, men Teodeberts armé unngikk en konfrontasjon med Østromerriket.

Teodebert viste både begavelsen til sin familie og dens mangler: dyktig statsbygging og urokkelig fornuftig, sterk trang etter makt kombinert med intelligent maktpolitikk og forrædersk. Han feiret sin kroning med å prege gullmynter med sitt eget bilde (i motsetning til keiserens) og iscenesatte sirkusforestillinger i Arles.

Teodebert døde i det 14. året i sitt styre (på slutten av 547 eller begynnelsen av 548) og hans sønn Teodebald I etterfulgte ham.


Forgjenger:
 Teoderik I 
Konge av Reims
(534548)
Etterfølger:
 Teodebald I